Bensin eller disel? Hva er å anbefale?

Helt enig, er jo også helt rått hvor mye effekt de drar ut av de nye små bensinmotorene også.

Klassiker å skyve barnefamilier foran seg.... Akkurat som om de er i en spesielt dårlig økonomisk situasjon.

I likhet med GeirK har jeg flere naboer og kollegaer som ikke må bruke bil, hverken til jobb, barnehage eller butikken. Både jeg og kona jobber i Oslo, men bor på Lørenskog. Vi har små barn og vi må aldri kjøre bil til og fra jobb. At vi noen ganger foretrekker det er jo på grunn av bekvemlighet og fordi det ikke er økonomisk selvmord (i hvert fall nå som vi har en elbil).

Jeg hadde også hatt råd til et mål tomt og hytte om jeg hadde valgt å bo litt mer usentralt. Selv om jeg har små barn.

Ikke helt enig. Folk gjør valg som igjen gjør dem avhengige av bil. I by skal det gå fint å klare seg uten bil dersom man ønsker det. Jeg har selv kone og tre barn i alderen 0-8 år og vi klarer oss helt fint uten bil. Bo i nærheten av skole, barnehage og butikk, med sykkelavstand til jobben (10 km). Uproblematisk hvis man har den rette holdningen. Bor du på landet derimot har jeg full forståelse for bilbruken.

Her er det store individuelle forskjeller. Ikke alle får til å bo nært begge jobbene. Ikke alle får barnehage nært hjemmet. Ikke alle har et brukbart kollektivtilbud, selv i byene. For mange er det å sykle på vinterføre og i styggvær en stor barriere.

Spørs jo også hva man mener med "må".
Det er vel ingen som absolutt MÅ ha egen bil.
I gaten hvor jeg bor, i Asker, skiller vi oss ut ved å bare ha EN bil. Å bo i Asker med to barn uten bil virker i dag nærmest umulig, og jeg har aldri hørt om noen som gjør det. På 1960-tallet var det derimot helt vanlig, og folk klarte seg da også. Så kan man diskutere om verden har gått fremover eller bakover siden da.

Spørs også hva man mener med brukbare alternativer.

For noen er sykling på vinterføre en vane, for andre er det umulig å tenke seg. For noen er 5 minutters gange til bussen uproblematisk, for andre er det en 6-støvels tur. For noen er sykling til jobben meningen med livet, for andre et herk fordi sveisen er ødelagt...

Enig, man velger selv i stor grad hvor avhengig man skal være av bil*, og selv når man har gjort seg avhengig av bil velger man selv i svært stor grad hvor mye skatt man skal betale men hvilken bil man kjøper. (Om noe i tilfelle elbil)

*) Jeg minner her om at bolig og jobb er ikke noe man blir tilordnet i norge, men noe man selv velger.

Nei - men i det valget er det flere parametre enn "minst mulig bilkjøring" som må veies mot hverandre.

Det er det sikkert, men det endrer ikke på det faktum at ens avhengighet av bil i all hovedsak er en følge av egne valg. Disse valgene kan utmerket godt være rasjonelle, men de er altså uansett noe man selv står ansvarlig for. Ikke kan man komme og hevde at man ikke viste at bil er tungt avgiftsbelagt heller. Slik at det vært i norge i mange år.

Det kan også være utenforliggende årsaker. Mister man jobben og kun finner arbeid på motsatt side av byen eller arbeidstaker flytter til motsatt side av byen, har man kanskje ikke det valget. Dersom man ikke får barnehage i nærheten har man kanskje ikke det valget. Det er utopi å tro at en stor andel barnefamilier skal klare seg uten bil i dagens samfunn.

Det høres ulogisk ut. Hvis man øker bompengene (fungerer vel som trengselsavgift i Bergen slik som i Trondheim) vil alltid noen velge et billigere alternativ (buss, gå, sykle, m.m.). Spesielt de som allerede er på vippen til å gjøre dette.

Problemet er heller et for glissent nett med bomstasjoner (alternativt høyere bompenger) - 20 kr i avgift for å bruke bil er jo uansett ingenting. Burde kanskje vært minimum 50kr? En gradvis økning i avgift vil også på sikt føre til et bedre bosettingsmønster hvor man bor i nærheten av jobb og barnehage. Det er jo helt tullete nå slik man subsidierer de som har lang pendlervei til jobb.

Jeg tror også at barnefamilier er de som har mest å tjene på bompenger - det er de som MÅ rekke barnehage og jobb og som ikke vil risikere å stå i kø.

Og kø er lite samfunnsnyttig (selv om mange ikke vil bruke spart køtid på noe nyttig uansett...)

Det er også både dyrt og upraktisk å måtte flytte hele tiden.
Jeg ville ikke solgt huset og flyttet fordi ungen skal gå et par år i en barnehage. Da kjører vi heller.

