Å være i form,- hva innebærer det ?

Vi hører det stadig, og vi bruker selv også, vi er i/vi er ikke i form ...men hva innebærer det egentlig ? Hvor mye er fysiologisk målbart og hvor mye sitter mellom øra,- er mentalt ?

Jeg vil tro at den fysiologiske delen er ganske ulik fra kondisjonsidretter til f.eks. hopp. Hopp ( som jeg har svært liten peil på ) forestiller jeg meg er mye mentalt ( 80- 90% ?) hvorvidt man er i/ikke i form.

Mens det å løpe maraton eller delta i 200 km sykkelritt og være i form, i støre grad ( 80 % ? ) handler om at fysiologien er på plass ? Men på hvilken måte,- hva kan måles som å være mer eller mindre til stede fysiologisk når vi sier at vi er i form ?

Relativ terskel og oksygenopptak er gode indikatorer på de ulike fysiske egenskapene som må til for å si man er i form. Hodet må forsåvidt også være sånn passe på plass på disse testene.

Å være i "form" er vel egentlig bare å være uthvilt. Men du må ha mye treningsbelastning i forkant for å få den følelsen som vi referer til som "form".

Ta f.eks den siste harde treningsuken og den rolige uken før det viktige rittet. De fysiske egenskapene man har er omtrent helt like i disse to ukene, forskjellen er at man er uthvilt i hvileuka og sliten i treningsuka. Når man får et overskudd på hvile på slutten av hvileuken vil man få enda flere krefter. Det er dette overskuddet som er "form".

Man må likevel passe på at man ikke hviler for mye. Da mister man noen av de fysiske egenskapene man har trent opp de siste ukene og tapet av disse vil gjøre opp for gevinsten du får fra hvile

"Å være i form" innebærer i bunn og grunn "at alt funker". De fysiske faktorene, som VO2 max og watt er stort sett jevne året gjennom (enkelte små variasjoner vil det alltid være). "Å være i form" betyr mer at ting fungerer psykisk; man vet at tråkket er bra, man er trygg i terrenget, trygg i felt osv. Hvordan alle disse små faktorene for at man kan spare krefter fungerer optimalt, det indikerer formen.

Å være i form er som en orgasme.
Du tror du har vært der mange ganger, helt til det en dag plutselig eksploderer.

Henrik

Du må i alle fall ha overskudd, lett i kroppen lett til sinns. Føle at du bare kan gønne på.

Handler nok om mer enn det. F.eks Andy Schleck blir knust av halvgode allroundere på treningsleir i januar, men er verdens suverent beste klatrer i juli. Om man skal ta utgangspunkt i at det utelukkende er pga form, så sier i alle fall det at mange har store forskjeller i watt og utholdenhet fra treningsperioder til toppform.

Når det gjelder Andy Schleck tror jeg det definitivt er noe mer enn bare form, hvis du skjønner hva jeg mener

Men det må da handle om mer enn "kun" psyke, å være i form i en utholdenhetsidrett ?

Som jeg sa tidligere: Form er et resultat av hard trening i forkant av en hvileperiode. Under denne hvileperioden samler man et overskudd av krefter. Det er dette som er "form" sånn rent fysiologisk sett

Rent fysisk er det ikke noe forskjell mellom den harde treningsperioden og perioden du er i form utenom at man har overskudd i form-perioden og er sliten og nedbrutt i treningsperioden

Når det gjelder det psykiske tror jeg det er overskuddet som gir den psykiske løften

Form er relativt.
Egen form kan vurderes ved å teste seg selv på faste fysiske tester. Som for eksempel å måle maks produsert watt innenfor et gitt tidsrom, eller produsert watt ved en gitt steady puls. Nødvendig psyken/selvtillitt kommer om testen er likt med all-time high eller høyere enn all-time high. Måler du likt eller bedre enn all-time high har du (realtiv) form.

Generelt (på folkemunne) innebærer "å være i form" at man har høyere kondisjon (Vo2max), styrke og lavere fettprosent enn majoriteten av befolkningen.

