Beskyttelse - hva bør en bruke?

Jeg lurer på hva folk bruker av beskyttelse på sti, og hva som er begrunnelsen for valget av akkurat dette.

Jeg bruker åpen, vanlig terrengsykkelhjelm, knebeskyttere og albuebeskyttere.

Det er absolutt ingen statistisk vurdering som ligger bak. Jeg begynte med kne- og albuebeskyttere da jeg kjøpte første fulldemperen min fordi
a) jeg ikke ville slite resten av livet med et kneledd med trinn i leddflaten etter tryn.
b) jeg ikke ville slite med nedsatt kraft og smerter i albueleddet etter tryn.

Etterhvert, så har syklene blitt bedre. MYE bedre og selv om jeg er eldre og feigere, så kjører jeg fortere, brattere og dropper høyere.

Men jeg bruker ikke helhjelm.
Jeg bruker ikke neck brace.
Jeg bruker ikke noe beskyttelse over brystkasse.

Jeg har tryna flere ganger og dunket hodet. På 90-tallet stupte jeg over styret i bånn av et bratt svaberg (slutten av stien mellom østmarkskapellet og slalombakken) - da fikk jeg blått øye. Gikk i bakken på landeveien og delte hjelmen - ingen sekvele.

Stupte over styret da jeg hoppet tilbake til 27.5 sykkelen fra 29 i lav fart. Tok for meg med hendene, men klarte ikke rulle skikkelig, fikk en knekk i nakken på veien ned. Slapp med skrekken.

Jeg har bristet ribbein før - jeg ser at flere av dere har tatt ribbeina - her er det jo spesielt punktert lunge ved kraftig nok tryn en er redd for.

Altså - jeg vet at sykkel er noe av det beste en kan drive med for helsa. Den skaden jeg slet mest med i år, var et kraftig overtråkk jeg fikk da jeg var AV sykkelen. Jeg vet at terrenget er tryggere enn landeveien (og spesielt på østlandet blir det jo bare verre og verre med trafikk).

Samtidig så har jeg tryna flere ganger i år. Flesteparten har vært ifbm å skulle følge lillebror og kompis som begge kjører råere enn meg og er flinkere til å hoppe.

Jeg vet at det er et kompromiss mellom bekvemmelighet og risiko.

Men samtidig blir beskyttelsen bedre, lettere, farten høyere (elsykkel, mer vandring) og sannsynligheten for at de alvorligere konsekvensene inntreffer, mye større.

Er det noen som har reflektert litt over dette, og forsøkt å sykle med mer beskyttelse på sti, og så gått tilbake? Synspunkter?

Har reflektert.

Jeg er ikke komfortabel med å bruke rustning og nakkekrage. Det er alt for ubehagelig, tungt og varmt! Og jeg holder risikoen såpass lav at jeg anser det som en håndterbar risiko. (Har faktisk hatt mest bruk for nakkekrage en gang jeg syklet til jobb og deiset i en fortauskant for seks år siden ...)

Jeg burde bruke albuebeskyttere, men de er også veldig varme og har en tendens til å skli ned. Har slått albuene hardt flere ganger, men har kommet fra det uten varige men utover litt ekstra bruskvekst (har et "horn" på venstre albue). De blir oftest liggende hjemme.

Jeg bruker helhjelm der det er påkrevd, dvs i Aron. Ønsker meg en lett helhjelm til Fjørå og Nesbyen turer.

Jeg sykler raskere enn i 2010, men også med lavere risiko. (Dokumentert via hhv Strava og legejournalen ... )

Har prøvd mye forskjellig, fra dh-rustning til lettere beskyttelse.

Når det ikke er for varmt har jeg syklet en del med albue, knebeskytter og også lett beskyttelsesvest på vanlig sti. Har også hjelm med avtakbar kjevebeskytter og den har blitt brukt et fåtall ganger på "vanlig" sti. Bruken av dette har likevel blitt mindre med årene og nå ligger dette stort sett ubrukt etter at jeg gikk over til sykkel med mindre vandring. Selv knebeskyttere er det relativt sjelden kommer på. Jeg sykler ikke så fort uansett og kan heller ta det litt rolig i partier jeg er litt usikker på.

I Aron syklet jeg en del et par år og fant fort ut at full rustning og knebeskyttere som dekker langt ned er greit. Selv når man sykler relativt enkle løyper er farten relativt høy. Men nå har jeg slutta med DH.

Jeg bruker for det meste briller, hansker, hjelm og baggyshorts på sti. Litt avhengig av rutevalg og sykkelvalg bruker jeg lette knebeskyttere.

Under enduro-trening og enduro-konkurranser har jeg brukt albuebeskyttere og sekk med beskyttelse i tillegg, samt lett helhjelm. Har et arr etter 16 sting på albuen som tyder på at jeg kunne ha brukt albuebeskyttere ørlite grann oftere.

Når jeg sykler, sykler jeg ofte like fort og med mer kapabel sykkel som andre. Jeg har gjerne mer beskyttelse, dvs. baggyshorts, stihjelm og knebeskyttere mot XC-folkets lycra og landeveishjelm...

