Jotunheimen rundt og rundt

Neida, disse lar seg fint sykle selv med singlespeed:
http://app.strava.com/activities/2299208

Oi. 56 km og 809 meter stigning. på en og samme dag. respekt!

Jeg aner et snev av ironi her. Slemme mannen. Og ikke finn på å sjekke loggen nøye for å finne ut hvor mange ganger og hvor lenge jeg pauset.

Pissepausene til menn jeg ikke kjenner? Et sted går grensen. Pissepausene til menn jeg kjenner er forøvrig minst like uinteressante.

Jeg er sikker på at du hadde en kjempefin tur, og at du fikk med deg mer av naturen i området enn noen av de 3-400 som starter fra Lærdal i morgen.

Sitter på hotellrom i Sogndal, ser på sykkelen og lurer på hva jeg har glemt...

Late vann når man er på sykkeltur? Det gjør man jo ikke, siden det bare betyr at man drikker mer enn man svetter. Nei, her var det nok mer snakk om pauser for å nyte utsikten med 200 i puls.

Ser at du fikk høydesyke ved Krossbu, og faktisk måtte snu før toppen på Sognefjell etter litt formålsløs raving på parkeringsplassen. To ekstra tenner bak neste gang så får du øynene såpass i fokus at du treffer toppen. :-D

Det var faktisk så ille at jeg måtte sjekke inn og leie meg en seng.

Hoppet ned på rittsiden av gjerdet...
Været ser jo bra ut. Som førstereis syklist(sykler alene), hva starter en med av bekledning, og hvor er det naturlig med "depot"?

Nå er værmeldingene særdeles lovende. Jeg starter selv med korte bein, kortermet jersey og en lett softshell-jakke. Jeg legger ut tøy på Beitostølen. Her dytter jeg i sekken det jeg har av greier: tørre sokker, superundertrøye, vinterhansker og løse knær. Nedkjøringen fra Valdresflya kan bli kald og det er kjipt å begynne hutrende på de endeløse bakketoppene bortover mot Lemonsjøen.

Det koster likevel ingenting å slenge ut en pose både her og der, og rene og tørre klær er jo skjønt å skifte til underveis, selv om været blir strålende.

Dette med påkledning er et tema som blir diskutert i hjel frem til start, og noen starter for varmt og andre for kaldt. Enighet før start? Aldri.

Så, hvordan gikk det? Vi må jo få høre noe fra dere som syklet. Vi som valgte Odda-Bø i stedet i dag fikk en særdeles våt reise, men med fin temperatur. Jeg syklet JR i fjor og har altså da fått en skikkelig våt fjelltur to år på rad - jeg satser på finvær i JR neste år!

Deltok for første gang og klokka inn på 13:39. Absolutt noe av det råeste,drøyeste og morsomste jeg har gjort siden jeg kjøpte min første racer for to år siden. Ble en fantastisk tur i strålende vær. Korte ben,super trøye og klubbdrakt med løse armer. 26grader ved start og ned mot 7 grader over fløya men ble aldri skikkelig kald. Kom noen få regndråper helt mot slutten. hadde nok utrolig flaks for både regnet og tåka kom tungt inn over fjellene på formiddagen. For en tur i helt fantastisk natur.