Dvs. at arbeidsøkonomi ikke har betyding for form(utløsning, noen nevnte orgamse i tråden her ) ? Eller mener du at arbeidsøkonomi er mer stabil enn Vo2-max ?
Jeg leste en rapport på norske utøvere innen utholdenhetsidretter,- hvor funnet var at man i svært liten grad forbedrer Vo2-max etter ca. 22-23 års alder, mens man prestasjonsmessig utvikler seg nettopp etter denne alderen. Dvs. at det er forbedring i arbeidsøkonomien som forklarte at man når toppen etter fylte 30. Men det gjelder kanskje ikke i like stor grad for formutløsning ?? Eller ??

Arb. økonomien forbedrer seg gjerne jo mer man sykler (spesifik trening) og man bruker riktig tråkk og tråkkfrekvens, men folk flest vet ikke hva dette er. Arb. økonomien reduserer derimot om du har for mye trening vs. hvile. Dette merkes med at man puster tyngre selv ved lett belastning, og muskler trenger da restitusjon. ikke alle yter bedre etter hvileperioder. Ikke alltid i alle situasjoner, og hvile er da ikke det samme som form. Noen kan av og til yte best etter feks. 2 ganske harde dager.
Hvile påvirker arb. økonomien og kan være formutløsende ja.

Selv mener jeg at det er kombinasjonen av en hard periode og deretter et overskudd av hvile som utløser en formtopp. Men det er selvfølgelig forskjellig for alle.

Det gjelder å finne balansen mellom hvile og hardtrening. Om man hviler for mye mister man "fitness" (kommer ikke på det norske ordet). Da blir hvilen bortkastet. Hvis man yter dårligere i en hvileuke etter en hard treningsperiode har man hvilt for mye (eller så er det psykisk slik at hjernen er i "hvilemodus")

Men det skjer vel noe fysiolgisk for at arbeidsøkonomien "plutselig" blir bedre ? Eller hur ?

Vil det si at damer kan ha flere formtopper på rad?

Kombinasjonen av restitusjon (timer med hvile, søvn, hormonproduksjon og kosthold) og trening endrer på oksygenopptaket, lagret energi (ATP, glykogen og psykisk energi)og arbeidsøkonomien.
For mye trening kan gi unødvendig høyt Vo2 forbruk, lav arbeidsøkonomi og lite lagret energi. For lite trening, det motsatte.

Feks. Hvis du ikke er riktig restituert, vil du ha for dårlig arb. økonomi, som gir høyere Vo2 forbruk som viser seg gjennom høyere puls, som gir stive lår som igjen gjør at du må legge inn for lettere gir som igjen gjør at du reduserer arb. økonomien enda mer. Har du da ikke Vo2max nok, vil du måtte redusere farten mer enn ønskelig.

alpers hadde den beste definisjonen av "å være i form". Det er en åpenbarelse man aldri har sett maken til. En uendelig deilig følelse- akkurat som en orgasme... Man kan trå og trå, og det stopper aldri så lenge man tilfører nok næring. Det kan ikke beskrives, det må oppleves

Jeg synes ikke du nyanserer spørsmålet nok. å bare "være i form" anser jeg som at man ikke blir hindret av sin fysiske helse i hverdagen.

Å være i god form mener jeg er å klare å prestere utover det som ansees å være normalt. Når man skal utføre fysiske aktiviteter sammen med andre er man da gjerne i den "beste" halvdelen av disse andre.

Men dette er vanskelig å måle, tror jeg. Raskall anno 2011 er i SINNSYKT mye bedre enn Raskall anno 2009. Likevel er jeg i henhold til min egen definisjon i andre avsnitt i dårlig form når jeg stiller i sykkelritt men god form i forhold til de som sykler samme distanse som meg til og fra jobb. Jeg har aldri blitt forbisyklet men sykler forbi mange på vei til og fra togstasjonen hver dag.

Jeg tror også at dette med utholdenhet også er hovedsaklig mentalt for de aller fleste som er friske. Jeg skulle ønske noen en dag tok meg på ordet. Når de fleste hører at jeg har syklet og skal sykle Lillehammer-Oslo måper de av beundring vel vitende om mine forutsetninger selvsagt. Da sier jeg til dem at de sannsynligvis også hadde klart det med glans med rett utstyr, teknikk og næringsinntak. Forutsatt at de har samme mål som jeg hadde: Å komme til mål uansett hvor lang tid det tar.

