Få med dama på stitur

Forsøkte å finne en lignende/lik tråd, men fant ingen. Så jeg drister meg utpå og starter en ny.

Er det noen som har tips til hvordan man kan introdusere dama/kona/bedre- eller dårligere halvdel for stisykling? Man kan jo ikke kjøpe en fulldempet stisykkel til 20 000 og risikere at hun ikke liker det. Trenger også tips til en trinnvis introduksjon(her må pedagogene kjenne sin besøkelsestid). Min samboer kan være litt engstelig for bratte stier og store steiner, men jeg er overbevist om at hun hadde likt sti bedre enn grus om hun får prøvd.

Ønsker at hun skal få den fulle opplevelsen som man får med en fulldempet og «trygg» stisykkel kontra en mer teknisk krevende og humpete hardtail.
Dette kan for øvrig også gjelde venner/kompiser, men da kan man jo låne bort sin egen sykkel i de fleste tilfeller.

Er det noen med erfaringer eller suksesshistorier? Finnes det feks utleie i Oslo? Tror dere enkle stier på hardtail gir mersmak?

På Tryvann/Oslo Sommerpark leier de ut Scott Genius 740 sykler. For 495 kr har du sykkelen fra kl. 10-18. Blir jo dyrt i lengden, men da får man i hvert fall prøvd stisykkel (med grove dekk). Har prøvd en gang, og sykkelen funket bra den.

Vært innom tanken på å dra med kona på http://www.canvashotel.no/ - det ble med tanken, ettersom det blir mye styr og jeg ikke tror det er hennes greie uansett. Men det ser jo flott ut.

Hei, dette har jeg litt erfaring med.
Jeg startet med stisykling for omlag ti år siden. Det er ikke få ganger jeg har kvernet om at kona burde teste dette. Hun har gått lei mang en gang av gnålet, og inntil ganske nylig trodde jeg dette var en tapt sak.
Nå står det en fulldempet stisykkel i hennes størrelse i kjelleren, og hun har såvidt startet opp med stisykling. Og det har gått temmelig bra så langt.

En grunnleggende regel som du ikke må vike bort i fra er kvaliteten på utstyret. Hun skal ha minimum like fordeler som det du har på stien. Minimum. Husk at du har en teknisk fordel som hun antagelig ikke har, ennå. Vi har forsøkt oss tidligere - jeg med fulldempet stisykkel, hun med en mer grusorientert hardtail. Total fiasko.

Store hjul er en fordel. Kona er 160 høy og sykler på 29". Store dekk absorberer ujevnheter og er mer stabilt. Vi har testet 26" tidligere og merker at det er for følsomt for røtter og stein på stien.

Dropp klikkpedaler selv om man er vant til det. Dette er subjektivt fra min side - men opplevelsen av trygghet er mye større når foten ikke sitter fast, selv om man bare sitter fast så vidt det er. Gå heller over til klikk om det er ønskelig senere, når det andre sitter.

Begynn på enkle stier. Jevnt underlag, gjerne en miks av grus og sti i starten.

Tempo - pass på å vente. Og ikke start igjen før hun er klar.

Se om du kjenner andre som kan ta henne med ut/sykle sammen med henne. Gjerne andre jenter. Det er lettere å ta i mot råd og tips fra alle andre enn deg.

Lykke til!

Nyttige tips. Min bedre halvdel liker ikke å sykle i nedoverbakker, enten der er asfalt, grus- eller sti. Så jeg har nok en lengre vei og gå, men prøver

Kan hende det er eg som er merkeleg, men eg må vedgå at eg tenkte det ville vore betre å byrje med ein hardtail og så opparbeide seg feelingen med den. Det er mogleg eg er heilt på trynet her, men eg byrja altså med ein hardtail som eg har hatt utruleg mykje artig med på sti. Enkle stiar på hardtail bør vere heilt gull, det er artig med stiv bakgaffel også!

No har eg forøvrig kjøpt meg fulldempar, 29", eg er også 160cm, så det er godt å høyre at det er fleire småtassar som trivst på slik, eg er i tilvenningsfasen enda eg.

Eitt tips som er ofseleg bra, det er å få ho ut med nokon andre enn deg, og gjerne kvinner.

Når det gjelder nedoverbakkar har eg berre eitt tips: få ho til å lese "Tonje Glimmerdal" av Maria Parr, og minn ho om "fart og sjølvtillit" neste gong ho er ute på sykkel!

