Da og når.

Det har jo vært mye snakk om rettskriving og språkpoliti her tidligere. Nylig var det en tråd som lurte på hvor dette politiet hadde tatt veien. Svært mye av fokuset har vært på særskriving og bruker av i forhold til eller å sette spørsmål(tegn) ved ting. Nå syns jeg det er på tide at vi fokuserer litt på bruken av da og når. Det er grusomt mange som bruker dette feil, både her inne på forumet og ellers. Har irritert meg over dette i et langt møte der det ble brukt feil hele tiden, så da tenkte jeg at det var på tide å slå et slag for saken.
Det er sikkert en masse feil i dette innlegget og, men tror ikke jeg har brukt da og når feil.

Det er vel kanskje vanlig å skille mellom bruk i muntlig og skriftlig språk?
Mange vil si "Når jeg var liten så...." færre vil skrive det.

'Dengang da, hvergang når'
Enkelt og greit

Du får forklare hva du mener er riktig og galt bruk, da.

Jeg lærte «den gang da, hver gang når». Altså: Den ene gangen man gjorde noe i fortida - Da jeg gjorde det. Hvis man gjorde det regelmessig - Når jeg gjorde det.

Akkurat som med i forhold til er det egentlig ikke så farlig, alle vet vel hva du mener? Sant nok det, men jeg leser en del barnebøker, og jeg mistenker at Tor Åge Bringsværd har innført en ny variant, som har spredd seg som ild i tørt gress i barnebokmiljøet.

«Da de går ut..» kommer jeg over titt og ofte. Ikke bare tror jeg det er feil, men setningen blir hakkete og oppstykket å lese. «Når det går ut» flyter mye bedre.

Den gang da og hver gang når, lærte vi på barneskolen.
Da var vi små, nå er vi store og smiler når vi ser at folk bruker da og når feil.

Jeg må med skam bekjenne at jeg, som selverklært språkfanatiker, har en lei tendens til å bruke når i stedet for da. Jeg har vanligvis et godt språkøre, men akkurat på dette området svikter det meg litt.

Jeg tror sykkeloyvind er inne på riktig spor, for mange (meg inkludert) er det mer naturlig å si "når" enn "da", og det smitter nok over på skriftspråket.

Du må drive med det fortsatt, hvis du skal bruke "når". Det hjelper ikke hvor mye du drev med ting i gamledager, for det er fortsatt "den gang da".

Takk for spesifiseringen.

Når det gjelder bruken av da/når i annet enn historisk presens, kom jeg over denne:

http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Spr%C3%A5kspalte.aspx?PID=136&M=NewsV2&Action=1&NewsId=838

DA jeg var ung, skjønte jeg ikke NÅR man skulle bruke da og når.

Så man kan bruke begge :-D

Det jeg satt og irriterte meg over var at det ble sagt når vi gjorde ditt og når vi gjorde datt. I tillegg stod det slik på presentasjonen. Det skal da vitterlig være da vi gjorde, så lenge det er snakk om en enkelthendelse. Jeg føler at det i det siste har blitt mye mer bruk av når i stedet for da. Kan hende det bare er at jeg har begynt å legge merke til det. Alt var uansett bedre før.

Nå har jeg vært her en god stund, men dette har jeg aldri fått med meg. Godt å vite.

Neste gjentatte språkfeil: Og og å. Greit nok (eller egentlig ikke) at folk skriver og når de mener å. Men det som blir komisk er når folk, veldig ofte velartikulerte politikere, sier og med ekstra trykk på g-en når de mener å.

Eller en av mine kjepphester: Føles som/kjennes ut. IKKE "føles ut", heller ikke "føles ut som".

Sånn, det føles ut som en sten falt fra mitt hjerte

Hva? Sier folk føles ut som? Er alt for lite juling ute og går om dagen.

Kan vi i samme slengen rette fokus på den klisjeaktige bruken av "fokus" og "fokusere"...?

Gjerne et stort fokus, eller hvorfor ikke et verdensomspennende, internasjonalt fokus?

Jeg vet at det går an å ha noe i fokus og at det går an å fokusere på en oppgave, men hvordan "setter man fokus på" noe?

Neste gjentatte språkfeil ver 2.0: Preteritumsregelen, eks: Jeg liker å løpe OG hoppe.

Kan du gjøre setningen om til fortid og den høres ok ut så skal du bruke og. I eksemplet over blir det: Jeg likte å løpe og hoppe.

Jeg tror jeg må ha en forklaring på dette med den klisjeaktige bruken av fokus og fokusere. Uten å være helt sikker så tror jeg ikke man kan snakke om stort og lite fokus, da noe enten er i fokus eller så er det ikke i fokus. Jeg regner med det er dette du ønsker å fokusere på P_Dalen. I så fall så skal jeg flytte fokuset mitt fra noe annet og over på nettopp dette.

Ja, jeg ville rette en inntrengende pekefinger mot akkurat det!

Men man kan jo velge størrelsen på området man fokuserer på. Som foto-metafor kan man jo tenke at man kan velge å kun ha fokus på ett smalt område slik at det er KUN det som er fremtredende
(tenk portrettfoto der man bare vil ha ansikt/person i fokus og uskarp bakgrunn/forgrunn)
eller ett fokusområde som gir skarphet i dybden (landskapsbilde).



http://en.wikipedia.org/wiki/Depth_of_field

Kan dette stemme da?

Da jeg var yngre gikk jeg på barneskolen. Når jeg gikk dit var det noen ganger dårlig vær.

Funker ikke dette?

Trur du har rett, Hanserud.

Når han kom hjem om kvelden, var han alltid full

Geir hadde det helt riktig. Noe er i fokus og man fokusere på noe. Alle andre bruk er mer eller mindre feil.

Jeg synes ikke Hegges svar her utelukker at hendelsen fortsatt skjer. Det er vel det som er uenigheten. Er han ikke full lenger, eller kommer han fortsatt full hjem?

Ellers er dette med historisk presens en nøtt for meg... Jeg foretrekker fortsatt å bruke «når» når det er snakk om presens, da får man heller unngå at den blir historisk?

Det stiller jeg spørsmålstegn ved!

Ironi?

Man stiller spørsmål og man setter spørsmålstegn.

Ikke "ironi", men "parodi". Jeg bare aper etter politikerne våre.

Ut i fra hva jeg har lært på skolen så er dette feil. Det skal hete: Da jeg var yngre gikk jeg på barneskolen. Da jeg gikk dit var det noen ganger dårlig vær.

Selv om jeg tror jeg ville skrevet om den siste setningen til for eksempel: Noen gang var det dårlig vær da vi gikk til skolen.

Det høres feil ut. Mitt språkøre sier meg at det er fordi den første setningen sier noe om én periode: "Da jeg var/gjorde et eller annet", "da jeg gikk i barneskolen". Den andre setningen dreier seg om gjentatte forhold: "Når jeg syklet brukte jeg hjelm, når jeg gikk brukte jeg hatt", "når jeg gikk dit var det noen ganger dårlig vær".

Den første setningen, med "da", setter oss tilbake i tid. Når denne datiden er etablert fortsetter man med "når".

Det er fordi svenskene ikke bruker da (då) som tidskonjunksjon lenger.