Det er ikke noe å "se på" - gjør det!
Og god tur!
Først takk til alle som kom med innspill og tips, som gjorde at vi fikk en vanvittig fin ferie.
Vi er nå tilbake i Norge etter 2 sykt fine uker over dammen. Vi er endelig kvitt jetlag, latt inntrykkene synke litt og fått syklene ut på stiene rundt Oslo. Det er på tide å takke for innspillene og tipsene vi har fått med en rapport og noen bilder. Dette blir en litt sprikende post, hvor vi deler noen av erfaringene vi gjorde kombinert med en komprimert dagbok.
Først litt om oss slik at det er mulig å sortere ut hvor relevant informasjonen som er for deg.
•Kanondahl – Har syklet på sti i et par år, sykler vanligvis på en Yeti 575. Har kun syklet innskjærs så langt, mest i Lillomarka.
•ksøvik – Har syklet på sti i flere år, sykler vanligvis på en Scott Genius. Har også endel sykkelferier i alpene på samvittigeheten.
•Ingen av oss er i superform, det blir mest 2 timers turer i marka rundt Oslo til vanlig.
Før vi reiste måtte vi ta det vanskelige valget om vi skulle leie sykler der borte eller om vi skulle ta med egen. Vi endte opp med å leie sykler der borte. Argumentene var; Slitasje på sykkel under frakt, mangel på sykkelkoffert, prisen på frakt (med flere flyselskaper underveis, var det tilnærmet umulig å finne prisen i forkant) og at vi skulle ha et par dager i New York på veien hjem og ikke ønsket å drasse på syklene der borte. Da vi fant en sykkelbutikk som kunne skaffe oss gode sykler som vi kunne med ha oss på hele reisen til en god pris, var beslutningen enkel. Vi endte med å leie fra Wilderness Sports i Frisco (
www.wildernessports.com <
http://www.wildernessports.com> ). Hyggelig og kunnskapsrike karer (og ei jente) som også kunne komme med flere tips for turen videre. I tillegg fant vi det verdt å stikke innom factory outlet til Pearl Izumi i Silverthorne noen få kilometer unna.
En alternativ sjappe å leie syklene fra kunne være Wheat Ridge Cyclery i Denver(
http://ridewrc.com/), uansett en vannvittig kul og stor sykkelbutikk full av snadder. Nesten verdt turen uansett om en har litt tid til overs i Denver.
I tillegg er det ikke noe problem å leie god redskap i de lokale sykkelbutikkene i Fruita, Moab og Crested Butte.
Kanondahl ente opp med å leie en Yeti ASR-5, mens ksøvik gikk for en Specialized Enduro. Yeti’en var glimrende i Colorado, men 120 mm vandring opplevdes som litt i underkant Moab, spesielt nedover Porkupine Rim/The Whole Encillada. Skulle gjerne hatt Yeti 575’en som stod hjemme i Norge. Specialized funket glimrede over alt, men var selvsagt litt tyngre på klatringene.
Alt i alt var vi veldig fornøyd med å leie sykler der borte. Og i etterkant ser vi også at syklene fikk endel juling på stiene. Det er også et godt tips å sørge for en sykkellås (vi fikk låne fra butikken), spesielt i Moab og Crested Butte brukte vi syklene for å komme oss rundt i byen og hadde behov for å låse syklene når vi var inne i butikker, barer og spisesteder. Syklene ble ellers oppbevart på rommet eller i bilen.
Vi ”måtte” selvsagt ha leiebil i USA for å komme seg rundt. Planen var å leie en mini-van og ta syklene inne i bilen. Vi ble oppgradert og fikk en Chevrolet Suburban. Det gjorde at vi hadde god plass til både sykler (riktignok uten forhjul) og bagasje. Vi sjekket mye både i forkant og mens vi var der borte, men vi fant ingen steder som kunne leie ut sykkelstativ slik at vi kunne klart oss med en mindre og billigere bil.
Så til det vi dro for, sykling!
Vi startet i Fruita i Colorado. Der hadde vi i forkant kommet i kontakt med en hyggelig kar som leide ut GPS’er preloaded med tracks, samt at han hadde laget noen små kort med kart med stiene på. (Se mer på
http://www.juicyfruita.com/ ) . Vi var så heldige at han ble med et par turer og ga oss verdifulle tips for veien videre.
