Arv etter far, skifte/uskifte/moral etc...

For et år siden ville en «drømmedag» for meg bestått av sol, få/ingen bekymringer, kanelboller og 150-200 km på sykkelsetet.

Så kom kom høsten. Etter et par uker med murringer i magen ble koloskopi bestilt via helseforsikring på jobben. 2 uker senere og 3 uker etter jeg syklet årets siste tur, Alta-Hammerfest på grussykkelen, fikk jeg konstatert kreft i tykktarm med spredning til stort sett hele buken, lever inkludert.

Etter 6 måneder med cellegift er det fortsatt mye igjen av meg og siste sykkeltur er ikke tatt, men det har lenge vært aktuelt for familien å planlegge for en hverdag uten meg.

Ja, jeg er alvorlig syk, men jeg er samtidig veldig privilegert. Gjennom arbeidsgiver har jeg gode forsikringsordninger som gjør at dersom/når jeg blir borte etterlater jeg meg et bo som er gjeldfritt og barn og ektefelle er satt opp med ektefelle-/barnepensjon.

Advokaten vi har hyret for å sette opp testamente/fremtidsfullmakt råder oss til å foreta skifte, dvs gjøre opp boet så raskt som mulig etter min død. Siden vi bor sentralt i Oslo, i en relativ stor leilighet, betyr dette at min ektefelle vil måtte ta opp lån for å fordele farsarven etter meg, dersom de velger å bli boende.

Man kan selvsagt velge å sitte i uskifte, dvs skyve på arveoppgjøret, men slik jeg forstår det kan barna kreve sin farsarv når de fyller 18 år eller når mor evt. gifter seg på nytt. En verdistigning på disse ca 10-15 årene vil selvsagt gjøre at denne løsningen kan bli veldig kostbar.

Kan man velge en slags tredje løsning? Jeg tenker om man skriver over sin andel av leiligheten (og kanskje bil) til ektefelle og deretter oppretter ektepakt slik at disse eiendelene blir særeie og dermed ikke gjenstand for farsarv?

Jeg har tenkt mye på moralen i alt dette, men mine barn fratas ingen verdier slik jeg ser det i en slik ordning, snarere tvert imot. Gjennom barnepensjon vil de opptjene ca 1,5 mill kr hver frem til de er 18/21 år. Høyst sannsynlig vil de i løpet av denne tiden også arve 50% av mine foreldres bo. Tipper det blir ca 2 mill kr til på hver. Det er veldig mye mer ressurser enn hva jeg hadde som 18 åring. Samtidig vil de dra nytte av verdistigning på eiendom som min ektefelle besitter og denne vil inngå som særeie i et nytt samliv.

Foretas et skifte nå blir det vel en eller annen bank som blir den seirende part i form av rentegevinst, mens resten av familien min får en vesentlig dårligere økonomi. Guttas farsarv får sannsynligvis begrenset avkastning. Har litt problemer med å forstå hva en 5- og 9-åring skal med 1,7 mill. kr på konto mens mammaen deres må ta opp lån i en tøff tid? Jeg ville hatt problemer med å skissere en løsning som jeg gjør over dersom familien min stod uten forsikringer/gode ordninger tilgjengelig, men med forsikringene/pensjonen som krydrer dette, synes jeg til jeg blir overbevist om noe annet, at dette er en god løsning for alle parter.

Spent på å høre forumets råd og håper dere alle slipper å havne i situasjonen jeg befinner meg i.

Og får dere sjansen: ta en screening/koloskopi! Tykktarmskreft er vanskelig å oppdage før det er for sent…

Om du er gift med alle dine barns mor, kan jo mor velge å sitte i uskiftet bo så lenge hun vil? Om ungene er dine særkullsbarn, kan det gjøres avtaler om uskifte, men veldig usikker å hvordan dette gjøres med umyndige barn. Poenget her at det er vesens forskjell på om du har særkullsbarn eller ikke.

