Sure syklister i Randsfjorden Rundt.En brannfakkel

Noen er opptatt av plasseringer. Andre er opptatt av tid. Noen er til og med opptatt av å slå naboen. Altså har man forskjellige målsetninger. Og det er vel helt greit.

Hva om man ikke kjemper i toppen da? Er det bedre å bli nummer 739 på 4:20 enn nummer 915 på 3:58?

Mulig jeg er rar da. Jeg syntes det var viktig med plassering da jeg drev med eliteidrett, som mosjonist synes jeg plasseringsfokus er snålt, på grensen til patetisk.

Er VC landevei mosjonsidrett eller eliteidrett?

Tobias

Birken er typisk et slikt ritt hvor tid er viktigere enn plassering. Når jeg begynte å sykle Birken så var det merket som var det store målet, etter som man har blitt litt bedre og merket ikke er den store utfordringen lenger så ser jeg mest på plassering. For det sier noe om hvor bra du har gjort det under gjeldene forhold. Men tid er heller ikke uvesentlig for det er der "skryte faktoren" ligger :-)

Når det er sakt så kan jeg gjerne spurte for en 739 plass. Ikke at plasseringen betyr noe, men det er litt morsomt der og da. Gjør det lettere å svelge at jeg sprakk som en dong siste bakken før mål :-)

Er ikke helt uenig i det, men som sagt det er artigere. Er fullstendig inneforstått med at det er helt meningsløst, og det betyr nada, men hvis man nærmer seg mål og han ved siden av letter på rumpa, så er det gøy med en liten meningsløs duell.

Og noen har kun ambisjon om å ta seg helt ut.

I VC er det bare plassering som teller.

Jeg starta med et av Rye-lagene klokka 0920 på lørdag, og vi hadde da opptil flere som hang på bak halen/sekken vår

Når det gjelder ritt med puljestarter for lag, f.eks NR, RR og Enebakk Rundt, bortsett fra de generelle puljene:

DO: Om du faller av og blir tatt igjen av et lagtempolag, SPØR en av de siste rytterne om det er greit at du legger deg litt bak dem for å henge på. Det at du faktisk spør viser at du er moden og ansvarlig og kanskje evner å ikke kjøre inn i noen bakfra.
Får du nei kan du slippe deg 4-5 meter bak eller kjøre bak servicebilen, eller bare vente på neste gruppe.

DO NOT: Under noen omstendighet bland deg inn i det organiserte laget, dvs aldri gli forbi noen av de som ligger på halen. (Haler/sekker har også ofte en egen rulle gående). Det er som regel ikke verd å spørre om du skal bidra engang, du vil nok som oftest få nei, for det er veldig mye trening og strategi som kan bli ødelagt av en enkelt rytter som gjør en feilvurdering av fart inn i en bakke, f.eks.

Vi tok igjen en enslig rytter fra et annet lag fra samme klubb(!) som faktisk fikk kjeft da han uten å spørre la seg inn i rulla, han måtte komme seg tilbake bak halen vår.
Det er ikke det at man ikke setter pris på at man vil bidra, men det er en grunn for at laget er satt sammen av ryttere som har en intern flyt og som kjenner hverandres egenskaper. Sjansen for at flyten blir ødelagt og for farlige situasjoner er for stor til at man vanligvis lar "randoms" bli med i et lag som har meldt seg på sammen.

Jøss det høres ut som om Rye-gjengen virkelig (over)tenker gjennom denne rullekjøringa.
Da vi syklet med Torshov-sport-laget i Enebakk Rundt (Vi slo Rye med 1 minutt) var den enkle oppgaven å sykle så fort som mulig rundt Østmarka. Det innebar at det noen ganger ble bedt om å roe ned, andre ganger ble det ropt om å kjøre. Når noen ble litt for slitne la han seg i sekken litt, mens det ble sagt i fra noen ganger om litt rask kjøring fra front osv.
Vi tok igjen en fallen ATEA-syklist, som var med rundt i rulla noen ganger. Det å sykle i rulle er jo tross alt ikke rakettforsking for en rutinert syklist. Ingen hisset seg opp, ingen skade skjedd, bare hyggelig med litt friskt blod og et nikk og hei fra en felles sykkelvenn.