Syklingen i Fruita var kjempefin, stiene er bygd av og med mountain bikere så her var det mulig å sitte på sykkelen 99% av tiden (det er helt sikkert de som klarer det 100% av tiden). Stien er ca 30 cm brede, skifter mellom lange (og da mener jeg lange) flyt partier, avbrutt av morsomme tekniske partier og noen hopp. Første gang vi har trampet nedover på tyngste gir på smale stier som slynger seg nedover. De desidert beste stiene var Holy Cross og Butterknife. Butterknife finner du nok ikke i noen guidebok, men det er absolutt verdt å få noen lokale til å vise vei. Ellers var det varmt der borte, rett i overkant av 30 grader på det varmeste, men om en starter litt tidlig på dagen og er ferdig med syklingen til 12 tida er det absolutt overkommelig. Vår erfaring var at vi trengte i underkant av 1 L drikke pr time. Vi hadde stort sett 2 liter med vann i camelback, 1 flaske med energidrikk i ramma og 1 reserveflaske med energidrikk i sekken.
Stiene er stort sett veldig godt merket, kartene fra Juicy Fruita var geniale og enkle. Vi hadde begge hver vår Garmin Edge 705 med Topo kart (
https://buy.garmin.com/shop/shop.do?pID=35408). Erfaringen var at Topo kartet manglet mange stier, men uansett morsomt å se hvor en hadde vært og det kunne sikkert hjulpet oss om vi syklet oss vekk.
Ellers kan det være verdt å merke seg at guidebøker som Fruita Fat Tire Guidebook (
http://2pedal.com/store/maps-guides/fruita-fat-tire-guidebook) er gode å ha, men for nordmenn fremstår beskrivelsene som noe overdrevet. La meg sitere guideboken for Zippity Do Da: "Zippity is a gem for those who loves fast, challenging, steep and very exposed singletrack. Did I mention exposure?Any rider who even thinks twice about Joe's Ridge (en annen sti) should avoid Zip. They'll end up injured or walking[...], it's that steep. This trail has claimed collar bones, enjoy!". La oss bare si det sånn at amerikanere vet å overdrive, men det var en fin tur!
I Fruita bodde vi på Balanced Rock Motel som drives av et polsk ektepar. Et helt greit motel, men ikke minst rent.
Etter Fruita satte vi kursen mot Moab. Moab var om mulig enda varmere, men fortsatt helt håndterbart om en starter tidlig. Før vi dro dit spurte vi noen amerikanere hva vi burde sykle i Moab. Da kom Slick Rock opp med begrunnelsen ”Because it’s slick rock!”. Vi syklet derfor Slick Rock først. En ganske spesiell sti hvor en sykler nesten utelukkende på klink fjell, kun avbrutt av noen få sandfeller. Orienteringen er ikke vanskelig, da det er malt hvite merker på fjellet hele veien. En sti som går veldig opp og ned, så det blir som en intervalløkt. Vi syntes det var veldig morsomt.
Neste dag tok vi en shuttlebus (
http://poisonspiderbicycles.com/home/moab-information/bike-shuttles/ ) opp til Hazzard county i La Sal fjellene for å sykle Porcupine Rim (også kjent som 2/3-deler av The whole Encillada). Shuttlen gjorde at vi fikk mange gratis høydemeter, faktisk 1800 meter! Stien starter opp i kratt skog hvor det nesten var litt kaldt, går over åpne grønne åser, over fjell og ender i en glodvarm ørken. Det er litt vanskelig å beskrive turen ned, da jeg holder på å gå tom for adjektiver. Om vi bare snakker om selve stien hadde den alt; smale stier, blankt fjell, sand, doserte svinger, tekniske partier, flyt partier, stor fart, lav fart, hopp og det i over 3 mil sammenhengende! Og 99,9% av stien var syklebar. Det finnes sikkert noen som klarer den siste promillen også. Hvis du da tar med en helt vannvittig utsikt og natur blir det til sammen uslålig. Vi var begge enig at det var den beste sykkelstien EVER!
En beskrivelse av Porkupine Rim Trail fra en guide bok: "Riding the Porcupine Rim Trail is the best you can do with your cloths on and it lasts even longer".
I Moab bodde vi på Adventure Inn (
http://www.adventureinnmoab.com/) også et helt ok motell. Pluss for at de tillater sykler på rommet og at de hadde slange til å vaske sykkel.
