Forrige ukes upåklagelige vær ga meg tre turer ned denne stien. Den første kvelden skulle det vise seg at jeg var litt seint ute og i tillegg fikk det for meg at jeg burde filme solnedgangen før jeg satte kursen hjemover. Det ble litt lite lys for både hjelmkamera og sykkellist på returen, men det ga mersmak og jeg dro opp igjen på onsdag. Klok av skade litt tidligere ute. Jeg fikk syklet et par linjen som jeg ikke hadde våget i tussmørket dagen før, og satte forventningsfullt kabelen i TVen for å sjekke resultatet. Et eller annet hadde gått galt på veien, så på skjermen var det bare gråt. Heldigvis er ingen ting så galt at det ikke er godt for noe, og på torsdag bar det av sted igjen.
Resultater er ikke imponerende, men gir et inntrykk av en utrolig spennende sti. Selv vil jeg betegne terrenget som ganske teknisk krevende, og tidvis knotete, selv om den siste delen av stien et betraktelig roligere enn starten.
Stien har ca 300-350 høydemeter, og er ca 2,5 km lang. Med non-stop sykling har jeg brukt ca 12 min ned, i rolig tempo.