Turritt er jo noe vi voksne driver med som adspredelse på fritiden fordi vi synes det er gøy. Hvis det bare blir mas, arbeidsoppgaver, regler og kjefting er det morsommere ting å gjøre.

Jeg har tidligere opplevd at rullekjøring i et klubblag på grensa er mer kjefting enn oppmuntring og mer surmuling enn «fader nå gåre unna gutter»-begeistring. Hvor er idrettsgleden?

Akkurat dette tenkte jeg mens jeg leste gjennom tråden, men nå slapp jeg å skrive det! Selv sykler jeg Bergen-Voss for å slå min egen tid fra i fjor. Om jeg blir nr. 2457 eller 3297 betyr veldig lite i den sammenheng. Syklet Skjærgårdsrittet forrige helg og havnet etter ca 10 km sammen med rundt 20 andre ryttere hvor nesten ingen kjente hverandre fra før. Vi dro i gang en rulle og koste oss rundt i finværet, masse urutinerte syklister - meg selv inkludert - men en strålende tur allikevel.

Har fortalt det før..men kona og jeg syklet Tr.heim -Oslo i 2005 sammen med en gjeng fra BOC. Skjema 19 timer. Konas første tur så jeg tenkte det var greit å få henne ned sammen med noe rutinerte folk. Skal ikke si hvem som var kaptein men det var et skikkelig opplegg med disiplin hentet etter modell fra østblokklandene tror jeg. Har jobbet i forsvaret men med min kapteinsgrad ble jeg en pingle der ja.

Vel, turen nedover skal jeg forbigå i stillhet og ingen hadde vel fått vite om oss heller om det ikke hadde vært for 2 blåkledte ryttere som tok oss igjen nede ved Øyer. Det sto Discovery på draktene uten at jeg i svimetåka tenkte over det før de la seg inn i rulla vår. Da skal jeg si The Captein våknet til liv. Se til HELVETE å pell dere ut av rulla vår vår, var beskjeden. For oss andre som var sliten og knapt klarte å bidra var dette ganske uforståelig, spesielt da vi så at det var Steffen Kjærgaard og Axel Selmer.

Sett i ettertid var det jo en rett avgjørelse, uten at jeg tror sjefen viste noe på daværende tidspunkt.

Episoden gjorde ihvertfall inntrykk på de 2 blåkledte for vi ble nevnt i boka til Selmer som gestapolignende adferd tror jeg. Samt at de var meget tilfredsa da sjefen kommanderte oss feil i avkjøringa til Fåberg slik at vi skilte lag med Selmer og Kjærgaard.

Laget er viktigere enn alt annet selvsagt. Tid på oss ble 21 timer, Selmer fikk 18 timer, så bra vi ikke fikk noen nytte av dem:-)

Jepp, i Team YT–Torshov Sport sparer vi kjeftinga til de med for korte sokker.

For å oppklare, ikke under noen omstendigheter lå jeg meg inn i noes rulle men prøvde så langt det lot seg gjøre å ligge bakerst på halen. I et par tilfeller kjørte jeg forbi de svakeste i motbakkene fordi de hadde problemer med tempoet. Når disse greide å kjøre seg opp igjen gav jeg villig vekk posisjonen min. Dette prøvde jeg å vise med tydelige håndbevegelser. Jeg sa også klart fra til de andre på halen at jeg ikke ville blande meg inn i laget deres. Alt i alt syntes jeg at jeg oppførte meg ganske greit.
Det er vel for så vidt greit å drive opplæring også. Klart at jeg tok innover meg meldingene som haglet. Det var en grunn til at jeg slapp hele laget forbi før bakken var ferdig. Og for å gjøre det helt klart, dette var ikke snakk om noen spurt de siste hundre meterne men heller en jevn fartsøkning opp bakken som fører til de siste par hundre meterne til mål. Rett skal være rett.

Det jeg prøvde å få fram er at det burde være mulig å gi beskjeder på en ordentlig måte.

Det er jo greit om du er med og kjemper om seieren, men ganske amatørmessig om du kjemper om plass 20 og nedover.

Ellers er jeg BÅDE rystet over trådstarters oppførsel OG av lagets innrømmelser. Man tar da ikke fremmede ryttere inn i rulla om man kjemper i lagkonkurransen!

