Mange bra tips der Gullars. Det er mye av dette vi har tenkt på allerede, og da veier erfaringer fra andre tungt for implementeringen.
Jeg har 2 jenter som sykler terreng (15 og 18) og er selv hjelpetrener i klubben og har vert det over ganske mange år nå.
Begge jentene mine begynte ganske tidlig, tror eldstejenta var rundt 10år og yngste kanskje 8år når de var på første organiserte trening som i vår klubb er terrengsykkelskolen.
Vi begynte med første da hun var 6 i rekruttgruppa, og så følger lillesøster etter. Begge to har sykla i alle år - lillesøster hadde tråsykkel med 10" eller 12" hjul da hun var 2,5... Løpesykkelen var ikke gøy lengre.
Jeg tror det er viktig å sørge for at alle er inkludert og at det er positiv inkludering i treningsgruppene.
Samtidig er det og viktig å ta den litt vanskelig samtalen med de som er på trening av andre årsaker enn for å trene for de kan fort skape støy og dårlige vibber og ødelegge for de andre.
Den der er vanskelig! Vi har snakka litt om dette i gruppa før, at det alltid er noen som ender opp med å være gruppas bajas, eller enda verre, bare lager kvalm fordi vedkommende egentlig bare vil hjem. Takhøyden skal jo være der, men det er alltid noen som strekker strikken litt lenger og ender opp med å bli han som saboterer (for det er alltid gutta...)
Det er og veldig viktig å innvolvere foreldre tidlig slik at de forstår at sykler og utstyr må være i stand til trening og at den unge syklisten starter treninga frisk, med mat i magen og drikke på flaska.
Dette er et viktig poeng som er lett å glemme - vi som fungerer som "baktropp" på treninger ender jo opp som serviceapparat for de som ikke har med foreldre rundt. Fikser kjeder og gir som ikke gjør som de skal, plastrer såre knær og såre følelser. Vi har ikke hatt "foreldremøte" på mange år, men skal ta opp tråden igjen nå og ha mer fellessamlinger.
Fysisk er det ganske enkelt før pubertet for da er jo alle ganske "like" og i mange tilfeller er jo jentene "bedre" enn gutta slik at kommentarene ikke blir like mange og spisse samt at progresjonen er rask og ganske stabil.
En kjepphest hos oss er trening på små arealer når vi for eks trener intervaller/stafetter med mangforldige grupper.
Det gjør at alle fortsatt er en gruppe selv om noen er vesentlig raskere enn de andre.
Bra tips dette. Jeg noterer!
Rene jentegrupper har en tendens til å bli veldig små og homogene og dermed mister man endel av dynamikken som driver prestasjoner og utvikling.
Jeg tror det beste er en miks av for eksempel felles treninger(gutter og jenter) i klubb som regel og rene jentesamlinger/treninger for eks på tvers av klubber for å bygge sosiale bånd i og med at jentegruppene i klubbene ofte er små.
Godt poeng, og jeg vet jo hvor viktig sosialt bånd i gruppa er på tvers av alder og kjønn. Vi har en veldig bra sosial kultur allerede men jeg skal jobbe for at den setter skikkelig rot og ikke går ut av klubben med endring i aldersgruppene.
Etterhvert som de tekniske kravene i løypene øker så er det viktg at grunnteknikken sitter slik at alle føler at de vet hva de skal gjøre for å få det til.
Et eksempel:
Gutta tar stort sett bare fart og hopper og ser hvordan det går, mens jentene gjerne vil være sikre på at de får det til før de prøver.
Mye egne erfaringer her som mann med 2 døtre og ganske forskjellige tinærminger til problemet ;o)
Jentene mine var faktisk ganske harde på å hoppe i starten, men etter noen krasjer så har de roet seg ned på det :-D Men jeg ser absolutt en forskjell mellom de forskjellige i gruppa...
Ambassadører er bra og NCF fasilitering det samme, men....
De tiltakene som har vert oppover har vert litt tannløse og ufokuserte etter min mening.
Jeg tror første prioritet er å tenke langsiktig på dette med jenter og sykling.
I første omgang må man ta vare på den stammen som er der i dag, slik at fremtidige jentesyklister har noen forbilder og noen som tråkker opp løypa for de som kommer etter. "Vanskelig å bygge hus uten å ha en grunnmur i bunn"
Det har jo vert mange tilfeller oppover hvor jentene havner langt bak i prioriteringen både i konkurranser og annet.
Ja, jeg tror du er ved kjernen her. Det er ikke noen tydelig tegn på at dette er en integrert del av hvordan man tenker. Det er en ettertanke, noe som kommer i veien for hva de egentlig vil drive med.... Og det er ikke bra nok. Enkelt og greit.
Jentene må ofte sykle sammen med yngre gutter i konkurranser. Typisk at jenter 13-14 starter litt bak gutter 11-12 i konkurranser.
Det funker dårlig for da havner de raskeste jentene i en gruppe med "treige" gutter som ikke slipper de frem og opplevelsen blir ikke noe særlig.
Det der er så ræva håndverk. Men dessverre er det mye av det. Jeg fikk bra med refs fra mine nærmeste under Kalascup i fjor, da BOC var arrangør, og speaker tok hele startrekka med guttene, og hoppa bukk over jentene som stod rett bak. De var ikke mange. Men de stod og ventet, hørte de andre bli lest opp, og så...ingenting. Det er ikke godt nok, så enkelt er det bare.
I mange tilfeller har det vært forskjellig premiering for gutter og jenter i samme klasse, men det er blitt bedre.
All time low var vel i Norgescup eller NM et år hvor jentene fikk smykker og gutta sykkelrelaterte premier.
Tanken var sikkert god, men effekten var veldig negativ og det endte på forsiden i VG.
Helt enig. Utrolig ræva tenkt, enda verre gjennomført.
Et tips til NCF kunne vert å samle jentene som for eksempel sykler Norgescup i 15-16års klassene og junior elite til en helgesamling med noen inspiratorer og sette opp en "workshop" på noen timer der de kunne fortelle hva de savner/savnet når de var yngre og hva som fikk de til å fortsette med sykling.
Kanskje de har noe forslag til gode tiltak?? Om de ikke har det så har de iallefall fått en samling der de får trent sammen og bygget enda sterkere bånd.
Ergo positivt uansett :o)
AG
Jeg noterer, og er ikke helt fremmed for å sende inn forslag til NCF/regionen selv heller.