Karbon på cyclocross - hvor viktig?

Min GT alu Cyclocross på nøyaktig tre år og utslitt, og ser etter alternativer. Nedslitt bakfelg, utslitt drivverk for andre gang og gir som nesten ikke rikker seg. Den kan forsåvidt fikses for en solid penge, men det har aldri vært noe "schwung" over den,

Jeg har også en Nakamura Pursuit 6.0 racer i karbon. Dette er den eneste sykkelen som gir meg en skikkelig aha-opplevelse, vel pga sin stivhet og vekt. Skulle gjerne opplevd det samme på pendlersykkelen, men vil karbon være svaret? Det er gjerne andre ting som spiller inn?

Har los på en brukt Ridley x-fire i karbon til 8000,- med Ultegra. Den kjentes bra ut. Drawback er manglende feste for heldekkende skjermer, samt kort avstand til forhjulet så foten subber dekket. Men til prisen kan man jo svelge noen karameller. En god hybrid kan forsåvidt også vurderes.

150 km ukentlig helårs pendling. Asfalt, grus og bratte bakker. Tips og refleksjoner mottas gjerne.

Jeg pendler på en Merida Cyclo Cross 600 i aluminium.

Erfaringsgrunnlaget mitt mellom aluminium og karbon er ikke stort nok tror jeg, men landeveisykkelen min er en karbon på ca 7.8kg. Merida'n min i størrelse small veier ca 8.8kg med Schwalbe G-one 35mm dekk, computer osv. Alt på den er vel originalt med unntak av dekkene (felgene den leveres med er tubeless-ready).

Jeg elsker sykkelen. Den er nok ikke like stiv som karbon-ramma, og den aksellererer ikke like heftig med sine tyngre hjul og dekk. Men i ett par lokale favorittbakker jeg sykler på ca 1-3min, så har jeg faktisk PR satt med Merida'n. Så i praksis er det vel ingen hastighetsforskjell på disse syklene for meg i korte bakker. Men enig med deg, i at det er en egen positiv "feel" på karbonramma i forhold til denne alu-ramma.

Men bygger nytt hjulsett til Merida'n nå. Det kutter ned vekta en god del. Skal ha Schwalbe Pro One 28mm på de (som er mye lettere enn G-one), og hvis jeg samtidig velger en dyrere XD-kassett på dette, så kommer jeg til å kutte vekta på sykkelen med nesten 1kg vil jeg tro. Da er den vektmessig ca lik landeveisykkelen min, til tross for at denne ramma har skivebremser, og er i aluminium.

Utvekslingen er fantastisk i bratte bakker, med 11-42T kassett, og 40T krankdrev. Men lav utveksling har jeg blitt veldig glad i. Kjekt å ha i bratte bakker, samt når jeg har barnesete montert.

Sykkelen har fester for skjermer, og subbing mot fronthjulet har jeg aldri opplevd. Veil. pris er vel rundt 17.000,- men jeg fikk min for 10.000,- hos XXL i fjor høst, og føler den var ett røverkjøp til den prisen.

Takker for tips. Merida kan være aktuelt pga en lokal forhandler.
Den står riktignok her i vekt 9,38 kg.

Utveksling er også en issue. Mange CX-er har altfor tungt 1. gir. Bakker + sykkelvogn = nesten umulig. 40:42 (foran/bak) på 1. giret høres svært bra ut, har i dag 38:34. Men jeg setter sommerstid på racingdekk, som jeg også helt greit bruker på grus. På asfalt er jeg redd utvekslingen med 40:11 som tyngste gir blir for lett?? Mer normalt er vel eks 50:11 eller 46:11?

Ja, 9.3'ish er oppgitt vekt av Merida. Jeg ble overrasket når jeg veide sykkelen forleden dag til 8.8. Synes det var stor forskjell. Har ikke gjort noen vektreduserende tiltak. Har riktignok fjernet alle klistremerker på ramme/hjul. De var det jo en del av, men neppe mange hundre gram Så har jeg fjernet reflekser, dork disc osv. Men min vekt er med XTR-pedaler, Merida sin antar jeg er uten pedaler(?)