Shit, det var tragisk... Har ingen innspill, håper alt går bra.

Veldig ukomplisert: Vi er gift (lykkelig), to barn som begge er kun våre.

Hvis du har gode forsikringer vil de kanskje dekke råd fra en ekstra advokat, bare for å eliminere tanker/usikkerhet? Bull i Oslo har en erfaren partner som ofte anbefales som arverettsavokat. Dette er vel et "excel-case", hvor du må se hvordan din familie kommer best ut av det. Det virker som du allerede har endel av tallene.

Håper du finner en løsning du er fornøyd med.

Da er det heldigvis veldig enkelt, og det finnes mange kilder hvor du kan lese mer om det. Om du verste skulle skje kan din kone velge å sitte i uskiftet bo (dvs. at hun overtar alt) så lenge hun vil. Barna har ingenting formelt det kan gjøre for å hindre dette eller komme å kreve arv. Det er noen begrensinger hvor mye som kan gis bort til andre osv, men stort sett ukomplisert.

Det gjenstår jo å spørre advokaten hvorfor han anbefaler å gjennomføre et skifte, når det i utgangspunktet er veldig enkelt. Har det med skatt- eller avgiftsplanlegging å gjøre?


(https://www.huseierne.no/nyheter/de...D3rOfvT0p76PBvg4_bSpKquBQ9hoCgpUQAvD_BwE)

Avklar med dine foreldre om barna dine kommer til å arve dem, det er helt greit å spørre om det hvis du har terminal sykdom.
hvis ungene dine får 2mill hver så behøver du strengt tatt ikke tenke så mye på den økonomiske biten mhp barna, spesielt ikke hvis de får 1,5mill i tillegg.i barnepensjon

Så ville jeg vel heller sett litt på familieøkonomien når du faller fra, vil konemor håndtere lån på bosted, bil og unger ?
Har hun en grei jobb med god og sikker lønn ?
Hvordan sikrer du hverdagen deres best ?

Så kan du vurdere tidshorisonter;
de nærmeste ti-femten årene trenger ikke ungene dine arv, men trygge rammer. Hvordan sikrer du det best ?
Når faller foreldrene dine fra, om femten-trredve år ? dvs når vil ungene dine arve dem

Så skal jeg følge ditt råd og vil fortsette med årlige helsesjekker, sunt kosthold og mye trening.

Tøff lesing, håper alt går bra!

En utfordring med uskifte er vel at gjenlevende part kan gjøre som den vil med det som i dag er deres felles midler, slik jeg har forstått det. F.eks. hvis gjenlevende part bestemmer seg for å gi bort alt til en organisasjon/god venn, eller gamble det bort på børsen, så kan den gjøre det, og dermed føre til at deres barn ikke får noen arv. Tror og håper dette ikke er noe problem i ditt tilfelle, men greit å tenke over.



Første gang jeg hører om barnepensjon, så mulig jeg har gått glipp av noe, men når jeg leser om det hos NAV virker det som at dine tall er litt høye? Så lenge vi snakker om nåverdi. 40% av G for "barn 1", så 25% av G for "barn 2,3,4..". Så det vil si at maksimal "opptjening" for barn 1 er rett under 1 mill hvis det er 21 år med utbetaling. Det må i tillegg betales skatt av dette.

Det er avklart og vil følges opp i deres testamente. Økonomisk vil de neppe lide noen nød. Har en livsforsikring som kommer til utbetaling til ektefelle dersom det går som legene sier.

Hva barnepensjon er i praksis er også nytt fra meg. Jeg har diverse fripoliser fra andre arbeidsforhold/pensjonsavtaler og et par av dem har innebygget dekning for ektefelle- og barnepensjon. I tillegg har innskuddsordningen hos nåværende arbeidsgiver dekning for ektefelle/barn. I tillegg til dette arver barn 1G i året oppad til 20G/21 år. Er det mer på pensjonskontoen arver ektefelle dette. Barnepensjon fra NAV (og prisstigning/G-justering) kommer i tillegg til tallene jeg skisserte over.

