KRIK?

Jeg er hedning og skeptiker på min hals, men har ingeting negativt å si om Krik. Har hytte ikke så langt fra Krik høyfjellssenter og treffer stadig vekk engasjerte og trivelige krikere på topptur. Aldri har jeg blitt forsøkt omvendt eller hørt Jesus eller andre bibelfigurer nevnt, og hadde de prøvd seg, hadde jeg sagt at det finnes kun en gud, en ledestjerne, en universell kraft i universet;

FANTOMET!

Fint at noen gjør noe bra, men man kan faken meg holde religion utenfor!

Ja, hvorfor kan vi ikke bare komme sammen og leke på Baronkanons premisser, alle sammen?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/...rdialog_oneline [/quote]


"Noen" vil nok kalle dette misjonering.

For øvrig er svaret på spørsmålet "Hvorfor KRIK?" ganske enkelt: Fordi de har lyst.

gubbanoa og fy fader - det var nære på altså

I fortsettelse av toleransespørsmålet ( hvorfor er det forresten ingen som har trykket fram kristen humanisme, frelse og fortapelse inn som begreper i tråden )så var det en hendelse i april-11 som refereres nedenfor og som vser at problemet kanskje ikke er så stort i Norge uansett
"Lee Bradley Brown (39) var på impulsferie til Dubai da han ble arrestert for banning i forrige uke, skriver the Daily Mail. 39-åringen bodde alene på hotell Burj al Arab.

Omstendighetene rundt pågripelsen av 39-åringen er uklare, men han skal ha vært siktet for vold og banning. Banning er forbudt ved lov i Dubai.

39-åringen skal ha blitt banket opp av en gruppe politimenn, som til slutt etterlot ham bevisstløs på gulvet.

Overgrepene skal ha pågått i seks dager og Brown skal ha blitt nektet både vann og mat. Han skal heller ikke ha fått tilgang på advokat. Mannen ble til slutt fraktet fra cellen i en likpose, har innsatte fortalt.
"

På en barneskole vet alle hvem det er som har foreldre som arrangerer menighetsmøter, hvem som er sønn av presten, hvem som har foreldre som henger i gladmenigheten osv. Dette er hvertfall et par av de konkrete sakene jeg kjenner til når det gjelder grov mobbing med basis i kristentro fra egen omgangskrets. Jeg fikk nå også høre det litt sjøl på barneskolen iom at jeg vokste opp i et kristent hjem.

Det har ingenting med at de står som noen asosiale einstøinger i hjørnet av fotballbanen, jeg tror nå hvertfall ikke det var grunnen til at jeg fikk pepper for det.

Ja men du da satt jeg jaggu igang og mobba det jeg klarte når jeg fikk vite det...... ;-)

Krik er en bra greie som sagt. Da særlig at folk får testet forskjellige ting.

Jeg henger ikke helt med på notene her.

Jeg ble mobbet i seks år fordi jeg har krøller, men at jeg var sønnen til presten i Røa menighet (som for sikkerhets skyld var med å stifte KRIK) ble aldri nevnt.

Hva var mitt problem?

Jeg gikk på en barneskole der det var såpass overvekt, for ikke å si total dominans av kristne misjonærer, at det nesten var motsatt senario. Det var minst like skremmende som det du beskriver.

Sånn

Triathlon?

Hahaha.

Men.Mi erfaring frå barneskulen, der eg allereie som 9-10-åring tok eit bevisst standpunkt mot religion, er den rake motsetjing. Det at eg flagga at eg ikkje trudde på noko 'Gud' gjorde at eg mang ei gong vart konfrontert med dette, og då med ei ikkje-positiv vinkling. Og det gjaldt både frå elevar og lærarar. Eg vart også sendt ut av undervisning (i faget 'Kristendom') etter å ha (ordrett) sagt: "Eg trur ikkje på 'han-der-oppe'", samtidig som eg med peikerfingeren peika oppover.

Den "episoden" endte med møte med rektor og inspektør, telefon heim, samt ein lærar som gjorde dei resterande tre åra på skulen til eit mareritt for meg. I tillegg gjekk nemnte lærar til personangrep på mor mi, og sa blant anna at "Du er en dårlig forelder, og burde aldri blitt mor, vi burde kontakte barnevernet for lenge siden.", og så vidare. (Ikkje ordrett, men innhaldet er der.)

