Hvor ofte skader du deg?

Sånn generelt om beskyttelsesutstyr så tenker jeg av og til når jeg ser meg rundt at det har gått litt inflasjon i sånne greier. Jeg er først og fremst ute for å sykle sti. Ikke nødvendigvis bombe alt jeg ser og liker også å bare være på tur. Jeg får som sagt helt fnatt av greier som sklir ned, opp, sideveis og blir dritvarmt, men det er jo opp til hver enkelt.
De tryna jeg har ramset opp er jo heller ikke alle så en viss flaksing med armer og bein med heldig utfall har det jo også vært, men de gangene det ikke har gått bra så har det skjedd så brått at man ikke har skjønt noe før etterpå. Det er vel gjerne derfor det blir skade av sånt også. Småskrammer, kutt, hevelser og litt halting en uke eller to som ikke hindrer en i å drive på regnes ikke inn i skaderegnskapet mitt ihvertfall.
Et tryn kan jo like godt komme på steder man slapper av og kanskje akkurat derfor skjer det. Slike situasjoner kommer ikke inn under mantraet. Uten fokus så blir det aldri smooth, bare slow. Hele poenget med mantraet er jo å komme i flytsonen. Når det ikke skjer så har jeg (omsider) lært meg å akseptere det og roe ned. Skjer det noe da så går det sjelden så fort at man ikke får avverget (alvorlig) skade på ett eller annet vis.

Jeg tror fallteknikk bare er svada. Kanskje når du sykler dirt, men ikke rask sykling på sti
Når du driver med sykling i høyere hastighet og går på trynet. Sklir på en rot, har feil linje eller lignende og hastigheten er høy. Da ligger du bare der.
Vurderinger, ha dagen, næringsinntak, kjøre innenfor egne evner er nok heller stikkord for å prøve å forminske sjansen til å tryne.

Jeg har kanskje hatt litt nytte av judotrening på noen fall som ikke har vært farlige i utgangspunktet, men de farlige fallene går det for fort til at det har vært noen hjelp i det. Jeg må ta forbehold om at det er uhyggelig lenge siden jeg var på ei judomatte, men fallteknikk er vel noe av det siste man glemmer. Å lande etter en Uki Goshi er noe helt annet enn å skli på ei rot. (For min del har nok vektoppgang, sterke medisiner og litt for lite styrketrening vært en uheldig blanding, så det er nok lurt å trene mer styrke, som det gis råd om i tråden.)

Haha, når mine nittitre kg i en 50+ paket med litt for mye hygge og kos treffer ujevnt underlag etter en stein har satt forjhjulet på tvers så synger skjæra i ren medlidenhet.

Se på disse amatørene. De skulle trent på noe annet enn sykling. Falling hadde vært bedre.

Også har du de som faktisk har trent på det, og gjort til en kunstform nesten

Syklet sti siden 1997, og har vel vært innom legevakten tre-fire ganger. To ganger for å sjekke forstuet håndledd, en gang for å sy haka, og ett lillefingerbrudd i fjor. I tillegg kommer kutt på leggene (ofte) og underarmene (spesielt midt på sommeren). Men det blir vel i alle fall et bra tryn per sesong, selv om jeg ikke sykler utenfor komfortsonen noe særlig (problemet er at den blir mindre med alderen). Til sommeren skal jeg prøve enduro, så jeg har kjøpt mer beskyttelse :-)

Til sammenlikning har jeg brukket beinet to ganger på snowboard.

Ser ut til at de har rikelig erfaring med å falle!

Jeg prøvde å teste fallteknikk i dag, men det ble test av hjelm istedet! Kosa meg i ro og mak med en ellers forutsigbar trynings, helt til knollen butta i et lite tre. Heldigvis vant hjelmen, enda mer heldigvis var det ingen som så det. Så jeg slapp skade på stoltheten!

Jo, glemte at jeg tryna i høst og fikk en liten hjernerystelse....kanskje en liten følgeeffekt....

Ja det er jo greit å vite at årsaken til at man ligger der med knekt kragebein er at man la seg litt seint og sykla over evne, Ikke min dag i dag liksom.

Jeg vet ikke hva du baserer din tro og overbevisning på, men jeg baserer i alle fall min på trenerkurs med syklister som har drevet med f.eks utfor på høyt nivå og som har hatt sin del av kræsjing.

https://www.youtube.com/watch?v=NSXbtPG6wy4

Jeg tror ikke jeg noen gang har skrevet eller sagt at du kan rulle deg ut av alle situasjoner eller at du skal basere egen sikkerhet på fallteknikk, men det kan (altså som i kanskje muligens) hjelpe deg en og annen gang om du stuper over styret.

