kr. 800.000.-, .... nei takk

Jepp, sånn er det jeg har om ikke akkurat nå, men for en uke siden sa jeg pent nei takk til kr. 800.000.- (tar beløpet sånn ut i lufta fordi det er ikke finregnet på det, men i den gata)

Gæern, ja det har jeg bestandig vert, lite voksen, jo håper fremdeles jeg ikke blir voksen noen gang.

Grunnen, tja verdighet er stikkordet.

God helg og kos dere, det skal i hvertfall jeg så det kjennes.

Forfremmelse,mail om lotterigevinst,eller var det snakk om tilbud fra noen snuskete magasiner?

Norsk tipping ringte, men Stig vil helst tjene penga selv.

Respekt!



e

Flere som har fått tilbudet fra Playgirl?

Tilbud,sender ikke folk inn bilder selv?

Skal man frem her i verden som mann må man jo posere lettkledd,forstørre puppene,samt skrive i bloggen at du har spist noe greier til middag.

Kan jeg få pengene? Pliiiis!

Tvist?

Syns det virker voksent av deg. God helg!

Stig lot som han ikke så at kona landet på Rådhusplassen med hotell.
Det kommer til å lønne seg i det lange løp.

På sett og vis er du nok nærmest Espen, men det dreier seg ikke om norsk tipping, men NAV. Kanskje ikke mange som vet at jeg har slitt med helse helt siden 1999. Mistet jobben i brannvesenet på grunn av en skade. 2001 etter jobbing døgnet rundt, det å stå på trappa hjemme i boxer og tøfler med nøklene i hånda å ikke vite om du hadde vært eller skulle på jobb. Det tok noen år å komme ut av det store mørke hullet. Og så begynte ballen og rulle. 2007 påvist store slitasje skader i korsrygg og nakke, hofteleddsartroser, prsoriassisartritt +++. 2008 fikk jeg 4 uker på Attføringssenteret i Rauland med håp om å komme tilbake i arbeidslivet.

Mange tunge stunder langt ned psykisk og fysisk. En arbeidsgiver som på det tidspunktet satte meg tilbake i patruljering i bil Airport Patrol. Fastlegen min satte meg ned til 50%, på sett og vis fungerte det med redusert arb. tid. Med Voltaren i bøtter og spann sammen med Paracet gikk det forsåget greit. Det å bruke 5 - 7 minutter på å komme ut av en bil er ikke morsomt. I en periode hadde jeg bare bevegelighet i lillefinger og tommel og nedsatt følelse i høyre arm.

Jeg ble bedt om å gå over på cellegift, men takket nei. Alternativer ble prøvd, svært mange etterhvert. Til slutt etter ett år med en type urtete og en akupunktør som samtidig var et medmenneske med utrulige positive egenskaper begynte det sakte å snu. Det har vært mange tunge stunder, sinne tårer, oppgitthet og fordømmelse.

For rundt fjorten dager siden ble jeg kalt inn til avd. sjefen min for en samtale. Jeg fikk et direkte tilbud om en stilling i forbindelse med omorganisering innen fagfeltet Safety & Security på lufthavnen. Dette har vært mitt fagområde de siste ti årene operativt ute, nå inne tilrettelagt med mulighet til å kjøre i mitt eget tempo, trene og mulighet med hjemmekontor på tunge dager.

Kravet var å komme opp i 100% stilling i løpet av kort tid, målet er senest 1. mars neste år, i går 1. desember gikk jeg opp fra 50% til 75% . Jeg takket ja med det samme. Samme dagen fikk jeg vedtaket fra NAV på innvilget varig 50% uføre som ville gitt meg en forsikringsutbetaling på rundt kr. 800.000.- norske kroner.

Jeg takket pent nei til NAV og ja takk til å kunne få jobbe fullt de siste årene. Dette har for meg noe med verdighet å gjøre, jeg fikk muligheten og kunne ikke tenke meg med en "grei nok" helse å gå hjemme å sparke i beina.