Sånn til slutt så er jeg etter 12 timers overtidsjobbing på en søndag fremdeles i så god form at jeg klarer å se at mitt milelange innlegg i denne debatten på toget på vei hjem sannsynligvis ikke har tilført denne diskusjonen en dritt. Har du som leser dette kommet deg helt til denne setningen er også du i ganske god form siden dette sannsynligvis er noe av det mest kjedelige sprøytet du har lest i dag.

"Det er en åpenbarelse man aldri har sett maken til..en uendelig deilig følelse- akkurat som en orgasme"

Hvordan kan du vite hvordan det er når du aldri har opplevd det før (aldri sett maken til) og kan heller ikke vite om du opplevde det, da kanskje det er neste gang, eller om 7 år du opplever det..du kan ikke være sikker da heller ??

Synes ikke det var spes. bra formulert nei.

Tanken var sikkert å beskrive en formtopp som er all-time high, og det er alltid godt. Kjør hardt hele veien, så slipper du å lure ;-)

Kan du ikke bare forklare så folk skjønner det da?

Vi kan ta for oss Petter Northug anno Beito 2010; total katastrofe. Fysiologisk var han på ca. samme nivå som under OL i Vancouver, men teknisk liknet han mer på en skadeskutt kråke på fylla. Han var ikke i form, selv om han fysiologisk sett hadde ganske like verdier av ditt og datt som under OL.

Under OL derimot opplevde han åpenbaringen. Han var i form (sannsynligvis også under 15 fri dersom han hadde hatt ski det var mulig å gå skirenn på). Når man er i form, funker alt, og det er sinnsykt deilig, akkurat som en...

Du vet ikke når du er i form, men jeg skal garantere deg at du kommer til å huske følelsen i resten av ditt liv.

Vebjørn Rodal ble spurt om hva det desiderte høydepunktet i hans karriere var (sikkert en dårlig fisking etter OL-seieren i 1996). Han svarte at det han husket best var de dagene da han hadde flyt. Den dagen alt fungerte. Han husket ikke når det var, men han husket følelsen. Når han hadde vært der, så var hver dag en jakt for å få den følelsen igjen.
Han anslo at han hadde hatt en slik følelse 4-5 ganger i løpet av sin karriere.

For ordens skyld: Finalen i OL var ikke en av de dagene, men det var nær.

Mener du at god/dårlig form er fysiologisk målbart ? Hva måler man på da i tilfelle ?

Han lurte vel kanskje ikke på hvordan det føltes, noe som helt klart er veldig subjektivt, om jeg missforstår rett.. Alle som trener vet jo hvordan det føles å være i merkbart/målbart bedre form en tidligere, og for den personen så er det i det øyeblikket hans "formtopp".
Om han senere vil oppleve en enda bedre og deiligere formtopp vet ingen med sikkerhet.

Slik jeg forstår det, lurte trådstarter egentlig på hva som fysisk skiller en "god dag" fra en "dårlig dag" og de fysiske årsakene til dette?.

I så fall har prøvd å synse litt rundt det tidligere i tråden.

Jeg mener at god form er fysisk målbart, i alle fall innen sykling. Om den er kun fysiologisk målbar har jeg ingen grunn til å synse noe om. Personlig opplever jeg at en test av watt vs. puls i sone-1/2 området sier det meste om formen, og hvordan evt. en all-out økt vil arte seg. Testen er helt sikkert ikke perfekt.

Du snakker her kanskje om de som har nådd sitt fysiske potensiale, og kun har formtopp som eneste alternativ.
Altså de ytterst få beste i verden som ikke kan bli bedre.
Der er ikke jeg, og kan ikke synes noe om det heller.

Hver gang jeg kjører en økt som går bedre enn noen gang tidligere i mitt liv, opplever jeg mitt "kick", det er dette jeg trener for. Det å bli fysisk bedre. Hvordan dette plasserer seg i den store verdenssammenhengen har ikke noe med følelsen av å ha livets beste form å gjøre ?

Crossfit’s First Fitness Standard
There are ten recognized general physical skills. They are cardiovascular/respiratory endurance, stamina, strength, flexibility, power,
coordination, agility, balance, and accuracy. (See “General Physical Skills”, pg. 4, for definitions.) You are as fit as you are competent
in each of these ten skills. A regimen develops fitness to the extent that it improves each of these ten skills.
Importantly, improvements in endurance, stamina, strength, and flexibility come about through training. Training refers to activity
that improves performance through a measurable organic change in the body. By contrast improvements in coordination, agility,
balance, and accuracy come about through practice. Practice refers to activity that improves performance through changes in the
nervous system. Power and speed are adaptations of both training and practice.

