I gamle dager måtte man handle mer på instinkt og erfaring, nå handler vi på bakgrunn av "statestikk" og hva folk liker å kalle "kunnskap" og bevissthet. Vi hører stadig denne type mennesker som krever tall og bevis for absolutt alt. "Jeg tror ikke at rasisme eksisterer, for det finnes ikke bevis". "29ere er ikke raskere, for det finnes ikke statestikk (sic) for det". Disse tror de søker og har kunnskap, mens de egentlig mangler noe hva gjelder intuisjon og instinkt.
Njæ, her argumenterer du for å hive endel beviselig gode prinsipper på dør. Jeg kan godt argumentere for at virkningen av homepati ikke funker, men etter ditt sigende er det bedre å stole på at noen på instinkt og erfaring vet at det funker?
Instinktet mitt forteller meg at velmenende og omsorgsfulle personer ikke vil forsøke å lure meg, bevisst eller ubevisst. Men det rasjonelle forteller meg jo at instinktet ikke er til å stole på.
Det er mange som har et instinkt som sier at det er mindre sannsynlig av tallet 30 trekkes ut til lottorekka denne uka, siden det ble trukket ut forrige uke.
Det ville være veldig dumt å basere seg på instinkt alene, når man har både instinkt og rasjonelle fakta å basere avgjørelsene sine på.
Det er dermed ikke sagt at instinkt ikke kan ha en god verdi der hvor systemer og rasjonelle vurderinger blir for komplekse eller for tidkrevende å analysere.
Det er tross alt en grunn til at det tok 40 år å lage en sjakkdatamaskin som konsistent kunne slå de beste menneskene, eller at noen forretningsfolk er såpass mye mer suksessfulle enn andre.