Tips for Moab: Trekk ut/skru ut ”fortennene” av sykkelskoa. De gir ingen feste på slickrock. Ellers så fungerte det utmerket med Shimano MTB sko med karbonsåle.
Siste stoppested på turen ble Crested Butte. Crested Butte er en kreativ liten by, her gjenoppsto Telemark-skikjøring sent på 60-tallet og her "fant" de opp mountain-biking på 70-tallet. Så nå var vi tilbake til røttene. Byen er tidligere gruveby, liten og sjarmerende med gamle tømmerhus. Mange av husene ser ikke ut som de er pusset opp siden de ble bygget rundt 1900. Det var deilig å komme bort fra den værste varmen og oppi fjellet. Her ligger snøen på toppene og fjellsidene er grønne og fulle av blomster. Byen har veldig relaxed stemning. Resepsjonisten sa at hun ikke hadde nøkkel til huset sitt engang.
Første dagen gikk turen til "The strand". Hyggelig sti og vi ble tatt imot av 3 rådyr. Veldig artig med en sti som bukter seg mellom trærne med svinger og en avsindig mengde med flyt. Det var både bjørk og gran, så vi følte oss hjemme. Masse blomster i forskjellige farger. Rett og slett "awsome". Senere på dagen dro vi ut igjen for å prøve oss på "Snodgrass Trail". Stien var en såkalt "out & back", dvs at vi syklet frem og tilbake. Stien lignet veldig på "The Strand" med mange svinger i stor fart på 30 cm brede stier med nesten utelukkende jevnt underlag. Den største tekniske utfordringen var å tråkle det brede styret (eventuelt skuldrene) mellom trærne som sto tett inne i skogen.
Den siste sykkelturen i USA ble "Deer Creek"-runden, som tar oss rundt Mt. Crested Butte. Nøkkeltall for turen:
-5 timer på sykkelsete
-45 km (Nesten halvparten på sti)
-1.000 høydemeter
-Høyeste punkt 3.250 moh
-Maks fart ned igjen 70 km/t
Bak disse tallene skjuler det seg først 2 timer med slit oppover, hvor fokus var å holde pulsen under anarob-terskel. Etter et par energy bars og drikke på toppen, startet morroa. Det var strålende fin sti som buktet seg over blomster enger, ned bratte skråninger, gjennom skog og langs vann. Igjen mye fin flyt og stor fart. For første gang på turen ble vi skikkelig våte, det var flere bekkekrysninger. Litt søle, men mest tørt og fint. Deer Creek levde forresten opp til navnet, vi så både Bambi og Snipp og Snapp underveis.
I Crested Butte bodde vi på Old Town Inn (
http://www.oldtowninn.net/), det kan vi anbefale på det varmeste. Usedvanlig hyggelig vertskap. Crested Butte kan også anbefales på det varmeste både for sykling og for skikjøring. Et skikkelig kult sted, med mye hyggelige folk.
Når vi reiste i begynnelsen av juni var vi egentlig midt i mellom sesongene. Det var blitt ganske varmt i Fruita og Moab, mens det ennå ikke hadde smeltet nok snø i Crested Butte og andre steder i fjellene slik at endel stier var stengt. Vi var derimot svært fornøyd med tidspunktet som gjorde at vi fikk med oss mye variert sykling og varmen var til å leve med.
Når vi ikke syklet fikk vi med oss rafting i Taylor River, Golf i Moab, Baseball i Grand Junction, kjøring i spektakulære nasjonalparker (Monuments, Arches og Dead Horse Point), Rodeo i Moab og mye god mat og drikke.
Turen oppsummert:
• Topp 3 stier (ok det ble 4, klarte ikke å redusere det mer): Holy Cross (Fruita), Porcupine Rim (Moab), Deer Creek (Crested Butte) and Butterknife (Fruita)
• Neste gang eller om vi hadde hatt mer tid: Rabbit Valley (Fruita), Hartman Rocks (Gunnison), Monarch Crest (Selida) and Amassa Back (Moab)
Hilsen fra
ksøvik og Kanondahl
PS!
Er det noen som trenger detaljer, erfaringer eller tips er det bare å sende en PM eller eventuelt poste her.
PS2!
Dette ble en lang post, men vi har prøvd å komme med endel info som vi som førstereis gutter til sykling i USA gjerne skulle hatt under planleggingen.
