Generative design av krankarm

SRAM har samarbeidet med Autodesk for å "generere" et optimalt design av en krankarm ved hjelp av maskinlæring. Datamaskiner produserer så et antall design basert på prioriterte designparametere og et stort datasett fra andre kranker og testing av disse. Så analyseres de genererte designene og algoritmen tar disse analysedataene med inn i neste designrunde. Det som er interessant her er at algoritmene lærer av de designene de produserer (og analyserer), slik at forslagene ikke bare er 100 design som er like gode, men at de f.eks. 10 siste er vesentlig bedre enn de 10 første. På et par timer.

"Like no human could come up with..."

https://www.pinkbike.com/news/sram-...cranks-in-partnership-with-autodesk.html

Jeg synes prototypene har et veldig "biologisk" uttrykk, som om et bein som har vokst til denne formen. Ikke at det er overraskende at kroppen vår er bra optimalisert etter mange titusen iterasjoner, men det er overraskende at dette også kan fungere for metall og for deler som har ganske andre egenskaper og belastninger enn bein. Det kan bli mange ganske spesielle design i fremtiden. Det var sikkert også endel "outliers" i denne prosessen som ble ganske funky. Hadde vært artig å se disse!

Generativ design eller ikke, behovet for fysisk testing er like mye tilstede. Det er alltid mye man ikke vet, og det skal jo utelukkes med "real world" testing.

Dette er ganske kult. Er en funksjon i Autodesk Fusion 360, der man kan få dette til. Har ikke prøvd det selv, siden det er en betalfunksjon, og jeg har heller ikke kompetanse til det. Starling har også hatt en ingeniørstudent(er?) som har jobbet med et potensielt design for bakramma. Ganske kult, egentlig

det der er jo ti-femten år gammel teknologi

beroende på hvor grom PC man bruker, programvare og antall dimensjoner man ønsker å endre så kan det være alt fra ett par minutters jobb til ett par dager.

når det gjelder teoretiske laster kontra reelle laster så vil jeg tro man treffer veldig bra med beregningene,
hvis man skal beregne ett stem, styre, sete eller setepinne så er det ett relativt begrenset antall lasttilfeller man behøver å forholde seg til. jeg vil tro det er lettere å regne seg frem til teoretiske havari enn å frembringe havari ved testing.

Tror jeg så en artig how its made på dette for (en del) år siden, utrolig kul teknikk.

Hadde vært dritkult å sett en ramme laget med denne prosessen.

Generativt design var lenge begrenset av hva det var mulig å produsere. 3D-printing har jo gjort det meste mulig.

https://www.engineering.com/story/can-a-generatively-designed-bike-please-get-better

Noen andre eksempler?

Problemet er at det er vanskelig å kvantifisere last-scenarioene når sykkelen tomahawker nedover en steinur.
Man får utrolig optimaliserte deler til de scenarioene man klarer å modellere, og til alt utenfor dette blir styrken redusert.

Det lager fornuft, men det burde jo være en smal sak å "limit" teste i en rigg av de mest "brukende designene" etterpå.