Jeg har gått andre veien, nemlig å få typen til å begynne med stisykling. Han er IKKE typen til å finne på slikt på egenhånd, men etter nesten 6 år og endel prøving og feiling vil han fremdeles være sammen med meg, og er gjerne med på tur

Vi er heldigvis ganske like i høyde, så helt i starten brukte han min fulldempede stisykkel, mens jeg syklet ritthardtail. Dette gav ham mer selvtillit nedover, og jeg mistet muligheten til å gi bånn pinne. Startet på enkle stier og utvidet horisonten etterhvert. Idag er han stolt eier av både fulldemper og ritthardtail.

Erfaringer gjort:

-IKKE mase! Det er ofte bedre å finne utav ting i eget tempo
-bruk flatties for alt det er verdt. Vanskelig å innse når man selv har syklet med SPD siden 16årsalderen, men det hemmer faktisk ganske mye å være redd for å ikke komme løs ved fall. Gubben blir nok aldri noen SPD-mann

Jeg vil absolutt anbefale en fulldemper fra starten av. Jenter som ikke interesserer seg for stisykling er ikke som gutter som blir besatt av å terpe på små detaljer og og øve masse på ting som egentlig er sært og kjedelig. Derfor tror jeg at en halvdemper vil være med på å drepe stisyklingsinteressen for din bedre halvdel. Min erfaring er hvertfall at når jeg og kjærringa var i Italia og hun skulle prøve stisykling for første gang, så fikk vi låne noen skikkelig bedritne halvdempere, og etterpå ville hun egentlig ikke høre mer snakk om stisykling, nå hadde hun prøvd det og det kunne bare drite og dra. Hvis man tilrettelegger slik at ting blir enklere fra starten av så er nok det med på å øke interessen, og det mener jeg man gjør med en fulldemper. Til slutt klarte jeg å overtale henne til å kjøpe en billig fulldemper i fjor høst, og hun er i dag strålende fornøyd med sykkelen. Hun bruker å spyle av den etter (nesten) hver tur, og det er vel ikke en eneste ting som hun tar mer vare på enn den sykkelen, så det sier litt om hvor fornøyd hun er. I begynnelsen ville hun kun sykle når jeg skulle ut på tur, men nå er hun ofte ute selv om ikke jeg er med. Som Trigress sier så er det lurt å ta med noen andre på tur, for hun kommer ikke til å høre på dine tips og råd, sånn er det bare. Ellers så har jeg gjort meg noen flere erfaringer.

1. Kjøp noen skikkelig seige og grove dekk. Det kommer til å gå skitsakte uansett i starten, og godt grep er alfa og omega for om hun gidder å utfordre seg selv litt og prøve å komme seg forbi hinder både oppover og nedover. Det første kjærringa kommenterte var at dekkene som fulgte sykkelen var for glatte, og det endte med at hun hoppet av for hvert minste hinder på stien, spesielt oppover. Dette ble mye bedre med seige dekk, og nå dundrer hun over det meste og prøver nye ting oftere.

2. Kjøp en ramme med god klaring til skrittet. Hun kommer til å måtte hoppe av sykkelen ofte, spesiet i starten, og det er tydeligvis veldig ubehagelig for damer også å lande på ramma. Har hun ikke god klaring til ramma kommer hun ikke til å prøve på ting hvor hun tror hun må av sykkelen uansett, og hopper av i forkant, og det er litt kjipt.

3. Senkepinne gjør underverker for selvtilliten nedover.

4. Kjøp platformpedaler. Kjærringa kommenterer stadig vekk at hun er så glad for at hun ikke sitter fast i pedalene.

Det er sikkert mye jeg har glemt, men dette er det viktigste jeg har erfart tror jeg.

Ellers vil jeg si at sykkel trenger ikke koste skjorta. Mitt tips er å kjøpe den billigste versjonen av en sykkel som passer. Bruk heller penger på dekk og eventuelt senkepinne hvis det ikke følger med. Lykke til.

Det er forskjell på folk, så vil nødig gi svar på hvordan «jenter» er. Så her er heller mine erfaringer fra både å få med venner, nevøer og samboere på tur. Men da trådstarer spør om sin samboer, referer jeg til «hun» nå.
- Sørg for at sykkelen fungerer, særlig bremser og gir. Sjekk dette kvelden før!
- Finn en sti som er tilpasset evne og utstyr.
o En hardtail er null problem de første turene, gitt at man finner en egnet sti. Tenk barnål sti uten særlig hinder. Dette er så enkele stier at det blir kjedelig for deg som guide. Gjør det til ditt problem, ikke hennes.

