Ur-stisyklister fra Distrikts-Norge søkes

Da tror jeg du var akkurat for tidlig ute til å prøve denne. Med italienske Columbus-rør, Campagnolo Euclid, San Marco-sadel, ITM styre og stem, og franske Wolber felger og dekk...


Godt poeng, og du finner ham i butikken



Se gjerne tråden Skatten på Skoppum.

Jeg hadde en sort Netroh-terrengsykkel på slutten av 80 eller begynnelsen av 90-tallet med betydelig bredere dekk enn DBS-syklene. Hvis jeg husker rett ble den kjøpt brukt, muligens via Stig. Jeg hadde noen få turer på sti med den, men det ble liksom ikke noe mer.

Jeg tok med meg en Giant Cold Rock, påmontert en Marzocchi star fork i 1991, de jeg traff på sykkel i skogen trodde jeg var proff syklist.

Oioioi! Starfork! Jeg forsøker i minst 10 år å finne en slik.
De er ikke dyre når de dukker opp, men ikke superlett å finne lenger.
Starfork var første demper-inspirasjon, fra Miyatakatalogen. 1991/92.

Jeg har ikke holdt på siden tidlig fjortenhudreogknekkebrød. I '89 eller deromkring hadde jeg en kompis der familien hadde kjøpt DBS Kilimanjaro. Jeg hadde Apache og var mest opptatt av easyrider. Vi hadde gått oss bort et par ganger den vinteren på ski, dette var i snøfattige Vestby, og i kveldsmørket bar dette mer preg av ekspedisjon for å finne snøflekker enn skitur. På våren tenkte vi at vi kunne jo teste de der DBS Kilimanjaro'ene ute i samme terreng. Det var gøy, selv om kilovis med blåbærlyng måtte plukkes ut av skjermfester og gir etter hver tur. Mener å huske at vi syklet oss grundig bort flere ganger. Verden ble jo så mye større på sykkel. Tror det var året etter jeg kjøpte Merida Albontec og en kompis kjøpte brukt Haro og dro den med over stokk og stein rundt om kring på sti. Vi var 3 stykker som egentlig var håndballspillere, men syns det var enda mer gøyalt på sti med sykkel. Noe stort miljø var det ikke, men vi holdt på for oss selv mellom håndballtreninger og kamper. i '91 dro vi på fjelltur til Spåtind / Synnfjell i en russebil og syklet opp til toppen av Spåtind 1414 med stiv gaffel, 60 pund i dekkene, pedaler med tåbøyle og fete glis som nesten gikk rundt. Husker vi hadde et intrikat poengsystem for å konkurere om hvem som kom lengst uten fotisett. Sjukt gøyalt og veldig eksotisk innslag i fjellheimen. Det var jo stas at flere fotturister ville ta bilde av oss på toppen :-)
Det var først etter jeg startet studier i Oslo i '92 jeg skjønte at det var flere som oss.

Sånn retrospektivt: Er "bomba ned igjen" riktig beskrivelse, vil du si?

Formodentlig faren til Jørn Lundsør, sentral altmuligmann i Horten Sykkelsport AS, bedre kjent som sykkel.no og norsk Giant-distributør, nå del av Ultimate Nordic?

Også faren til Rune Lundsør - Tidligere snowboard-proff og generell helt i det norske snowboard-miljøet.
Når vi først er i gang med digresjoner om Lundsør-familien.

Legger til norgesmester i et par BMX-freestyle-grener for nær 20 år siden. Lenge den aller beste nordmann i vert-rampa på sykkel. Han kjører fortsatt store hopp på DH-sykkel dog. Allsidig kar Rune! Var vel først på en god del triks i sykkelnorge også, men tør ikke ramse opp.

Også flerfoldige år på snowboardlandslaget ja! I disse dager er det kanskje voksen-camp på snowboard og julekalenderen i egen snowboardsjappe som er mest akutelt

Nøyaktig samme start som meg, bare at du var ett år tidligere ute enn meg. På lånt Gary Fisher Tassajara siden min egen Hoo-Koo-E-Koo ble levert først en uke eller to senere.

Om jeg har fått med meg rett har han i dag et «museum» med gamle sykler og sitter nok med mye kunnskap, særlig knyttet mot trendene i salget og når «terrengsyklene» etablerte seg. I Vestfold området var også sykkel låven og sykkelsalongen butikker som tidlig hadde ganske fete sykler inne. Jeg var ikke gamle gutten når jeg rusla rundt i de butikkene og sikla på myata og azonic gt og plakater med hans rey og Johnny Tomac hos salongen og de frekkeste cannondale utstillingene på låven. Husker jeg fikk prøve en altfor stor killer v og en f800....

Driverne selv var nok ikke veldig engasjert i terrengsykling, men de hadde ansatte som var tidlig engasjert på et rimelig nerdete nivå og i hvert fall lokalt bidro til oppblomstring og interesse. Jeg var ikke med før etter midten av 90, men derfra og utover begynte det å skje ting i området her. Flere fra sykkelklubben begynte å sykle mer sti enn trening og vi som bare hadde dette som hobby fikk kjørt kondisen skikkelig på fellesturer. Husker ikke hva driver av Låven het, lurer på om det var Dag et eller annet... Ole Kristian Karlsen drev sykkelsalongen.

Takk for alle gode innspill i tråden!
Jeg skriver på en magasinartikkel her, men innser at det bør bli en bok *puh*

Er det noen av dere som sitter på fotografier av norske stisyklister utenom konkurranse fra den tidlige fasen, altså før 1994-95?

Da blir jeg veldig glad for å bli kontaktet på geiranders@gmail.com.