Hund i skiløypa

Det er ingen her som er uenige i at det er hundeeiers ansvar! Poenget er at man av og til må forholde seg til livets realiteter, selv om man mener at noen har ansvar for at disse realitetene ikke burde eksistere.

Som hundeeier x flere er jeg 100% enig. Og jeg nøler heller ikke ett sekund på å ta affære og "kverke" pågående hunder som jeg blir utrygg på. I eiers påsyn endog

Men det er vel endå så at Geir og andre argumenterar før tex bandtvång før at minska risken at komme i situasjioner med hund de ikke liker.

Med en sykkel over hodet er det ingen tvil om hvem som er alpha male...

Det er artig med forumdiskusjoner. Fremmedfolk kan øse av seg med bastante meninger uten å legge noe som helst imellom. Jeg benytter meg som dere skjønner av den sjansen.....
Det er et misforhold mellom eksemplene som nevnes. Glefsende, aggressive og ustabile hunder er det ingen som liker. Ikke hundeeiere heller. Jeg liker ikke slike hunder. Absolutt kontroll på en hund er en sjeldenhet. Men tilfredstillende kontroll er ikke uvanlig. Kanskje jeg har gått 1000 skiturer med min hund de siste årene. Den har vært mye løs, noen ganger har folk blitt "urolige". Men det er IKKE fordi den er aggressiv, det er fordi den er løs. Den har aldri vært aggresiv mot noe som helst. Hvis vi alle av forskjellige grunner skulle påberope oss retten til å utøve en aktivitet uavhengig av at det finnes andre dyr og mennesker i nær omkrets blir det dårlig stemning. Jeg skjønner at noen kan være utrygge i forhold til hunder. Men det nytter ikke å gjøre noe med "snille" løse hunder. Det er en konstruktiv tilbakemelding å vende fokus vekk fra bikkjene og mot egen reaksjon. Ikke for hundenes skyld, men for eget velbefinnende. At noen skal treffe så mange aggressive hunder det her gis inntrykk av, er veldig usannsynlig. Ikke mulig i mine øyne. Jeg har vassa i bikkjer i mange år, og kan i farten ikke komme på en eneste som har vært "farlig".
Det koker ned til at man av en eller annen grunn ikke liker hunder, og da bør man passe seg litt. Det er ingen menneskerett å slippe å forholde seg til alt man ikke liker. I så fall må vi alle holde oss innendørs. Det er garantert noen/mange som ikke liker deg og meg.
Det er flere som er inne på romslighet i denne diskusjonen. Romslighet er en god egenskap.

Så det er greit at bikkja de løper bort og skremmer vettet av en liten jente som er livredd for hunder så lenge bikkja de ikke hadde noen dårlige intensjoner?

Øivind
Har hund, og konkluderer med at det er ikke bikkja som er problemet, men eieren...

Konstruktivt spørsmål? neppe
Ledende spørsmål? jepp

Ut av HM1100 sitt hederlige forsøk på et saklig innlegg, så du kun et personangrep. Nei her blir det ikke enighet..

La oss forby elg i skogen, mens vi er i gang
De er jo helvetes store og skumle...

Båndtvang på alle dyrene i skogen.

Ta med enkelte idiotmennesker som opplagt ikke skulle hatt hund.

Faktaopplysning 1: Det finnes mennesker som er redd for hunder, da gjerne små barn.
Faktaopplysning 2: Små barn finnes gjerne i skiløypene på lørdager og søndager.

Spørsmål: Er det da greit å ta med seg bikkja i skiløypa og la den gå løs. Selv om den i 99 % av tilfellene oppfører seg eksemplarisk så kan det ene tilfelle hvor den skal bort å lukte på ansiktet til den lille ungen få ganske alvorlige konsekvenser (fremtidig hundeskrekk osv)? Jeg mener at svaret er nei, om andre mener at det er greit så for vi heller være enige om å være uenige

Hehe.. Du skriver dine faktaopplysninger som om jeg hadde sagt det motsatte. Du er flott flink til å lese mellom linjene på folk

Og på spørsmålet ditt, så er svaret mitt at i noen tilfeller, så er det greit, mens i andre tilfeller er det ikke greit. Det er som du sier; enkelte steder/tider er det greit for en hundeeier å styre unna, hvis denne har behov for at hunden går løs.

