Eksperimenter fra denne sesongen

Jeg tipper jeg ikke er den eneste som prøver noe (litt) nytt hver sesong på sykkel, her er noen refleksjoner over ikke-vitenskalige eksperiment og diverse endringer i 2016:

Flatties!
Etter mange år med klikkpedaler (SPD) prøvde jeg i år ut flatties på alle MTB turer (CXen er jeg klikket fast i ennå, men de har ikke blitt mye brukt i år). Til å begynne med var det ganske jævlig, følte jeg hadde null kraft oppover og jeg brukte ufattelig mye energi på "mikro-justinger", dvs flytte på foten til den ligger perfekt rett bak ballen på foten, og med FiveTen sko innebærer det å løfte foten en del ganger. Etter hvert lærte jeg meg at treffe nesten rett når jeg planta foten på pedalen, og ikke minst at gi faen om den ikke sitter helt perfekt.
Tror jeg beholder dette, det _føles_ litt mindre effektivt oppover, men er mye mer moro nedover (og kjappere i crux), foten stikkes ut titt som tett i svingene og dårlige vaner som at ikke ha hælene ned konstant, og ikke minst juksing ved bunnyhopp, forsvinner sakte men sikkert. Og la oss ikke glemme det å baile når det går skeis, ingen flere rare krasjer der man sitter halvveis fast i sykkelen, bare tuck-and-roll når det går gæli..

Overdimensjonert markasykkel.
Tja, lang og slack 160mm enduro sykkel (eller heter det all mountain ennå?, klarer ikke følge med) er nok altfor mye til østmarka, men det er utrolig moro nedover selvom det føles litt mindre effektivt på alt annet. Tror ikke jeg kjøper en kort sykkel igjen, selvom den eventuelt har kort vandring.
Inkludert her er også overgang til 27.5" fra 29". Savner ingenting fra 29", og kan ikke gjøre annet enn at være enig med bransjen at 27.5" er et rimlig balansepunkt

Slangeløst
Hva kan jeg si? Late bloomer, skulle ha gjort dette for leeenge siden...

Løping
Ikke sykkel, men gjorde underverker for formen på våren at komplimentere med løping, da jeg er typen som fort blir innendørs-entusiast på vinteren..

Fatbike.
Etter en håndfull turer kan jeg nok ikke dra noen konklusjoner, men jeg vet ikke helt, er for så vidt en helt grei sykkel men på barmark ser jeg ingen fordeler. Utrolig ikke-presist instrument. Men mulig jeg får en åpenbaring i løpet av vinteren på snøen...

Mine oppdagelser iløpet av sesongen

Maxxis og Wtb dekk, hvordan i alledager Schwalbe fortsatt er på markedet er for meg ukjent.

Fatbike er faktisk kult. De trenger ikke være store tog. Eks min Surly Wednesday som oppfører seg eksemplarisk. Vil påstå at denhadde gjort jobben som stisykkel.

Geometri er alt, vandring betyr lite. En hardtail med 120mm vandring, 63* styrevinkel og lav krank spiser steiner, røtter og hopp til middag.

Lyktepadling er kanskje enda morsommere enn lyktesykling. Og jeg trur at det er det kroppen trenger for å også holde overkroppen i sjakk.
Å selge fatbiken og kjøpe kajakk for pengene var et godt valg.

At jeg får abstinenser av å ikke ha bygget minst en sykkel i løpet av året og at jeg bare har to måneder igjen til å fikse på det.

At det å ha få hjulsett og mange sykler som skal dele dem ikke fungere like godt som jeg håpet.

.

Hurra för flatties! Efter ett ankelbrudd i starten på säsongen så blev det flatties och jag kommer aldrig mer köra klickpedaler.

Tekniken blir bara bättre och bättre ju mer jag cyklar med flatties. Tyngdpunkt, bunnies, hälar och så vidare.

Et ufrivillig eksperiment ble å se hvordan månedsvis uten sykling tærer på humøret. Pga. problemer med ei hofte har det ikke vært sykling siden starten på september.
Jeg lærte også at det da ikke er lurt å ha 3/4 av syklene mine stående inne i huset for å rekke tunge til meg hver gang jeg går forbi, på det som ble den tørreste høsten i Trøndelag på 100 år!