Noen har kalt meg dust og sagt at jeg må være galt skrudd som sa nei takk til kronene. Det blir kanskje flåsete, men penger er ikke alt, det er en mye bedre følelse å kunne bidra. Selv med en hissig tiltagende tinitus og et greit smertenivå pr. i dag skal dette gå. Jeg setter meg som mål å gå til 62 (om 4 år), går det bra blir det 64. Da går fruen også av og vi kan forhåpentlig kose oss masse i sammen.

Dette er kortversjonene, for det har vært en lang og tung vei. I kveld er jeg glad og ydmyk for at arb. giver gir meg tilliten, at venner, sykkelvenner og kjente har stått ut med meg. Er nok redd det blir et par 30 år's XO i tulipanglass. (det har allerede blitt et par glass)

Jeg vil også si at det har vært til stor hjelp å være en del av "familien" her inne og ute på sykkel. Takk alle sammen.

En avgjørelse og en holdning det står respekt av. Lykke til!

Respekt! Ønsker deg lykke til videre i arbeidet og ellers i livet. Og ikke minst på sykkelen

Beklager Stig. Jeg skulle tenkt meg bedre om før jeg kødda. jeg kjenner jo til endel av dette fra tidligere poster.

Det er en sterk historie, og jeg er imponert. Håper jeg hadde hatt gøts til å gjøre det samme selv. Jeg krysser fingrene og ønsker lykke til i ny stilling. du er så sta at dette bør gå bra.

LarsB

Respekt!

Bra Stig! Det krever sin mann det der!

Respekt for valget. Og for at du deler med oss.

Jeg er så heldig at jeg vet akkurat hvor vondt artritt kan være(uspesifisert artitt var diagnosen min)...

Fikk det av ukjente årsaker selv for noen år siden,og det å kravle seg opp trappa for å hente posten er ikke moro,ei hellre noe gøy at fingrene på det verste kunne flette seg sammen siden de var så stive.

Ikkke hatt sympotomer på noen år heldigvis.
Jeg kunne nok ha fått uføretrygd på dagen hvis jeg ville,men det handler jo litt om verdighet for mange i samme situasjon,og man føler seg faktisk bedre av å være sliten etter noen timer på jobb,enn man gjør hvis man tilbringer dagen i senga.

Godt å høre at du ikke gir deg,for jeg tror nok det er berdre å være i full vigør,enn det er å sitte å kjenne på divewrse psykiske og fysiske vondter.
IMHO.

Bra Stig! Vi satser på at dette går godt.

Respekt, lykke til videre

He he, jeg så det rett etter epistelen, eller epikrisen Lars og den fikk meg til å jeg trives å bli kødda med, spesielt når det er staute harmløse gutter som deg.

Takk jeg er så vrang så det her skal gå, men det blir nok noen tøffe tak.

Tenker mye på dere tre om dagen, og håper dere får mange fine stunder.

Bra Stig!

Penger er fint, men arbeid man trvies med er mye mer givende, og gir livet mening på et annet nivå.

800 lapper er ikke så mye lengre.


e

Du er tøff, Stig.

Mye bedre å jobbe enn å føle seg hjelpesløs hjemme!

Selv har jeg tinnitus, og er avhengig å ha på musikk for å jobbe, eller mister jeg fort konsentrasjonen av duringen.

800 000 er mye penger.

Respekt.

Om bare flere hadde vært som deg når det kommer til slike avgjørelser. En takk fra meg.

Enestående! Tøft gjort.. Mange hadde nok sagt ja.

Tøff beslutning, men ikke helt uventet fra deg. Respekt!

Respekt. Arbeidsmoral og verdigheit. Godt eksempel å følge for oss yngre.

God mann og sta jævel du Stig - heier på deg!

Tøff avgjerd, gitt! Eg bøyer meg. Hadde eg sjølv gjort det same? Usikker.

Respekt!

Slik jeg ser sa du ikke nei til masse "gratis" penger. Du sa ja til en verdig vei inn i pensjonist-tilværelsen.

Og pengene får du jo uansett og sannsynligvis mer til. Du må bare jobbe for dem og de kommer fra en annen utbetaler.

Edit: I tillegg så tjener du vel opp en høyere pensjon ved å jobbe hele veien ut?

Mann med ryggrad.