Samlivsbrudd .... igjen

Jeg kjenner maange flere enn to som definitivt har hatt andre grunner for å ta en slik avgjørelse.


e

Problemet er jo ikke hva som er grunnen. Det kan være grunn nok for henne uansett.
Det ligger vel heller i at det ikke kommer frem hva som er grunnen (slikt jeg oppfatter det).
Og det er det som i hvert fall ville plage meg mest. Og da snakker jeg ut av egen erfaring. Da det ble brudd med dama jeg var sammen med før jeg traff kona kom det aldri frem hvorfor hun gjorde det slutt. Ikke etter rett frem spørsmål heller. De ble besvart med 'det vil jeg ikke si'. Jeg kan ta mange Papagøyals, men ingen av dem gir (ga) et sikkert svar på hvorfor. Jeg trur hun er single fortsatt selv om hun fikk et barn med noen.

Ellers, noen andre har alt sagt det. Ikke vent for lenge med å informere barna og deres (din og fruens) nærmeste. Ingen vits.

Kanskje hun er mest glad i andre kvinner, men ikke er klar for å erkjenne det?

Du startet denne tråden på dette forumet som du kjenner godt.
Etter min mening er det ganske spesielt å forvente at du får det du mener du trenger...og kun det. Jeg synes det har vært mye bra innspill her du ikke liker (også fra Papagøyal), som også andre kan ha nytte av. Det er jo det som gjør dette forumet så bra, enten det er om sykling eller livet. Nye vinklinger og andre oppfatninger; læring. Men hvis du har fasit så er det jo greit.

Hvem Mannen sin kone eller min eks?

I tilfelle det siste. Nei, det er en papagøyal som kan strykes fra listen.

Dessverre gjør de smålige trollene som vanker på forumet det tilnærmet umulig å føre en reflektert samtale om noe som helst utover sykling. Aller minst noe så krevende som samliv.

Jeg vet hva du går gjennom og slutter meg til dem som råder deg til å snakke med nære venner og være forsiktig i sosiale medier, også på forumet. Utover de gode rådene som ble gitt av Spiff og andre innledningsvis, er jeg redd denne tråden bare vil bli en belastning for deg.

Tanges tidligere kjæreste, som ikke ville oppgi noen grunn.

OK, da ga jeg riktig svar.

Takk for det, det har du nok rett i.

Håper de som evt. synes det er greit å spekulere i hvorfor kona ikke orker mer ikke gjør dette mot andre IRL. Tro meg; det er ikke til noe hjelp. Faktisk, patetisk nok, gjør dette meg mer nedfor. Tenkte bare at dette kom til å funke hvis jeg satt gode nok premisser for tråden.

Jeg trenger ikke flere råd nå, takk til de som har bidratt med å svare på det jeg spurte om.

Lykke til.

Dette klarer du. Og jo mer faen du gir/likegyldig du virker (ikke demonstrativt-bittert), jo mer vil hun tvile på om hun har gjort det riktige. Så gi det litt tid, så kommer huet på toppen av skuldrene igjen.

Jeg regner med at det er Papegøyal du referer til her, og som tilskuer i noen av trådene her på forumet der han/hun er med, så syntes jeg veldig ofte at han (og noen andre) blir kalt troll og forsøkt ignorert. Det er klart brukeren kan virke provoserende noen ganger, men har da vitterlig ofte noe smart å si. Om enn på en litt for direkte måte for mange tydeligvis. Jeg syntes det er latterlig å kalle folk med en annen mening for troll i stedenfor å ta en diskusjon. Dette er jo tross alt et diskusjonsforum.
Til trådstarter: Å starte en tråd på et diskusjonsforum er kanskje ikke det smarteste om man søker trøst. Det har man venner og familie til.
Dessverre får man ikke gjort mye med følelser for hverandre hverken for eller imot. Du får se det fra den lyse siden, det er da vitterlig mye kult man kan gjøre som singel. Kikke på damer, sykle mer og generelt gjøre som man vil:-) Lykke til videre.

Noen har visst en oppfatning av at et samliv og en påfølgende skilsmisse er en konkurranse ...