Tom Staavi sa i eit tv-program at den tida han satt i kø til og frå arbeid var den beste, fordi det var berre da han kunne slappe heilt av utan å bli forstyrra av noko som helst.

Tyske turister.

Jeg har flere ganger opplevd å lande i San Francisco etter 11 timer i en 747 fra Amsterdam og egentlig synes at det hadde vært helt greit med to timer til. Jeg tror at man må være familiefar for å forstå det.

Skjønner den. Det hender jeg tar veien med lengst kø hjem fra jobben.

Tidligere var slik at man fikk barnehageplass i den samme bydelen som man bodde, i alle fall i Oslo. Og barnas skole er jo også ofte i nærheten av hjemmet, i alle fall i byene. Så jeg kjøper ikke helt at man må ha bil fordi man må levere i barnehagen/skolen.

Når jeg var ung gikk vi til skolen. Nå konstaterer jeg at mange av foreldrene kjører de håpefulle til (den samme) skolen. For så å argumentere med at det er nødvendig pga trafikken ;-)

Hadde forresten vært spennende å høre hvor mye lengre tid man kan akseptere at kollektivt tar (pr vei, pr dag).

For min egen del går vel grensen på ca 30-40 minutter pr vei, pr dag.

I mange år brukte jeg ca 30 minutter med sykkel, ca 15 minutter med bil og ca 50 minutter med kollektivt. Men med bil kunne det fort ta 1 time dersom det var kork/ulykker. Denne usikkerheten var ikke kompatibel med henting i barnehage, så derfor valgte jeg stort sett å sykle. Dette førte til at jeg fikk sykkel som hobby og noen år seinere bruker 8-10 timer på sykkelen frivillig hver uke :-)

-Tobias

Det spiller ingen rolle uvor nær barnehagen er hjemmet. Den må være toppen 25 minutter fra jobben med valgt transportmetode.

Skal du kun kjøre småturer - bensin. Kommer du i hovedsak til å kjøre langturer - diesel eller bensin.

Ulempen med diesel og kun småkjøring er at filtrene kan tette seg og i verste tilfelle kan dette bli en kostbar fiks. Dieselfiltrene krever en viss arbeidstemperatur over tid for å rense seg selv, og hvis du kun foretar småturer vil dette ikke skje. Varsellampe for dieselpartikkelfilter kan da slå seg på og du må kjøre en lengre tur for å rense filteret. Går alt galt må parikkelfilteret byttes - ikke garantisak.

Selv er jeg godt fornøyd med dieselmotor, men jeg bruker stort sett bilen kun til langturer - til og fra jobb og i uka ellers, så sykler jeg.

Så du mener at det er forståelig at folk "gidder å slå ihjel tiden" i fly eller i bilkø?

Nei, men jeg skjønner at det er godt med alenetid. Selv vil jeg helst ha den på sykkel og ikke i bil, men når man først skal forflytte seg interkontintentalt, er hverken bil eller sykkel gode alternativer.

Vi småkjørte dieselbil i ti år uten at den tok skade, men én familie er ikke representativ utvalg for å konkludere med noe som helst.. Hvor har du det fra at partikkelfilteret ikke er garantisak?

Når det gjelder EU04 er jo ikke partikkelfilteret med så det du viser til er ikke relevant i så måte. Motorer som støtter EU05 har dieselpartikkelfilter som ikke er så veldig glad i småkjøring, og da kun småkjøring.

Media har vært "fulle" av historier om dette, og gjengangeren er at dette ikke er en garantisak:

Raskt søk på google:

http://www.klikk.no/motor/bil/article596916.ece
http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=544215
http://www.tv2.no/underholdning/broom/di...il-3618314.html
http://www.tv2.no/underholdning/broom/pa...uk-3723985.html

Såvidt meg bekjent er det noen forskjeller. Enkelte eldre dieselbiler har ikke partikkelfilter, nyere skal ha, og disse krever høy temperatur for å rense seg selv. I enkelte skjer dette kun ved at de må kjøre langt, i andre er det en mekanisme som varmer filterret med en dieselbrenner, og i atter andre er det et elektrisk varmeelement som sikrer regenerering. Er det ingen annen varmekilde enn eksosen så vil det stå i instruksjonsboken at m,an må kjøre langturer innimellom for å regenerere filteret. Dermed er det ingen reklamasjon om det går tett p.g.a. manglende preventivt vedlikehold.



Selvfølgelig har man et valg. Man kan velge å ikke følge med eller ta jobben når den er for langt unna, man kan flytte. Hva barnehage angår så er jo det å bli foreldre også et valg (Men det er jo et valg samfunnet nok ser seg tjent med at passe mange velger å ta, så her er det nok en del å ta tak i av forbedringspotensiale i tilrettelegging fra samfunnets side)

Jeg sier ikke dette for å moralisere eller fordømme de som velger å bruke bil, tvert i mot er min hovedkritikk rettet mot de som har bedrevet byplanlegging de siste 50 årene i.o.m. at de har latt seg forføre av amerikansk bilkultur (Noe de fortsatt later til å gjøre. Se. f.eks planene for dronning eufemias gate i oslo).