13.39 er en helt annen aktivitet enn det jeg driver med! Kom i mål etter å ha kjørt over evne nesten frem til lemonsjøen, der det (heldigvis) ble en punktering sånn at jeg måtte stoppe. Trøkket på frem til Lemonsjøen, for å møte gjengen klar til å forlate matstasjonen, med god drakraft av en supermann fra Nordfjordeid. Vurderte på vei mot nedkjøringen til Lom om jeg skulle bare la feltet gå, så kom punktering nummer to og tok beslutningen for meg. Mens jeg lappet, svinget servicebilen inn og supplerte meg med en slange til, just in case. Behovet kom fortere enn ventet, ventilen smalt tvers av etter litt hardfør behandling av en eller annen mann med pumpe. Ved isetting av slange nummer tre var jeg uoppmerksom(les: trøtt og lei) og så ikke at den stakk litt ut mellom felg og dekk, men det la jeg merke til da den eksploderte i trynet på meg. Jeg hadde ikke nummeret til servicebilen, så jeg ringte hjem, og fikk fruen til å ringe servicebilen, der hun møtte et nummer som ikke var i bruk. Hun ringte så til rittleder som ringte til meg, og jeg fikk angitt posisjon slik at han fant meg. I denne tiden rakk jeg å gå ned hele bakken (som ikke er spesielt kort), og fikk omsider servicebilen tilbake, som nå supplerte meg med ny slange og nytt dekk. Etter denne prøvelsen,som satte meg på pause i et par timer, fullførte jeg på egne premisser, og klarte akkurat å unngå finværet på Sognefjell. Med sol og varme ville det nesten blitt for lett :-) Gratulerer også med fin gjennomføring til det eneste forummedlemmet som jeg har møtt "in the flesh". Neste år skal jeg ikke bites av andres fartsbasiller eller fanges av illusjoner om egne forutsetninger, men fullføre med minimum 19 timer, som er en passe ambisjon for den krokbøyde gamlingen som møter meg i speilet hver dag og i døren rett som det er. han slapp heldigvis å møte veggen, men fikk igjen motet etter 10 sekunders meditasjon (Les:bannskap og fortvilelse) med hodet mot autovernet. En fin milepæl var det å få belte for 6.gangs gjennomføring, og utsagnet "dette var siste gang" har heldigvis utløpsdato dagen etter rittet.

Takk, og gratulerer med velfortjent belte til deg!

Skriver gjerne under på at minimum 19 timer er en god plan for godt voksne menn. Kom inn på 19.31, og hadde en flott tur inkludert de vanlige krampene ved Krossbu.

Snakkes til neste år!

Jeg har jo møtt andre forummedlemmer også, men som regel for å bytte penger i sykkelrammer og/eller sykkeldeler.

Det er bare Dan som ikke får kramper ved Krossbu, men det er fordi han stopper der. Eller kanskje er det derfor han stopper der. Luringen. ;-)

Jeg hadde en flott tur fra Lærdal til Lom, men en i laget jeg hang på ble dessverre sjuk, så jeg ble nødt til å dra aleine resten av veien. Det var uansett en kraftig forbedring med tanke på fjorårets noe uvirkelige uvær. Det lille regnet som kom denne gangen var egentlig bare forfriskende.

Kom meg opp til Sognefjellet mest på trass. Knærne tvang meg av sykkelen, først på Krossbu, så i hårnålssvingene, men lukten av vafler dro meg hele veien opp.

Tid er overvurdert i dette rittet og sier ingenting om hva slags tur man hadde.

Vi sykler også så det er bare å gi en lyd om du vil gjøre annet enn å dele ut poser med øl

Må innrømme at det er noen krappe kneiker rett før Krossbu som suger litt med singlespeed. Når man så kommer opp den seige høyresvingen mot Krossbu og ser slyngveien videre opp mot Sognefjellhytta så er det fort gjort isteden å svinge inn på Krossbu, ta en dusj og sette seg til bords for middag. Det skjer meg faktisk hver eneste gang jeg sykler der oppe. Rart.

Turen gikk over all forventning. Jeg hadde stor respekt for dette rittet, og hadde bestemt meg for å kjøre kontrolert fra starten av, slik at jeg forhåpentligvis ikke fikk kramper slik jeg pleier i Bergen-Voss. Startet i puljen med start 21.10, og målet var bare å fullføre.
CK Sotra stilte med en gjeng på 24 syklister som hadde som mål å få alle i mål på ca 19 timer. Jeg la meg på halen fra start, og ble der til målgang. Sotragjengen kjørte helt perfekt, og de hadde en flott indre justis, der målet var å få alle i mål.
Utfordringen for oss "halesnyltere" er at vi må klare oss selv, dersom vi får tekniske problemer, eller bare må pisse... Heldigvis fungerte utstyret perfekt, slik at jeg hang med hele veien.
Frem til Lom hadde turen bare vært en nytelse. Opp Sognefjellet var det slitsomt(ned Sognefjellet var det nesten like slitsomt).
Krampene holdt seg unna, regnet som kom over valdresflya og etter sognefjellet var ikke så plagsomt. Jeg hadde helgardert meg med klær på ulike depoer, men benyttet meg nesten ikke av noe.
Kort oppsummert en flott tur