Det er ikke sikkert vi er så uenige som du tror?

For mange år siden gikk jeg på på ski på isen utenfor Høvik i Bærum. På vei inn mot land ser jeg at det kommer tre Airedaleterriere (eller arendalsterriere om du vil) gallopperende mot meg. Avstanden er omtrent 300 meter. Jeg stopper og vurderer situasjonen, men etterhvert som bikkjene nærmer seg, anser jeg det som sannsynlig at de faktisk skal angripe meg. De bjeffer og ser aggressive ut. Jeg stopper og gjør meg klar til møtet, og den første hunden går rett til angrep. Jeg bruker den ene staven og rapper til, og treffer den hardt i det ene frembeinet, hvorpå bikkja klynker og halter vekk. De to andre er mer tilbakeholdne og sirkler rundt meg. Jeg er full av adrenalin og tar et steg frem og rapper til den nærmeste hunden. Treffer den i hodet og den klapper sammen, men stavrer seg opp igjen. Hundene halter tilbake til land og jeg staker meg skjelvende inn til iskanten der jeg blir møtt av en illsint eldre dame som skal anmelde meg for å ha mishandlet hundene hennes.

Til uka skal jeg hente en kjempestor kjøter, min første hund. Hun skal være med på ski- og sykkeltur og jeg skal gjøre mitt ytterste for at den ikke skal være til sjenanse for verken syklister eller andre. Hensynet til mennesker, og spesielt til barn går alltid foran.

Svenskene har funnet en løsning på problemet med hunder i skisporet: Det er totalt forbudt.

Man blir forbannet når en etter å ha sjekket Skisporet.no og ser at kommunen har preppet løypa for 1 time siden, men den ser ut som treningsløype for Femunsløpet.

Det er særlig en jeg møter ofte, han har to store sjefere med.
Forfa...og det ser ut!!!!

Jeg fikk klapp på skulderen av kona, forde jeg klarer og holde kjeft.( er det bedere med magesår)

I sommer begravet jeg min 8 hund. Har hatt hund siden jeg var 18, men har aldrig hatt noen av jakthundene med i skisporet.

Prøver du å tillegge noen av debattdeltakerne meninger her? Beklager, men det finnes ikke et eneste debattinnleggi denne tråden som tyder på at noen er uenig i det du sier her.

100% enig

Min tid som hundeeier er over (og erfaringen min med egen hund i lysløyper/turløyper er hovedsaklig fra turer til fots). Jeg er glad i hunder, men har samtidig et litt anstrengt forhold til enkelte (ref. erfaringen til GeirK), spesielt når en ukjent hund kommer byksende mot meg (om den logrer eller ikke er knekkende likegyldig for min frykt/reaksjon der og da).

Jeg er en av de som mener 100% båndtvang i bynære områder er det eneste som hjelper for alle de av oss som har et anstrengt forhold til hunder som tilsynelatende er ute av kontroll (sier tilsynelatende, for det hjelper lite om eieren mener han har kontroll om ikke vi oppfatter det slik).
Båndtvang vil selvfølgelig ikke eliminere muligheten for å møte løse hunder, men det vil redusere den kraftig. Det hjelper.
La gå at det vil være negativt for de 10% som har stålkontroll, men det må vi ofre på grunn av de 90% som ikke har det.

Slik jeg oppfatter det er dette ikke et problem når vi kommer langt nok unna tettbebyggelsen. Møter hundrevis av hunder på mine skiturer på Sjusjøen, men der er problemet nesten ikke-eksisterende sammenlignet med en tirsdagskveld i lysløypa hjemme.

Når det er sagt, er "flexiline" (en 5m knapt synlig snubletråd som er spendt opp mellom en hund og en uoppmerksom hundeeier) et produkt jeg ønsker dit pepper'n gror.

Hva du oppfatter som aggresivt kan være noe helt annet enn hva GeirK og jeg oppfatter som aggresivt.

