Uhøflighet og dårlig oppførsel på stien!

Nåja. Oversetter man ord for ord, så kan det tolkes som at de spør hvordan du har det. Men, det er bare en frase, og det betyr ikke stort annet enn "hei på deg". Det er lite som er mer uhøflig enn å begynne å legge ut om hvordan man faktisk har det. Spesielt hvis det inkluderer ting som ikke er udelt positivt.

Jeg tror din analyse er bakvendt. I andre land, hvor folket ikke har kommet rett ut av skogen eller inn fra jordene de siste femti årene, så klarer folk å være høflige uansett hvor urbane de er og hvor trangt de bor.

Jeg tror oppriktig at dette dreier seg om noe som nesten kan lignes ved sosial angst. Det er jo ikke det at nordmenn er utrivelige eller ego. De er bare veldig generte overfor fremmede og veldig redde for å stikke seg ut og si eller gjøre noe galt. Det er selvfølgelig ikke noe problem når du bor på bygda og kjenner ordførerens hund på fornavn og vet hvilke normer som gjelder til enhver tid. Men satt inne i byen blir den generte nordmannen utfordret, og slik sett har du rett i at det er et urbant problem.

Det er dog håp, etter hvert som nordmenn blir mer vant til å omgås folk de ikke deler etternavn med.

+1

Det virker litt meningsløst å gjøre dette til en diskusjon om norsk kultur i sin helhet, når problemet er at enkelte skaper farlige situasjoner på grusveiene.

At folk er inneslutta på trikken er ikke farlig for noen, men at noen enkelte suser nedover trafikkerte grusveier i 50 km/t kan være veldig farlig. Det siste kan gjøres noe med, f.eks. ved hjelp av holdningskampanjer.

Når det gjelder debatten om sti vs. grus vil jeg si at det så vidt jeg vet ikke finnes noen stier i Oslomarka der gående stadig blir utsatt for fare (her snakker jeg ikke om uheldige enkelthendelser). Om dette er fordi kulturen blant stisyklister er annerledes, eller fordi det er såpass få av dem, vet jeg ikke. Sannsynligvis er det en kombinasjon.

Med dette mener jeg ikke at det ikke finnes uforsiktige stisyklister som bør skjerpe seg, men at farlig kjøring er et isolert problem som forekommer på enkelte grusveier i marka, som har sine egne årsaker og potensielle løsninger. Om tilsvarende problemer også oppstår andre steder er strengt tatt ikke relevant.

Fantastisk, den siden gjorde dagen

Vi får bare innse at nordmenn er litt innesluttet og ikke så høflige eller sosiale som det vi vil ha det til.

Bare se på bussen, alle setter seg på hver sin seterad inntil det ikke finnes flere ledige rader, først da setter man seg ved siden av noen. En kompis av meg var for mange år siden i Chile og satte seg på bussen for å reise opp i fjellene. Var vel omtrent tomt på bussen da en kom på og satt seg ved siden av ham. Han blei litt forfjamset, men fant vel fort ut at de er litt mere sosiale andre steder i verden.

Ellers legger ved et klipp fra dagens Budstikke der en gammel mann fikk illebefinnende og to forbipasserende ikke ville ringe etter hjelp da de var opptatt. Selv ikke når du ligger flat vil enkelte hjelpe.

http://www.budstikka.no/nyheter/ingen-vi...anten-1.8026535

nei Dan. ta nå google litt på sosial angst så ser du at terminologien er myntet på noe definitivt annet enn det du beskriver.
Og hvis vi snakker om han noldusen som ikke stoppet ved bommen der du var på tur opp:
- a/ var han kun en frekk ego_noldus, eller
- b/ en sosial_angst_noldus, - så sjenert og angstpreget at han ikke evnet å si takk for at du stoppet.

jeg - rural_noldusen, nyss utkommen av skogen - setter en 50-lapp på a/

gud jeg er glad jeg ikke sliter med den sykkelkrangelen dere har der nede i de mer eleverte, urbane strøk!

Det må jo være en hilsegrense i Oslo. Man kan jo ikke hilse på alle på Karl Johan. Man kan heller ikke hilse på alle man møter på tur fra Sognsvann opp til Ullevålsseter. Kanskje noen kan tegne et kart for å hjelpe de(oss) som ikke hilser? Laminert versjon henges opp på grensen rundt hele Oslo.

