Dette var nok ganske sikkert Erik Skovgaard Knudsen fra Danmark (som ble intervjuet ved start og hadde en skade som gjorde at han ikke kunne starte). Han hadde nok vært med og kjempet om pallplass hvis han hadde startet :-)
Jeg var ikke den fotografen men jeg sto en stund på stien nedenfor Nevelfjell og knipset en 100 bilder. Sto der rundt 14-14:30 tiden, så en del av de som kjørte på 7-8timer burde være her.
Ser ut som du kom ned til Nevelåsen og sånn ca tok over for meg
Inn i hallen, der en fikk diplom og den slags (helt til venstre) var det skjorter, når en fikk diplom fikk en også t-skjorter! Er vel det samme som tidligere år. Ellers ser jeg noen har lagd et strava segement for den feilkjøringen, men der er det bare tre stk som står foreløpig tror jeg. Der har jeg "dårligste" tid, eller retter sagt syklet nok lengst inn (av oss tre som står der, var jo en stor gruppe som syklet ned der, men bare en håndfull av oss var så dumme at vi kjørte videre, etter at noen sa vi kjørte feil, jeg var aller dummest he he). I følge det strava segmentet brukte jeg 6.30 på t/r, husker også vi sto litt og diskuterte, men stemmer nok med min antagelse som var ca 7-8 min, kom jo også inn en gruppe hvor det var kø og det gikk sakte så føltes sikkert litt "lenger" sånn sett. I alle tilfeller brukte jeg bare et par minutter på å riste av meg frustrasjonen over å ha dummet meg ut (og litt på arrangør he he) og koste meg videre.
Var en av de 3 "dumme" (han med Mossedrakta), som til tross for at Garmin sa vi var off-track, fulgte på enda lenger nedover :-)
Var frustrerende å sykle i gåtempo både til Hornsjø og over Snultra pga. feilnavigeringen, men som deg ristet jeg det fort av meg.
Men du kom som en rakett i Pellekrysset. Var sjanseløst å henge på, men ser jeg fikk utlignet farta mellom Pellestova og mål. 6:28 ble fasiten.
Ser dessuten på Strava at det er flere sporvalg ned Nevelfjell. Selv holdt jeg til venstre fra toppen.
Det var jo mye snakk om utstyrsvalg før rittet. Jeg kjørte Scott Genius 700 med Ardent 2.25. Ble advart om at jeg kom til å bli kjørt fra på grusen som følge av dekkvalg. Jeg opplevde at jeg trillet omtrent som alle andre i min gruppe og jeg synes det var befriende å slippe bekymringer for punktering på fjellet. Jeg ser at de vinner på 29 HT men tenker i mitt indre at det må være veldig slitsomt for oss mosjonister? Hva tenker dere om den optimale UB riggen? HT vs FS? 29 vs 27,5? Grusdekk vs stidekk? Camelback vs flasker?
Nå har jeg syklet UB fire år på HT - først to år på 26" (Cotic Soul med 120mm) og nå to år på 29" (veldig modifisert Alu-Scale (Scott) med 100mm). 6.22 som bestetid - satt (selvsagt) i år. Jeg har holdt på HT i så mange år fordi jeg er tilhenger av det enkle, men jeg har blitt helt overbevist om at FS er veien å gå for oss som ikke har all verdens av tid til å forberede kroppen på julingen som den får underveis. Jeg begynner å bli veldig gira på å investere i en FS til neste sesong, men det er mest fordi jeg til vanlig sykler desidert mest på sti - sekundært UB-verktøy. Jeg tror faktisk at en Scott Genius med store hjul (29") kan være det rette for meg - og vil være supert i UB også. Skal gå i tenkeboksen utover høsten.
Dekk: Jeg kjørte selv RacingRalph 2.25 Snakeskin bak og RocketRon 2.25 Snakeskin foran. Jeg opplever Schwalbe-dekkene med forsterkede sidevegger som veldig solide, og har ikke punktert på to år (kjører slangeløst). Er helt overbevist om at dette dekkoppsettet er optimalt for UB. Ikke de aller letteste dekkene (drøyt 600g pr. dekk), men langtfra de tyngste. Ruller veldig bra.
