Etter mine observasjoner senere i rittet, og spesielt Tinghaugbakken våger jeg å påstå at rogalendinger er ute av stand til å sykle bakker. Ropte hold høyre og syklet opp hele, og så aldri igjen den gruppa jeg gikk inn i bakken med.
Fra min posisjon i front av pulje 12 (var i bakken ca et kvarter etter deg iflg starttid og mellomtidene)så er jeg ikke enig. Omtrent halvparten sykla, og halvparten gikk. Folk langs løypa varsla de gående som virra inn foran meg slik at jeg hadde fri bane. Jeg skal ihvertall ikke skylde på Rogalendingene's rittkultur for at jeg ikke fløy opp bakken, for det var kun opp til meg sjøl.
Jeg ble massivt advart mot den bakken, men den var egentlig ikke så ille. Kunne med fordel ha gønna på litt mer opp der.
De siste km før bakken skjønte jeg ikke hvorfor de andre i pulja mi ikke ville dra sin tørn, og jeg endte opp med å dkjøre hardt inn i bakken. Måttekjøre "krampekontroll" opp bakken, men det gjorde at jeg hadde trøkk nok etter bakken til å kjøre hardere enn folka/pulja som nå var spredt for alle vinder.