Slutt å gjøre stiene lettere å sykle!!!

. Jeg bruker ikke strava og har aldri dårlig tid, men liker å tulle og ha det morsomt, men er enig med kanonball i dette tilfellet, og heldigvis styler nesten bare jeg mine stier. Det er et typisk ilandsproblem, dette. No pun intended, altså. Det er fotingene som lager best stier, så vi får prøve å spille på lag med dem.

Fotinger ja, lager jammen fine stisnuter i byene og. De er alltid ute etter en snarvei her og der.Eller bare noe grønt for å lufte bikkja.

Kutting av svinger er jo ikke nødvendigvis noe Strava-fenomen. For en liten haug med år siden, da New School i Hafjell var ny, hadde det første stykket av løypa de morsomste svingene på hele fjellet! Her ble det relativt raskt snarveier rett frem... usikker på om det var et resultat av Hafjell Cup eller ikke, men mange foretrakk også på en vanlig dag å sykle rett fram i stedet for å føle seg som Matt Hunter i 20 sek på toppen der!
Samtidig ser jeg at det blir alternative spor på stier som inntil de siste åra ikke har blitt syklet så mye på. Det er typisk på steder der stien har svinger eller en type kanaliserende terreng som gjør at syklisten blir sendt ut av sporet om man ikke er forberedt på det som kommer. (Og det skjer ikke nødvendigvis pga stor hastighet)
Jeg tenker at noe av det er naturlig som følge av endret bruk, men tilfeller eksemplifisert i mitt tilfelle ved New School - bør unngås.
Når det gjelder fysisk utbedring av stien, blir det mer en vurdering i hvert enkelt tilfelle mtp type inngrep og hvem som må involveres og om det i det hele tatt bør gjøres.

Interessant regel! Opplyser du oss med lenke til lovdata er du snill.
Gjelder dette ikke hest, bikkjer og fotinger?

Jeg gjetter det er denne loven:
https://lovdata.no/lov/1957-06-28-16/§2

Jeg tenker, hva er utenom sti? For egen del så er det av ingen interesse å sykle i villskau uten en sti under hjula. Ingen regel uten unntak, og enn så lenge er dette en nyrydda og blåmerka "sti" fra stien over Nordskogen og nordover over Røverkula mot Sinober. Ingen sti i terrenget ennå, men ryddet og blåmerket.

Ellers så vil jo nye spor bli til etter hvert som tiden går, trær faller ned og gående begynner å gå rundt med mer. Klopper er jo og med på å gjøre stier mer populære både for løpende/gående/syklende, så tilrettelegging vil etter mitt syn øke trafikken, og da kan det lett skje at steiner flyttes og gjør stien enklere/bedre.

Økt bruk vil synes, og andre stier gror igjen på grunn av lite bruk, og er det egentlig en uting? Årvollåsen rett bak meg her, har en enorm mengde stier etter steinhugging, veier, bosetninger, gruvedrift med mer, så egentlig er vel Lillo så gjenvokst nå som Lillo ikke har vært på flere hundre år.

At det i det hele tatt er en diskusjon rundt dette synes jeg er underlig. Fjern løse gjenstander og spanking/stopp gjengroing. Ellers la stien være som den er.

Dette er en sunn diskusjon; for å avklare ett par detaljer:

Tilrettelegging er ikke en del av allemannsretten. Grunneierens tillatelse er nødvendig for eksempel ved klopping av sykkelstier over våte myrer, og ved skilting og merking av stier og løyper.
Vil ikke grunneieren medvirke, kan kommunen treffe beslutning om tilrettelegging etter friluftsloven § 35.

Kilde:
Lov og rett for terrengsyklister
https://allemannsretten.no/2013/04/17/lov-og-rett-for-terrengsyklister/

Dersom du ikke har (skriftlig) tiilatelse fra grunneier eller komune har du ikke lov til å tilrettelegge stier, fx ved klopping

Stier har utviklet seg i all tid og vil fortsette med det. Og der det gror vil det alltid være behov for vedlikehold. Fra gammelt av har dette hovedsakelig blitt gjort av brukerne, og det vil det fortsette med, med enkelte unntak som prosjekter der flere aktører samarbeider for å forbedre eller gjenåpne stier som har grodd igjen.

Man kan jo dele inn dette i to nivåer: vedlikehold og nybygg.

For vedlikehold er det ganske naturlig å kviste, ta ned trær som har blitt for store og er i veien, fjerne nedfall, justere på stein og noen ganger kloppe eller rute om stien når dette er nødvendig. Alt utover kvisting og mindre nedfall krever tillatelse fra grunneier i utgangspunktet (hint, krever det motorsag så må du ha tillatelse).