Har skiftet Maxxis Mud wrestler 33mm til Schwalbe G-one tubeless 35mm. Men ifølge specs, skal vel de nye dekkene være ca 100g tyngre per dekk enn de gamle (jeg sparer riktnok vekt av slangen, så det går kanskje ca opp i opp). Denne sykkelen tar også lett 40mm Marathon Winter piggdekk. Noe bredere har jeg ikke testa, men kan muligens klare 1-2mm bredere men ikke stort mer. Usikker på om man kunne kjørt 27.5" og evt fått inn noe bredere da, om man ønsket.

Skal sies at min ramme er størrelse small, mens vekta til Merida sikkert er for ett større rammesett, uten at jeg vet hvor mye det skal ha å si. Jeg er 175cm og er helt i øvre grense for dette rammesettet basert på Merida's størrelsesguide. Men jeg trives veldig godt på den lille og lekne ramma, da landeveisykkelen min er i største laget for meg, så jeg har prøvd begge ytterpunkter.



Jeg bruker 50/34T+11/28T på landevei. Men til den bruken jeg bruker CX'en, så har jeg aldri savnet det tunge giret. Har riktnok ikke prøvd å sykle tempo eller lignende med den, men i det daglige er det ikke noe problem for meg. Har dog vurdert å kjøre XD-boss på nye hjulsettet, og da får jeg 10T som laveste istedenfor 11T. Da får man en utveksling på 4x vs 4.54x for ett 50/11 oppsett. Alternativt kan man jo smelle på en litt større kjedering, om det viser seg at man ikke får tunge nok gir, men ikke trenger de letteste.

Nei, karbon er ikke svaret og ja, det er andre ting som spiller inn, primært geometri

Dette var en klassisk problemstilling på forumet for inntil for et par år siden: Hvordan får jeg krossykkelen min til å føles like bra på landeveien som en landeveissykkel?

Selv brukte jeg flere år på å eksperimentere med forskjellige krossykler i prisklasse 10-35 tusen, oppgraderte hjul, endret utveksling osv. uten å komme i mål. Og det skyldes noe så enkelt som at krossykler er designet og utstyrt primært for krossykling, som er noe ganske annet enn landeveissykling.

Heldigvis har den teknologiske utviklingen løst problemet Tillater meg å sitere fra noen andre tråder - beklager hyppige gjentagelser:

Det siste tiåret har det vært tre bølger av sykler med bukkestyre, plass til brede dekk - og skivebremser:

1) Krossykler. Primært designet for krossløype, med skarpe svinger, små høydeforskjeller og krevende underlag som gjørme. Klassisk krossgeometri er høy og kort, med krappe vinkler og høy krank. Disse var lenge eneste alternativet og mange av oss brukte dem til trening, tur og pendling - og en sjelden gang kross. Nå som krossykler for bruk utenfor krossløypa, som pendling og turer, i høy grad er erstattet av andre sykkeltyper, er det mange produsenter som i enda større grad designer og utstyrer krossyklene nettopp for krossritt, ikke generell bruk. Canyons nye Inflite CF SLX er et godt eksempel. Det er en rendyrket rittsykkel for bruk i krossløypa.

2) Eventyr/grussykler (fra ca 2014). Designet for lange turer, hverdagsbruk eller ritt på variert underlag, både asfalt, grus, kjerrevei og lett sti. Her fikk man mer avslappet geometri, større bredde i giring og i stigende grad større dekklaring. Denne kategorien utvikler seg nå i retning av stadig grovere sykling, med plass til 650b/27.5" og terrengdekk. Gavia Terra Comp er rimeligste sykkel i denne kategorien. Min vintersykkel er GT Grade AL 2015 i versjonen med hydrauliske skivebremser, satt opp med 38 mm piggdekk. Du kan se flere eksempler her: 18 of the best 2018 gravel & adventure bikes — super-versatile bikes.