- Har du med en som sykler hardtail, finn en hardtail du også. Bedre å sykle på likt utstyr.
- Velg pedaler hun er trygg på.
o (jeg har to par flatts til salgs, ett par i flott rosa, måtte til et par år først, nå er det klikk som gjelder)

- Hold turen litt for kort, fremfor litt for lang. Bedre å ønske mer, enn å ha fått nok, eller for mye.
Har man først fått introdusert dette som noe hun vil utforske videre.

- Kjøp en fulldemper, følg med på bruktmarkedet, mange gode tilbud der!
o Ikke la deg lure av «jente sykler»; Det er størrelse som teller.

- IKKE undervurder heve-senkepinne.

- Sørg for at hun finner seg venner på eget nivå, gjerne andre jenter.
o Frøy har en flott jentegruppe som er gull!
o Dette er viktig for at hun skal få mestringsfølelse. Det å henge bak en som er dyktig gjør at man aldri føler seg flink. Det er, som nevnt over, lettere å få tips fra alle andre enn partner.

- Planlegg alle turene, så at det mest mulig flyt og enkle stier. Tiden du investerer på «kjedelige» stier, får du igjen for senere.
- Vær støttende til alt det flotte tøyet som er for jenter nå
- Ikke glem knebeskyttere. Slag og smerte er noe av det som kan skremme.

Har du kamerater med kjærester som sykler, er det kanskje mulig å få lånt en sykkel også?

Lykke til; hilsen fra en som har en samboer som drev med rolig by sykling da jeg møtte henne, og som blir med til Sveits for nedover sykling i sommer

Eg trur du skal høyre meir på desse gutane som fortel suksesshistoriar enn på meg, for eg er visst ganske atypisk.

Men: eg støttar at det bør vere god klaring til skrittet, seige dekk og i tillegg vil eg tipse om lufttrykk, det bør ikkje vere for høgt. Det er eigentleg ganske sjølvsagt, men mange av dykk har vel kjæraster som er mykje lettare enn dykk.

Kan bare støtte MuddyBear.

Det som har hjulpet mest etter å ha fått inn det elementære på enkle stier er å sende henne på jenteturer. Mannfolk blir alt for fort tøffe i trynet. Velo City (man må ikke ha Spesh) har arrangert jenteturer og det var flere bra alternativer på Utflukt 2015. Bare å følge med på nettet.

Ett tips om sykkel: Fikk tak i en bra fulldempet sykkel fra Canvas ved sessongslutt til 1/2 pris som hun har syklet på ett par sessonger til nå.

Jeg tilslutter mig de fleste herinde,

1. udstyret må være i orden, ikke at det skal være det dyreste, men bremser og gear skal virke 100%

2. Flade pedaler er vejen frem

3. Brug tid på at udvælge en god sti hjemmefra, ikke for lang, en med god mulighed for succesoplevelser, for min sambos vedkomme betyder det at der skal være godt med flyt, ikke for brat og ikke for meget grus. Altså en skikkelig god nybegynder sti.

4 Small steps! hav god tid og tålmodighed, og husk at rose når hun prøver nye udfordringer hun ikke har klaret før.

5. Jeg synes at jeg har succes med at være ekstra pædagogisk når jeg skal lære fra mig. Ikke sig "nu skal du gøre sådan og sådan". Men hvis du spotter at hun har problemer med f.eks. at køre over rødder, så sig noget i retningen af at, "da jeg startede med at køre havde jeg problemer med at køre over rødder fordi mit tyngdepunkt var for langt fremme" Det lyder basalt, men det er utrolig vigtigt ikke at lyde belærende.

Takk for mange gode tips, karer!

Satser på at dette skal gå veien(les: stien).

Edit: og takk til Molly så klart!

Mange gode tips her! Flate pedaler, gode stidekk som sitter, knebeskyttere og passe korte turer. Frøys nybegynnerteknikk gruppe for jenter starter nok igjen tidlig på høsten, og er super for å gi mestringsfølelse.