Drikke: Sekken min er på under 3kg selv med alt foreskrevet innhold, men likevel baserer jeg meg i hovedsak på flasker (jeg kjører BARE med drikkesekk på trening). I år hadde jeg med meg en liter på ryggen, som jeg supte litt av innimellom på stiene, mens jeg kastet innpå mest drikke fra flaske på gruspartiene. Enklere å fylle på matstasjonene - dessuten begrenser jeg vekten på ryggen.
Når det gjelder Nevelfjell så burde de vel merke den stien lengst til venstre/nord, der vi syklet opp for 2 år siden. Vi var et par som var på vei ned der, men så oppdaget vi merkingen på den brede steinete hovedstien, så dro over dit. Sånn i ettertid burde vi vel bare holdt venstre fordi den når hovedstien i kapp lenger ned, men hadde vel litt for mye fokus på merkingen, etter tidligere å hatt for lite he he. Men anyway, mener å huske den stien som mye mer flyt. Hadde en del dårlige sport ned der, da jeg kun har syklet ned der en gang før og det var under første UB. Jeg mener Nevelfjell har sin plass på UB, men kanskje detaljemerke stien enda mer slik at folk flest får den "fineste" stien, er tross alt eneste stedet hvor en hadde valg mht hvor en kunne sykle, dette gjaldt jo både opp og ned, men opp går det jo så sagte at det er lett å velge (sannsynlig) best spor. Nedover var det litt mer "opps, dumt valg ja".
Enig. Stien som går lengst til venstre (sett nedover) har desidert mest flyt. Det var den vi syklet opp på UB nr. 2.
Super løype, førstegangs UB. Totalt tom og sluttkjørt på Pellestova, og da var det langt til mål. Mye gåing etter det gitt, spiste og drakk bra, så vet ikke hva det skyldes. Formen var også helt grei i dagene før. Rolige turer på sykkel lør og søndag, men beina er fortsatt dønn stive.
Rullet sakte inn på ca 8.30, men alt i alt mye trivelige folk, bra løype, og stiller forhåpentlig sterkere neste år.
Når det gjelder Nevelfjell så burde de vel merke den stien lengst til venstre/nord, der vi syklet opp for 2 år siden. Vi var et par som var på vei ned der, men så oppdaget vi merkingen på den brede steinete hovedstien, så dro over dit. Sånn i ettertid burde vi vel bare holdt venstre fordi den når hovedstien i kapp lenger ned, men hadde vel litt for mye fokus på merkingen, etter tidligere å hatt for lite he he.
I løypebeskrivelsen på birkebeiner.no står det: «du holder venstre ut fra toppen av Nevelfjell.» Jeg ble derfor overraska da merkinga sendte oss rett ut i steinrøysa i hovedstien. Stien til venstre (nord) har mye bedre flyt gjennom lyngen til den kobler seg på hovedstien litt nede i nedkjøringa. Forøvrig synes jeg det er ålreit at Nevelfjell er med i løypa; det gir variasjon stityper og vanskelighetsgrad. Men nå har jo jeg sykla over der noen ganger før så jeg visste hva jeg gikk til – ikke sikkert jeg hadde vært like positiv om det kom som en overraskelse mot slutten av rittet.
Når det gjelder Nevelfjell så burde de vel merke den stien lengst til venstre/nord, der vi syklet opp for 2 år siden. Vi var et par som var på vei ned der, men så oppdaget vi merkingen på den brede steinete hovedstien, så dro over dit. Sånn i ettertid burde vi vel bare holdt venstre fordi den når hovedstien i kapp lenger ned, men hadde vel litt for mye fokus på merkingen, etter tidligere å hatt for lite he he.
I løypebeskrivelsen på birkebeiner.no står det: «du holder venstre ut fra toppen av Nevelfjell.» Jeg ble derfor overraska da merkinga sendte oss rett ut i steinrøysa i hovedstien. Stien til venstre (nord) har mye bedre flyt gjennom lyngen til den kobler seg på hovedstien litt nede i nedkjøringa. Forøvrig synes jeg det er ålreit at Nevelfjell er med i løypa; det gir variasjon stityper og vanskelighetsgrad. Men nå har jo jeg sykla over der noen ganger før så jeg visste hva jeg gikk til – ikke sikkert jeg hadde vært like positiv om det kom som en overraskelse mot slutten av rittet.