På skolen til ungene har de skilt med sånn stopphånd rundt skolen som forklarer de minste når man ikke kan gå lenger. Den generasjonen lar seg vel redde ved å venne de til skilt med hilsehånd inni marka. Kanskje 40 åringene hilser på meg når jeg som 70 åring om 30 år fremdeles sliter i de samme bakkene som alltid i marka...

Jeg sykler mye nord i nordmarka (holdt meg stort sett der med fatbiken i mange år forøvrig).... og der hilser så og si alle ja. Vil du ha en prat er det stort sett å stoppe og prate med dem du treffer.

Men du får hjelp i marka hvis det skulle skje noe, også syd i marka. Jeg var førstemann til en ulykke i dag, der en gutt hadde slått opp kneet noe voldsomt. Da jeg skulle ta opp førstehjelpsutstyret kom det en bil moren hadde fått tak i (mor og sønn var tydeligvis på tur sammen), og sjåføren hadde mer profesjonelt utstyr enn meg. Av en eller annen grunn ville han legge kompress med en plastikkopp på et sår som ikke blødde. Det kom også en annen kar til som bare tok for seg. Da var det ikke bruk for meg, så jeg stakk. Det var jo bare å få gutten til sykehus og få dette sydd. Jeg håper det gikk bra med ham. Irriterende nok kom jeg på etterhvert at jeg hadde ibuprofen i sekken. Det kunne han trengt.

Da jeg tryna i marka (ved kikut) for noen uker siden så var det en dame som ikke var sen med å hjelpe meg med å få på en bandasje også. Knall. Jeg kjenner forøvrig dette i ribbeina fortsatt, dog det er langt bedre.

Denne typen vennligehet i USA som blir beskrevet over er en av de store fordelene med landet. Den er virkelig og den er bra.Vender du blikket litt bort fra navelen hvis du reiser dit så kan du oppleve det du også. Vi har faktisk litt å lære av dem her.

Vad spelar det for roll om folk hilser ukjenta i marka eller inte? Framförallt i områden där det färdas mycket folk.

Det är ju också möjligt att de försökte lösa situationen på det smidigaste sättet för båda parterna.

Det er absolutt en mulighet, men jeg vil tro at mye uvettig kjøring og et innarbeidet instinkt for å flytte seg for ting som kommer raskt uten synlig tegn til bremsevilje har påvirket folk sin vane også.

Jeg skal si dere bilistene har store øyne når en lycra kledd syklist går av sykkelen og triller den ved sin side over fotgjengerfeltet også.

At dette er et Birkensyklist fenoment er helt feil, og de som påstår dette viser egentlig en holdning som ikke er helt bra de også.

Handler om å vise seg som et menneske med omtanke og hensyn ovenfor andre.

En del er ikke slik - dessverre. Og de finnes i skogen også, selv om Baronen slipper å møte de på sine solo turer langt inne i skog og mark hvor man sjelden møter noen i det hele tatt.

Jeg er Birken syklist, stolt av det og oppfører meg ganske så hensynsfullt i mine omgivelser, være seg om det er på sykkel, i bil, til fots eller i senga med kona

Så jeg blir like fornærmet som Baronen over å bli satt i en bås. Jeg oppfatter hverken meg selv eller mine sykkelvenner som rasshøl som ikke tar hensyn til andre. Noen illusjon om at det ikke finnes folk som gir f... se det har jeg ikke. Hverken i Birken, skauen eller i senga til andre folks koner....

Jeg har fått noen naboer* hektet på terrengsykling i det siste, og i den forbindelse innprentet dem med stivettregler, og at vi bremser for turgåere, slipper dem høflig forbi, slår gjerne av en hyggelig prat, osv. Først og fremst fordi det føles naturlig for meg, men også fordi det er viktig å skape gode relasjoner mellom alle brukere av marka.

Etter at de første par sykkelturene var unnagjort sammen, og vi hadde nikket og bukket og unnagjort litt hyggelig småprat med folk vi møtte ute, kommenterte den ene naboen "Oi, du mente virkelig det du sa!"

