Får hundeeiere sms når løypene er nyoppkjørte?

Jeg sitter i Sør-Sudan og prøver å ikke tenke på hvor fint du hadde det idag...

Jeg har problemer med sure folk i skisporet. Er det ikke en uskreven regel om «ut på tur, aldri sur»? Eller opphører regelen fordi det er et ordtak?

Var nylig på ferie i Sør-Afrika, og møtte en foreldreløs kar uten aids som bodde på gaten. Han lurte på hvordan i all verden vi orket å bo i Norge når hundene lager snø i skisporet som er laget av snø.

Det er en uskreven regel at man ikke snakker om hunder som lager snø når man er i Sør-Afrika. Jeg vet ikke hvem som skrev den.

PMS, tror jeg.

Ja de sender SMS til hverandre. Dvs i det siste har de brukt denne delen av Forumet til å gi hverandre meldinger.

Dette gjelder en del foreldre når de snakker om barna sine også. Men er jaggu i tvil om det stemmer også når jeg ser hva folk klarer å klage på om dagen

Jo bedre man har det i hverdagen jo mer banale ting klager man på. Det er i menneskets natur å finne noe å erge seg over, ser det ut som.

Som eier av både hund, pulk, barn, magicshine, sykkel, ski, joggesko og dieselbil tenkte jeg bidra med alt _jeg_ ikke liker, og hetse alle som jeg syntes utgjør en fare for meg med sin tankeløse oppførsel. Eller som bare er irriterende.

Men så rakk jeg innom aftenposten på nett først.

Og der leste jeg denne kommentaren fra Bjørn Egil Halvorsen.

Og da ble det med det.

Hver mann sin definisjon på urørt natur!

Jeg ser på markadatabasen at det er nykjørte løyper i mitt nærområde. Jeg skal forte meg hjem å ta med kjøteren på skitur pronto.... God jul!

En gang møtte jeg en hund uten aids som lagde snø som bodde på gaten som var lagd av asfalt.

Seriøst: Hvis det er behov for å spesifisere "uten aids", er det ille forhold på gata i Sør-Afrika.

Det er ille forhold på gata i Sør-Afrika. Finner man en potensiell kjæreste der holder ikke engang sennepstrikset hvis man får lyst til noe mer enn å leie lanke....

Jeg har hund og er veldig glad i å trene på ski. Hunden har jeg ekstremt sjelden med, på grunn av altfor mange kjipe opplevelser med mosjonister som tar treningen sin litt for seriøst. Labradoren min har blitt slått med staver og blitt spytta på og jeg har fått skyllebøtter pga potespor i snøen og for å ha hindret fire stavtak når de skal forbi. Så hund på skitur har jeg mer eller mindre gitt opp. Jeg håper bare ikke sønnen min blir slått og spyttet på når han skal lære å gå på ski, for det kommer også til å være til et par sekunders hinder, og han kommer garantert til å falle og dermed lage uønskede spor i løypa.

I forhold til egen trening på ski har jeg forlengst sluttet å irritere meg over potespor eller skøytespor i "trikkeskinnene", hunder som er med eller barnefamilier med pulk. Oppfordrer trådstarter til å gjøre det samme. Legg igjen irritasjonen før du spenner på deg skiene, da blir turen så mye, mye bedre. Se på potespor i løypa som ferdighetstrening - du har ikke perfekte spor i Birkebeinerrennet heller, med mindre du er av dem som går aller først. Takk for meg, og god jul!

Edit: Jeg glemte å nevne dem som går til fots i skisporene. Jeg har sluttet å irritere meg over dem også. Jeg forstår dem ikke, men har funnet ut at jeg får en bedre skitur ved å tenke på noe annet.

Holdningen som tron har, er nok den beste, og jeg prøver også å leve etter det.

På den andre side så har jeg en viss forståelse for at det går an å irritere seg litt over hunder og fotgjengere i nykjørte spor. Et eksempel er fra vår egen langrennsavdeling i Byåsen IL. Vi har kjøpt oss en egen liten maskin (en ATV med slådd og sporlegger) som vi har lov til å bruke i vår lysløype i Nilsbyen. For det første er det et økonomisk løft for klubben, for det andre så er det 3-4 stykker av våre egne foreldre/frivillige som legger ned et betydelig antall timer i å få til bra forhold. Lysløypa blir da også benyttet av de flere hundre barna og ungdommene i klubben, juniorene og seniorene, samt mange andre som trener og mosjonerer. Spesielt nå som det er lite snø, så har vår ATV sørget for at det er fine forhold, lenge før kommunens store maskin har kjørt. Av respekt for det store arbeid som legges ned, så ville iallefall ikke jeg ha tatt med meg hund, eller gått til fots før løypene har satt seg.