Helt klart. Litt feriering, litt 29er-bygging og litt stell med forsømte relasjoner, så er jeg helt klar for tur. Raceren er helt klart også forsømt, siden jeg slengte pyseutveksling på yeti cx-en og tråkket meg rundt fjellheimen på den.


det var ikke så verst å faktisk ha et lettere gir, enn å sitte med sammenbitte tenner og rødglødende knær og drømme om det.

Fantastisk ritt med fantastiske rammer!

Jeg startet med tetgruppen, med en noe respektløs plan om å henge med til veggen kom, hvor tidlig det enn måtte være. Tanken var jo at dess lenger jeg holdt sammen med tetgruppa, dess bedre ville utgangspunktet være for blodslitet fra sprekk til mål. OK idiotisk, men offansiv og morsom instilling!

Over Filefjell til Fagernes gikk det i følge en i klubben saktere enn noensinne. Godt for oss ferskinger som ikke vet hva vi driver med. Likevel går det jevnt fort når et så stort felt er samlet. litt tilfeldig anslag, men vi var kanskje 100stk fremdeles ved Fagernes?

Derfra bestemte kanonene seg for å sette opp farten. Jeg er med i front for å bli med på "alt" av støt. Har jo lyst å bli med de kjøresterke over langstrakte Valdresflye. Ved Beitostølen slipper en kamerat, og sier "gå og ta dem!", dermed suser jeg av gårde med de antatt beste. Jeg kjører som en idiot, og da jeg snur meg har feltet på 100 blitt til 4. Vi blir naturligvis tatt igjen av en 20-30 mann like etterpå. Tanken på at vi nå var halvveis bekymret overraskende lite. Likevel var dette rykket starten på slutten for en overivrig mosjonist.

Jeg holdt med feltet på ca. 20 mann til Lemonsjøen og videre til Lom. Der blei den lille luken man alltid skal tette plutselig større og større, og dermed var det gjort. Jeg hadde allerede vært på felgen i et par timer. Alt gikk med andre ord som planlagt! Sprekken kom til de grader....

Sognefjellet ble en grusom affære. Eneste lyspunkt var en annen stakkar fra Asker CK som led samme skjebne. Vi kappes om å være mest sliten.

Like ved Krossbu sier jeg takk for følge til han. Jeg stopper helt opp, går av sykkelen, og tenker "takk og farvel, gode utgangspunkt. Her blir det neppe under 17 timer".

Bare 50m nede i bakken kommer imidlertid "gruppe 2". Jeg var ikke store gutten der de fant meg på fjellet, ensom og forlatt. Jeg hadde håpt de ikke skulle komme. Naturligvis skjønte jeg at her kan det være langt bak til neste mulighet, og hadde ikke annet valg enn å hoppe rett opp igjen på sykkelen, og slå følge. Denne gjengen reddet dagen for meg, og tauet meg inn til 13;39. Knallfornøyd og langt over egen evne. Dette var moro!

Flott ver, god temperatur, glade ryttere og lite utstyrsproblem. Lett å jobb å køyre servicebil og tid til å ta bilder. Her er ein del bilder frå turen, i varierande kvalitet og lys:

http://bitly.com/LFfxwS

Jotunheimen Rundt er rett og slett helt et helt fantastisk ritt. Egentlig rart at ikke flere storklubber prioriterer seier i dette rittet?

Iallefall, hvis du vil lese om vår tur over de tre fjellene, ta en titt på http://www.tungegir.com/2012/07/10/606/

Lykke til i 2013!

Påmeldt - hurra! Og jeg håper på bedre være enn forrige gang, i 2011...

Et fantastisk ritt og arrangement! Men stusser litt over en prisøkning på over 30% fra ifjor.