3) Siste generasjon allsidige landeveissykler (fra 2016) med skivebremser, geometri mellom ritt- og komfortracere, god vibrasjonsdemping og plass til dekk 32-35 mm. Dette er sykler som f.eks. BMC Roadmachine, Canyon Endurace, Focus Paralane, Cannondale Synapse og Trek Domane. Her får du ekte landeveisfølelse både på asfalt og grus, om den ikke blir for grov og krevende. Har selv Roadmachine og har god erfaring med denne både på landeveien og i Marka. Du får et inntrykk av kategorien her: Road Bike Of The Year - Ultra Versatile. Rimeligste alternativ er gjerne Canyon Endurace AL Disc. Denne har dessverre ikke fester for skjermer, i motsetning til de andre syklene jeg nevnte over.

Mye mer i tråden Beste allsidige landeveissykler?

Det må sies at forskjellene mellom kross- og eventyr/grussykler ikke behøver å være så store som i min forenklede fremstilling. I praksis flyter kategoriene over i hverandre. Noen bruker samme rammer for begge sykkeltyper. F.eks. kom Cannondale i fjor med grusvariant/SE-utgave av krossyklene CaadX og SuperX, med lettere utveksling og bredere dekk.

Og det finnes fortsatt allsidige krossykler som er laget med tanke på hverdagsbruk og turer fremfor rene krossritt, som vviz' utmerkede Merida Cyclocross, Canyon Inflite AL m.fl. Gavia Randonneur 2018 har samme geometri som Inflite AL og peker seg ut som det rimeligste alternativet på markedet med gode hydrauliske bremser. Disse syklene takler selvsagt også krossritt!

Hva gjelder materiale, har det skjedd en rivende utvikling de siste årene. Alu blir stadig bedre og f.eks. Cannondale og Trek har alu-rammer som nærmer seg karbon i vekt og egenskaper. Etter min egen beskjedne erfaring gir likevel høykvalitets karbon hakket bedre vibrasjonsdemping på røft underlag. Og karbon har fortsatt et bedre forhold mellom stivhet og vekt.

Kort sagt:

Til ditt bruk vil jeg varmt anbefale en allsidig landeveissykkel med skiver og god dekklaring. Om du trenger mer dekklaring enn 35 mm, er grus- og eventyrsykler gode alternativer. Alternativt en allsidig krossykkel laget for hverdagsbruk og ikke primært krossritt.


Ridley X-Fire er en klassisk, europeisk krossykkel som er ypperlig om du skal sykle krossritt. Til ditt bruk er den derimot ikke ideell og fremstår som et foreldet valg Tåoverlapp, som du har påpekt, er en indikasjon på det samme.


Synes litt synd på sykkelen din, da Alle trenger et minimum av omsorg og kjærlighet for å trives, også sykler. Utslitte felger er for øvrig en saga blott etter at skivebremser ble standard.

Takk for nok ett flott leksikonverdig innlegg Sepeda!

Mye repetisjon og ikke til forkleinelse for din fine Merida

Takk for foredrag! Lettforståelig attpåtil.

Dette forklarer også at jeg ofte har funnet CX-er (eller kross, som du bruker) med underlig snever utveksling. Hverken tungt eller lett. De er rett og slett ment for rendyrket kross der man aldri har høy fart, og de tyngste bakkene triller/bærer man opp uansett. Men nordmenn fleste kommer aldri over et krossritt og det bør forhandlerne ta hensyn til..

Ingen "forkleinelse" tatt Synes den er veldig allright, men valget av den var heller tilfeldig (godt tilbud). Gavia Terra var en av kandidatene som ble vurdert, men prisen avgjorde hovedsaklig til slutt, iblandet litt frykt for at denne "grusgreia" skulle bli litt for daff og kjedelig. Den veide jo en del mer også.

Til min bruk vil jeg aldri vurdere å gå tilbake til 2x på allround-sykkel. Canyon Endurace får man vel ikke med 1x(?) og så lenge det ikke er tilfellet, er den desverre heller ikke aktuell for min del.