En liten korreks til han gratispassasjeren som spurter bør også være lov, men det bør være sagt med humor og snert. Kjefting og smelling er litt vel Cavendish.

Du glemmer at det med arbeidsoppgaver, lagfølelse og regler ikke nødvendigvis er noe alle ser på som negativt. Mange syklister synes jo dette representerer mye av den fine opplevelsen med å sykle på et veldrillet lag, og det er gjerne disse typene som stiller på lag i lagkonkurransen fremfor i fellesstartene. Det må det vel være rom for. Men jeg er enig angående kjefting og surmuling.

Blir glad jeg ikke sykler landeveiskonkurranser når jeg ser denne tråden... Herregud for en gjeng!

Her kommer den ene og den andre med hver sine "perfekte" løsninger avhengig av om du sloss om 12. plass eller 23. plass, landeveisbirken eller annen type ritt. Snakk om å gjøre terskelen unødvendig høy for folk som har lyst til å sykle ritt...

Helt riktig begge deler her! Den gruppa jeg er med i i Rye har som uttalt mål at minst 75-80% av laget skal sitte med over målstreken på Lillehammer-Oslo, noe jeg synes er et såpass ambisiøst mål at det validerer den terpinga vi har på samarbeid innad i laget.

Å ofre seg selv for at andre skal komme raskere til mål er altså noe vi eksplisitt prioriterer høyere enn at "laget" skal få en rask slutt-tid, vi kunne glatt ha kommet inn 5 minutter raskere på Randsfjorden ved å bruke opp flere ressurser, men akkurat min gruppe består av folk som heller vil ha den fine følelsen av at man har oppnådd noe sammen, og da går det jo på bekostning av noe.

Jeg vet at flere andre grupper i Rye nøyer seg med en mindre gruppe til mål og har som uttalt mål at man i større grad kan ofre flere ryttere underveis for å få de som har den beste dagen til å "redde" tiden for resten av gruppa, og det er like respektverdig, det handler bare om hvilket fokus man ønsker å ha for den organiserte delen av syklingen sin.

Rytteren jeg snakket om som satt på halen vår datt av en Rye-gruppe som mistet ca 40%(!!) av rytterne sine i mål, selv om hver individuelle rytter i de to gruppene nok er på noenlunde samme nivå! De har sitt fokus og sin mentalitet, vi har vår, og det gjør jo at alle i større grad kan finne en gruppe som passer sitt ideal for et sykkellag.

That said, så er jeg en sucker for fellesstarter, jeg elsker å kunne outsmarte noen underveis og kanskje bli outsmartet selv også, men det er noe jeg ikke mikser med lagsyklingen

Klabern er det gøy når vekslingene sitter og farten nærmest bare øker inn i himmelen på flatene, men det flotte med landveissykling er jo at dette fungerer etter uskrevne regler som gjør at mange bare kan flette seg inn å bidra. Mange av voksen-lagene i norske turritt driver jo som om det var toppidrett og det er sikkert sekunder å minuter og hente på samme rullerekkefølge osv, men jeg tror det er like mye å hente på godt humør og evnen til tilpassing. Vi måtte flere ganger underveis bytte rekkefølge i rulla på grunn av uforutsette ting. Noen ganger også pga luker i rulla osv - dette koster selvfølgelig sekunder, men gjør også at man får vært sosial med flere gjennom rittet I den grad det går an å være sosial med 43 i snitt.

Nå er det sikkert litt forskjellig i å få en superrutinert ATEA-mann, som flere i vår gruppe kjente litt fra før, inn i rulla enn en fersking. Så jeg kan forstå at man er skeptisk til å ha en vinglete nybegynner inne i et veldrillet topplag, men da vil han nok uansett ikke være i stand til å blande seg inn.

Er imponert over nivået deres om dere var sosiale under ER

Det ble i alle fall utvekslet flere: "Bra kjørt",
"jeg er Øyvind, hva heter du?"
"Sistemann - din tur"
"jeg tar den luka jeg."
"Jeg har'n"
"Kom igjen gutter, dette går unna"
"Over halvveis nå, herfra er det bare å slippe opp"
Osv osc.
Mange på laget hadde aldri syklet sammen før. Selv kjente jeg tre-fire i rulla, men hadde kun syklet med en av dem tidligere - Alpers.
God stemning og godt humør tross konsentrert og ambisiøs kjøring.