Når jeg møter slike "udyr" på skitur og får jeg frysninger på ryggen og holder staven klar til forsvar, når jeg sykler stiger pulsen og jeg trår som f...

Slike reaksjoner er fullstendig irrasjonelle, og de som ber oss "gjøre noe med det" demonstrerer tydelig at de ikke aner hva frykt/fobier går ut på.

En del "farer" kan de med ulike fobier unngå (har du høydeskrekk kan du velge å holde deg nede), men folk med anstrengt forhold til hunder kan (av hensyn Fido's matmor) ikke det i samme grad.

Du må lese hva jeg skriver. Jeg var klar til å slå inn skallen på en hund eieren sa var en valp. Den var stor nok til at jeg følte den som en trussel.


Ok. Med hvilket kroppspråk er det jeg skal trille sykkelen i motbakke slik at hunder ikke oppfører seg truende?

Flekking av tenner. Hunden virket som om den var svært usikker på meg og følte trang til å forsvare seg. Den nærmet seg forsiktig, men rygget litt tilbake ved hver minste bevegelse mens den knurret og flekket tenner. Den kom imidlertid stadig nærmere og til slutt synes jeg den var nær nok. Hadde jeg hatt lett nedoverterreng tilgjengelig hadde jeg snudd og syklet fra den, men valgte heller å prøve å innta en forsvarsposisjon.

Spesielt når folk ikke lirer av seg politikersvar.

Vi prøver en gang til:
Jeg vil vite hvorfor du mener at jeg skal slutte å snakke om min rett til å ferdes uforstyrret av hunder. Med "uforstyrret" mener jeg at jeg skal slippe å møte dem uten at eieren har hunden i syne og jeg skal slippe at de springer etter meg når jeg sykler.


Du mener med andre ord at jeg lyver.



Før du teoriserer mer om hva jeg liker og ikke liker, kan jeg si deg at jeg liker hunder som oppfører seg ordentlig. Hunder som ikke hopper på meg eller snuser meg i skrittet har jeg ingen ting i mot. Jeg lar dem gjerne lukte på hånda mi slik at jeg deretter kan sette meg ned og klappe dem og snakke til dem. Jeg er ikke spesielt glad i uoppdragne voksne, barn eller hunder og forbeholder meg retten til å ikke være det.

Jeg tror ikke at du lyver, det er neppe meningen til HM1100 heller. Du forteller hvordan DU opplever det, og det er det ingen som kan betvile. HM1100 og et par andre debattdeltakere sammen med meg prøver bare, ut fra vår kunnskap om hunders språk og adferd, å forklare hvordan hunder er. Jeg også finner det merkelig at det skal være så mange glefsende og aggressige hunder i Trondheim, men jeg respekterer at det er slik du oppfatter det.
Vår intensjon er ikke å forsvare løse hunder i skiløypa, men å skape en viss forståelse for hvorfor hunder gjør som de gjør, enten de er i bånd eller ei.
Dere kan si tusen ganger at dere vil slippe å forholde dere til hunder. Det ønsket respekterer vi, men vi kan neppe love annet enn at dere skal slippe å hilse på våre hunder. I andre omgang kommer vi da med noen velmenende og svært effektive råd ift. hvordan dere kan takle en situasjon som synes umulig å gardere seg mot med mindre man utrydder hunden fullstendig.
Forståelse og tilpasning kan vi komme lenger med enn å innføre en haug med forbud som verken respekteres eller håndheves.

Ikke alle er glefsende og agressive, men det virker på meg som om løse hunder er DNA-programmert til å løpe etter syklister. Siden jeg sykler mye i skogen om vinteren, når det er lov å slippe bikkjene fri, får jeg følgelig ganske ofte hunder etter meg. Om bikkja som halser etter bakhjulet mitt er leken eller agressiv, kan jeg ikke jeg bedømme der jeg fokuserer på å komme meg ut av situasjonen så fort som mulig.

Jeg hører at du sier at jeg skal stoppe og hilse på hunden, men det kommer jeg aldri til å greie å få til. Jeg TROR imidlertid at det er mulig for hundeeierne å lære dyra sine å ikke løpet etter syklister.

I de fleste tilfeller vil nok dette være vanskelig.
Derfor: bånd.