Kanskje det bare er engelskmannen i meg, men jeg føler også at det er terrengsykkelmiljøet som er ekstra inkluderende og jovialt. Jeg bringer videre den holdningen som andre hyggelige syklister lærte meg når jeg var fersk stisyklist mange år tilbake. Kanskje jeg bare har vært veldig heldig med hvem jeg har møtt på min vei..

* vil bare nevne den utrolig kjekke app-en WhatsApp hvis man skal ut på impulstur, og nabosyklistene kun bor noen hus unna. Et slags sms-lignende lite sosialt nettverk.

Det er lenge siden jeg har skrevet noe på forumet, men denne tråden har provosert meg såpass mye at jeg ikke klarer å la være.
Flere av de som generaliserer over syklister som deltar i birken, eller (for alt de vet) kun foretrekker å sykle på grusveier benytter seg av en argumentasjon som er veldig lik enkelte av innleggene som kommer fra «sykkelhatere» i media.

Er du en mann mellom 35 og 65 og sykler i lycra på en hardtail blir du ofte stemplet som en egoist i midtlivskrise. Her på forumet er en av de gjentagende generaliseringene at disse ikke kan sykle i mer krevende terreng.

I denne konkrete tråden er en gjentakende generalisering at de ikke er høflige og hjelpsomme nok.

Jeg opplever at en generalisering av menn i en bestemt alder som benytter seg av bestemt utstyr (som enkelte av forumets medlemmer bidrar til å legitimere) skader syklister som gruppe, fordi den bidrar til en stigmatisering som er ubegrunnet og feil.
Syklister er ingen ensartet gruppe. Syklister (uavhengig av om du sykler Birken eller ikke) er individer og fortjener å bli sett på som individer, på samme måte som bilister, muslimer, kristne, homofile og for den saks skyld, amerikanere som langt fra er utelukkende blide og hjelpsomme.

Ikke kom og fortell meg at fordi en «stisyklist» (hva nå enn det er?) tilfeldigvis møter en eller flere syklister som han mener ikke opptrer korrekt eller som han antar ikke har ferdigheter på et nivå som er like høyt (eller lavt) som ham selv så er dette et tilstrekkelig grunnlag for å anta at «alle» som sykler Birken opptrer som disse individene. Dette er høyst tilfeldige og subjektive vurderinger som man i solidaritet med andre syklister ikke bør bruke til generalisering.

Ett par historier fra mine sykkelturer sist uke vitner om det motsatte, uten at jeg velger å generalisere basert på disse enkelthendelsene:

1. Jeg var ute og syklet på en hardtail. Jeg hadde på meg lycra. Jeg var ute og trente til Birken. Jeg sykler forbi noen som jeg antar er stisyklister ettersom de hadde tunge rigger, rustning og helhjelm. Jeg svinger inn på en smal og steinete sti foran disse syklistene, rett og slett fordi jeg lå foran dem. Bak meg hører jeg: «Faen» i det de oppdager at jeg ligger foran dem på stien. Jeg antar at denne personen trodde at jeg ikke ville klare å holde hans tempo nedover stien og at han som en konsekvens ville måtte bremse. Sannsynligvis konkluderte han slik pga. sykkelen jeg brukte, klærne jeg hadde på meg og min alder. I øynene hans (og mange av forumets medlemmer) var jeg en «Birken syklist» og de kan visstnok ikke sykle terreng... Han klarte ikke å ta meg igjen og han oppførte seg uhøflig. Det er selvfølgelig også mulig at alle mine antagelser om denne «stisyklisten» er feil og det eneste han bannet over var at han hadde glemt å låse døren før han dro hjemmefra. På grunn av det faktum at han kun er en av mange individer som utgjør gruppen «stisyklister» og at mine antagelser om han kan være feilaktige, bretter jeg ikke ut i offentlige forum noen generalisering over gruppen «stisyklister» basert på min tilfeldige opplevelse og min subjektive tolkning av denne.

2. Jeg var ute og syklet på freeride sykkelen min i går. Med denne tråden friskt i minne bestemte jeg meg for å sykle i lycra og ikke i freeride klærne mine. Jeg skulle nemlig trene hardt og svette mye og da syntes jeg lycra er best. Etter ca. en time treffer jeg noen syklister på en smal sti. Vi skulle begge over noen klopper og ettersom de syklet oppover og jeg nedover bremset jeg opp og lot dem passere før meg (man stivner lettere når man avbryter oppover enn nedover). I det de passerer meg hilser de og sier takk. Disse syklistene var menn i 50-årene, kledd i lycra og syklet på hardtail. Jeg aner ikke om de var ute og trente til Birken. Uansett antar jeg ikke at alle individer som har disse karakteristikkene og trener til Birken alltid opptrer høflig og hyggelig.

