Er sykling på sti med klikk et særnorsk fenomen?

Som nevnt tidligere, hygg deg med dine flate pedaler, og du behøver ikke tenke tanken på at spd gir deg noe mer eller mindre. Benytt det som fungerer for deg, det er det viktigste.

Det er jo det jeg har sagt og gjort hele tiden. Det var den generelle insisteringen på at man absolutt MÅ ha klikkpedaler jeg irriterte meg over.

Jeg vil helt klart påstå at klikkpedaler er en fordel, men det er opp til den enkelte hva de velger og foretrekker. At du da MÅ ha klikkpedaler, helt klart ikke, men at de etter mitt syn gir en gevinst, helt klart.

Det funker med klikkpedaler også, det, faktisk.

istemmes

Klikk har mange fordeler!

Etter litt tilvenning kommer du ut av klikkedalene i et evn tryn. Klikker ut før du har tenkt, i det sansene oppdager at balansen er ute, eller trynings er på vei.

Fint med legejounaler og den slags, men vi vet jo ikke hvordan utfallene for disse pasientene ville vært med flatties.

Aldri vært i nærheten av at pedalene har skapt trøbbel i forbindelse med trynings.

Tipper heller det er motsatt. Pedalene har hindret tryn.

Uansett, liker man flatties, kan man jo bruke flatties.


Sykler du sammen med folk som ikke anerkjenner deg som syklist hvis du ikke har klikk, bør du gi dem en lærepenge i normal høflighet.

e

Men da må jeg faktisk klare å klikke ut. Hvis jeg ikke gjør det går jeg på snørra. Det er problemet.

Hvor lang erfaring har du med sti sykling?

Lite. Jeg er en dårlig nybegynner av en amatør, men jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at jeg ikke trenger å gjøre syklingen mer komplisert ved å sitte fast på sykkelen. Jeg ramler nok uten.

Når du har vent deg til dem, KLARER du å klikke ut. Det er løsningen.

Det er jo akkurat det at jeg ikke har noen garantier for at jeg klarer å gjøre i tide. Da gjør jeg det heller så trygt som mulig ved å sykle med flate pedaler, så skader jeg meg ihvertfall ikke fordi jeg ikke klarte å klikke ut.

Har testet akkurat det du nevner. Bråbrems i klopp (fikk forhjulet mellom litt for brede planker) med påfølgende løpe over styret. Den spektakulære scenen ble da mer som løping over styret og ikke et hopp.

Klikkpedaler kan justeres, og for egen del stiller jeg fjæren ganske mykt selv om den er stram nok til å holde meg på plass når jeg tråkker til. Viktig å finne en fjærspenning som passer den enkelte.

Trening på å komme ut av de gjøres ikke på stien. Det gjør du et sted hvor du ikke slår deg hvis du velter. Først ved å støtte deg til noe, deretter på en god gressplen.

Min datter på 9 har syklet sti med klikkpedaler i hele år.

Nei, men når "alle" andre forteller at de har klart å lære seg det og har refleksen i ryggmargen, er det stor sannsynllighet for at du gjør det også.

Hvis du f.eks. hadde syklet noen turer på grus og asfalt først, der du omtrent ikke gjorde annet enn å klikke inn og ut, og så begynte forsiktig på sti med veldig slakke fjører i pedalene, ville det nok ikke ta langtid før du også ble komfortabel med det.

Men ønsker du ikke å prøve, er det som sag bare å la være. Det er mange som foretrekker flate pedaler også, og det er bare tull at du ikke blir "akseptert" som skikkelig (sti)syklist av den grunn.

Det er mulig å justere litt. Lett fjærtrykk, men også posisjonen på festet under skoen.

Vanligvis setter man festet under skoen slik at du har like mye fri bevegelse begge veier, før det løser ut.

Du kan montere festet slik at mesteparten av sideveis bevegelse blir innover.

Da ligger du hele tiden rett ved utløsningspunktet, og bare en liten vipp ut med helen vil løse deg ut.



E

Tja, etter snart 5 år med flatties så husker jeg kun et tilfelle av oppskrapt legg grunnet pigg mot hud.

Ikke detter jeg av heller.

Men når det er pushbike/løfting/dytting etc så er jeg ofte borti pedalene med baksiden av leggene mine. Men det synes jeg ikke helt teller som "sykkelskade". Jeg går jo ved siden av og klarer ikke helt å holde styr på hvor pedalene er i forhold til kroppen min.

Veldig artig å lese om alle klikkpedalfolk som mener at de detter av hvis de prøver å sykle med flatties. nesten enda morsommere å lese om de som mener at de må sitte fast for å sykle nedover. Hallo, jeg trodde at gevinsten med klikk var bortover og oppover. Nedover er jo helt ukomplisert. Da trenger man jo ikke å tråkke. Det er bare å stå rett opp og ned og la sykkelen gjøre jobben.

Med 10 år på flatties og mer enn 10 år med klikk og et par år med tåklyper før der igjen, må jeg si at jeg egentlig ikke merker noen forskjell i antall skader. Jeg fikk skrubbsår på kneet en gang da jeg ikke kom ut av tåklypen - det var på asfalt og jeg hadde mistet farten. Ellers kom jeg meg faktisk lett ut av pedalene - til og med med tåklyper (med rem, seff).

Sykling med flatties kontra SPD er to litt forskjellige teknikker. Min kjære har alltid kjørt med flatties, og har ikke hatt problemer med å sår på leggen - selv med skikkelige pigger.

Jeg sluttet med flatties fordi jeg ikke så poenget lenger. Det er enklere å få med seg sykkelen med SPD, og flatties hadde jeg fordi jeg drev med "teknisk" sykling - synes jeg da. Men det var det egentlig ikke.