Husk at barna også skal få lov til å klare seg selv, føle motstand i livet, og jobbe litt selv. Du burde ikke trenge å bekymre deg så mye over penger nå. Det er kanskje ikke verdt innsatsen nå. Prøve å spare på tiden, tenke mindre på penger og på hvordan å tilpasse greiene for å få ut "litt mer". Høres ut som du allerede har ordnet ting veldig, veldig bra, og de klarer seg nok helt fint. Hvis noe mangler, så ta en rask beslutning og gå videre. Det er min personlige mening. Det beste du har å gi dem nå er tiden og oppmerksomheten, opplevelser isammen. Ord og smil, åpenhet om følelsene for dem og sånn, uten og før ting blir for emosjonelt som det kanskje kan bli senere. Kanskje noen hemmelige videoopptak som de får lov å åpne årlig, eller ett ved 18 år. Helst tatt så tidlig som mulig i forløpet som legene påstår at vil spille seg ut. Eller andre gjennomtenkte og velmente gaver som de får åpne senere, som passer alderen deres senere. Eller brev. Det kan være vanskelige å skrive for noen, så det er ikke riktig ting å gjøre for alle, men om det går for deg så er vel brev fra en som vil dem alt godt, en veldig fin gave for fremtiden. Syns du det er vanskelig å skrive kan du også be noen om å være ghostwriter for deg, at du snakker/ forteller noe du kunne ønske å få sagt, mens denne andre som du har bedt om å lytte skriver det ned for deg.

Trist sak!

Uansett problemet med uskiftet bo og farsarv, er ikke relevant med mindre du har barn med andre enn hun du er gift med.

De eventuelle barna du har med andre, kan kreve sin andel av farsarven, felles barn kan ikke det.

Et annet problem er hvis barna blir sittende med relativ stor formue, så blir det fort snakk om at overformynderiet må inn.

Virker på meg som den advokaten deres har kommet med litt dårlige råd, jeg hadde ikke gjort det hvis det ikke er snakk om særkullsbarn.

Jeg ville undersøkt om det er mulig å skrive et testamente som legger til grunn at barna skal få lovens pliktarv etter den som dør først, samt at de er enearvinger til den lengstlevende og registrert det hele i skifteretten under de premissene trådstarter skisserer.

Barna kan ikke kreve at mor gjennomfører skifte så sant ikke hun ønsker å inngå et langvarig samboerforhold eller gifter seg på nytt, så da har hun i prinsippet frihet til å bestemme alt fra øyeblikkelig til når det måtte passe - slik jeg ser det.

Da kan mor leve videre innen de rammer hun er kjent med, og arven er framtidig avklart.

En annen mulighet:

Er det meste av arven er en leilighet så kan man tinglyse at fruen har en livsvarig borett i leiligheten. Hvis det er problemer med å sitte i uskiftet bo.
Da vil markedsverdien på leiligheten bli tilnærmet 0, og det å dele ut farsarven blir ikke så problematisk. Barna vil uansett få sin arv når mor faller fra.

Når det gjelder løsningen din med ektepakt, så vil jeg tro at den kan fungere også. Problemet er at i et worst case scenario så står fruen fritt til å disponere midlene, så hun kan bruke opp farsarven.

Hvis dere velger å skifte boet som advokaten anbefalte, så må det ikke gjøres opp med penger. Fruen kan ha en gjeld til barna med en avtale om at det gjøres opp ved salg av leiligheten.

