Noen som har en race-report å dele?
Vær forsiktig hva du spør om...
Morsomt ritt igjen, og jeg fulgte planen jeg skrev over sånn omtrent. Jeg har vaket rundt forkjølelse hele uka og var litt usikker på meg selv, men hadde alt i alt en meget god dag på sykkelen. Jeg har forbedret rsultatene mine kraftig i år, og får stadig nye erfaringer å fordøye om å sykle i raske startpuljer. Jeg har alltid satt meg små læringsmål eller fokusområder i alle ritt jeg er med i, i tillegg til best mulig resultat selvsagt. Nå er de dermed enda viktigere.
Jeg startet i startled 2. Som vanlig begynte jeg rittet litt overmodig, men denne gang kunne jeg altså dekke meg bak at det var en slags bevisst taktikk. Jeg gikk direkte i rød sone opp første bakke for å komme i best mulig felt der det blir litt slakere. Det virket også lurt å prøve å komme foran de mest vinglete syklistene, det var en del bråbremser, nestenvelt og generelt litt uryddige greier.
Det gikk imidlertid så langt opp i blodrødt at jeg måtte slippe meg ned til gruppa bak, men den satte seg etter hvert, og så gikk det styggfort lenge. Det ble et ganske stort felt ut på asfalten. Mitt utrenede øye syntes dette feltet så enda litt mer bekymringsfullt texas vinglete ut enn vanlig, så jeg la meg bak på halen, og det var lurt (jeg vet at det tryggeste stedet i et felt er i teten, men jeg er ikke god nok i feltkjøring til å ligge der). På en helt oversiktig strekke veltet noen midt inni og dro med seg fler, jeg kom meg unna med et nødskrik. Deretter ble det kjøring i mindre grupper for å ta inn de som hadde ligget foran velten og nå lå som en prikk i horisonten. Det samlet seg etter hvert en gruppe igjen. Denne gruppa ble til slutt tolv stykker.
Det var rimelig bra kjøring frem til det var rundt to mil igjen, men så gikk det tidvis litt vel tregt syntes jeg. Problemet var at det var liten interesse for å hekte av noen, som jeg gjerne vil siden jeg ikke har noe rykk. Opp bakker og i noen terrengpartier splittet det seg litt, men enten viljen eller evnen til å holde et hardt tempo foran var for dårlig. Noen fikk en liten luke, så kom det ett eller annet diesellokomotiv som var helt fornøyd med å taue 10 vogner frem i totalt jevn hastighet - og så skru ned et knepp eller to på tempoet når de var i kapp med rømlingene. Også når det var tendenser til luker i rekka bakover. Jeg prøvde både å dra opp farta og å rykke, men hadde ikke krefter nok til å få noe ut av det. Eller så gjorde jeg det ikke riktig. Eller helst begge deler, tenker jeg.
Det positive var at jeg skjønte jeg hadde et visst rykk allikevel, selv i dette selskapet. Det hadde jeg jo ikke trodd. Kunne jeg time det riktig hadde jeg et verktøy for å gjøre et ærlig forsøk på slutten.
Inn i Mora by var det bare å hente frem spurtteorifragmentene man har samlet opp her og der, og komme blant de 3-4 første i rekka over kneikene for å ha best mulig kontroll på hva som skjedde. Med en kilometer eller så igjen fikk to en ørliten luke. Denne ville nok også bli kjørt inn, men det var bare å kaste seg med i forsøket for å få strukket ut dieseltoget mest mulig. Loket dro ganske riktig toget sitt opp nok en gang og folk kom forsøksvis på høyre og venstre av meg på oppløpet, men det hadde nok strukket seg en del. De siste hundre meterene kom litt brått på, jeg nølte litt for ubesluttsomt et øyeblikk og visste ikke akkurat hva jeg skulle gjøre, klinte dermed ikke til maks til i spurten og ble vel nummer fire, men det var den første spurten jeg har vært med i siden 1985 så jeg skylder på at ferdighetene har samlet litt rust.
Jeg ante ikke at det var så moro å kjempe om en 154. plass (som altså ble 157.), men mest er jeg bare utrolig fornøyd med resultatet. Og på noen sekunder nær en forbedring av pers med 30 minutter... jeg har kommet langt i år!
Jeg var litt frustrert av ikke å komme løs. Med mer kjørestyrke hadde jeg kunnet rykke og få noe ut av det (og vært frustrert over å ha vært i en for svak gruppe så lenge), eller kunnet henge på den raskere gruppen tidlig (og vært frustrert over ikke å kunne kjøre mer mot slutten i den). Planen er dermed gitt, jeg må trene mer kjørestyrke og få nye frustrasjoner neste år.
Og så må jeg lære å kjøre i gjørme uten å vingle.