Tilslutt et lite hjertesukk. Mange ser ut til å mene at det er greit å rakke ned på menn i midtlivskrise som liker å sykle fort på grusveier fordi de nettopp er menn i midtlivskrise som liker å sykle fort på grusveier. Andre (ikke her på forumet) mener at det er greit å rakke ned på muslimer og homofile. Hvorfor er dette greit? Man kan ha meninger om mange individer og grupper her i verden, men det at man er en mann i midtlivskrise som liker å sykle fort på grusveier kan, i likhet med religiøs tilhørighet eller seksuell legning, ikke rettferdiggjøre hatske og stigmatiserende ytringer. Dersom enkelte av disse mennene ikke tar hensyn til andre brukere er det nettopp denne konkrete atferden fra disse individene man må diskutere og slik atferd ser man ikke bare hos «birken syklistene», men hos «stisyklister», bilister, gående, pensjonister osv, osv.

Generaliseringen over slikt er ikke bra nei,men det lille av råkjøring på sti og sånt jeg har opplevd lokalt har som regel vært de to siste ukene før ett lokalt ritt,og da av folk som har treninghastighet på grusparti som jeg bruker på transport mellom og til stiene.

Og i nærheten av en stor by som Oslo så er det jo en del flere som legger inn noe harde økter før Birken ,og da såvidt jeg har lest meg til tiltar det rundt "Birken tiden".

Selvfølgelig vil det provosere de syklistene som er engasjert og har opplevd at blant annet dårlig oppførsel fra andre truer deres muligheter til å nyte noen timer helt fritt på stier,eller grus hvis de liker det.

Jeg tror nok at NOTS i Oslo området og andre steder med fordel kan involvere seg litt med sykkelklubber og kanskje drive litt mer opplysning for å hindre denne oppførselen.

Også noe som sykkelbladene kanskje kan være så greie å gjenta om sommeren,så kanskje man får noen til å ta bort skylappene de sykler med...

De to eneste kollisjonene jeg vet med sikkerhet har skjedd lokalt har vært stisyklister i alderen 25ish som har kjørt for hardt,uforsiktig ,eller vært uheldig(kjenner bare den ene saken godt,og det var en som bremset ned i god tid,og veltet sykkelen over en yngre kar i slekta da han passerte i lav fart) .

Uhøflighet og dårlig oppførsel er mer ett norsk fenomen enn noe enkelte undergrupper av syklister gjør IMNHO.

De har såvidt meg bekjent blitt invitert til å informere, samt at internt i de store klubbene virker det som om det er holdningsbyggende arbeid.

Påstand: de verste "birkenskylapphuene" som trener i slalom mellom barnevogner og roper "jah" i tro at folk skal flytte seg er ikke nødvendigvis klubbryttere?! Er det ikke veldig mye engangslisenser som blir løst på slike turritt? vet ikke, men induserer det utfra bildet jeg ser.

Enig. Derfor syns jeg ikke man skal være så rask med å la disse "eie" begrepet syklist. Jeg forbinder syklister med noe positivt, og har ingen planer om å la negative vibber bli assosiert med sykling fordi det er noen som har forvillet seg opp på en sykkel og ikke klarer å beherske seg i møte med andre som er ute på tur.
"Any cyclist is a friend of mine" som det så fint heter.

Holdningsarbeid fra NOTS er et kontinuerlig arbeid, selv om det ikke skrives om på forumet Vi har vært på flere treningssamlinger/sesongoppstarter o.l.

Her er et konkret problem: det foregår farlig og uforsiktig sykling på grusveier i marka. Hvorfor trekker du inn andre grupper som ikke har noe med det konkrete fenomenet å gjøre, annet en for å forsvare deg mot noe du av en eller annen grunn oppfatter som et angrep på deg?



