Vært ufokusert og stresset i noen dager. Skal reise bort til et litt skummelt sted også kan jeg ikke finne mine formstøpte ørepropper. Jeg har mistet de før, men de har alltid kommet til rette. En gang lå de på bakken utenfor hovedingangen til et sykehjem i 6 timer på dagtid. Jeg hadde nesten gitt opp den gangen også, så bare parkerte jeg bilen på samme sted, åpnet døra og der lå de. Nå er de vært borte i noe dager og det finnes ikke flere steder å lete. Kanskje parkeringen v Drammen skisenter? Uansett.

Jeg tok meg en sein time i skauen på ss'n. Først ble det ganske mørkt og så åpna himmelen seg. Da jeg sto utenfor rekkehuset 22:40 og spylte av sykkelen og meg selv i regnet, var alle mine bekymringer som et fjernt minne. Gamle fru nabokone kom hjem og trodde sikkert jeg hadde turna. Doctors orders. Jeg prøvde å si det til meg selv at dem dere proppene ikke var så viktig, men jeg kjøpte det ikke. Jeg måtte bare lete litt til, på helt usanssynlige steder, både fysisk og psykisk. Så hørte jeg på doctorn. Skrudde ned sete 10 cm og tok på en joggebukse. Halvfull flaske og hjelm. Brekke seg opp gangstien og coaste noe runder før neste kneinka. Så er skogen der. Så er det bare den, sykelen og en halvfeilt, skalla gamling som prøver å gjøre seg så lett som mulig over steinene. Som prøver å stå så ballansert som mulig med lette hender. Prøver å finne ballansepunktet på bakhjulet, ser langt frem inn i mørket og igjennom kurven. En av de aller heldigste skapningene som finnes rett og slett.

Redigert av Anders A; 28/07/2015 22:43.

If you ain't got no car, and you don't want to hike. Just pack up your troubles and hop on a bike.