Når eg søkte meg ut av nemnte fag vart det nytt møte mellom skule og heime, og frå skulen si side sterke motførestellingar mot dette. Det ville absolutt ikkje vere bra for meg å droppe den. (Faget heitte 'Kristendom' på timeplanen. Det er vel beskrivande for innhaldet i det. Ungar (for det er kva me var) vart spurt om sine personlige overbevisingar, og dei som var uttalt kristne fekk stjerne i margen. Og karakterboka.)

Presten i bygda vart "ferska" i å gå kring i barnetrinnet å fortelje om homofile menn, og at dei begår overgrep mot ungar.

(Så mykje for toleranse og nestekjærleik..)


Og faktisk, så kan eg ikkje erindre å ha mottatt positiv tilbakemelding på mitt standpunkt ei einaste gong gjennom barneskulen.

Der er forresten også ganske interessant, for eg kjem frå ei bygd som er utprega lite religiøs. Men ein stor del av lærarane på skulen var både kristne og forkynnande. Og stakkars oss som ikkje var det.


Eg trur nok at "mobbing av kristne" ikkje er meir normalt og akseptert enn mobbing av jødar, muslimar, homsar (som vel var 1990-talets mest brukte skjellsord), raudhåra og krølltoppar.



Men angåande KRIK.
Eg har møtt mange hyggelege medlemar der; deriblant folk som er faste her på forumet, og me har hatt hyggelige sykkelturar saman. Eg kjenner, og respekterer deira synspunkt, og vice versa.


OM eg har eitt ankepunkt mot KRIK, så er det at dei opererer med eit lavterskeltilbod for unge og ungdom, og som eg er vorte fortalt av "brukarar" av KRIK, er det også ei viss misjonering med i likninga. Det er (obligatorisk?) gudsteneste på fellesarrangement, og dei har felles bøn for andre menneskje. I og for seg greitt, men ikkje når det vert invitert inn utforståande ungdom som ikkje veit 100% kva dei går til.

Kristne organisasjoner engasjerer seg ofte i samfunnslivet ved å etablere foreninger som bl.a. KRIK. Grunnen til et slikt engasjement kan nok være flere, men ofte er det drivende trolig at de ønsker å spre budskapet de tror på til alle. Deres motivasjon er nok sterkt forankret i at man ønsker å få med flere i de kristne rekker.

Jeg synes det er flott at noen gidder å engasjere seg i samfunnet. Om dette engasjementet også "påtvinger" et livssyn har jeg ikke problem med. Alternativet hadde gjerne vært at det ikke hadde vært noe tilbud i det hele tatt.

nuh, K´en i KRIK står jo for kristen, så de fleste som møter opp burde vel se hva de går til?
Og om det så var en som plutselig befant seg midt i en gudstjeneste, så gir vel ikke det sår på skjela.

Har han ikke opplevd en slik samling før, så har han i allefall nå et godt grunnlag for å gjøre seg opp en mening for og i mot :-)

Jeg er ikke i tvil om at det også forekommer den andre veien. Poenget mitt var ikke å hevde noen universell sannhet, men å påpeke det at olechr virket å skrive at han antok det var noe med oppførselen eller annet som gjorde at elevene ble mobbet, og ikke kristentroen i seg sjøl.

Vær så god og reager, det er din fulle rett, men du har jo faktisk ingen som helst grunnlag for å vite HVORFOR jeg syntes terskel var for høy...

For min del var ikke idrett noe stas, jeg var ikke interessert, syns ikke det var så gøy å bli sliten jeg. Og det tror jeg ikke kom av "talibaniseringa" jeg ble utsatt for.

Om det gjør familien min mer spiselig for deg, Dan, kan det nevnes at min bror som fikk ganske lik oppdragelse, ikke hadde noe problem med å joine div idrettslag. Det gikk mest på personlig interesse, og ikke at vi ikke FIKK LOV.

Når jeg skrev at det var for skummelt, er det allerede nevnt at mange ikke tør fordi alle andre er flinkere enn meg. Her var jeg og.