Det eneste som gjorde meg skeptisk til CX, var at jeg aldri hadde prøvd en før, og fler mente den kunne være litt "twitchy" for blandet bruk. Det må jeg si jeg ikke har opplevd noe som helst til. Den er mer enn stabil nok, selv om rene eventyrsykler sikkert er mer stabile. Men om det er positivt eller negativt at en sykkel er skikkelig stabil og komfortabel er vel en subjektiv sak? Hvor stabilt og komfortabelt vil man egentlig ha det? Ingen sportsbil har vel blitt solgt med følgende argumentasjon: "Denne er sykt stabil! Vi har gjort styringa ekstra daff, og mjuka opp hele bilen skikkelig, så nå slipper du å kjenne veien under deg". Folk som vil ha den bilen er ikke på jakt etter en sportsbil, de er på jakt etter en Landcruiser (eller fulldemper som vi tradisjonelt har kallt det i sykkelverdenen).

For min bruk, som daglig skal rundt 90 graders svinger, rundt biler, rundt busser, rundt fotgjengere som venter på busser, osv, så er en sykkel som liker skrape svinger i lav hastighet midt i blinken tror jeg. I tillegg skal jeg opp/ned av fortauskanter mange ganger om dagen, og en høy krank er nok igjen midt i blinken. Har hatt noen episoder ned fra fortauskanter på landeveisykkel hvor det viste seg at krankhøyden var lavere enn jeg trodde. Det er aldri en god følelse når det skjer

For hvert år nå, så blir jo "grusracerne" litt mer komfortable, og de får plass til litt bredere dekk. På ett punkt vil jo nok være nok, hvis ikke møtes jo disse to i ett punkt, hvor man til slutt bare setter ett bukkehornstyre og langt stem på en fulldempet MTB, og finner opp noen nye finurlige sykkelvesker som også tar høyde for bakdemper. Vipps har man skapt en ny trend/behov, og folk kommer til å løpe mann av huse for å kjøpe de

Da antall kategorier av rammer for bukkhornstyrer begynner å bli temmelig mange, og den relative forskjellen mellom dem dermed blir mindre og mindre, så tror jeg det er viktig å spørre seg hva man kommer til å bruke den til aller mest. Og deretter spørre seg om hva man kommer til å bruke den til nest mest. Og til slutt spørre seg om hvorvidt det er aktuelt å ha fler sykler enn den ene (eksempelvis en MTB eller en ren landevei). Hvis sistnevnte er en opsjon, så trenger plutselig ikke allround-sykkelen å være så allround som den må være om det skal være eneste sykkel.

At mitt valg ble CX var litt tilfeldig, men om jeg skulle byttet ut allroundsykkelen til en ny en, så er definitivt CX-geometri noe jeg ville vurdert på nytt. Men her må nesten geometri-ekspertene si sitt, for det er jo som nevnt ikke slik at "en CX er en CX" og en "grusracer er en grusracer". Som Bike radar skrev forleden dag i testen av ettellerannet: "Dette er ikke en grusracer". Sykler markedsføres i de ulike kategorien om dagen med til dels store overlappinger hva gjelder geometri.

Gode observasjoner!

Men husk at din gode Merida ikke er en klassisk rittsykkel, selv med høy krank, men har en geometri som ligger nærmere det man finner på mange grus/eventyrsykler, med rimelig lang akselavstand for stabilitet og behagelig sittestilling for lange turer. Den har attpåtil komfortelementer i rammen. Så kanskje liker du såkalte grussykler bedre enn du tror

Det er en utbredt misforståelse at den nye generasjonen grus- og eventyrsykler nødvendigvis er tunge og trege. Det gjelder i langt større grad de klassiske touringsyklene. Det finnes nå stadig flere spenstige grus- og eventyrsykler, også blant dem som er beregnet for grov sykling. De som la grunnlaget for denne utviklingen er fremfor alt Open U.P. og 3T Exploro, med oppgitt dekklaring for opptil 2,1" dekk (!) og reelt enda mer, men med til dels mer aggressiv geometri enn din sykkel, inkludert forholdet stack/reach og kortere kjedestag på 420 og 415 mm. Nå kommer også rimeligere sykler som Rondo Ruut AL for fullt, og det er spenstige saker, med justerbar geometri (Twintip).

Vibrasjonsdempende egenskaper i ramme og gaffel betyr at man kan sykle fortere over lengre avstander, i lengre tid og på mer krevende underlag - ikke at syklene er daffere.