Jeg der i mot synes det er spesielt at folk fortsetter å kjøre på med synspunkter som trådstarter ettertrykkelig har sagt han ikke ønsker, søker eller trenger.
Her er det MYE i situasjonen vi ikke har innsikt i. Derfor er det kun spekulasjoner og ikke råd som presenteres av enkelte. Lite konstruktivt.

nei faaaaen! Må man være singel for å KIKKE på damer og nå?!?

Defor blir det enda rarere å legge ut dette på et sted som dette, og atpåtil som en anomym bruker som avviser svar fra flere som ikke er anonyme.
For meg virker som om nesten alle her vil hjelpe, men på litt forskjellig vis. Men det er lite forpliktende å rakke ned på hjelpen hvis ingen vet hvem du er. Han kan jo mistenkes for å være et troll....

Det klokeste som er sagt er å ligge unna sosiale medier (inkludert nettforum) og heller bruke de i kretsen rundt deg du kan stole på. Og dette virker det som om trådstarter har tatt til seg. Det er lov med en liten feilnavigering av og til. Lykke til Mann38 (hvem du enn er), dette fikser du!

Det er ikke rart i det hele tatt. I en slik situasjon er man naturlig nok ikke helt i vater. Synes det er helt greit at trådstarter setter premissene. Når det er sagt så er det vanskelig å styre brukerne. Så da får man prøve å ta snittet av de hardeste og bløteste innleggene hvis man trenger råd. Jeg har også en Papegøyal i meg som jeg slipper ut en gang i ny og ne. Det er lett å bli forbannet på trådstarters vegne. Men det får man bare ta som sympati og ektefølt sinne fra noen som kanskje har opplevd samme dritten.

Ja, det er et diskusjonsforum, og alle som benytter nettets anonymitet til å diskutere på en annen måte enn de hadde turt å gjøre i en ansikt til ansikt diskusjon fortjener å stemples som troll og ignoreres.
Det gjelder spesielt deltagere som Papegøyal som virker å inneha nok språklige evner til å formulere engasjerende, saklige innlegg, men som likevel velger den lettvinte drittungevarianten med å provosere fram reaksjoner bare for å få dekket sitt eget oppmerksomhets og bekreftelsesbehov.

Hva vet du om det? Tror neppe det er hans(?) anonymitet som gjør at han skriver provoserende.. antakelig ville han kunne sagt det samme i en hvilken som helst diskusjon med eller uten anonymitet og fysisk tilstedeværelse.. I likhet med flere andre her som gjerne sier det de mener i tide og utide..:) Det er en begredelig trend på forumet her (dessverre noe som brer om seg i fora for meningsutveksling, forøvrig) at det ropes TROLL! straks stemmer en ikke evner å forstå, eller tåler å høre, ytrer noe. Hva er poenget med å legge ut om ting som en åpenbart ikke har forstått eller klarer å håndtere om en bare skal tillate råd som er kjente eller behager.. og kan en i det hele tatt nærme seg svar på spørsmålene som melder seg i denne situasjonen da?

I motsetning til mange andre så trykker jeg ikke på ignorer brukere.
Er ikke alltid jeg gidder å svare, når man får svar som ikke har annet mål enn å provosere.

Men du kan gjerne utdype litt på hva du mener med at svaret var så typisk meg og at jeg ikke kan argumenter for mitt råd.

Du vet neppe spesielt mye om hva som er typisk ved meg, og ei heller tror jeg du vet veldig me om jeg kan argumentere for mitt syn rundt mitt eget råd.

Men fyr løs, så skal jeg svare deg på det du måtte undres på.

Hvis vedkommende står for det han/hun sier kan jo han/hun starte med gjøre det fra sin primærbrukerkonto istedenfor for å operere med en egen identitet til å spre dritt.

Når en dame sier at det er over og at hun definitivt ikke ønsker å gi det noe som helst forsøk videre, ingen rådgivning og så videre, på tross av barn og hus sammen, så vil jeg mene at sjansen er ganske stor for at det er noe hun ikke forteller. Hadde alt vært ok, men kun gnisten manglet, så hadde hun vel ønsket å gi det noen ekstra forsøk. Ligger derimot følelsene hos noen andre, så skjønner jeg at man ikke er villig til å prøve videre...