Ingen er så korka at de tror at alle Birkensyklister er sånn eller sånn. At Birken ble bragt inn i denne diskusjonen er fordi det er et kjent fenomen at grusveiene er mer trafikkert i tida før Birken og andre store grusritt. Men jeg ser at mange har en negativ holdning til disse "jævla birkensyklistene", og det er dumt.

Uansett: dette skjer hver gang noe som dette diskuteres. Hvis noen hevder at det er et problem at bilister kjører for fort i rushtiden, er det noen som svarer at "men se på dem gæærne syklistene!", eller "folk som løper over gangfelt er mye verre!", "vi bilister blir stigmatisert! Veiavgift! Bomringer!", osv. Og hele diskusjonen sporer av og ingen ting løses.

Jeg synes det hadde vært bra å diskutere hvordan man best kan spre gode holdninger og redusere råsykling på grusveiene, fordi jeg opplever at oppførselen som enkelte viser på grusveiene i marka får negative konsekvenser for syklister generelt, og fordi råsykling på grusveiene ødelegger for trivselen til gående enkelte steder.

Det som ikke medvirker positivt til denne diskusjonen er avsporinger som "men den og den gruppen oppfører seg også dårlig" eller "ikke alle som driver med dette er sånn", samt skittkasting av ymse slag.

At mange kaller dette for Birkenfenomenet eller birkendesperadoer betyr ikke at alle som sykler birken er slik. Jeg ser ikke en gang at det skal kunne stemple selve arrangementet. Men for min del ihverfall hersker det liten tvil om at det finnes en subgruppe som har birken som mål (eller liknende arrangementer), og som skaper mye faenskap i marka rett før birken. Jeg var ute og syklet i går og marka var fyllt av dem. Innbitte folk uten manerer, og til fare for andre. Dette er ofte finansfolk som synes de ligger etter i treninga, og tror de er mye bedre mennesker enn de fleste andre (som jo i deres øyne er tapere). De er jo "vinnere", så må slippes frem, i deres øyne. Birkendesperadoer er for min del et treffende begrep for dem. Men de er jo helt klart et mindretall. De fleste som sykler birken er jo vanlige normale folk, som tar normalt hensyn når de er ute.

At jeg, og mange med meg synes hele løpet er tåpelig (vanlig birken, ikke ultra) er jo en subjektiv oppfatning, som man kan være enig i eller uenig i, men det er jo uavhengig av selve birkenfenomenet som skjer i marka nå om dagen. Folk legger sikkert forskjellig i hva de mener med dette fenomentet, men det er hva jeg legger i det.

Hadde en opplevelse i fjor høst rett før birken som var litt annerledes. Dette var litt ovenfor demningen skjærsjøen, nådde igjen en syklist som hadde pungtert og trillet sykkelen. Jeg stoppet og lurte om han trengte en slange, men nei da. Så nærmest dumt på meg og sa at han bare skulle til Songsvann!! Så var den samtalen over.

Ikke én gang på hundrevis av turen på sti har jeg fått en eneste melding om at jeg har stått i veien eller noen andre sleivspark fra siklende verdenmestere... Alle møter deg med et smil og ønske om god tur videre.

Jeg er redd du har vært skrekkelig uheldig, og kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver.

Har guidet turer i Lillo med mange varianter av klær og utstyr på de syklende uten at det har vært noen problemer. En gang møtte det enda til opp en med bagasjeveske foran styret, nesten slicks-dekk og dressko - hadde en kjempefin tur han og.

Dukker det opp noen med helhjelm, rustning, og muligens utforsykkel på en stitur..... da skal jeg peke og le litt.

...så det er grunnen til at KTL ikke har vært med på tur siden tidenes morgen!

Jeg så en reportasje på TV som handlet om bymennesker og debatter/diskusjonskultur. Det svensker rangerte høyest som en annen person kunne si var: "Ja, det tycker jag også"

Slutt å tulle da, jeg er jo finansmann! Sannsynligvis ligger jeg etter med treninga og, men at jeg ikke har manerer, hvor har du det fra? Ikke er jeg en spesielt dårlig taper heller. Forklar, tegn og fortell.

Let us face it. Det er ergelig å møte bærplukkere og sprettsyklister på grusen når man ligger noe etter compliance før Birken. Men jeg lar for all del ikke måloppnåelsen bli påvirket av eksternaliteter.

Det står "ofte", ikke "alle".