Men om trådstarters mål er å få en pendleropplevelse som ligger nærmest mulig opptil hans racer Pursuit 6.0, er som nevnt min anbefaling en lett og rask landeveissykkel med skiver og god dekklaring, gjerne i alu for å holde seg innenfor et fornuftig budsjett. Ellers kan han selge sin gamle racer og anskaffe en ny og påkostet moderne landeveissykkel av den nevnte typen

Syklenes svar på klassiske sportsbiler er for øvrig utvilsomt landeveissykler, som er stabile i høy fart og raske i styringen

Ja det kan nok godt hende. Derav mitt siste punkt om at det er ikke så enkelt som at "CX er CX" og "grus er grus". Det er store variasjoner i alle sjangre, og de som forstår seg på geometri (ikke meg) må nesten avgjøre hvor min CX havner. Det eneste jeg kan si om den er at jeg liker den, og at den føles leken og lett. Dette påvirkes sikkert til en viss grad av at mine 175cm er det absolutt høyeste Merida anbefaler for ramme størrelse "small".



Det var ikke mitt poeng å mene det, hvis det kunne tolkes slik. Men i valget mitt, mellom Merida'en og den spesifikke Gavia Terra'en som var aktuell i min prisklasse, så var det en vektforskjell på ca 600g fordel Merida. Og selv om det ikke var det avgjørende i min beslutning, så var det jo noe jeg merket meg.




Ja, har sett på Open U.P, U.P.P.E.R og 3T sine rammer med vann om munnen. Desverre falt de langt utenfor "pendler-budsjettet" mitt Rondo Ruut skal jeg sjekke ut. Og utviklingen er jo spennende, til tross for mine observasjoner om sportsbiler vs. SUV'er Til syvende og sist gir jo dette oss mer valgfrihet, og forhåpentligvis prispress, som er bra for oss forbrukere.



Ikke uenig der. Vil bare påpeke at hvor mye demping som er ønskelig, nok er subjektivt, og i stor grad basert på hva sykkelen primært brukes til, og hvilket underlag den primært skal sykles på. Min første tur på landeveisykkel var karbonramme med 23mm dekk og ca 110 psi. For meg var det for lite demping. I motsatt fall, om man klarte å dempe en sykkel dit hen, at det føltes som man "svevde" gjennom lufta uten å kjenne underlaget, ville det for meg vært for mye demping (ødelegger kjøreglede). Så ett eller annet sted i mellom disse punktene må man ligge. Prøver kort fortalt å si at det trolig er mulig å få for mye av "det gode" på ett punkt.



Som så ofte før, har jeg for lengst glemt hva trådstarter opprinnelig var ute etter



Høres ut som veldig gode råd

Takk, og lykke til med hjulbyggingen - det blir bra

Og apropos skiver - sjekk hva proffene bruker.

Beklager avsporing!

Kan jo ikke selge Nakamuraen min! Hvordan kan dere være så hjerterå Trenger en pendlersykkel som kan slites på, og ha Nakamuraen i backup og for et sporadisk ritt eller en langtur.

Ja, også liker jeg ikke skiver. De er dyre, tunge og subber alltid. Jeg vet jeg er i mindretall her inne, og at det er en tapt sak. Men jeg har erfaring fra 2-3 sykler av kvalitet. De er håpløse å justere riktig, selv om jeg bruker "boka". Ingen av de verkstedene som har hatt sjansen, har klart det noe bedre heller. Men dette er en avsporing.

Du sier det er en tapt sak, betyr det at du er villig til å gjøre ett kompromiss? Eller skal du på død og liv unngå skivene?

I CX er det vel bare skiver som brukes på nyere sykler(?) og alternativet er vel ofte cantilever-bremser (hva nå enn de heter på norsk). Har ingen erfaring med cantilever selv, men ... det var vel en grunn til at CX hoppet på skivebremse-kjøret relativt tidlig, da det dukket opp ett alternativ til cantilever

For grus/eventyr osv, så er vel det ganske moderne fenomener, og der er det kanskje nesten bare skive-varianter å få kjøpt? Det har vel (blant annet) å gjøre med at du klarer ikke å presse brede dekk gjennom en felgbrems, så derfor blir skiver raskt nødvendig om du ønsker denne muligheten. Og "litt" brede dekk ønsker du sannsynligvis mulighet for, dersom du skal pendle på vinteren, og vil ha mulighet til å bruke piggdekk.