Såklart er det bedre å unngå å komme i situasjonen i det hele tatt, men den dagen det er null risiko forbundet med å sykle i skogen tror jeg ikke kommer på en stund.
Faktisk håper jeg den ikke kommer, for det fjerner litt av mestringsfølelsen og det spennende ved å sykle i teknisk og utfordrende terreng.
Så jeg mener man kan prøve å stille forberedt og ha planen klar dersom uhellet er ute.

Nå er det på tide at noen lenker inn tråden fra 2011 der brukeren "hjelmløs" argumenterte for uovertruffen fallteknikk :-D

Jeg tror han følte seg mobbet og forsvant. men diskusjonen var gøy så lenge det varte.

ØarsB

Heisann .

Nå er ikke jeg på noe høyt nivå men etter snart 20 år som helgekriger på DH sykkelen og en fart som drar fra 95% av de faste Hafjell patriotene i enkelte løper , så har jeg opparbeidet meg litt erfaring.

Ja fallteknikk kan muligens funke i enklete tilfeller ved dirt hopping eller fall i lavere fart , eller fall hvor man rekker å skjønne at det går til H...... . Men har har nok at tryn hvor man ikke skjønner noe før man ligger der , slike fall går så fort at man ikke rekker å gjøre noen ting . Heldigvis tåler man endel , jeg har bare hatt 2 skader som har satt meg ut på 20 år , kan helt klart takke beskyttelses utstyr for dette . Jeg har alltid på meg hjelm , krage , albu , cross rustning , kne og legg .

Når det kommer til forebygging er det mye som kan gjøres og der er jeg 100% ening med Chalshus, mye av det han skriver kommer fra meg .
Jeg trynet mye mer i starten enn nå , mye er pga tenknikk men mest at jeg er blitt mer fornuftig.

Spise bra , drikke bra , sovet godt, god form osv, hadde jeg en dårlig dag før så bare pushet jeg på . Nå tar jeg det med ro og venter til formen er der ,Skal man sykle fort på utfor må hodet henge med. Jeg sier ikke at man ikke skal pushe å utvikle seg ,men at man skal ha dagen .

kommer jeg til noen nye elementer som hopp/dropp som er nye for meg er jeg blitt mye bedre til å vurdere om dette er noe jeg mestrer eller ikke . I gamle dager sto jeg ved ett dropp å pissa på meg i 1 time før jeg prøvde , da kan det gå feil . Nå tar jeg det med en gang eller så lar jeg det ligge til en gang jeg har dagen .

Tryning er endel av sporten, men fornuftige vurdreringer kan begrense noen tryn.

Jeg er ikke hjelmløs altså, bare så det er på det rene.

Jeg tror på summen av sikkerhetstiltak og teknikker. Halleluja!

For alt jeg vet går det for de fleste langt saktere på sti enn på landevei, og at det derfor er mulig å lære seg å tryne på forsvarlig vis på sti (har drevet med både skateboard, snowboard og alpint, og i samtlige grener har fallteknikk mye å si), men på landevei går det vel ofte så fort at det kanskje er verre. Da jeg trynte i en rundkjøring og knakk kragebeinet for en drøy måned siden, betød fallteknikk i hvert fall ingenting. Det gikk så fort at jeg knapt rakk å høre meg selv si aaaa før jeg lå der. Selv etterpå skjønner jeg ikke hva som egentlig skjedde, sånn utover at jeg må ha truffet noe som var glatt mens jeg lå for langt over i litt for høy hastighet.

Rutine, derimot, betyr nok mye, og den kommer med erfaringen jeg ikke hadde. Neste gang beregner jeg farta bedre, og er nok mer bevisst enn jeg var at svinger kan være glattere enn de ser ut, selv om det er langt på dag, sol og varmegrader, spesielt når det går mot vinter.

Selv har jeg to krasj på sykkel, begge i år. Det kan nok skyldes at jeg i år har syklet (ikke langt unna) mer enn jeg har syklet resten av livet til sammen, og at min relativt nyfrelste sykkelglede har gjort meg litt overmodig. Den første krasjen skyldes rett nok en nærmest bevisstløs sjåfør (hadde vanvittig flaks og slapp unna med skrubbsår, lette nakkesmerter og to fortenner som fikk seg en trøkk), mens den i rundkjøringa (kragebeinsbrudd, kne som var vondt et par uker og en del skrubbsår) skyldes undertegnedes høye fart inn i en rundkjøring jeg vet kan ha litt kødden asfalt, altså grenset det nok til tanketom idioti.