Høres nok sært ut, men Karbonsykkel ble mitt første (og største) eksperiment for sesongen. Jeg har alltid hatt for meg at jeg har vært for tung for karbonsykler. Den angsten overkom jeg i vår og dyttet sparepengene inn i en Scott Scale 710 fra 2015. Etter et par måneders forsiktig sykling forsvant karbonangsten og jeg har sjeldent hatt en så morsom sykkelsesong.

Dette kulminerte i et nytt eksperiment som er behørig beskrevet i tråden "Raskall blir stisyklist". Scalen og en lånt Turner RFX har hjulpet meg til å ta kvantesprang på sti og det som for et år siden ikke var mulig å sykle rulles nå lett over på både halv- og hel-dempa sykkel.

Har et lignende "eksperiment" startet for meg. Kombiner med spedbarn-i-huset-mengde søvn og lunte må shoppes.

Det å bytte ut 2006 modell stisykkel med en 2016 stisykkel var en betydelig endring, boost av selvtillit, hyppige pedal strikes, røffere kjørestil og mye moro (iallfall 30 timer).

Største eksperimentet har vært sene kveldsturer som eneste mulighet til å få syklet grunnet travel timeplan, bortsett fra at det blir litt vanskeligere å sovne har det fungert bra. Tror naboene lurer når jeg er på vei ut med tråsykkel når de er på vei i seng.

Eksperiment 1 var en hakket grovere stisykkel, det fungerte veldig bra.
Eksperiment 2 er å prøve om jeg kan få en plushardtail til å funke som rittsykkel. Har ikke konkludert ennå.

Holder på så mye rart, men det viktigste er nok:

-Dekk på fatbike har alt å si for hvor moro det er. Ble som en ny sykkel når jeg fikk på Jumbo Jim. Faktisk var fatbiken den sykkelen som gikk flest km i 2016. Fatbik på snø er moro.

-Sykle Terrengsykkelrittet med brudd i armen er ikke smart. Fortsatt er ikke håndleddet 100%.

-Forsøk på 100KOMer på 1 mnd gjør at beina er ganske så ræva 1 eller 2 mnd etterpå.

-"Bar Mitts" eller hva jeg skal kalle det gjør at man har 1 problem mindre på vintersykling. Utrolig behagelig å sykle i høst hansker når det er -12.

Mitt mest kontroversielle ekspriment har vært å sykle mindre.
Som late bloomer innen longboard-skating har jeg slitt med samvittigheten for sykkelparken som burde vært brukt mer. Men det er faktisk utrolig godt å ha en hobby som krever mindre av både utstyr og vedlikehold. Det å kunne dra på en 2-milstur i dongry om det må til, og etterpå bare tørke av brettplata med tørkepapir framfor å stå 20 minutter å vaske en gjørmete sykkel er befriende.

Konklusjonen for min del er at terrengsykling fortsatt er det morsomste jeg vet av med klær på, men det er "lov" å ikke føle seg bundet til å bruke sykkelparken hver gang muligheten byr seg også.

Jeg har trodd at 740mm styrebredde var nok, men gikk til 780 i år, noe som ga bedre følelse. Litt overraskende siden jeg ikke er så brei over skuldra.

Kjørte også med ganske grove dekk hele sesongen (Ardent 2.4" bak og On-One Chunky Monkey 2.4" Trail Extreme foran), noe som fungerte veldig bra. CM bak var ikke langt fra så bra, da ble sykkelen utrolig seig og treig. Neste sesong skal jeg teste med lettere dekk også. Og kanskje DHF/DHR.

Når senkepinnen er ute av spill blir stisyklinga forandret totalt. Jeg hadde noen turer med stiv pinne og det er utrolig hvor mye det begrenser bevegeligheten på sykkelen, og dermed også sykkelferdighetene. Et must. Nesten så jeg kjøper en reserve.

Sahmurai Sword er tingen. Den hadde sittet så lenge inne i styret at jeg nesten glemte den da jeg punga, men den reddet turen og pluggen har sittet i siden uten problemer. Klipp snora i to. Skal kjøpe til de andre syklene også.

Hvile er viktig. Jeg sykler ikke ritt, men i oktober ble det vel mye belastning med jobb, familie og mye sykling. Jeg begynte å få skikkelig lang restitusjonstid, men unngikk heldigvis å gå på en smell. Ta signalene fra kroppen på alvor.

