Vis oss din grussykkel

Min Basso Palta, for øyeblikket satt opp med GP5000 25mm tubeless. Har også et hjulsett med 40mm.

Kul Basso...

Min første sykkel med bukkestyre.

Kul sykkel! Mindre kule flasker...

De flaskene får full score 5/7 av meg.

Fairlight Secan. Kjøpt i fjor med Ultegra/Praxis 2x oppsett. Bygget om til GRX/Praxis 1x i år.
Fungerer mye bedre i marka med 1x synes jeg.

Første sykkel med bukkestyre her og. Ghost Road Rage. Har aldri vært så gøy å sykle før!

Vurderer å bytte ut Riddler-dekkene med noe som ruller lettere da jeg tilbringer betydelig mer tid på asfalt enn grus. Kanskje et ekstra hjulsett.

Votec VRX med Sram Rival 1x11, Sram et-eller-annet hjul og Schwalbe G-One. Hatt i to år, brukes mer og mer. Veldig fornøyd med den!

Denne gamle røya fortjener vel strengt tatt ikke noe bilde her, men jeg synes den ble litt frekk med nye dekk.



... og det forklarer kanskje litt av hvorfor damer bruker så mye penger på sko.

Sykkelinteressen har våknet til liv igjen i år, etter ikke å ha syklet noe særlig siden 2013. Jeg kjøpte en Diamant AR-V gjennom et familiemedlem for 8500 i våres, og jeg har storkost meg i hele sommer!

Sykkelen har blitt oppgradert med en brukt Thomson pinne jeg hadde liggende, og et nytt Fabric Scoop sete. På ønskelisten til neste år står et lettere hjulsett. Jeg skal også se om jeg får somlet meg til å sette den opp slangeløst.

Fin Diamant! Er en slags kultklassiker her på forumet føler jeg.

Pakket for en helgetur i østmarka:

Kjøpte meg en sånn her om dagen: Pursuit X-60. Storfornøyd så langt.

Etter kritikk av flaskene mine over, får jeg oppdatere bildet.

Neida, men jeg har lyst til å si noe om førsteinntrykket av min første sykkel med bukkestyre. Etter i overkant av 400 km på sykkelsetet de siste ukene, har jeg fått prøvd den litt.

Det er først de siste 2-3 årene jeg har syklet mye, men selv om jeg ikke har syklet så mye før det, har jeg alltid hatt en hardtail til disposisjon. Jeg vet ikke hvorfor jeg alltid har kjøpt hardtail, for jeg sykler ikke tøff sti, men jeg har aldri tenkt tanken på landeveissykkel. Til det sykler jeg for mye på marka-grusveier. I bruk var jeg også veldig fornøyd med min siste karbonsykkel av merket White, men etter en del styr ble det reklamasjonssak (sånn sett bra jeg fikk av reklamen for XXL på flaskene som ble kommentert da jeg la ut bildet over ;)), og jeg ble nødt til å handle ny sykkel, fort.

Det var da jeg begynte å tenke over egne bruksområder, og etter å ha lest litt om det, gikk jeg for grussykkel (som jeg knapt hadde hørt om for noen måneder siden).

Det var ikke mye å velge mellom i 20000-kroners-prisklassen i min størrelse akkurat nå, men jeg kjenner Hard Rocx godt fra tidligere, og etter litt prøvesykling på Oslo Sportslager (som før øvrig skal ha ros for god hjelp fra det jeg opplevde som kyndige ansatte), valgte jeg Hard Rocx-en i stedet for en Rondo Ruut i stål. Det var ikke et lett valg, men på mine korte test-turer var det noe med sittestillingen som føltes bedre med Hard Rocx-en. Det som talte for Rondoen, var 700c hjul. Etter å ha vært fornøyd med store 29-tommere på terrengsykkel, var jeg litt skeptisk til å gå ned for mye i størrelse, men jeg tenkte som så at jeg i verste fall kan kjøpe et sett med 700c neste år. Det er tross alt mulig å dytte inn ganske store greier i denne sykkelen.

Det første jeg merket da jeg syklet noen turer mellom Oslo og Asker, var hvor fort det gikk. Selv uten å prøve, og uten å være vant til sykkelen, var det knapt et segment på Strava jeg ikke knuste.

I Vestmarka, hvor jeg sykler mest, opplevde jeg det samme. Alle rekorder jeg har satt de par siste årene ble knust. Mest overrasket ble jeg likevel over hvor god grussykkelen fungerer i ulendt terreng. Det føles som om sykkelen sitter klistra til meg når jeg drar på, med en veldig behagelig vektfordeling mellom styre, pedaler og sete. Det gjør at jeg (overraskende nok) føler meg tryggere på denne sykkelen enn jeg noen gang gjorde på den relativt store hardtailen med bredt styre, demping og 29-tommers hjul. Det blir spesielt merkbart når jeg drar på i bratte motbakker på dårlig underlag, men også nedover det samme underlaget når jeg kan sitte trygt og lavt i bukken. Det er nesten så jeg blir litt redd for hvor fort jeg har blitt komfortabel med å dra til nedover de stiene jeg kjenner godt i Vestmarka.