Oppsummert:
Drev ikke med sport fordi
1. Jeg hadde ikke interesse for det
2. Alle andre var flinkere enn meg

(Hastverksarbeid, slutt på pausa...)

Skjønner ikke argumentasjonen; "hvis du må skjerme deg fra majoriteten, så er det DEG det er noe galt med" Fra et ikke-troende ståsted, så er det rikelig med ikke-troende, som har hatt både verdisyn og forklaringsmodeller som har gjort dem til pariaer opp igjennom tidene, uten at forklaringene de har hatt, har vært gale. Jorden er ikke flat. Sola dreier seg ikke rundt jorda, osv. Ergo: majoriteten har ikke alltid "rett," og det fins gode grunner til å ikke bruke tilpasningsdyktighet til flertallet som eneste verdi. (Dette bare for å kverulere litt)

Nå viser jo tråden ellers fine eksempler på at slike særgrupperinger virker både inkluderende og ekskluderende.

Samtidig skjønner jeg godt at folk er konfliktsky. Jeg kan ærlig talt ikke si at det er førstevalget mitt å legge ut på tur med folk som vil prakke på meg i detalj hvordan jeg bør trene, kamuflert først som harmløse spørsmål, så som "hvorfor gjør du ikke det, eller det, eller det," omtrent som om jeg skulle være forpliktet til å redegjøre for mine preferanser.

Hvis du er litt pusha på troen din i utgangspunktet, at du må strekke Guden din litt langt rent eksistensielt, og tøye ham litt vel langt unna gammeltestamentet, så er du kanskje ikke så veldig hypp på en sykkelkompis som driver med julenisse-sammenlikninger? Det går nok litt i samme gate.

Jeg kjenner omtrent ikke til verdslige kor. Dersom det hadde vært færre kristne kor, hvordan ville det da sett ut med antall ikke-kristne kor?

Her er hårfin inne på noe veldig essensielt. For alt jeg vet kan hårfin vært ganske forsiktig i sin ungdom, noe som hevet terskelen for å være med på aktiviteter.
Kanskje alpers hadde høyere terskel for å være med på ting fordi han har krøller, eller jeg hadde høyere terskel for å være med på ting fordi jeg stammer??

Selvføglelig er det en uting at enkelte barn/unge synes terskelen for å være med på ting er høy, men jeg tror ikke KRIK eller andre kristne miljøer har så mye med det å gjøre. Det er heller mer avgjørende hva man har opplevd og hva slags person man er.

Ungdom i seg selv er jo ganske usikre individer, som opplever nesten alle terskler som veldig høye, uavhengig av miljø.

Til å være et tema som engasjerer mange, er dette den kanskje mest saklige diskusjonen her inne. Kudos til forumet!

Vet ikke om dette er nevnt, men det supre med KRIK er at det gir et idrettstilbud uten at man må delta i konkurranse. Spiller du ballspill er det mer alvor med seriespill enn om man møtes en gang i uka og spiller innefotball. Samme med basket, innebandy osv.

Alle idrettsklubber retter aktiviteten inn mot deltakelse i en eller annen form for konkurranse når deltakerne blir 11-13 år.

For er fravær av konkurranseaspektet fin.

ja, alpers.. Tråden startet som tullball, men ble fort mer interessant

Føler at en liten oppklaring er på sin plass her. Det blir litt kort å si at det er obligatorisk gudstjeneste. På større arrangementer kan det nok stemme, men om deltagerne på død og liv ikke vil være med er det ingen som hindrer dem. At det er en form for misjonering mp du nesten regne med når du går på et arrangert av KRISTEN idrettskontakt. Om du forventer noe annet mener jeg at du kanskje skulle lagt sammen 2 og 2 og sett for deg hva du gikk til. Utenforstående ungdom er på alle måter oppegående nok til å kunne spørre hva som evt. skjer på en KRIK-trening. Dersom de ikke vil gå dit fordi det er en andakt etc der, mener jeg igjen at de kan tenke seg om / spørre mer på forhånd.

Nja.
Eg kan fint sjå for meg at spørsmålet "Vil du vere med på trening i morgon?" dukkar opp mellom ungdom, og det ikkje vert fortalt eller spurt ut over det.

