Birken 2012

Grattis med ny sykkel da Kai:). Skuffende over at det ikke står Diamant på den, og gjett om det kommer til å bli brukt mot deg de gangene jeg tar deg på jh cup/intervall:). Har bestillt ny til neste år jeg og, Diamant selvsagt:) Neste år skal jeg ned på 3 blank på birken under tilsvarende forhold. Håpløst med sjukdom i kroppen.. Gikk tungt ja:/.

Skal ikke se bort fra at du får en bedre startpulje neste år, med årets tid.

Fin, fin forbedring Johan og i de mer tekniske rittene kommer kapasiteten din enda bedre til rette.

Ble litt tull med innlegget mitt, skrev in på feil plass, men dette mener jeg om vekt på sykkel vs tidsparing;

Vekt er veldig oppskrytt på sykkel. Noen min på 3-4 kg, men å tro at en sykler 20 min raskere på birken med lettere sykling er lure seg selv. Dog er fordelen med å lure seg selv ikke så dumt. Fordi innkjøp at ny sykkel vil mange tilfeller skape en placeboeffekt i den form av motivsjonen til å trene hardere og bedre gjør at sykler på 3.15 neste år. Men ikke på grunn at sykkelen er lettere. Litt hjelper det såklart, men mange minutt, nope. Dog hvis som Kaiost sier 10 kg lettere rytter+sykkel kombo, så kan det fort være 20 min forbedring. Men da fordi kroppen er 7 kg lettere pga bedre trening + kosthold. Men hvis du hadde syklet med 3 kg lettere sykkel på lørdag i samme dagsform, samme folk i rundt deg så tipper jeg det hadde stått om noen minutter. Ikke undervurder trening da!

Hva med å se på tall fra virkeligheten?
Jeg mener at passeringen på Skramstad er ganske avgjørende for hvilket felt man kommer med i over fjellet og dermed også sluttiden.
Hvis vi ser på passeringene på Skarmstad for pulje 5 så er det en lang strek med passeringer fra 31:54 og oppover hvert eneste sekund. I praksis betyr det at alle unntatt førstemann ligger på hjul og luftmotstanden sånn sett er lik for alle. Da er det bare tyngdekraften igjen!

Hvis en rytter i denne puljen har en totalvekt på 80 kg istedenfor 78 kg (2 kg tyngre sykkel) så betyr det 2,5% mer å dra på.
32:00 + 2,5% = 32:49.
I pulje 5 så kom medianen av alle som passerte Skramstad på 32:00 +/- 5 sekunder i mål på 3:07:34.
Medianen av de som passerte Skramstad på 32:49 +/- 5 sekunder kom i mål på 3:12:47.
De 49 sekundere på Skramstad ble altså til 5 minutter og 13 sekunder i mål. For meg så ser det ut som 2 kg tyngre sykkel har en betydning for sluttresultatet.

Jeg er helt enig at den viktigste forutsetningen for å sykle fort er trening, men å late som at vekt ikke er en vesentlig faktor blir feil. Det er kun banesyklister som er store fysisk, enhver terrengsyklist i verdenstoppen er uten unntak slanke med lette sykler og det er ikke tilfeldig.

Takk for det, Ronnie.

Blir nok enda mer riktig trening gjennom vinteren og så braker det løs med Helgøya til våren. Skal jo ikke se bort i fra at landeveissyklingen i vår og forsommer i gruppa vår gjorde mye for formen.

Har satt noen av de samme målene du hadde i vår for landveisritt i 2013.

Nå blir det noen uker med løping før stisykling og barfrostsykling blir det store.

Dette regnestykket er selvfølgelig bare tull. Å antyde en lineær sammenheng mellom vekt og passeringstid på Skramstad selv for et så begrenset utvalg som wheelsuckers i pulje 5 blir såpass grovkorna at det ikke egner seg til noe. Men ja, selvsagt har vekt noe å si for sluttiden.

Jeg tror forøvrig ikke noe på at 3.5 kg mindre sykkel gir 15-20 minutter besparelse (sett bort fra Mr. Placebo da).

Det å sammenligne vekt på sykkel er jo i og for seg bare tull. Det som er viktig er bevegelig vekt, altså hvor mye hjulene veier. Jeg har sykkla på traktor dekk (RK 2.2) med tillhørende blytunge slanger hele sessongen. La om til FF dekk med 120g slanger før birken. Det viste seg at vektbesparelsen på dette var ca 500g.. I bakkene og under akselrasjon er forskjellen ganske stor. Skal man kjøpe ny sykkel, så ville jeg prioritert følgende:

1 - Lette hjul
2 - Lett stiv ramme
3 - Utstyrsgruppe
4 - Annet fjas..