Stoppe og _hilse_ har vært framført som et råd. Stoppe og _ignorere_ vil da være mye mer effektivt.

Hmm..
Eg må kommandere bikkja mi til enten å bli (om me står i ro), eller passere (om me går) når det kjem syklistar forbi. Ikkje fordi han er aggressiv, men fordi han elskar sykkelturar, og å dra sykkel/ski.
Om eg drar fram ein sykkel så står heile bikkja å skjelv fordi han er så spent.. Og om eg drar han med meg på sti spring han i rundingar rundt meg. Og då me open kjeft, og fråden står. Ikkje fordi han er aggressiv, men for å få puste og sveitte (bikkjer sveittar visstnok ikkje; all varme kjem ut gjennom kjeften).


Men eg har sjølv vore ute for bikkjer som har flekt tenner og knurra, men eg har aldri opplevd å bli angripen. Men derimot har eg meir enn ei gong vore klar til å ta i mot/forsvare meg mot angripande bikkje.


Eg skjønar godt at folk er redd hundar, men klarar diverre ikkje setje meg inn i at det ikkje går an å gjere noko med det.. (Då eg overhovudet ikkje eig fobiar sjølv..)

Eg gjer mitt for å unngå konfrontasjonar mellom menneskje/bikkje, men ynskjer heller ikkje å ha bikkja gåande i 2m band heile tida. I Bergen er det båndtvang året rundt i etablert sti-system på Byfjella, og ellers i bynære/befolka område. Heldigvis har me ei greit stor mark der me kan sleppe bikkjene fritt, og på byfjella kan ein (ref. ordlyden i bandtvangs-regelen) gå med bikkja laust om ein går utanfor etablerte stiar.


Og når det gjeldt bikkjer som kjem springande mot ein.. Hundar har ekstremt god luktesans, men ikkje så godt syn. Og nysgjerrige som dei er kjem dei ofte springande mot ein for å sjå, men bøyer ofte av, og spring i bue rundt ein. Ignorerer ein bikkja, ignorerer ei veloppdratt bikkje deg.

Tron og Njal får æren av å avlutte denne debatten for min del:-) Well spoken!
Nå skal vi ut å lufte oss på jordene og fjæra utenfor, uten bånd.

Ha en fin dag allesammen! Vi må nok bare lære å leve med hverandre;-)

Har ikke lest hele tråden...
Jeg er litt ambivalent til å ta med hund i skiløypa. Noen steder er det mange barn og noen voksne som er redd for hunder. Hvorfor skal jeg skremme dem bare fordi hunden min skal få luftet seg? Jeg er så glad i langrenn at jeg ønsker at alle barn skal få en positiv opplevlese når de er på ski og ikke skremmes av "sinte" birkebeinere og/eller hunder.

Andre ganger kan det være lite snø og dårlige spor. Tar jeg med meg hund ødelegger jeg kanskje sporet unødvendig?
Hadde norges yngste godkjente lavinehund, schaefer, som jeg også konkurrerte med. Han var lydig og gikk i bånd i skiløypa(på fjellet). Møtte vi andre kommanderte jeg "rett fram", dvs han gikk rett forbi både folk og andre hunder uten bry seg om dem. Problemet var løse hunder som ville slåss. I utforbakker kunne jeg enten sende ham ned først uten bånd og kommandere "dekk"(med normalt stemmenivå) i bunnen eller "gå bak" som betydde at han løp mellom beina mine mens jeg ploget. At hunden min skulle løpe etter sau eller syklister var utenkelig, siden dette var en "arbeidende" hund.

Fikk likevel så mye kjeft at jeg sluttet å ha med hund. Det var rasen som var problemet og ikke hunden. Folk ble skremt av schaefer og de dårlige opplevelsene de evt hadde hatt eller hørt om. Problemet mitt var andre hundeeiere som satte rasen min i et dårlig lys. Derfor mener jeg at hunder bør være i bånd i skiløypa og har du en kranglete hund bør du heller ikke ha den med i bånd. Får å trene hunden min om vinteren begynte jeg å gå utenfor løypene. En time i løssnø gir god kondisjonstrening for bikkja.