Utrolig krenkende og negativt skrevet om parterapeuter og psykologer.
Jeg har 20 års erfaring som psykolog og jeg har jobbet både med par og enslige som er i seperasjon/skilsmisseprosesser.

Det er mer enn bare det "å holde sammen" som er viktig framover. Det er ofte mye sorg, sinne og andre affekter i slike prosesser og det er ikke alltid like lett å sortere slik i et emosjonelt kaos. En objektiv (fagperson) med masse rutine i tilsvarende saker kan hindre "affektive handlinger" som ofte gjør brudd vondt verre. Jeg har sett flere par vende tilbake til hverandre og jeg har sett flere par skilles, men jeg har aldri møtt noen som ikke har sett nytten av å få litt rådgivning og en klok samtalepartner med på veien.

Jeg setter dine ord på kontoen for uvitenhet.

Og der kom beviset for at EspenJs "Hvis man trenger andre personers hjelp til å holde sammen, er ikke forholdet liv laga" på langt nær er en universell sannhet og er noe han skriver mot bedre vitende.

Som jeg trodde. Takk.

Noe av det mest spesielle jeg kjenner til var et par som skilte seg på 80 tallet, de hadde barn og hadde vært gift i noen år. Skilsmissen var brutal og det var "ingen vei tilbake". De flyttet i en periode til hvert sitt land pga jobb, og da den ene kom tilbake til Norge (dette var før tinder og alt det andre på internett) ble det rykket inn en kontakt annonse. Denne ble besvart og overraskelsen var stor da det viste seg at det var ny match mellom det gamle paret. De giftet seg på nytt og lever fremdeles sammen. Så å si at noe er definitivt over....Det er jeg sannelig ikke helt sikker på er helt riktig i alle tilfeller det blir sagt.

Den eneste universelle sannheten er vel at det er svært lite som er definitivt. Men å klynge seg til tanken om at det KAN bli bra igjen er vel heller ikke det lureste. Når det er barn involvert syns jeg man skylder ungene både 100% ærlighet og minst en ekstra runde, for å være så sikker som mulig på at det er rett å skille lag.

Å holde sammen for ungene sin skyld er jeg ikke tilhenger av. Leste lenger opp i tråden at foreldrene må ha det godt for å være gode(sånn ca). Det er jeg enig i.

Punktlista som er nevnt lenger opp er topp. Tvinge seg selv til å være aktiv. Ikke gro fast i egen medlidenhet og tristhet. Nye muligheter kommer. Du har jo vist at du har "kvaliteter" som noen kan være ute etter gjennom det å ha barn; finnes jo ikke bedre CV? ;-)

Lykke til! Du fikser det, åkke som!

Jeg minner forsiktig om at trådstarter har bedt om at diskusjonen avsluttes.


Gitt hans situasjon, synes jeg vi bør respektere det.

De som ønsker å diskutere prinsipielle spørsmål videre, kan med fordel opprette egen tråd.

Den fikk jeg ikke med meg.. leste nok litt for fort. Ønske herved respektert.

Du fikk med deg at samlivsterapeuter og psykologer ikke bare er der for å få par til å holde sammen for en hver pris. Det jobbes like mye med å få partene til å gjøre de "gode valgene" basert på mer forståelse og refleksjon. Prosessene går dessverre ikke alltid parallelt hos begge parter, i noen tilfeller har det vært dårlig kommunikasjon over tid mellom parene.

Mitt poeng er at det i noen tilfeller kan være lurt å bringe inn en profesjonell 3 part for å få røsket litt opp i "gammelt grums" og "støy" som ligger der som en kilde til misforståelser og årsak til dårlige valg.
Har en tatt seg bryet med å søke hjelp i en slik situasjon så har en ofte fått "snudd et par stener til" og valget for å gå hvert til sitt kan bli enklere og en vil kanskje ikke sitte å angre noen år senere på at en ikke prøvde å gå i terapi. Velger en å gå tilbake og å prøve litt til med hjelp fra terapeut, ja så velger en det og, men uansett så tenker jeg at det har noe for seg i de fleste tilfeller. Men en bør kanskje vurdere å gå til samlivsterapeuter på et litt tidligere stadie i samlivet, men jeg vet av erfaring at det ikke alltid er like lett. Det er ofte vanskelig å snakke om elefanten i rommet.