Men det er lov å bruke huet, som påpekt tidligere i tråden:
- Er det steinsatt, men mangler noen stein er det lov å reparere uten å endre på vanskelighetsgraden.
- Har brua falt ned, men kan kan enkelt settes opp igjen med materialer som er på stedet, er det greit å fikse på.
- Er det blitt farlige forhold (typisk mulighet til å skade seg på noe som kommer brått på) er det lov å avhjelpe med å gjøre enkle tiltak som å flytte på stein eller sage av en grein. Men ikke bare fordi du synes det er for vanskelig å sykle der.

Personlig har jeg lagt til stein i flere kneiker, bekkekryss, osv gjennom åra i tillegg til organisert stivedlikehold. Flesteparten av gangene når hovedlinja har blitt skadet/ting har flyttet på seg, men noen ganger for å lage en alternativ trassé (chicken run) som ikke forstyrrer hovedlinja. Noen ganger har dette tydeligvis vakt så stor irritasjon at ganske store steiner (knapt flyttbare for en person) har blitt tatt vekk og at jeg ikke kan finne steinen igjen, selv i flatt terreng.....imponerende.

Alternative trasseer er i mine øyne bra dersom alternativet er å dumme ned kneika (let's face it; noe som vil skje om stien er populær nok). Med et chicken run kan man heller øve seg på kneika, men ha en alternativ rute rundt frem til man mestrer den. Jeg synes det må være akseptabelt at man lager en god alternative linje om det ikke ødelegger for den vanskeligere hovedlinja. (Å f.eks. legge til en stein ved siden av overgangen på en stor oppoverkant, er greit i mine øyne. Å endre på kneika for å gjøre det lettere for alle er ikke greit.)

Nybygging av sti er en helt annen sak og krever tillatelse fra grunneier og muligens kommunen.

Snarveier er noe herk, men kan ikke alltid unngås ettersom bruken av stien endrer seg over tid. Stier er en begrenset ressurs, vær grei og ikke ødelegg små perler bare fordi noen har lagt et Strava-segment akkurat der. Det blir bare kjipt om alle stier rettes ut (og ofte også vaskes ut) fordi noen bare må være raskest på internett akkurat der.

Dette er en sunn diskusjon; for å avklare ett par detaljer:

I skogen kan enhver kan sykle på vei eller sti i utmark når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
På fjellet er det også lov å sykle utenfor stiene.

Kilde:
Lov og rett for terrengsyklister
https://allemannsretten.no/2013/04/17/lov-og-rett-for-terrengsyklister/

I lavlandet har man således ikke lov å sykle utenfor stiene.
Så kan man kverulere på hvor gode stiene skal være, om de er gjengrodde osv. Tanken bak lovteksten er klar

Dette er en sunn diskusjon; for å avklare ett par detaljer:

Alle former for ferdsel begrenses av den alminnelige hensynsregelen i friluftsloven § 11 som sier at enhver som benytter seg av ferdselsretten er forpliktet til å opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade.
I praksis kan hensynsregelen innebære at man innimellom ikke kan sykle steder det ellers er tillatt å sykle, for eksempel hvis det er svært vått og fare for skade på grunnen.

Kilde:
Allemannsretten og sykling
https://allemannsretten.no/2012/05/29/allemannsretten-og-sykling/

Eksempelvis er det således ikke lov å sykle gjennom våtmarksområder dersom det er fare for skade på grunnen, man skal da gå av sykkelen og trille den gjennom sårbart område.

jmfr Neonstz sitt innlegg over gjelder begrensningen faktisk også hester, kjelker, tråsykler eller lignende, men ikke fotinger. Hva som ligner på kjelker må jo være ski kanskje? Hest og bikkje ligner jo litt også kanskje? Pussig regel i grunn, den gang fjellet kanskje tåler slitasje mindre enn "ikke-fjellet" som må være alt under tregrensa. (?)

Hele §2 i Friluftsloven må vises: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16/KAPITTEL_1#%C2%A72"
"§ 2.(Ferdsel i utmark.)
I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.

Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen.

Om motorferdsel i utmark gjelder også lov om motorferdsel i utmark og vassdrag."

Usikker på om tolkningen din blir korrekt her. §11 i Friluftsloven: "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen."

Hva innebærer det "å ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade"? På en sti vil det neppe "volde skade for eier" hvis et gjørmehull blir litt større, men på en sentral grusvei til en hytte derimot kan dette bli et problem.
Hvordan "å påføre miljøet skade" skal tolkes er også uklart for meg, f.eks. vil et gjørmehull på høsten se fint og tørt ut igjen på våren, og uten slitasje gjengrodd etter ett år. Gjelder bestemmelsen også midlertidige skader?

Den mest krevende er kanskje " ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen". Her vil all sykling, eller spasering, i våte forhold jo kunne "virke skjemmende (...) for noen", jmfr bråket fra Østmarkas venner etter TS-rittet.