Ehh.. OK?
Sist jeg sjekket så var det en ganske stabil oppoverbakke til Skramstad fra Rena. Hvis luftmotstanden og rullemotstanden er tilnærmet identisk for alle i feltet så sitter jeg kun igjen med tyngdekraften som den avgjørende faktoren til nå folket kommer opp til toppen.

Du hevder at det er så grovkornet at det ikke egner seg til noe. Det var 36 ryttere innen for 10 sekunder rundt 32:00 og 15 ryttere innenfor 10 sekunder rundt 32:49. Og dette var bare i pulje 5. Det finnes vel knapt noen ritt i Norge, eller verden for den sakens skyld, hvor det er mer finkornet enn i Birken og man faktisk kan regne på slike effekter.

Å peke på at det er wheelsuckers er jo helt greit for som jeg beskrev var feltet en lang strek. I min, ifølge deg, tullete teori, vil faktisk en wheelsucker med 2 kg lettere sykkel enn en annen wheelsucker med akkurat like god fysoisk form komme først opp til Skramstad. Eventuelt kan de passere samtidig, men da har den med tyngst sykkel brukt mer krefter.

Kult, da kan jeg bare slutte å trene, gå ned 12 kg og bli med eliten over fjellet neste år

Helt enig at dette blir tull.
Hvis man ligger på hjul i gruppe 5 si 49 sek bak teten.

Hvordan skal man passere dette toget? Man må vel ut av køen for å ta vind?

Selvfølgelig blir det litt lettere med bedre sykkel, men er nok formen som er avgjørende for om kan klarer å holde seg blant topp 10-15 i pulja opp til Skramstad.

Teorien din hadde stemt hvis du hadde sett på relative tider mellom wheelsuckers, ettersom luftmotstanden da vil være mer eller mindre lik. Men når du bruker dette til å beregne % økning i forbrukt tid avhengig av vekt blir det feil.

I løpet av de 32 minuttene er det fortsatt forbrukt betydelig energi til å bekjempe rullemotstand, luftmotstand etc. For å gange inn % vektøkning, må du dermed vite hvor stor andel av energiforbruket som går med til å bekjempe tyngdekraften og bruke dette som faktor.

Er ikke dette bare å mate inn i Aaberg bakke kalkulator:
http://www.sykkeltrening.no/watt_trening_watt_i_bakker.html
Så vil jo forholdet mellom watt stemme, for alle som ligger på hjul.. Så klart så vil en som veier 2kg mindre bruke mindre watt for å holde samme hastigheten (hvis de har 100% lik sykkel og utstyr), men siden bakken til skramstad er så utrolig flat, så vil jeg tro forskjellen er forsvindene liten. Det som er avgjørende her er O2 opptak og styrke, sitte stilling, hvor nært man ligger hjulet forran seg, størelsen på han forran deg (fint med en svær bamse på 29'er), tyngde på hjul, mønster i dekk, luft trykk etc etc.

Det spørs også hva disse to kiloene består av.
Ren sykkelvekt vil jo gi litt i motbakker, ikke like enkelt å beregne ut fra kropssvekt. Muskler er ikke nødvendigvis dumt å ha :-)

Jeg var på Skramstad på 38 minutter, veier 95, regn litt prosent her i motsatt rekkefølge så er jeg brått elite syklist ut fra passeringen min - TROR IKKE DET GITT :-)

OK?

Lettere med en bedre sykkel?
Med mindre man får problemer med gir, bremser, demper eller andre ting kan jeg ikke forstå hva som er forskjellen på "bedre" og "lettere" hvis sittestillingen er identisk.

Og det er jeg enig. Jeg har over ekspilsitt sagt at trening er det viktigste for resultatet.
Men i motsetning til en del andre vil jeg ikke avfeie vekt som en placebogreie uten direkte påvirkning av sluttresultatet.

Spørsmålet er faktisk så enkelt som dette:
Rytter A og B er akkurat like godt trent og har samme dagsform. De starter samtidig og den eneste forskjellen på syklene deres er at rytter A sin sykkel veier 2 kg mer enn rytter B sin sykkel. Hvem tror du kommer først til mål?