Nå er det vel slik at alle kjører disse rittene for gøy. Dersom du oppfører deg som en dust og kjefter folk huden fulle (enten det er nybegynnere eller mer rutinerte), så er du med på å forringe andres opplevelse. Jeg kjøper ikke "lunta er kort etter 159km" argumentet fordi man bør kunne forvente en viss folkeskikk fra folk uansett. (Har du problemer med dette, må du jobbe med deg selv) Henger du på et tog, så spurter du ikke fra de 100 siste meterne, og reagerer man på at noen gjør det, så sier man ifra på en ordentlig måte. Da vil "synderen" kanskje forstå litt bedre hvorfor du mener det du mener.

Disse rittene er massearrangementer. Er du med på å forsure stemningen i rittet med kjipe ikke-oppbyggelige kommentarer kan du ta deg en bolle og ro over Atlanteren.

+1

Nivået på rytterne vil ha innvirkning. Men OK, meget mulig at man kan få noe ut av å sammenligne tider fra år til år. Jeg har bare ikke tenkt i de baner. Poenget mitt er at jeg er uenig med deg i at slutt-tiden er det eneste som er interessant i tradisjonelle fellesstarter. Jeg tipper at brorparten av de som deltar har en eller flere av følgende målsetninger (avhengig av nivå): å vinne, pallen, topp 10, å komme seg med i et brudd/henge med teten, sitte inn med hovedfeltet, ikke miste feltet, få seg en god treningsøkt, slå kompisen, osv. osv. Slutt-tid er ikke med på denne listen. Så finnes det selvsagt unntak.

Så er jeg også veldig veldig uenig i at mosjonister ikke skal konkurrere mot andre enn seg selv. At det er stusselig, patetisk, meningsløst, bare for eliten osv. Hallo - det er jo IDRETT vi driver med! Noen deltar bare for å ha det gøy, og noen deltar for å ha det gøy, OG for å konkurrere.

Min mening

+2 Ikke giddi å lest alt her, men det jeg har sett kan tyde på at jeg bør være svært forsiktig om jeg skal tørre å lufte min nye reser på et landeveisritt.?!? K

Neida, kjør på

Etter flere år i skogen var jeg endelig med på et landeveisritt i helgen (Landegrensen 130 km). Vi var et gjeng som meldte oss på sammen og kom i mål omtrent sammen. Jeg tror vi kjørte sånn rulle underveis også og tok føringer og hadde det dritkult hele veien. Kramper og smil om hverandre over målstreken. Stemningen i løypa slår ikke TSR som jeg kjørte helgen før, men likevel en lugn og trivelig atmosfære. Kan antagelig anbefales som lav-terskel landeveisritt.

Men det ble mye asfalt på en dag så måtte på en liten detox-runde i skogen dagen etter

Nå sykler de aller fleste landeveissyklister også på MTB i ny og ne, så du møter nok mange av de samme folka i terrenget. Jeg har blitt kjeftet på uten videre grunn av sure syklister i både Birken, Mistberget rundt (BMC) og Bukkerittet så dette er ikke landeveisspesifikt.

Hvis du liker å gamble med liv og helse så slipper du inn ukjente i en lagrulle på rittdagen, både avkjørte man kjører inn og folk som du aldri har sett før dukker opp og hevder de er med på laget. Det kan gå godt (og oftest gjør det det) men når det går galt så er det ille..

For all del, alle skal få finne "sin" måte å glede seg over rittdeltagelse på.

Personlig blir jeg overrasket hver gang jeg møter sure, kjeftende folk på ritt, og jeg blir overrasket ofte...
Synes det er snålt at noe man bedriver for morro skyld skal få fram så mye dritt i folk, og har en strek mistanke om at mye av den malplasserte aggressiviteten/surheten skyldes at man har et litt fordreid virkelighetsbilde når det gjelder hva slags idrett det egentlig er man driver med :-)

Den følelsen....

Kan oppleves feks på en søndag i slutten av mai mellom Hvittingfoss og Larvik, og er nesten en grunn til å starte å sykle i seg sjøl. Kan oppleves på alle nivåer, og de fleste som har sett et ritt på TV skjønner prinsippet......

Vil ikke ha noe sur kommandering når denne følelsen er inne.