Mitt poeng er at å hevde at man MÅ bruke bil er villedende. At man er i den posisjon at man ser seg nødt til å bruke bil er en konsekvens av de valg man har gjort (Selv om de valgene er veiledet/villedet av måten samfunnet har blitt organisert på). Realiteten er nok at når man sier 'må' så burde man egentlig sagt 'vil', 'det er enklest', 'vi må gjøre endringer hvis ikke' e.l. men da blir naturligvis slagkraften i utsagnet når det rettes mot særskatter på bil litt svakere...

Jeg konstaterer imidlertid at stort sett alle scenariene hvor man hevder man er nødt til å ha bil egentlig ikke krever særlig mye av kjøretøyet. Mange biler har temmelig lite i engangsavgift (25-30000) som fordelt over bilens levetid ikke utgjør allverden. Noen har sågar 0 og er i tilegg subsidiert med 0 moms (D.v.s. elbil). Så om det er så kritisk å redusere ens skattebyrde og samtidig ha bil, da ligger løsningen klart i dagen.

Jeg er ikke tvil om at vi som samfunn er tjent med at man ikke kjører på med fullt frislipp av massebilisme. Vi kan bare se til USA for å se hvor ille det kan bli. Så selv om jeg ikke er noen tilhenger av hardhendt skattlegging så ser jeg helt klart et poeng med særavgiftene på biler. Og det er ihvertfall svært mange andre skatter og avgifter jeg heller vil prioritere å bli kvitt.

Hæ? Hvis man bor i en by hvor det ikke er jobber vil det være smått med kø til og fra jobb.

Da trengs det jo ikke avgift og ingen trenger flytte, men egentlig burde kanskje alle heller flytte til en annen by hvor det er jobb.

Hvis en skal følge logikken til mange her så kan man altså selv velge å leve uten bil. Og det er isolert sett riktig. Men hvordan ville samfunnet sett ut dersom man skulle innrette seg etter dette? Det er utopi. Selv sykler jeg mye og irriterer meg også over folk som feks kjører en km for å trene!

Det jeg finner merkelig er at det norske folk ser på bil som et luksusobjekt. Og det beskattes som et luksusobjekt. Det er svært usosialt da de med god råd alltid vil ha råd, mens det for dem med dårlig råd vil kunne være et stort innhog i økonomien. Bil er for alle som bor mer enn 15 km fra sentrum inne av de store byene helt nødvendig dersom man "ønsker" å jobbe. Eller en kan alltids velge å si nei til jobben og velge trygd istedet...

Har har jeg en følelse at det er perspektivet til en single, barnløs person som skisseres. Dersom man skal flytte etter jobben, hva gjør da den ektefellen som ikke lenger bor nært jobben? Blir igjen? Hva gjør man med skole og barnehage til barna. Det er ikke bare å flytte dem til en annen barnehage.


Jeg vil si det så sterkt at det å få barne er en samfunnsoppgave vi er helt avhengige av at en stor del voksne mennesker er villige til å ta på seg. Om den er frivillig eller tvunget, er irrelevant all den stund jobben må gjøres



Nei du moraliserer ikke, men jeg synes du hare en litt naivt syn på valgfriheten som famillier har for å få til et liv uten bil. Selv med bedre byplanlegging, tror jeg det blir umulig å oppnå at begge voksne de fleste familier bor så nært jobben at de slipper daglig bilkjøring. Vi har fått det til, og det er litt valg og en hel del flaks.

Kona og jeg har nettopp bestilt en ny Auris hybrid stasjonsvogn. Lave avgifter gjør det mulig å bestille toppmodell med en del ekstrautstyr uten at det blir veldig dyrt, og drivstofforbruket skal etter sigende være ganske lavt ved køkjøring (som det dessverre blir en del av). Noen sportslig bil er det imidlertid ikke, men komforten virket god på prøveturen.

Det skal bli spennende å se hvor fornøyde vi er når vi har brukt den noen år.

Spørsmålet er ikke om man skal leve uten bil eller ikke, men at man ofte kan velge å bruke den mindre.



Jeg vil kanskje heller si at hvis man bor 15km fra sentrum og jobber i sentrum bør man iallefall ikke basere seg på å bruke bil til jobb. Det blir uansett mer og mer problematisk i de store byene selv om man prøver å bygge seg ut av problemene.

Grattis! Der tror jeg du har gjort et av de bedre bilkjøpene man kan gjøre i Norge for tiden. (Mine foreldre har akkurat bestilt samme. De er riktignok pensjonister, men ....)