Har selv gått fra å ikke være komfortabel i nedoverbakker på grus til å elske nedover på alle underlag på under et år, så det er absolutt mulig! Den viktigste enkeltjusteringen for dette var å flytte bremsene slik at det ble lett og naturlig å bremse med en finger i stedet for to! Det hjelper overhodet ikke å si at man må bruke en finger, hendelen må flyttes innover, og på noen sykler må man da kanskje bytte plass på gir og bremser. Eventuelt kjøpe nye om det er bremsehendler beregnet for to fingre. Lettere å bremse, og mye bedre kontroll på sykkelen nedover når du kan ha fire fingre på styre, dermed slapper man mer av i armene. Litt bredere styre kan også hjelpe på å føle seg stabil om utgangspunktet er veldig smalt. Ellers gir også stisykling såpass mye bedre balanse og følelse med sykkelen, at bratte steinete grusbakker blir en lek ganske snart!

Jeg ble meget glad for å finne denne tråden og vil rette takk til trådstarter for det. Jeg skal ut med min kone på vår første tur i dag og sliter faktisk med å finne en sti i Vestmarka som passer kategorien enkel men morsom.

Har dere noen tips før vi kjører avgårde i blinde? JEg har fjernet hardcore fokus og går for hyggelig naturopplevelse da jeg tror det er veien inn for madammen. Dog har jeg bommet litt, og kjøpt en hardtail til henne, og klikkpedaler. Vi får se hvordan det går

Jeg vil stærkt anbefale dig at sætte andre pedaler på. Det kan hurtig blive en dårlig oplevelse for damen, da hun med garanti vil have nogle klikpedalstyrt..

Klikpedaler vil jeg under ingen omstændigheder anbefale til nybegyndere, mand eller dame er her underordnet.

Samboen min fik jeg overtalt til at prøve klikpedaler i anden sæson, men som det altid er med klikpedaler så havde hun nogle dumme situationer hvor hun ikke fik klikket ud, hun gav det en fair chance, men i sidste ende endte vi med at gå over til flats, da hun slet og ret blev en dårligere cyklist, da frygten for ikke at klikke ud fyldte for meget.

Madammen konkluderer med at spd var helt ålreit. Hun fant trygghet i at beina satt fast på pedalene og ikke skled av, eller spratt av i humper og dumper.

Vi syklet enkelt fra Vestmarka og ned skiløypene til Skui\Vøyen, fantastisk artig tur for oss begge siden det er lenge siden jeg også syklet aktivt.

Jeg kjørte oldschool idag med tåklipås og syns faktisk at det er et bedre alternativ. Heldigvis er vi alle forskjellige

Dama fattet interesse for sporten etter jeg bygde en el-terrenghardtail til henne. Nå fryder hun seg over å se meg slite og svette på 180mm 15kg riggen min (som er totalt overkill for de turene vi sykler sammen) mens hun nynner av gårde. Hun venter på toppen og jeg i bunn. Grei ordning.
Slenger meg på mye av det som har blitt sagt her inne:
Utstyr
Tålmodighet
mestringsfølelse

Jeg er i den heldige situasjonen at kona GJERNE er med på stiturer, altså utenfor asfalt. Grusveg går også, men sti funker overraskende bra.

Dessverre er konas sykkel egentlig noe billig dritt, som ikke fungerer spesielt godt. Jeg har invitert med på Trysil ( Utflukt ) og det fenger bra, vi har også fler famileturer på Hafjell Pellestova og tilsvarende steder, så interessen er absolutt til stede. Planen min er å kjøpe en pent brukt, ganske dyr fulldemper til henne, som gir litt mer enn den billige 4500kr sykkelen hun har, spesielt når det humper og skumper litt skikkelig. Ikke minst er det viktig at forskjellene mellom meg og henne, ikke FORSTERKES ytterligere, jeg er som mannfolk flest både sterkere, tyngre, dummere ( satser over evne ) og tar fler sjanser. Mao går det fortere, mer eller uten kontroll. Jenter tar ting litt mer pent og forsiktig. Klikkpedaler tror jeg lite på, jeg klarer rett og slett ikke venne meg til det selv heller, og skal ikke misjonere hverken for eller mot. Jeg har sykla " regelmessig " i 5 år nå, og har aldri lært meg like å sitte fastspent, så det er sikkert mer personavhengig.

Det mest gledelige er at vi kan gjøre noe sammen. Unga fatter også interesse, og vi har mange fine famileturer. Minsten skumper avgårde på sin egenvalgte HR jr sykkel i ORANGE farge. Nettopp denne fargen var viktig for han, fargeblind som han er på grønn og rød, var nettopp ORANGE sykkel hanses greie...

Vi har alle våre preferanser, det er påenget. Å presse egne preferanser på andre, blir som regel bare surr...