Jeg er veldig enig med deg Tron, med et lite unntak: jeg har ikke sluttet å ta med bikkja på ski. Situasjonen er litt anderledes. Når jeg går med hunden er det ingen som går forbi, en rasetypisk egenskap. Tror ikke engang selveste Northug hadde klart det. Hvis noen slår eller spytter, noe som ikke har skjedd, men som ville resultert i at jeg ganske sikkert hadde slått eller spyttet tilbake. Eller i hvert fall fremstått som en svært sint og utrivelig type. Bikkja kan "bak" og "høyre-venstre", og dermed er det kun spor i løypa som er problemet, noe som altså ikke er et problem.

La det være sagt at jeg også har brukt energi på å irritere meg grønn over ødelagte spor. Især dem som går mellom sporene, i skøytetraseen. Så, ja, jeg har forståelse for irritasjonen. Men det slo meg sist jeg gikk Birkebeinerrennet i ganske slitte og vinglete spor, at det kanskje bare er en fordel at det ikke alltid er perfekte spor når jeg trener. Å se på ødelagte spor som en ferdighetsøvelse gjør det enklere å la være å irritere seg over andre brukere.

God jul til GeirK!

Jeg kan hjelpe deg å forstå de som går til fots i skisporet (hvis vi med "skisporet" mener et eller annet sted mellom høyre og venstre løssnøkant).

Det første cluet er at ikke alle ønsker å gå på ski. Det kan høres rart ut for en nordmann, men det finnes folk som faktisk synes at naturen nytes best i den fullstendig avslappede fremkomstformen som vanlig gåing utgjør. Skigåing selv i den minst ambisiøse stil krever litt koordinasjon, konsentrasjon og mestring for ikke å snakke om velfungerende utstyr. Det kan best sammenlignes med forholdet mellom sykling og vandring. Noen ganger liker jeg bedre å gå til fots enn å sykle, selv på en perfekt singletrack.

Det andre cluet er at ikke alle kan gå på ski. Det kan enten være fordi utstyrs- og teknikkterskelen oppleves som for høy, eller som i mitt eget tilfelle, at kroppen ikke liker det (i mitt tilfelle et kne som gir meg problem i flere uker etter noen skiturer).

Det tredje cluet svarer på det naturlige spørsmålet "greit nok, men hvorfor må dere gå i skisporet?" Der er svaret ganske enkelt at det er skispor absolutt overalt (i Oslomarka) og det skal godt gjøres å ta seg ut i skogen uten innimellom å måtte gå langs et skispor for å komme til neste stykke labbesti.

Og når man innimellom må gå i skisporet så prøver man selvfølgelig å ikke gå i selve trikkeskinnene, men nå som skøyting har tatt over så er det plutselig veldig dårlig plass. Hvis man går i midten så ødelegger man skøytetraséen og hvis man prøver å gå på utsiden av trikkeskinnene så får man høre at man ødelegger det området der stavene skal settes i.

Denne vinteren skal jeg prøve meg med truger håper jeg, slik at jeg kan gå akkurat der jeg vil uten å måtte gå innom skispor for å komme meg ut i skogen. Man ønsker jo ikke å utsette seg unødvendig for intolerante skigåere som mener de eier absolutt hele marka fra slutten av oktober til begynnelsen av mai.

Pussig at de som spaserer i skisporet ikke føler seg malplassert. Jeg ville følt meg som i et stappfullt kjøpesenter i bikini.

http://www.ostlendingen.no/nyheter/nord-%C3%B8sterdal/ugyldig-hundeforbud-i-lysloypa-pa-tynset-1.7692806

"Ugyldig hundeforbud i lysløypa på Tynset

Med loven i hånda kan Steinar Kverneng fortsatt gå sine daglige turer med hunden Laika i den delen av lysløypa på Tynset hvor styret i TIF ski har vedtatt hundeforbud."

Buvik IL har også innført båndtvang i sin turløype: http://buvikil.no/index.php/ski/110-hunder-i-skiloypa.html
De truer i tillegg med å forby hunder i løypa.
Har ikke sett noen reaksjoner på dette men har ikke lett heller.. ;-) De får holde på med sitt oppå åsen der.

Jeg mener oppkjørte turløyper må kunne brukes av alle skiløpere med/uten kondomdress, barn, pulk, hund osv. Lysløyper i form av rene treningsløyper (som Nilsbyen i Trheim) synes jeg hundeeiere bør holde seg unna.