Når vi sykler over gjørmehull, ikke rundt, kan dette også "virke skjemmende (...) for noen". Hva man skal tåle før det blir "skjemmende" er uklart for meg. Det bør kanskje diskuteres i NOTS hvorvidt den bestemmelsen, hvis den faktisk håndheves, bør få konsekvens for stivett-reglene.

Vad anses som "skade på grunnen"?

NOTS stivettregler: https://www.nots.no/stivettreglene/

Regel 5 til 8 omtaler både hindringer, myr, sårbare stier og gjørmehull.

Naturskader er et eget område innenfor jusen. Uten å ha tatt en juridisk vurdering vil nok de fleste omtale skader på naturen som inngrep eller slitasje som ikke blir borte av seg selv etter noen år. Skogbruket har vel 25 år som perioden det tar skog å vokse opp igjen, sånn til referanse. Man bør i alle fall være forsiktig å bruke ord som "uopprettlige skader", "for evig" osv, da det er lite som er for evig. Selv i Østmarka :-)

Det er uansett få syklister, med eller uten elassistanse, som synes det er noen god ide å sykle i myr. Turgåere er på samme linja også. Det er derfor turgåere som regel er de første til å smile bredt når det kloppes over myrer.

Kan virke som du siterar rett frå friluftsloven her, men dette er ikkje slik ordlyden er i den aktuelle §35. Slik eg forstår denne paragrafen og etter min dialog med kommunen om akkurat dette, kan dei gje tillatelse til tiltak for å "lette ferdselen" på stiar. Men eg skal ikkje gå for langt inn i diskusjon om lovtekst.

Eg har sett på lokale stiar her eg syklar at rotvelter kan ligge i mange mnd, kanskje år og turgåarar legg veldig kjapt stien utanfor og lagar stygge utvidingar av stien. Er det ein sti eg syklar på tek eg med meg motorsaga og fjernar det og det spør ikkje eg grunneigar om. Meiner eg gjer alle ein stor tjeneste her, inkludert grunneigar.

Eit tips er å ha dialog med både kommunen og grunneigar om ting ein vil bygge. Vart klaga inn til kommunen av det lokale friluftsrådet pga ein stor wallride eg bygde gjennom ein håplaus gjørmesving på min lokale favorittsti. Eg hadde full støtte frå grunneigar til å bygge dette, men kommunen meinte dette måtte byggesøkast etter regelverket. Slapp unna ved å lage detaljert tenkning av konstruksjonen samt plan for bygging av alternativ trasé for fotgjengarar, noko eg gjorde. Denne stien fekk i etterkant status som sykkelsti og kommunen har nå skilta dette som blå sti

Fin diskusjon!

Børre: med større byggverk er også sikkerhet et viktig tema. Hvem er ansvarlig for at byggverket holdes i forsvarlig stand? Og hva skjer hvis noen skader seg på grunn av et byggverk som er svakt eller har en usikker konstruksjon? Det er det ikke alle som tenker på. Og da er det viktig at man har tillatelse og kompetanse til å bygge noe. Dette er faktisk et problem i andre land, bl.a. i Canada, der mange "geriljabygg" har forfalt og havnet i en usikker tilstand, og folk risikerer større skader.

Du har eit godt poeng der. Når nye konstruksjonar dukkar upp på lokale stiar, spesielt hopp, tek eg alltid ein nøye inspeksjon før eg testar med sykkel og eg har unngått ein del byggverk som rett og slett er livsfarlege å sykle, spesielt med mine 0,1 tonn på strømpelesten... Så det bør ikkje vera fritt fram for kven som helst, men eg veit ikkje heilt korleis ein skal regulere slikt. Kor går grensa for kva som må godkjennast og ikkje må ein kanskje sette saman med kommunen.

Ang mine eigne konstruksjonar, så har eg tømrarbakgrunn og føler meg rimeleg trygg på min eigen kompetanse når det kjem til å bygge forsvarleg. Eg ferdast såpass ofte på dei stiane der eg bygg slik at eg sjekkar regelmessig om ting må utbedrast. Det er mykje pushbike her på bratte sunnmøre så ein gjeng ofte stien opp før nedkøyring. Det er stort sett bare eg som bygger au, men om mange hadde bygd, bør ein gå saman og bli enige og finne ein felles standard for korleis ein bør bygge og kva som evt bør ha tillatelse.

Ein lokal sykkelklubb med eiga nettside, evt facebookside bør jo funke for god kommunikasjon rundt stibygging

Det er fornuftig at de lokale klubbene tar en intern diskusjon rundt bruk og vedlikehold av stier, samt eventuell bygging av klopper, hopp mm.

Forøvrig henviser jeg til
https://www.nots.no/vart-arbeid/stibyggerhandboka/
som jeg anbefaler at klubber og enkeltpersoner følger etter beste evne.

NOTS kjører stibyggingskurs, ta kontakt ved behov