Hadde det vore meg i den situasjonen hadde eg følt meg svært så 'beklemt'.

Men: Eg skal ikkje nekte for at det er ein "konstruert" situasjon, og at sannsynet for at det skulle skje er særs liten, OG at om det skjedde, så hadde dei fleste handtert det heilt bra.


Forresten tykkjer eg veldig bra om det oyvind nemnte: Fråværet av konkurranse. Kjempemessig! Eg tykkjer det er supert for ungdom å kunne utfolde seg innan sport og idrettar utan noko form for konkurranse- og prestasjonskrav!

Det Øyvind sa. Jeg er ikke aktiv KRIKer selv, men har vokst opp med KRIK rundt meg og er «en del av dem». Siden jeg bruker stort sett all fritid på ungdomsarbeid, ser jeg at KRIK-tilbudet er midt i blinken for svært mange som ikke gidder henge på fritidsklubben, som ikke ønsker å bruke hver helg på konkurranse eller bli tilsidesatt til et andrelag, og som verken synger, spikker i speideren eller sykler racersykkel.

Mange ungdommer ønsker å drive med sport, gjerne forskjellig sport, uten at det skal være ensidig fokus på cuper og konkurranse. Og de ønsker et miljø som også kan gi noe mer enn bare idretten:

For én 15-åring kan det være et trygt såkalt religiøst miljø (det KAN jo hende at 15-åringen faktisk har tatt et kristent standpunkt og at vi voksne burde være flinkere til å respektere slikt).
For den andre 15-åringen kan det være at det er OK å kunne snakke om liv og tro og slikt, i en uformell ramme, og med sunn sport som hovedaktivitet, og uten at man skal bekjenne seg til noe som helst.
Den tredje er kanskje en 15-åring på vei ut på skråplanet. Med all respekt å melde, men dagens nokså konkuranseorienterte idrettslag er ikke alltid rett plass for en slik ungdom. Ikke er det sikkert han får plass heller. Det har jeg selv sett mange eksempler på.

For min del virker KRIK slik Kjell Markset og gjengen tenkte på slutten av 70-tallet, tilsynelatende uten at det dyrker selvmordsbombere, fundamentalister, Taliban-ekvivalenter, Hitler-jugend eller hysteriske anti-abort-prester. Og KRIK fungerer supert ved siden av all annen idrettsvirksomhet her til lands, selvom det svartner for BaronKanon når han hører om det. Svært mange er til og med både i idrettslaget og KRIK.

Og de som mener KRIK bedriver sekterisk virksomhet med bandykøller og volleyballer som medier, trenger ikke gjøre annet enn å la være å henge med KRIKere.

Harald

Jeg vet vi er svært ulike når det gjelder dette, Harald (derfor jeg aldri tar opp temaet når vi treffes, det er altfor hyggelig til å ødelegge stemningen med krangel)

Men hvorfor finnes det ikke noe helt religionsnøytralt alternativ til KRIK? Altså noen som driver med breddeaktivitet innen sporting uten å måtte konkurrere? Og hva har skjedd med løkkefotball? Husker kompiser på barneskolen gikk på alltrening i det lokale idrettslaget (jeg var ikke medlem i dette, og ble dermed "holdt utenfor" - som vanlig i min oppvekst). Finnes slike opplegg fortsatt i idrettslag rundtomkring?

Hva med oss voksne som ønsker noe mer organisert trening, men som innehar litt konkurransevegring?

Det er da fritt frem for hvem som helst som ønsker et slikt tilbud å starte opp. Hvis alle venter på at noen andre skal gjøre jobben blir lite gjort.

Hahahaha, du er anti-religion og sykler med en religiøs dude, som VET at du er anti-religion? Så kult. Dere må være ganske trygge på hverandre. Jeg tror ikke jeg hverken sykler eller omgås med noen som har innsikt i mine syn på verdier og verden overhodet. Jeg har innsett at sosial kontakt utelukker ærlighet på slike områder, og at det å holde litt kjeft, kan være en helt OK pris å betale.

Så si at noen hadde trang til å rope "Breivik" hver gang han bommet på mål, da er alternativ 2 fremdeles gangbart selv om han spiller sammen med en gruppe AUF-ere?