Det er dugnadsfolk som merker løypa, og det kan vel være at det har skjedd noen misforståelser - eller rett og slett endringer i siste liten.
UB-debutant her og, og makan til fabelaktig løype, føre, vær, medsyklister og drikkestasjonsservice har jeg aldri opplevd! Blir glatt gjentakelse neste år, men helst uten sykdomsperiode i forkant, og sannsynligvis uten grusjaging på lørdagen.. Liten rapport fra birkenhelga mi:
Storkoste meg på 29fs, selv med kramper allerede ved Hornsjø (hvor jeg tror jeg reddet Oddefa fra nok en feilkjøring?) og laber fart på grusen. Stiene som fulgte gjorde imidlertid at krampene ikke var så farlige, og resten av dagen ble fylt av stijaging og jovial stemning med både Trond Vidar, T2_ og flere andre fornøyde UBere. Fikk ny giv ned fra siste "toppen" og inn, og var kult å dra på nedover i gruppe med Mr. Letth og et par til, selv om jeg røyk på en punktering like før 10km-merket da jeg fulgte Aslaks litt for høye fart.. Målet om under 8 timer gikk pga føret veldig fint, og tikket inn på 6:53.. Mektig imponert over de som kjørte fletta av meg på ht'er både med små og store hjul, for selv med vandring bak føles ikke ryggen i dag som om jeg fortsatt har noen år igjen i "juniorklassen"..
LB ble en seig og møkkete affære, men klarte til slutt målet om merke.. Opp til Skramstad i pulje 5 hadde jeg ambisjoner om å følge Christen, men sa farvel allerede opp bakken etter brua i Rena.. Blei 4:30-skjema og pratetempo til Skramstad sammen med Aslak og en UB'er til, før beina våknet litt i stipartiet og jeg klarte å henge på diverse grupper fra pulje 6-8 inn til mål. I teltet til røde kors fikk jeg æren av å få de siste øyerensedråpene, men synet er enda ikke helt i vater..
I løypebeskrivelsen på birkebeiner.no står det: «du holder venstre ut fra toppen av Nevelfjell.» Jeg ble derfor overraska da merkinga sendte oss rett ut i steinrøysa i hovedstien. Stien til venstre (nord) har mye bedre flyt gjennom lyngen til den kobler seg på hovedstien litt nede i nedkjøringa. Forøvrig synes jeg det er ålreit at Nevelfjell er med i løypa; det gir variasjon stityper og vanskelighetsgrad. Men nå har jo jeg sykla over der noen ganger før så jeg visste hva jeg gikk til – ikke sikkert jeg hadde vært like positiv om det kom som en overraskelse mot slutten av rittet.
Så bra at det fantes en bedre nedfart. Jeg huska tilbake på tidligere tur ned Nevenlfjell og kunne ikke forsone meg med at jeg hadde blitt så mye dårligere teknisk. Dumpa mellom toppene er kav uansett men utforkjøringen i den merkede steinura kostet meg mye tid og krefter.
Aiaiai, mitt aller første ritt, en finfin opplevelse, både på grus og sti, også for oss i bakre rekker; følte det gikk jevnt og fint helt til vi tok av fra grusen etter nevelfjell..lunkefjell står fremdeles for meg som et mareritt, fylt av stein og motbakke etter motbakke..synes siste 2 milene inn var fine, selv om ryggen klagde over hver minste stein på traktorveiene innover..time 6 og 7 på hardtail arter seg annerledes enn på den vanlige stitur! Det samme med hendene, 3-5 finger stivnet i en ubrukelig klo etter nevelfjell. Begynne med egne langturholker? Noen som har gode erfaringer? Ingen tekniske problemer, men må nok begynne med energiinntak i noe mer konsentrert form; etter å ha dumpa ned halvliteren med litago var magen forsynt for dagen, selv om kroppen ville ha mer.
Artig å treffe så mange blide fjes. Dessverre hadde jeg totalt feilkalkulert colabehovet, så unnskyldning til de som eventuelt ikke fikk tilbud når de passerte min cola, kake og sjokomelk-stasjon i starten på stien over til Sjusjøen. Knipset noen få bilder og litt film, men ikke hatt en ledig stund til å se på det enda. Siste flaske med Cola gikk til Harald som tråkket inn til 10.45 på en tjukksykkel.