Ellers synes jeg fremdeles at 120mm stisykkel med store hjul er tingen for min sykling. Lurte på å gå opp ett hakk i grovhet, men har lagt vekk den tanken foreløpig. Og så er det digg å sykle rittfulldemper med stramt oppsett og lette hjul noen ganger. Bare fordi det er så sinnsykt rå respons i forhold til stisykler med tunge dekk. Du må nesten rekalibrere deg selv.

Jeg testet også Schwalbe Fat Albert i 2.35"/29".

Alt så bra ut på papiret med spesifikt fremdekk og bakdekk, med TS foran og PS bak. De rullet bra, men var for uforutsigbare på stiene mine. Merket god forskjell på Fat Albert og Chunky Monkey foran. FA griper bedre på løst og tørt, mens CM griper bedre jevnt over, spesielt på vått og skrått. CM er mer forutsigbar for min type sykling, spesielt på fjell og røtter.

Dermed gikk Fat Albert ut døren igjen.

De to største eksperimentene denne sesongen er vel egentlig fatbike og aeroramme på landeveien. Med på kjøpet fikk jeg elektronisk giring.

Fatbike: Gøy. Men totalt sett ikke noe for mitt bruk. På bar sti i Trondheim er den alt for lite anvendelig for meg. Den har for høy Q-faktor, og pedalene tar til stadighet borti naturens elementer. Til pendling til jobb er den unødvendig. Og sykling i løs dypsnø er ikke noe jeg bedriver. De vinterstiene jeg eventuelt sykler på er ikke ufremkommelige med standard terrengsykkel og piggdekk. Konklusjon - solgt. Ny blir ikke anskaffet.

Aeroracer: Alt for aggressiv! Vondt i skuldre og nakke. Konklusjon - solgt. Ny blir ikke anskaffet.

Elektronisk giring: Var en positiv overraskelse. Lett nok, svært pålitelig og utrolig behagelig å unngå skraping i buret ved kranken. Konklusjon - Skulle gjerne beholdt, men ble solgt med sykkelen. Nye sykler er anskaffet med mekanisk system.

Nytt av året: Fant meg en utforsykkel med en ramme som jeg likte såpass godt at at jeg valgte å satse på å oppgradere komponenter, og ikke bare anskaffe ny sykkel. For første gang sykler jeg nå med kvalitetsdemping, Emerald foran og Dhx4 bak. Luftgaffel er også en ny erfaring, og jeg liker det veldig godt.

Videre så blir det å prøve seg på konkurranser neste år så for første gang så trener jeg med en hensikt. Føles veldig bra!

Setter på Chunky Monkey forran til våren. Kjører du det slangeløst? I så fall var de vanskelig å få tette?

-Kjøpt fatbike, med dempergaffel. Tror jeg liker det.
Ikke snø ennå, men i skikkelig gjørmete lysløype er den fin, og ikke veldig mye treigere som en vanlig sykkel blir på slikt underlag. Og så er det litt kult å ikke trenge å sykle raskere enn alle de andre på tur hjem, presset blir litt borte med 4,8" dekk :-P
-Fatbike og forholdene i lysløypa har også ført til at jeg for første gang har kjøpt en skjerm. Skjerm ser fortsatt teit ut på en terrengsykkel.
Feitingen tar sannsynligvis over for Dialled Alpine som stisykkel til våren, men er lysten på en fulldempa 27,5 etterhvert.
-Kjøpt en godt brukt Salsa Ala Carte til jobbsykkel, og husker nå hvor godt jeg likte Voodoo Wangaen jeg hadde. Er noe med den typen sykkel og stålramme.

-Satte på 2,8" dekk på grov stisykkel i våres, de ble værende på gjennom hele sesongen.
35mm innerbredde på felgene ga veldig fin bredde og profil, godt volum som tillater lave dekktrykk.

-Satte flaskeholder og rammeveske på samme sykkel, så får jeg med meg drikke og det mest nødvendige på korte turer uten sekk på ryggen.
Digg!

-Testa fulldempa 29'er type stisykkel med 130/120mm vandring. Dæven det er raske greier på sti!
Frister veldig å eie en slik.

-Har bygget meg hardtail med stiorientert geometri, grove dekk, bredt styre, kort stem og jukkepinne.
Lett, kvikk og utrolig gøy!

Ja, null problem med å sette opp CM slangeløst.

Prøvde å reparere noe litt komplisert da jeg var syk og hjemme fra jobben. Det er ikke å anbefale. Venter til jeg er helt frisk neste gang.