Det var en hjerteskjærende artikkel i Fri Flyt (tror jeg) skrevet av ei som mistet kjæresten i skred. De hadde felles barn. De var ikke gift, og hun ble anbefalt å skifte boet. Resultatet var at hun satt igjen med for lite verdier til å kunne ta opp lån for å kjøpe ny bolig, siden overformynderiet tok kontroll over barnas andel, og han hadde eid mesteparten av boligen. I hennes tilfelle var det et elendig råd, virket det som. Nå gikk historien bedre siden hun oppdaget at han hadde livsforsikring, men uten den hadde hun måttet leie resten av livet.

Med mindre du har særkullsbarn, så skjønner jeg ikke hastverket med å skifte boet. Hva er oppsiden?
Mor kan vel bare sitte i uskifte til hun en gang i fremtiden finner en ny hun evt vil flytte sammen med.

Er også usikker på om felles barn kan tvinge frem skifte av bo når de blir myndig (som trådstarter skriver). Nå begynner det å bli noen år siden jeg lærte min arverett, så dette er jeg ikke sikker på.

@koppen: Fikk du noen begrunnelse fra advokaten om hvorfor han anbefalte skifte nå? Er en mulighet for at advokater anbefaler ting som gir de mest fakturerbare timer?

Det er vel hovedsak kun ved mislighold, eller som nevnt, særkullsbarn eller nytt partnerskap for lengstlevende at barn kan kreve skifte av uskiftet bo. Dette dekkes av kap. 5 i arveloven.
Jeg er bare innom arverett sidelengs en sjelden gang, men stusser også over anbefalingen. Advokaten bør ha en veldig god begrunnelse synes jeg, med mer enn bare noen ord om det ene eller det andre. Selv om verdiøkninger eller tap i fremtiden er vanskelig å forutse, bør hen etter min mening også komme med et regnskap som viser (forventet) resultat av skifte eller uskifte.

Ønsker deg og dine all styrke i tiden fremover.

Skjønner ikke helt argumentet med verdistigning. Har du et hus som er verdt 100 kr, da sitter fruen igjen med 50 kr ved salg, etter at hun har betalt 50 kr til arvingene.

Dobler verdien seg så sitter fruen igjen med 100 kr etter at hun har betalt ut farsarven. Hun har fått sin andel av verdistigningen og er verken bedre eller verre stilt om boet skiftes nå eller senere.

Mulig det er en oppside ved å skifte som jeg ikke ser, synes derfor Tange sitt forslag var meget bra. Be advokaten om beregning på hvordan de forskjellige scenariene vil se ut.

I fare for flisespikking i en veldig alvorlig tråd. Beklager om det kan oppfattes slik, men samtidig er dette et emne med store konsekvenser avhengig av hva som bestemmes. Tror at fruen sitter igjen med 62,50 i starten om jeg husker riktig. Hun er også arving og tror jeg har krav på 1/4 av arven + sin egen halvdel.

Dette er jo svært komplekse spørsmål å internett-synse om.

Som mange andre er det en stund siden jeg var godt inne i arveretten, ta det med i betraktningen og at det jeg skriver er basert på litt gammel lære og bør sjekkes nærmere.
Advokatens råd om å skifte kan være basert på at det kan være "billigere" for gjenlevende ektefelle å skifte rett etter dødsfallet av typisk to grunner: 1. folk flest har mer gjeld (mindre netto formue) tidlig i livet. 2. Om man overtar boet til uskifte vil gjenlevende ektefelles formuesvekst gå inn i fellesboet og da øke fellsboets verdi (som igjen medfører økt arv til barn). Om gjenlevende ektefelle mottar en forsikringsutbetaling i forbindelse med dødsfallet vil denne falle utenfor skiftet om boet gjøres opp med en gang, men falle inn under bomassen dersom boet først overtas til uskifte. I tillegg kan det ha betydning om boets nettoformue er såpass lav at gjenlevende ektefelle mottar en forholdsmessig større andel av boet på grunn av ekfetelles minstearv (husker ikke hva denne er per nå, men den kan i enkelte tilfeller medføre at ektefelle er enearving).