Hundeeiere gjør seg selv en bjørnetjeneste med å forfekte "retten" til å la hunden løpe løs.Det må da være mye enklere å kople hunden i respekt for de folkene som har angst for / er utrygge/ opplever en løs hund som ubehagelig. Det går mye raskere og blir mindre krangling og ubehag av slikt.

Jeg blir selv utrygg på fremmedhunder som jeg ikke aner noe som helst om. Jeg vet at finnes enkelthunder som regner seg selv som nest etter vår herre - og når vet jeg når jeg påtreffer en av akkurat det kaibret? Det eneste som nytter er å kople eller utenfor enhver tvil demonstrere at du har kontroll på hunden.

Det er helt opplagt riktig det du sier her GeirK. Det er snakk om en uhørt og aldeles intolerable adferd fra slike hunder. Jeg kan garantere deg at jeg personlig hadde gått av sykkelen , funnet meg en stokk eller annet og banket hunden skinnflat til den knapt var gangfør. Og hadde eieren protestert så skulle han pinade fått en omgang han også... helt seriøst.

Jeg håper ikke mine innlegg i denne debatten får deg til å tro at jeg forfekter noen som helst rett til å ha hunden løs overalt og uansett. At jeg kjemper mot total båndtvang er nemlig ikke det samme. Jeg vil at det fortsatt skal være lov til å la hunden gå fritt der forholdene tilsier at det er forsvarlig.

Ellers er jeg fullstendig enig i at hundeeiere gjør seg selv en bjørnetjeneste når de slipper den der det ikke er fornuftig og forsvarlig: Det fyrer nemlig oppunder kravene om total båndtvang.

Da jeg startet denne tråden var det egentlig ikke tanken at det skulle bli en diskusjon om hunder skal gå i bånd eller ikke. Det jeg spekulerte litt på var hvorfor dette var så "akseptabelt"; trist sak, for all del, men ikke så veldig mye oppstuss rundt den. Som nevnt, hva hadde skjedd hvis en person ble meid ned av en syklist i marka med brukket nakke som resultat? Det aner meg at det hadde blitt mer rabalder, men det blir selvsagt bare spekulasjon. Folk har kanskje lettere for å tilgi en hund/hundeeier enn en syklist.

Synes det er morsomt når folk forteller om spesielle møter med hund, så jeg tar med en jeg også: Jeg og pappa var en gang for lenge siden på fjellskitur. Vi gikk langs et skuterspor, og var langt, langt unna folk og bebyggelse. Hadde ikke sett folk på mange timer da vi stoppet for å dele en sjokolade. Da så vi, langt i det fjerne, en liten sort prikk som kom i mot oss. Den ble større og større, og vi så etter hvert at det var en hund som kom løpende. Den var ikke så stor, men den kom rett imot i full fart. Da den nådde oss hoppet den opp og bet pappa i ræva, så løp den avgårde i full fart samme vei som den kom. Og vi så ikke noe mere til den. Snål bikkje.

progres:
Eg veit ikkje om eg klarar å ta det seriøst.
Vold mot hundar og menneskje som ikkje har gjort deg noko?

Men veit du kva som er mykje meir effektivt enn vold?

Det er å få overtak over bikkja. Bikkjer er ofte nokre pyser.
Men skremmer du ei bikkje risikerer du at den går til motangrep.

Kom deg derimot "over den"; få tak i nakken på den, og tving den ned på bakken. Om du heldt den nede til den legg halen flatt har du vunne, og bikkje vil gå der i frå. Du har då vist at du er sterkare, og det er noko bikkjer respekterer..

Eg har gjort det meir enn ei gong; og det fungerer. Både på vorsteh, mops og andre.. Og ein nabo av meg vart forresten bitt av ei bikkje. Han beit igjen... Det også var effektiv.. (Men dog noko uortodoks..)

Vent litt. Du hinter stadig til dette med kroppsspråk. Det rådet er ganske ubrukelig med mindre det følges av en forklaring på HVA slags kroppspråk jeg skal ha når jeg sykler eller triller sykkelen for at bikkjer ikke skal følge etter meg.

Dette er andre gangen jeg spør.