Var dette mekaniske skivebremser? Hydraulisk er veldig mye enklere å justere.

Nei, hydrauliske.
Problemet er for små marginer. Det skal være mulig å se luft på hver side av skiva men det er ikke alltid tilfelle. Denne marginen kan ikke justeres, som på felgbrems.

Felgbremser har i hovedsak gitt meg den bremsekraft jeg trenger, og plass til de dekkene jeg trenger. Største drawback er kanskje slitasje på felgen.

Dessuten har jeg to andre sykler med felgbrems, og det er greit å kunne utveksle hjul mellom disse.

"Saken er tapt" fordi jeg tilsynelatende er den eneste i denne verden med disse problemene, og nesten samtlige nye sykler kommer med skiver.

Kan det være variasjon i kalipere hvorvidt stemplene returnerer helt inn, eller hvorvidt de bare returnerer nok til å slippe friksjon? Sistnenvte sørger jo for at man beholder samme vandring i hendelen etterhvert som klossene slites ned, og denne designen er vel normal på biler, motorsykler osv, mens førstnevnte kanskje primært kan være brukt på litt "enklere" konstruksjoner?

Mine SRAM-bremser etterjusterer seg ihvertfall, og tror ikke det er stort nok mellomrom mellom skive/klosser til at det er synlig for det blotte øyet (ihvertfall ikke med mindre du virkelig går inn for det med lommelykt osv). Men allikevel har jeg aldri hatt problem med at de subber. Men har vært borti det problemet du nevner med noen hydrauliske Tektro-bremser jeg hadde på en MTB for noen år siden.



Ja det er ett litt kjipt problem. Men som du sier, fremtiden er nok skiver, så "investering" i hjulsett med skiver går neppe av moten med det første.

Fortsetter mine hjertesukk mot skivebrems, flere erfaringer rikere:

- Når man setter fra seg sykkelen i sykkelstativer, og skiva på forhjulet blir bøyd... Nå går hjulet nesten ikke rundt.
- Eller når du skal skifte klosser, og butikken sier at de ikke har klosser til akkurat disse skivebremsene. (En Merida-sykkel.)
- Leverte en barnesykkel til førstegangsservice, og fikk beskjed om at "disse skivebremsene klarer jeg faktisk ikke justere, du må komme tilbake når eksperten er her".

Hurra, lissom.

Men tilbake til opprinnelig tema - hvilken CX/grusracer/gravel etc jeg burde velge: Jeg gikk for den brukte Ridley-CXen. Fikk prutet den ned i 6000 kr. Selv om den visstnok ikke har optimal geometri osv, så er jeg faktisk godt fornøyd.

Litt irriterende å sparke borti forhjulet innimellom. Skulle også hatt noe lettere utveksling. Ellers gir karbonramma meg mye glede, og sykkelen har holdt godt. Felgene er slitt og en voksende slark i bakhjulet (vokst fra medium til XXL), men dette har jeg syklet flere 1000 km på.

Men takk for respons!

Kjipt å høre. Skiver er litt utsatte for å bli bøyd. Sykkelen min blåste over ende en gang. Landet i asfalten med skivesiden ned. Jeg løftet den opp, ga den en rask visuell sjekk, og konkluderte med "ingen skade skjedd", foruten litt "skrubbsår" på styretapen, og ene pedalen. Men viste seg at kaliperen trolig hadde fått seg en smell, og da videre klart å "bulke" bremserotoren.

Den feilen lot seg heldigvis fikse ganske enkelt ved å skru av rotoren, og banke den ut igjen med en klubbe.

Ang. bremseklosser har jeg litt samme erfaring. Når du trenger de mest, så er de vanskelig å få tak i. Min eneste gode løsning og tips, er å holde delelager på den type kritiske deler. Personlig holder jeg så små delelager jeg klarer, men akkurat bremseklosser (uavhengig av skive eller felg), girwire/strømper, stypetape og kjeder, så sørger jeg alltid for å ha minst én i reserve.