Grattis til alle deltakere. Som alltid - lun stemning på Ultra'n!
Imponert over alle dere RÅSKINN av noen syklister som kjørte som uvær på ultra'n! Det gir motivasjon til å bli en bedre syklist selv, undertegnede har nemlig en solid gap å strekke seg etter. Likevel er jeg utrolig godt fornøyd med årets UB - på alle måter!
I fjor kjørte jeg UB'n med et rimelig tynt treningsgrunnlag (begynte å sykle mtb samme vår), så jeg så derfor på turen som en dette-blir-en-crazy-langtur-hvem-vet-hvordan-dette-skal-gå(???!!) og hovedmålet var å komme seg helskinnet gjennom.
Har *kun* (med noen særdeles få unntak) kjørt utelukkende sti denne sesongen, så var ganske spent på den innledende transportetappen som i år var veldig lang. Spesielt tatt i betraktning at jeg kjørte på en stimaskin som ikke akkurat er førstevalg på grusvei, nemlig en Stumpjumper 29 fsr. Men jeg hadde likevel sansen for UB13-arrrangørens løypevalg, veldig bra å komme seg raskest mulig til fjells og til stiene!
Strategien var å kjøre rolig på transporten (altså første 50 km) for å ha overskudd til å glede meg over stiene. Det er jo fjellstiene som gjør ultra'n til en stor opplevelse. Slang meg riktignok på et fredagsbirkentog på et flatere parti etter stipartiet fra Djuposet og det ga litt ekstra adrenalin - og smil rundt munnen Med godt treningsgrunnlag og kapasitet til å holde høy fart i en gruppe på grusen, kan man seff spare myye tid. Uansett strategi eller ikke, krampa satte seg i låra etter å ha ligget og pushet luft i lengre partier og den hang på som en klegg allerede fra før gruspartiet var over og inn større deler av første stiparti. Sa til meg selv at jeg nekter å gå av sykkelen og krampa slapp taket langsomt.
Eneste trøbbel: hjulet bak løsnet, noe som resulterte i totalt ustabilt gir. Oppdaget ikke at det var det litt løse bakhjulet som var årsaken og begynte å styre med å skru på hurtigjusteringen foran uten at det hjalp en dr**t. Skjønte ikke bæret før jeg på toppen av Hitfjell oppdaget det løse bakhjulet. Strammet til og nøt nedkjøringen, men giringen var allerede på bærtur. Skrudde i hytt og pine på hurtigjusteringen, men forgjeves. Syklet et par mil med kun fungerende 1. og 7.gir (alle andre gir oppførte kjedet seg fullstendig epileptisk). Etter at kjedet rundt 15 km før mål kjørte seg mellom frikransen og eikene bak, måtte jeg samle sammen det jeg hadde igjen av kapasitet i topplokket og klarte mirakuløst nok å justere giret slik at de tunge girene funka sånn passelig - det var jo hyggelig i og med at det var lange strekk her med fartspumping. Føltes bra å ha litt energi igjen her og fikk super drahjelp av en trønder (sorry, husker ikke hva du heter!), bra kjørt!
Folkens! Nå trenger jeg tips av dere som kjører som SVIN på et så langt ritt, men likevel med et smil rundt munnen og lekefølelsen i behold: Hvordan trener dere? Tenker på antall økter i uka, fordeling rolig langtur, intervaller, stisykling, evt landevei osv.
Ultrabirken var en solid opptur, helt klart min beste rittopplevelse noensinne. Uhøytidlig og avslappet ble det først oppvarming på grus for så å dundre løs på fjellstier. Nedkjøringene fra Hitfjell og Nevelfjell var vel høydepunktene blandt de fine stiene for min del. God stemning og tid til en prat på matstasjonene var også pluss i boka. Tiden ble 7:27 i min første og definitivt ikke siste UB (Lørdagen ble ikke like artig. 3:58 med gnagsår på kontaktpunktene mot sykkelen som ikke var hanskekledd)
Fant meg selv på kao sine bilder:
Nok en forumbruker er lokalisert. Undertegnede er på samme bilde. Du lå på hjulet mitt ned fra et av fjellene og slang en kommentar om at dette var gøy da jeg slapp deg forbi da vi nesten var nede. Det ble en luke mellom oss etter hvert men jeg passerte deg ved neste fjellovergang. Kom i mål på 7.26.