MEN: jeg kommer nok til å kjøpe meg et par flatties og en par Five Ten for å ha baki skapet. Dette for å kunne øve inn teknikker og balanse der jeg ikke vil sitte fast. F.eks. manual og bunny hop er ting jeg heller vil øve meg inn med med flatties - både for å slippe å øve inn uvaner (SPD-bunny-hop, f.eks.) og for å kunne baile kjapt (ved overbalanse bakover).

Uansett, å komme med små skremselspropaganda-undersøkelser for å underbygge at flatties er best blir litt søkt. Rart ikke færre kjører med flatties når SPD er så farlig

Feil, da gir man gass! :-)

Veldig artig beskrivelse av flate pedaler. Jeg får det inntrykket av at spd-pedaler sitter fast på kranken og ikke finner på noe bøll (litt uinspirerte og kjedelige av seg), så flyr flattisene rundt som en ivrig kattunge og biter deg på baksiden av leggen :-)

En liten men grei målbart irritasjonsmoment med flate pedaler vs spd er jo bare å ta turen på den gule stien rundt Skeikampen. Stikkordet er dyp og trang sti.

Ellers har jeg jo hørt "noen" beskrive hvordan de ble løftet av pedalene i utforløypene, gikk bra, men litt adrenalin satt tydelig igjen i kroppen etter opplevelsen.

Jeg fikk meg Speedplay Frog pedaler. Her er det ikke noe fjærspenning som du må forsere for å klikke ut. Her er det bare å vri ankelen ut og så er foten løs.

Vil tro at disse pedalene vil godt til de som ikke er vant til klikk. De er veldig lette å klikke inn, fordi cleaten har en guide som fører skoen inn i klikket og du har en flytende justering på 25 grader hvor du kan ha foten. Behagelig for oss med vonde knær og klikker lettere ut enn vanlig SPD.

I går syklet jeg en sti der jeg må over en bekk som fremstår som et 30cm gap mellom to steiner - i allefall stort nok til å svelge et hjul. Stien er såpass teknisk at det ikke er snakk om å få noe fart. Hvordan løser man dette med flatties?



Da kjører du ikke særlig agressivt nedover!

Det er mangel på rutine med klikk det.
Jeg bailer rett som det er, har et par seriøse OTB'er opp gjennom åra også, har alltid klikka ut på refleks.
Du skaper et problem for deg selv som ikke er der :-)

Når det er sagt, føler du deg trygger på flatties, kjør på.
Jeg har prøvd sti og utfor med flatties og føler meg utrygg og ukontrollert, derfor ble det tilbake til klikk på begge deler.
Men klart, jeg starta med klikk i 1990 ellerno...så det ligger i ryggmargen og hofta og ankelleddet

Du har nok ikke kjørt nedover med tais. Hun kjører fra ganske mange menn, skal jeg si deg

Det tror jeg gjerne, men da må det være ganske bratt hvis hun får til det ved kun "stå opp og ned og la sykkelen jobbe".

Har du aldri vært borti at krankarmene roterer alt ettersom du dulter borti blåbær, mose, stein, whatnot?
Etter noen meter med bushing er mine pedaler i prinsipp aldri hvor de var når jeg gikk av sykkelen.



At man iblann "løfter" av pedalene er jo ikke rart. Det er ikke heller rart at folk med klikk også mister pedalene sine iblann. (Jeg har vært på mange fellesturer hvor man hører kommentarer om at pedalene løste ut AKKURAT i det de skulle til å tråkke opp kneika/cruxet/...) Men jeg tipper at dette skjer omtrent like ofte/sjelden uansett pedaltype.




Å tråkke på en vanlig sti som går nedover er jo like ukomplisert som å tråkke på flata/oppover. Jeg tenkte på nedover som bratte crux da det var dette momentet jeg trodde folk mente da de kommenterte behovet for å føle seg trygge nedover. Og jeg tipper at de færreste tråkker ved et nedoverbrattcrux. Hvis det er rom for å tråkke på så er det vel neppe et crux?

Makes sense.

Blåbæra lever aldri lenge nok til at de påvirker pedalene mine. Ellers riktig, pedalene mine holder seg stort sett der jeg forlot dem.

I sommer prøvde jeg meg for første gang på mange år med flatties på fulldemperen. Behagelig å slippe å føle skrapingen av klosser mot stein når man trenger å dytte sykkelen og ikke så verst når man sykler heller.

Men du verden som jeg kjedet meg ned kilometer etter kilometer på en egentlig veldig morsom fjellanleggsvei hvor det med jevne mellomrom kommer skikkelige humper på tvers av veien med potensiale til litt airtime. Jeg tar ikke sjansen på å hoppe, bomme på pedalen i nedslaget, ende på rammen og vingle ut av veien. Det ville forsåvidt ha gitt skikkelig airtime...

Etter flere møter med syklister som bruker klikk, på stier, så har også jeg følelsen at det er litt tabu blant flere har oppdaget klikk, å ikke bruke klikk.
Typiske kommentarer: "bruker du ikke klikk??!" og jeg forstår definitivt argumentene for å bruke klikk, jeg bryr meg ikke om hva folk liker/ikke liker, men jeg syns ikke noe om mangelen av forståelse for å ikke bruke klikk. Jeg har i mange år brukt flatties med "pigger" og sko fra 5-10 og det fungerer helt suverent. Selvom klikk gir andre/flere fordeler.
Noen liker mora og noen liker datra, kan det ikke bare få være sånn? :-)
(her inne er holdningene kjempebra, det er bare ikke sånn overalt)

Så sant, så sant!