Kona har syklet sti i noen år, og har vel alltid brukt klikkpedaler (men hun er vant til det fra jobbsykling). Stisyklingen sin fikk seg derimot et skikkelig løft når hun gikk over til 29". Hun er 170cm og har en 29 hardtail i small som passer som hånd i hanske. Nå tar hun kneiker hun lett ville ha gått ned tidligere med 26".

Trikset er vel uansett å velge en runde med maks fokus på flytstier. Sykle gjerne først for å vise sporvalg og sånn, men hold igjen på farten sånn at hun føler hun holder ryggen din hele tiden.

Nå er jeg så heldig at jeg har ei kone som synes nedoverbakkene er morsomst, så vi sykler litt DH sammen også (hun på utleiesykkel), men noen dager med heisbasert hjelper veldig på å øke motet hennes ihvertfall, som igjen bidrar på stisyklingen.

Et annet tips, ta en sykkelhelg sammen, med fokus på smiles per hour, ikke banking av flest mulig kilometer. Blir det prosecco på hotellterrassen etter en vellykket tur så blir gjørme og vanskelige crux raskt glemt.

Jeg fikk med fruen på sti en del turer i fjor for første gang. Fokus på lette stier/traktorveier i starten. Hun har startet med en 29" fulldempet rittsykkel. Vi kjørte også en helg ved Storulvån på fine flytstier der, og har planer om flere turer i svenske fjell til sommeren.

Fruen gikk direkte på klikkpedaler, og det har vært relativt problemfritt.

Fruen likte ikke sykling.
Er nå alene.

Noen damer der ute som vil sykle?

Har fått med meg samboer på sti nå, prioriterte heller en relativt lett (rundt 10 kg) hardtail med jokkepinne og 2.4-dekk fremfor å drasse rundt på en tung fulldemper. Så får vi se om det blir oppgradering til fulldemper hvis hun blir hekta. Gikk rett på klikkpedaler, det gikk bra etter et par turer.

Etter å ha lest denne tråden har jeg hatt stor suksess denne sommeren med å få dama med på stitur etter anskaffelsen av en Canyon Spectral til henne.
Dekkene, continental mountain king 2.4, oppfatter hun derimot som glatte så fort det er litt vått og mister helt selvtilliten så fort det sklir litt. Dette til tross for at hun har gått over styret et par ganger uten å miste motet.

Så da er spørsmålet hvilke dekk som kan gi tillit på våte høststier uten at det blir for tregt og tungt å sykle på?
Det er da utelukkende snakk om å prioritere egenskaper og grep i lav hastighet. Utforkjøringer som ned fra Fagervann ligger i bestefall flere år frem i tid vil jeg tro.

Hva med noby nic?

Regner med at du da tenker på en variant med trailstar gummi? Noen som vet om det vil være stor opplevd forskjell på Nobby Nick trailstar og de tidligere nevnte mountain king dekkene?

Mountain King er livsfarlige, siste generasjon (2015+) Nobby Nic TSC er flotte.

Jeg har aldri sykla på NN, men de ser fine og grove ut. Så leser jeg st mange liker å bruke disse på deks UB og TSR.

NN trailstar rullar förvånansvärt lätt för att vara så pass grova. Kan varmt rekommenderas.

Kona mi syklet også primært grus, men hun er en tøffing. Hun har stilt i det lokale jenterittet (Hennesrittet) mange år, og den løypa er mye mer sti enn f.eks Grenserittet, og mange andre norske ritt. Tror mange av jentene som kjører Hennesrittet ikke er klar over hvor teknisk det er, og da er det null problem...

Da jeg skaffet min første fulldemper var jeg jo over månen begeistret over hvor fantastisk dette var. Da hadde jeg slåss med en hardtail i et drøyt år, og slått meg halvt ihjel flere ganger. Mye blod, skrubbsår etc, men alltid et stort smil, og en fornøyd gubbe kom hjem etter hver tur.

Helt ut av det blå kom hun en ettermiddag og spurte om å prøve sykkelen min en liten tur. Hun har sykkel str M, og min var XL, med SPD, jukkepinne etc. Etter en drøy time begynte jeg å bli stressa - marka rundt oss er nesten kjemisk ren for flytstier. Mye crux og teknisk, og kupert.
Så tikket det inn en MMS, en selfie foran sykkelen med myr til opp på gaffelbeina. Kona strålte. Heldigvis var dette ikke så lenge før bursdagen hennes. Gjett hva det ble i presang...

Noen ganger går det av seg selv.