Jada, enig. Når ALT ellers er likt vil selvfølgelig 2 kg utgjøre en forskjell. Det trenger man ikke utvikle en teori for å skjønne. Men det er når du begynner å regne på den faktiske tidsdifferansen at det blir tull. Det er litt flere variabler enn tyngdekraften som virker inn her. Eksempel, vi to var kliss like i form, utstyr og oppsett. Så fikk jeg utdelt 2 kg som jeg skulle sette på min sykkel og 2 kg som jeg skulle sette på din sykkel. Mine 2 kg satte jeg fast på ramma et sted, dine 2 kg fordelte jeg jevnt rundt på felgen i bakhjulet ditt. Fair?

Hvis de starter i en god pulje, hvor gruppene mer eller mindre følger hverandre hele veien tipper jeg de vil få ca. samme tid, bare at rytter B vil ha én prosent høyere snittpuls på klokka si enn rytter A. Ikke glem at det er mye nedoverbakker på Birken også, så hvis rullemotstand og luftmotstand er konstant vil rytter B sykle fortere ned fra Storåsen grunnet tyngekraft og akselerasjon. Sånn sett er det faktisk mulig at rytter B sykler raskere, hvis de begge blir liggende i samme gruppe frem til Storåsen

Ikke?
Spørsmålet er jo om man tjener på å ha en lettere sykkel eller ikke og da ER alt likt. Det er samme person, men samme dagsform, pulje etc som det tidligere blir hevdet ikke har noe å tjene på en lettere sykkel.
Teorien ble "utviklet" for å belyse det som du nå mener er selvfølgelig


Nope ikke fair! Men så har jeg også tilgode å stå ovenfor valget mellom to sykler som er kliss like der den eneste forskjellen er at hjulsettet på den ene veier 2 kg mer enn på den andre. Erfaringsmessig så veier alle delene på en lett sykkel litt minde enn på en tyngre sykkel så vektbesparelsen er ikke kun på ramma eller hjulene.

Når det kommer til hjul leser jeg ofte om at vekten skal ganges med så-så mye for å beregne virkelig vekt etc og ikke minst alle aksellrasjonene som blir ekstra tunge med tyngre hjul. I år kjørte 5 av de 6 på pallen i eliteklassene i Birken på 29" (altså tyngre hjul) For min egen del må jeg også innrømme at jeg ikke helt skjønner argumentet med aksellrasjoner i et ritt som Birken. Etter det første terrengpartiet så er det stort sett jevnt forflytning hele veien til mål.

Bare for ikke å bli misforstått - når det kommer til vekt på hjul kontra andre steder har jeg ingen bastante meninger.
Men at vekten på sykkelen til en rytter påvirker resultatet er jeg helt overbevist om.

Brede; jeg sa oppskrytt, ikke uten effekt. Hvorvidt jeg hadde klart å henge med teten i gruppe 5 eller ikke,handlet ikke om vekten på sykkelen min. Det var folk som hadde lettere sykkel og ganske mange som hadde tyngre sykkel (sikkert noen som hadde 2 kg tyngre). De syklet i fra. Fordi de var bedre forberedt (jeg syklet også dagen før), bedre dagsform, mer motivert, bedre tråkketeknisk, bedre i slake motbakker. Og en Myte; Birken som motbakke ritt. Hvis en sier at "mål" er storåsen, så er likevel ikke det mer en 1600 (eller er det mindre ?) slake hm på 7 mil. Godt resultat på Birken handler om evnen til å tåle hard start, og være temposterk. Dette trenes, i beste fall kan en få 5 min hvis en går fra 11 kg sykkel til 8. Og nei har ikke regnet på det, men finner det latterlig den overfokusen på vekt og sykkel. Betydning ja, spesielt over lang tid, men på et ritt på 3 timer +, nja.

Pokker! Da tror jeg heller jeg satser på en variant av opplegget til kaiost. Jeg definerer meg et forsett om å øke ukentlig treningsdose fra 5 til 7 timer (med Strava som vitne). Samtidig gå ned fra 83 til 76 kilo (med badevekten som vitne). Hvis jeg lykkes, så unner jeg meg en 3 kilo lettere MTB neste sommer (UTEN fruen som vitne) :-)

Hvis grusrittfolket ønsker en liten smakebit av ultrabirken, så ta gjerne en titt her (obs! en del lange klipp og muligheter for lettere sjøsyke da gopro var montert på styret):

Youtube - Ultrabirken 2012

Bør kjøres i 720p.

ja ja gutter, det er tydelig at birken samler endel akademikere. Dette med vekt på sykkel vs tid til Skramstad/til mål blir jo rene forskningsprosjektet. Det er veldig mange variabler å ta hensyn til. Å isolere en faktor innenfor en del av rittet blir ikke riktig måte å analysere på. Eksempel: Påstand: lette hjul gir høyere fart/akselerasjon. Delvis riktig. Men det kan oppveies av at tyngre hjul er en fordel flatt/nedover pga roterende tyngde som opprettholder hastigheten. Det er en grunn til at det er krevende å stoppe et godstog i fart....