Crossfit’s Second Fitness Standard
The essence of this model is the view that fitness is about performing well at any and every task imaginable. Picture a hopper loaded
with an infinite number of physical challenges where no selective mechanism is operative, and being asked to perform fetes randomly
drawn from the hopper. This model suggests that your fitness can be measured by your capacity to perform well at these tasks
in relation to other individuals.
The implication here is that fitness requires an ability to perform well at all tasks, even unfamiliar tasks, tasks combined in infinitely
varying combinations. In practice this encourages the athlete to disinvest in any set notions of sets, rest periods, reps, exercises, order
of exercises, routines, periodization, etc. Nature frequently provides largely unforeseeable challenges; train for that by striving to
keep the training stimulus broad and constantly varied.

Crossfit’s Third Fitness Standard
There are three metabolic pathways that provide the energy for all human action. These “metabolic engines” are known as the phosphagen
pathway, the glycolytic pathway, and the oxidative pathway.
The first, the phosphagen, dominates the highest-powered activities,
those that last less than about ten seconds. The second pathway, the
glycolytic, dominates moderate-powered activities, those that last
up to several minutes. The third pathway, the oxidative, dominates
low-powered activities, those that last in excess of several minutes.
Here’s an excellent reference for additional information: http:
//predator.pnb.uconn.edu/beta/virtualtemp/muscle/exercise-folder/
muscle.html
Total fitness, the fitness that CrossFit promotes and develops, requires
competency and training in each of these three pathways or engines.
Balancing the effects of these three pathways largely determines the
how and why of the metabolic conditioning or “cardio” that we do at
CrossFit.
Favoring one or two to the exclusion of the others and not recognizing
the impact of excessive training in the oxidative pathway are arguably
the two most common faults in fitness training. More on that later.

Utdrag fra den eneste brukendes definisjonen av fitness som jeg vet om.

Hele artikkelen kan leses her:

http://library.crossfit.com/free/pdf/CFJ-trial.pdf

Det irriterer meg litt at du kommer med sånt som om du vet at det er slik. Påpek gjerne tydeligere at du bare synser!

Redusert arbeidsøkonomi, høyere puls, "ikke nok VO2max", lettere gir..?


Kan du si at jeg har ØKT arbeidsøkonomi de dagene jeg er så sliten at 300W gir meg kun sone 3-puls i stedet for sone 4..??

Greit, mine erfaringer er som nevnt ovenfor: ..
Jeg har ikke noe problem med å skrive det!
Jeg skrev også dette som et eksempel (feks.), (og var tatt ut ifra en gitt situasjon fra mine logger, ja!)

Ikke alle situasjoner er puls direkte representativ for oksygenforbruk, feks. ved høyt inntak av koffein, stress/adrenlin, ekstrem dehydrering og sykdom, overtrening etc. Jeg skrev at økt oksygenforbruk viser seg gjennom økt puls. Dette hadde jeg ikke trengt å skrive da dette ikke hadde noe med poenget å gjøre, og pulsen er IKKE grunnen til stivhet/melkesyre i seg selv, men synes allikevel ikke det er spesielt feil formulert ut ifra et standard syn på form.
Det er ikke alle som har wattmåler heller.
Generalt sier man jo at et enkelt kjennetegn på økt fysisk form er høyere ytelse/fart/watt på samme puls. Hvorfor har man pleid å si dette da? Er det helt feil?

Hadde folk hatt oksygenforbruk målere hadde alt vært mye lettere å definere. oksygenforbruk vs. watt = arb. økonomi.
oksygenforbruk er ikke = watt da man hopper over økonomien.
Menigmanns nærmeste pekepinn på oksygenforbruk er jo puls, derfor nevnte jeg det. Hvis du og flere er helt uenig skal jeg kaste artiklene som peker på dette, og ikke nevne det mer.

Erfaringene dine skal jeg ikke klage på. Det var heller den bastante forklaringen om hvordan dårlig restitusjon påvirket arbeidsøkonomi, puls, kadens og VO2max.

Disse artiklene vil jeg gjerne se.