Ser for øvrig at ingen i tråden nevner hodeskader. Det tyder vel på at de fleste vet å beskytte hodet. I begge mine nevnte krasj, traff hodet hardt. En gang i en bil, mens jeg i krasj nummer 2 dunket siden av hodet så hardt i asfalten at hjelmen fikk synlige skader (og jeg husker faktisk hvordan hodet smalt i asfalten).

Jeg grøsser ved tanken på hvor ille det siste trynet kunne gått dersom hjelmen ikke hadde gjort jobben, og etter to ulykker hvor de har gjort jobben, tror jeg ikke at jeg i framtiden kommer til å bevege meg så mye som 100 meter på sykkel uten hjelm som sitter som den skal og er utstyrt med det siste innen hodebeskyttende teknologi.

Det der var imponerende!

Må si at skatere generelt har de beste fallteknikkene. Og det kommer nok av at det faller veldig ofte. Da jeg syklet bmx i skateparker var jeg ofte misunnelig på hva de kunne tåle temmelig greit. På bmx tør man ikke tryne like ofte i skateparken, da man gjerne har mer fart og en hard metallgreie mellom beina som kan være vanskelig å bli kvitt fort. De som var gode på å kaste fra seg sykkelen og rulle ut av fallene fikk dog veldig god progresjon, siden de kunne teste ut ting med mer selvsikkerhet.

Den viktigste refleksen man trenger å lære seg (etter min mening) er å ikke strekke ut armer å ben fullt ut. Når du lander i et tryn, ha litt bøy på de.
Min erfaring derfra er på snowboard, hvor enkelte nybegynnere har knekt håndledd før de rakk å kjøre en meter, bare fordi de hekter brettet og tar seg for med stive armer. Litt bøy i albuen, så går det greit. Jibbing og lek på snowboard eller ski er toppen med masse små ufarlige fall. De store big-jumpene vil man jo helst lande sånn noenlunde riktig på.

Det med bøy i armer og bein er også noe man ikke har tid til å tenke på, det må være en automatisk refleks.

https://youtu.be/NSXbtPG6wy4?t=63 Aron jo

Ja dæven! Noen som vet hvem den flinke instruktøren er?

Angånde fallteknikk og sånt, jeg tror det er veldig avgjørende hvordan foranledningen til fallet er. Rekker man å innse at man har føkka opp og går på trynet, er det en vesentlig forskjell fra om ting bare skjer umiddelbart og overraskende.

Jeg merker feks stor forskjell på fallteknikken når jeg er bevisst på at jeg prøver noe ganske hårete og det går galt, enn om jeg feks kjører på et skjult rom under snøen og stuper momentant over styret på fatbiken, eller det skjer et tryn helt ut av det blå på snilt terreng uten at jeg er forberedt på at noe kan gå galt.

Men vært forskåna fra skader totalt sett, jeg tok båtbeinet i håndleddet etter et fall som kom utav det blå som følge av en rot som reiv sykkelen vekk fra meg i noe av det enklere terrenget jeg ferdes i. Tilsvarende omstendigheter den gangen da jeg smalt ene pekefingeren utav ledd, ellers har det vært lite skader utover litt skrubbsår.

Veldig enig i dette med om man er bittelitt forberedt og ser at det kan gå galt, eller om det kommer helt ut av det blå. Hadde en veldig lik variant for noen år siden hvor jeg syklet i godt driv på nesten flat sti, hvor en rot eller ministubbe skjult av lyngen hekta den ene pedalen. Hjernen registrerte ingenting før jeg lå et par-tre meter foran sykkelen (som hadde bråstoppet) med au-au i den ene hånda.

Svaret er for de siste 20 årene: på sti skader jeg meg under 1x/år. De gangene jeg skader meg, så er det under kjøring med folk som er flinkere enn meg, eller noe utenom det vanlige med ustyret, bytte av sykkel, plunder med tekniske ting. Det har vært situasjoner hvor jeg har vært forberedt på at det kan gå galt, og har vært redd.

Når jeg ikke er redd, når jeg ikke sykler over evne for å skulle henge med og når jeg trener på egenhånd, så skader jeg meg under en gang per år. Det som bekymrer meg, er at jeg har skadet meg når jeg har vært redd. Det tyder på at denne organismen ikke er flink nok til å håndtere frykt.

Pøh, har du sett det blodige kneet på første fall?