Bottom line: det er udiskutabelt at lav vekt har betydning - I MOTBAKKER -. Dette er et et rent matematisk regnestykke. Er høydeforskjellen 500meter opp, så må man med 1 kg mer vekt bruke samme energi som ved å løfte 1kg 1meter opp 500 ganger. Denne ekstra energien, unødvendig brukt, kunne vært brukt på noe annet fornuftig. Effekten kan oversettes i mange fasetter i et ritt som birken: det går saktere, det går like fort en stund men så går det plutselig saktere, man mister de viktige sekundene som gjør at man mister grupen som går så mye fortere enn de gruppene bak. Osv osv.

Enkelt sagt: alt annet likt (dvs rytterne forbruker også like mye energi) bortsett fra 1kg vektforskjell på sykkel: den letteste sykkelen kommer raskest opp til Skramstad. Hvor mye raskere? Vel, skal ikke gå inn på den analysen, men oddsen er stor for at tiden å mål er noen små minutter bedre, men man må nok klinke til med et par kilo lettere sykkel for å virkelig se (og kjenne) effekten.

Det er klart det kan være inspirerende å ha (en ny og )en lett sykkel. For min egen del er det trening, kosthold og holde den sykkelen jeg har i god stand som gjelder.

Jeg fant dette. Har ikke lest alt så nøye, men for meg så tolker jeg det slik at lett sykkel for meg til mange tusen får vente.
http://en.wikipedia.org/wiki/Bicycle_performance

Så lenge sykkelen veier under ca 9,5-10 kg tror jeg ikke vekt betyr noe som helst for sluttiden til den jevne Birkebeiner.

For de som kjemper langt fremme i klassene kan det ha betydning. Jeg slapp teten i pulje 3 med 150m ved Skramstad. De som stakk kom i mål på 2:55. Min pulje på 2:59. Her kan vekt muligens ha en liten effekt, ihvertfall øke sannsynligheten for å henge på når det kjøres i bakkene.

For 98% vil det mest hensiktsmessige være å fokusere på makskapasitet slik at de henger med en bedre pulje i starten.

Helt enig! For de med en kondis ørten hakk over min, og som ligger i front av de beste puljene, vil nok vekt ha en betydning. Jeg har en sykkel som ligger på over 11kg, så jeg ville nok ha tjente noe på lettere sykkel. Men for meg er det mest hensiktsmessig, som roa skriver, å fokusere på makskapasitet.

Ang. vektdiskusjon - innlegg flyttet hit.

Hadde en fin tur over på fredag. Grei opplading og dagsform samt ingen tekniske problemer. Selvfølgelig var psyken og kroppen innom helvetes mørkeste irrganger, men også himmelske forløsninger. Klokka inn på 4.19, godt fornøyd med minus 25 min fra fjoråret.

Neste år satser jeg på følgende opplegg:

- få trent altfor lite
- suboptimal oppladning med ferie og oppussing
- brygge på en forkjølelse
- miste en god gruppe ved Skramstad
- slite med å få i meg næring
- kjøre solo mesteparten mot Bringebu
- punktere
- for deretter å resignere og trille inn til 3.15

Kan jo umulig slå feil. Vær snill og les med ironi-modus på

Ett spørsmål til de mer drevne: Hvis man skulle bruke litt for mye krefter opp til Skramstad for å henge med pulja, klarer man å vispe bena rene for melkesyre og stå distansen godt helt inn likevel? ( snakker om 3-4 minutter minus det man egentlig burde). Eller vil man måtte svi for det resten av turen og dessuten tape for mye totalt fordi man pusher for hardt i starten? Hvis man har tenkt å forbedre tida må jo også første passeringstid forbedres :-)

Du tåler en slik start om du er godt trent og i form. Du vasker beina tålig reine før neste hardkjør fra gåpartiet og videre. Min erfaring.