Dette burde vært mitt første innlegg i denne tråden, ikke det andre - beklager.

Dette er en situasjon jeg ikke unner noen og det er skikkelig trist. Til tross for denne situasjonen syns jeg det er prisverdig at man har en form for overskudd til å være aktiv i tiden som kan komme etter og aktivt bidra til at de som eventuelt blir etterlatt har det best mulig.

En litt annen angrepsvinkel på spørsmålene dine kan være: hva må/bør gjenlevende ektefelle sitte igjen med av det dere har til disposisjon nå etter et eventuelt dødsfall? Her tenker jeg man må ta en viss høyde for gjenlevende ektefelles inntekt, utgifter etc. Det bør være mulig å komme frem til noe ganske fornuftig her.

Når man har nærmet seg et svar på hva gjenlevende ektefelle faktisk bør ha igjen kan man se på hvilke verktøy man har til rådighet: noe kan gjøres i form av testamente, men her ligger det begrensninger i form av pliktdelsarv etc. så det kan hende verktøykassen må utvides med særeie gjennom ektepakt for å komme dit man vil.

Å tinglyse borett høres ut som en dårlig idé. I praksis vil kona knaskje føle seg tvunget til å bo på "feil" sted, fordi kostnaden ved å flytte blir for høy.

Uskiftet bo har jeg annekodistisk hørt mange problemer med. Når alt går som planlagt er det kjempefint, men det kan også skape konflikt.

Tenk en mulig situasjon:

Du håper sannsynligvis at din kone får livet til å gå videre. Om 10 år finner hun endelig en ny partner. Det blir et nytt barn, og det kommer et stebarn inn i bildet. Hun er like glad i alle. Men arvemessig sitter nå de fire barne i veldig ulike posisjoner. Deres felles barn ser at arven etter deg brukes til å ta seg av alle fire barna. Hva tenker de om at stebarnet får støtte til å kjøpe leilighet?

Den situasjonen du beskriver, er vel argumentet for å skifte boet. Når det gjelder arvemessig (når mor faller fra), så er matematikken veldig enkel for deling av arven mellom barna. Men så lenge mor lever kan hun i praksis forvalte verdiene som hun vil. I praksis så tviler jeg på at dette blir et reelt problem, har inntrykk av at dette er en relativ gjennomsnittlig familie hvor det meste av formuen er knyttet opp til fast eiendom. Vil anta at mor vil sitte i en tilsvarende situasjon en gang i fremtiden også, slik at farsarven er sikret gjennom fast eiendom som mor eier i fremtiden.

Selvfølgelig mye kan skje gjennom et langt liv, at mor blåser vekk alle pengene på bingo og Amigo pappvin, men tenker at her må man vise litt tiltro. Vil anta at trådstarter kjenner sin kone såpass? Dessuten så er dette forhåpentligvis så langt inn i fremtiden at barna er godt etablerte med sine egne liv, og arven ikke spiller noen rolle for deres trygghet.

Det viktigste må da være at barna får en så god oppvekst som mulig. At man da skal stille kona si i en vanskeligere økonomisk situasjon synes jeg høres rart ut. Penger er ikke alt, og høres ut som barna i det tilfelle her er økonomisk ganske heldig uansett.

Uansett veldig trist situasjon og håper det løser seg fint for dere.

Er det helt riktig? I usikftet bo kan vel ikke verdien "forringes" unødig, ref. det å gi uforholdsmessige store gaver og/eller eiendom?

Det er vel i det minste litt forenklet. Dette er regulert i arveloven § 23 første ledd:

"Den lengstlevende ektefellen kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Dette gjelder også gavesalg."

Derfor jeg skrev "i praksis". Loven sier en ting men hva som blir gjort og evt omstøtet er en annen.

Ser ut som at det kom nye arve-regler i 2021.
https://www.vg.no/dinepenger/i/APXWPn/arverettsadvokatene-slik-er-vaare-testamenter