Artig å treffe så mange blide fjes. Dessverre hadde jeg totalt feilkalkulert colabehovet, så unnskyldning til de som eventuelt ikke fikk tilbud når de passerte min cola, kake og sjokomelk-stasjon i starten på stien over til Sjusjøen. Knipset noen få bilder og litt film, men ikke hatt en ledig stund til å se på det enda. Siste flaske med Cola gikk til Harald som tråkket inn til 10.45 på en tjukksykkel.
Grattis til alle deltakere. Som alltid - lun stemning på Ultra'n!
Så det var du som delte ut den gode kaka altså! Den smakte aldeles fortreffelig, så mange takk!!
Folkens! Nå trenger jeg tips av dere som kjører som SVIN på et så langt ritt, men likevel med et smil rundt munnen og lekefølelsen i behold: Hvordan trener dere? Tenker på antall økter i uka, fordeling rolig langtur, intervaller, stisykling, evt landevei osv.
Folkens! Nå trenger jeg tips av dere som kjører som SVIN på et så langt ritt, men likevel med et smil rundt munnen og lekefølelsen i behold: Hvordan trener dere? Tenker på antall økter i uka, fordeling rolig langtur, intervaller, stisykling, evt landevei osv.
Lars Petter Stormo (nr. 3 i UB) er vell anerkjent som en av norges beste i forhold til antall timer trening. Han er på Strava, og det er ikke mange økter uten noen KOM'er.
Ultrabirken 2013 ble årets høydepunkt. Med en så velkomponert løype, fint vær og drømmeforhold var det bare å fryde seg. Både kropp og sykkel oppførte seg eksemplarisk og skal få være med neste år også.
Takk til Kjell for tips om å drikke sjokomelk underveis som middel mot kramper, tror faktisk det hjalp. Fikk bare en liten murring over det ene kneet noen minutter.
Også litt stas å komme med blant høydepunktene til Eirik Grøneviks bilder fra rittet (startnr. 50474).
It never gets easier, you just go faster - Greg LeMond
Etter rammebrudd og DNF i fjor, ble årets utgave en stor opptur! Forsøkte å åpne veeldig rolig, men det ble sånn halvveis. Syntes pulsen ble veldig høy til tross for at jeg stadig falt lengre tilbake i feltet. Etter Djuposet syklet jeg mer eller mindre sammen med samme gruppen (1:50 på Kvarstad). Rolig i bakkene og fint med noen å gjemme seg bak på slettene samtidig som pulsen kom under kontroll igjen. La meg langt frem i gruppen opp rosinbakken for å slippe mest mulig køkjøring i terrenget. Syklet forbi to oransje dansker som absolutt skulle gå utenom det første gjørmehullet. Tok igjen ganske mange resten av løypa. Syklet lange partier alene, og ikke noe problem å komme fordi i terrenget dersom jeg ba om det. Tok igjen en kollega halvveis og vi syklet sammen til det var 7-8 km igjen. Veldig fin løype. Hard nok for meg og sikkert i overkant dersom det hadde vært vått. Sleit litt med småkramper hele veien, men drakk så mye jeg kunne, minst 6 liter totalt. Spiste også bra med gel og bananer underveis. Kom inn på 7:08, en time bedre enn ventet. Veldig godt fornøyd med det.
![[Linket bilde fra veloviewer.com]](http://veloviewer.com/SigImage.php?a=33b04&r=2&c=4&u=M&g=n&f=bacoghlhij&z=a.png)
Med godt treningsgrunnlag og kapasitet til å holde høy fart i en gruppe på grusen, kan man seff spare myye tid. Uansett strategi eller ikke, krampa satte seg i låra etter å ha ligget og pushet luft i lengre partier og den hang på som en klegg allerede fra før gruspartiet var over og inn større deler av første stiparti. Sa til meg selv at jeg nekter å gå av sykkelen og krampa slapp taket langsomt. 