Jeg var som nevnt litt redd for overgangen til 650b, men den frykten var unødvendig. På asfalt går det over all forventning. Det er kanskje ikke relevant å sammenligne med hardtailen jeg syklet på (og jeg har jo ikke erfaring med smale landveishjul), men jeg føler ofte at jeg triller bedre på asfalt enn mange med smalere hjul. I dag fikk jeg inntrykket bekreftet da jeg over en periode på et par kilometer ble liggende bak noen bakketrenende landeveissyklister. Jeg måtte flere ganger bremse ned for ikke å trille forbi dem. Jeg vet ikke hvorfor det føles som om jeg triller så godt. Dekkene er WTB Venture, et slags alt-mulig-dekk med 47mm, og som i tester får godkjent på alt, men ikke best på noe.

Jeg burde vel ikke trille forbi en sykkelklubb i en lang utforkjøring, men kanskje er det fordi jeg med rundt 87 kilo er en forholdsvis tung syklist.

Det er i hvert fall en positiv overraskelse at hjulstørrelsen enn så lenge ser ut til å passe meg helt perfekt.

Noe annet som må nevnes er bukkestyre framfor rett styre. Det er en fryd å kunne variere grep sånn som jeg kan nå.

I dag hadde jeg min første tur etter å ha konverter til slangeløst. Jeg syklet en rundtur på i underkant av 3 mil. Rundt 60 % grus (en fin blanding av fin, grov og tilnærmet traktorvei), rundt 10 % sti og resten asfalt, og det rulla bedre, grep bedre og føltes bedre på alle måter.

Jeg var ikke klar over at slange vs. slangeløse hadde så mye å si, og igjen knuste jeg de fleste segmenter på Strava (og satte ny topprekord i hastighet).

Sykling har vært gøy de siste årene, men at det skulle bli så gøy hadde jeg rett og slett ikke forestilt meg.

Ironisk nok måtte det også en grussykkel til for at jeg ikke lenger skulle føle meg småredd når stien blir grovere enn jeg til nå har vært komfortabel med.

(Mulig dette ble for langt i en "vis din sykkel"-tråd, men jeg synes selv det er ålreit å lese om andres erfaringer, og ikke nødvendigvis bare ekspert-erfaringer, så jeg kliner til!).

Carbonda CFR696, lakket i metallic «olive green». Fin lakk, men virker ikke som den råeste holdbarheten dessverre (fikk lett et par merker under montering).

Ellers satt opp med 1x11 GRX600, Mavic Allroad-hjul og Schwalbe G-One i 40 mm.

Kun kjørt den på asfalt til nå, men oppleves som behagelig, men rask nok. Skal ta den med til Vang for noe ordentlig fjellgrus neste helg.

Ser flott ut. Min cfr 696 er på vei, legger ut bilde når den er ferdig.

Takk! Blir spennende å se din. Du skulle vel gå for 650b og 2x11?

Nei, det blir 700c og landeveisutstyr, egentlig. Den skal doble som landeveissykkel ved behov, ihvertfall på de lengste turene. Har snakket med UPS og ramma kommer i morgen formiddag.

Her!

Fin den

Halvkjip sykkel, altfor fine hjul og grandiosa-sized kassett. Måtte prioritere pengebruk på oppgraderinger, og da tenkte jeg det var gøyere med nye hjul enn ny ramme, så får vi se om det blir plass i neste års CAPEX-budsjett for en ny ramme.

Ok får vise min også. Som bildet viser takler den ganske grove forhold

@Valentino og tregil - flotte sykler, men da vil vi ikke ha noe klaging om doninger med 40 mm dekk eller Road Plus dukker opp i racer-tråden

Og så jeg som føler at jeg ikke har grove nok sykler til å legge ut her

Korreksjon, bruker vanligvis denne selv om jeg liker Storck’en best.

Litt euforisk etter Gylne Gutuer, Sepeda. Bær over med meg. Bildet er forøvrig tatt på Karl Johan. Veien heter det på ordentlig, det er ikke noe OIL har funnet på.
Men altså Specialissimaen med 27-28 mm dekk er den eneste grussykkelen jeg trenger.

Du vet jo at jeg er enig.

Og det var et superlekkert bilde.

Kommentaren min var mer en refleksjon over at kategoriene vi opererer med ikke dekker virkeligheten. Og det går begge veier. Landeveissyklene er ikke bare for landevei, mens grussyklene åpenbart ikke bare er for grus. Det er rett og slett sykler alt sammen, og bra er det

Avsporing slutt.

Muligens et giga bilde, men samma det.

Nøyd!

Her er min nye turkamerat (eller var det elskerinne?). Og det er en slangeløs sådan - endelig kan vi gjøre det au naturel!

Bare prøvekjørt en drøy time enn så lenge.

I sitt naturlige habitat først, deretter ute i vind og kulde blant barnåler og grus:

(Som dere ser holder jeg meg som regel på lilleskiva foran.)

Kunne vel argumentert for at det siste bildet var dens naturlige habitat, i hvertfall mer enn oppe i sofaen