Nakkekrage er laget for nedoverkjøring med kraftig helhjelm, noe som bare ikke skjer ofte. Bruker dog nakkekrage og full rustning ved heisbasert sykling i anlegg, samt kraftigere knebeskyttere.

Lett helhjelm brukes kun til enduroritt (og treningsdagene til dette), har vurdert en type Fox Dropframe til litt grovere stisykling, da den gir mer beskyttelse av knollen, samtidig som at det går an å puste. Er jeg ute for å kna ut nerroversegmenter, har jeg på en lett ryggplate i tillegg til knebesytterne av hensyn til familien. Den jeg bruker er såpass lett at jeg faktisk bruker den. Har en kraftigere ryggplate til enduro, men den er faktisk ikke noe behagelig. På enduroritt bruker jeg også albuebeskyttere. Grunnen til at jeg bruker mer beskyttelse på ritt er at når man "puster gjennom øynene" gjennom et veldig teknisk parti og farten er "fortest mulig ned, koste hva det koste vil", så er sannsynligheten for tryn større. Man gjør mer feil når man er sliten. Under trening osv. er konsekvensanalysen vesentlig mer tilstedeværelse, og man er gjerne ikke like utmattet som på ritt.

Skadestatistikken og stravastatistikken er akkurat som Garpen sin. Ikke hatt sykkelrelatert legevaktbesøk siden 2009(?), og det var en forstuet finger. Gikk på hodet en gang i 2012 på Kongsberg Sykkelenduro. Der burde jeg nok ha dratt på legevakta, men det gikk bra (brukte utforhjelm).

Elsykkel gir jo ikke noe raskere fart ned, så den argumentasjonen kjøper jeg ikke.

Men til den daglige stisyklingen bruker jeg lette (level 1) knebeskyttere som er komfortable, en lett stishorts og en stihjelm med god lufting som går godt ned i nakken.

Hilsen mann, 42 og et halvt med familie og 30 år som stisyklist.

Ellers greit med litt ekstra beskyttelse når jeg sykler med folk som er flinkere enn meg, for eksempel på Tirsdagsklubb.

Elsykkel og hastighet er vel mer på flata/svak nedover der man har høyere fart i snitt.

Jeg sykler stort sett kun på sti, men er ganske aggressive og ikke så flink teknisk, så burde nok beskytte meg mer.
Personlig har jeg alltid på knebeskyttere (poc vpd system knee) for å slippe å måtte halte hjem fra midt i skauen ved et uhell (takk Helge), jeg brukte en Bell super air R mye, syntes den var luftig nok til at jeg kunne sykle med kjaken uten å tenke så mye over det, mista den i en krasj og erstattet den med en lazer jackal og på tur nr2 chippa jeg to fortenner med pedalen i en OTB, så nå kjenner jeg litt på å kjøpe en lett helhjelm til stisykling igjen.

Interessant tema, dette.

Jeg er nå over på sti etter mange år på landeveien (det er dog ingen permanent overgang, mer å regne som et lån). Jeg starta på bar bakke og er nå i ferd med å bygge opp utstyrsparken. I den forbindelse har jeg tenkt at det er et tre kroppsdeler jeg virkelig ikke ønsker skal slutte å virke: Hode, rygg og knær. Sekundært armer (albuer) og underliv (men kan da ikke sykle med susp heller).

Derfor skaffa jeg meg rimelig brennkvikt en god hjelm. Dernest gikk jeg til anskaffelse av knebeskyttere. Nå ser jeg på en drikkesekk med integrert mulighet for ryggplate. Det er nemlig slik at selv om man ikke sykler ned de verste skråningene marka har å by på, kan man være uheldig og skade seg nesten uansett fart og vanskelighetsgrad. Det holder å velte stillestående oppå en spiss stein, og vips så er det et eller annet i ryggen som ryker.

Jeg orker ikke å bli sofaliggende resten av livet, så da beskytter jeg meg heller litt ekstra - uansett turens lengde og vanskelighetsgrad. Hvis ikke blir det litt som "jeg trenger ikke bilbelte nå, vel, skal jo bare i butikken". Det hjelper jo ikke det dersom du krasjer med bussen.

Hilsen mann som pusher førr (men som likevel ikke anser seg selv som pysete).

Synes selv jeg oftere får smell i albuene enn på knærne når jeg har uhell under nedoversykling. Så sjelden/aldri jeg har på knebeskyttere uten noen lette albuepads. Hva er dere andres erfaring her?

Sykler innenfor evne.

Tiltredes. Når det er sagt, ila alle årene jeg har syklet er det vel 1-1 mellom kne og albue i type alvorlig smell (dvs som krevde ettersyn og var plagsomme en periode etterpå). En av hver. Når jeg tenker etter er det vel hodet som har vært mest utsatt for angrep av naturen, og klart seg fint pga god hjelm.

Et godt prinsipp. I blant kommer et crux litt brått på eller jeg ønsker å utvikle meg.