Maraton - 42195 meter løping

Har fått en av disse fæle ideene i hodet som bare surrer rundt og aldri forsvinner; jeg har lyst til å løpe et Maraton. Drøye 42 km med gamping på asfalt er jo meningsløst mål midt i den fine sykkeltida, men kjenner at jeg ikke får fred i skallen før jeg er gjennom et maraton. DSS står forøvrig på samme lista, men da jeg blir pappa til #2 i disse dager innser jeg at dette er urealistisk nå og de neste åra.

Har siktet meg inn på Trondheim 6.sept, har da snaue 6 mnd med trening. Har saumfart hele webben etter treningsprogrammer, alle disse sier omtremt det samme:
- 2 økter per uke med rolige turer som gjøres lengre jo nærmere løpsdato, med reduksjon i lengde 3 uker før løp. Skal løpe treningstur på min 30 km 3 uker før M.
- 1 intervalløkt på terskel per uke, relativt kort varighet på denne

Det skal også sies at målet er maks 4 timer. Har jogget 1-2 økter uka i vinter, de lengste på 13 km. Tipper 10 km tida mi nå er ca 53 minutter, føler derfor at 4 timeren kan være innenfor rekkevidde. Kroppen er heller ikke ukjent med 4-5 timers konkurranser, men da på ski som er en helt annen belastning for kroppen.

Men jeg ser følgende utfordringer:
- blir neppe tid til mye mer enn 3 økter i uka, kanskje det også blir tøft alle ukene med mye våkenetter og barneskrik
- jeg har lyst til å gjøre annet enn bare å løpe. Koseturer på stisykkelen og kappsykling med gutta blir også gjennomført
- jeg liker ikke å trene for mye rolig. En lang, rolig joggetur i uka skal jeg prøve å prioritere, men intervall, terskeløkter og kappløping er mer gøy

Noen som har erfaring fra maraton som kan gi noen råd om hva som fungerer, hva som et et must (minimum 30 km treningstur etc) og hva som bør unngås? Kommer jeg til å ødelegge kroppen med dårlig/feil grunnlagstrening? Er sub 4t realistisk?

Jeg begynte å trene til maraton tidlig i april 2008, og løp 42km på Oslo Maraton i slutten av sept samme år som et slags can-I-do-it-prosjekt etter at jeg hadde slanket meg 30kg.
Det gikk overraskende bra tatt i betraktning av at jeg fortsatt var mer enn bare overvektig på løpsdagen, veide 108kg. (jeg er 189 høy)

Det jeg tror reddet meg var platåtreningen.
Såvidt jeg husker begynte jeg HARDT med en gung-ho halvmaraton inkludert full sprekk med 5km igjen som tok over en uke å komme seg fra, og deretter roet jeg ned og økte lengden på langturen i helt jevne hakk utover: 18km, 21km, 24km, 28km, 32km, 36km, med 2-3 uker mellom hver øking.
Mellom langturene trente jeg mye 4x4 for å bedre kondisen.

Det aller viktigste er å begynne langtur-treningen allerede nå for at senene og bindevevet ditt skal rekke å styrke seg. Muskler tilpasser seg på et par uker, sener trenger et halvår!

For meg var det også vanskelig å holde intensiteten nede, man må tvinge seg til å løpe saktere enn man føler at man kan. Pulsklokka reddet meg der.

Det er en manns jobb du har satt for deg, jeg ønsker deg alt av lykke underveis og ikke glem å ha det gøy! Kudos!

PS: Jeg løp inn på 4:42:47, omtrent det jeg hadde håpet på utfra langturene. Her er gledesbilde etter målgang, til inspirasjon!

Jeg løp Oslo Maraton i fjor, men da på beskjedne 4.30 som løpende matstasjon, motivator, skyteskive osv. for madamen og ei venninne. Pulsmessig snittet jeg i sone 1. Jeg løp 10 km på 47 min i fjor og kunne vel klokket inn til 3.40 eller noe sånt hadde jeg løpt for meg selv.

Jeg hadde 10 løpeturer fra 1. juli til løpet gikk i slutten av september. I juni trente jeg nesten ingen ting pga skade, mens før skaden var det kun sykling etter skisesongen. Jeg løp stort sett økter på 15-17 km på asfalt i ymse tempo. Jeg hadde en langtur på 30 km over 1,5 måned før maraton. Ellers besto treningen av vanlig sykkeltrening. Ikke at jeg vil anbefale noen andre å følge mitt eksempel, men for å illustrere at det er mulig.

Sub 4 er realistisk for de fleste som har holdt seg noenlunde i bevegelse tidligere. Så lenge du ikke øker mengden for progresivt, tror jeg dette skal gå greit. Hiv deg med på Tordenskioldløpet, så ser du litt hvor du står.

Men pass deg så du ikke blir hektet. Av en eller annen merkelig grunn, er jeg nå påmeldt både Ultrabirken og Ultravasan, og sysler med tanken om 125 km og 8000 høydemeter neste år!

Jøkke no om du blir hekta, løping er tipp topp trening og gir deg godt grunnlag for gamping på sykkel også

Jeg vet at dette er som å banne i kirka, men jeg har aldri hatt så stor fremgang på sykkelen som etter at jeg begynte å løpe.

Det er fantastisk god trening når kroppen er blitt vant til belastningen for ikke å snakke om hvor effektiv trening det er for småbarnsfedre i tidsklemma.

Harde intervaller og harde "steady state" turer tas med joggeskoene på. Det har også fått meg til å nyte turene på sykkel i enda større grad da jeg ikke er er så fordømt opptatt av å på død å liv skal trene når jeg sitter på sykkelsetet.

Løper min første halvmaraton i slutten av april og målet er under 1.45. Har brukt vintern til turer på mellom 5 og 10 km i halvmaraton tempo. De siste ukene har lengen bllitt utvidet til mellom 15 og 18 km i litt roligere tempo. Nå starter nedtrappingen og det blir kortere intervall økter de siste ukene før løpet. Dette har funket godt for meg.

Lykke til med maraton!

Viktig som det skrives over her, å øke lengden på turene jevnt og trutt, slik at du ikke går på en smell.. Personlig har jeg løpt halvmaraton en gang, og kom inn på 1.39. Hadde kun turer på rundt 10km før dette (i omtrent samme pace). Merket etter 15km lett murring i kneet, men kjørte på... Resultatet var at jeg ikke klarte å løpe lenger en 6-8km på ett halvt år etterpå...

Avhenge av hvor mye løpe erfaring du har, og fremgangen din, hadde jeg nok vurdert å starte med en 1/2.. 42km på asfalt er "insane"..

Lykke til

Flere syklister som løper mye..
Er ikke sånn at man bruker en motor til løping og en annen motor til sykling..
Løping er veldig bra trening.

Det er faktisk veldig lurt å løpe litt, så kanskje man unngår de værste krampene når man MÅ av sykkelen, og løpe litt, f.eks første terreng parti på birken.. Tror trikset er å fortsette å løpe en liten tur i uka, også i sykkel sesongen..

Takk for alle gode tilbakemeldinger og lykkeønskninger folkens!

Tordenskjoldløpet er nå satt av i kalenderen, med mål om å komme under 50 blank. Blir en real formtest for min del.

Det mest fornuftige ville vært å ta halv-distansen for å redusere risikoen med å bli krøpling resten av året. Men tok denne for 10 år siden med 1:59 på Birkenløpet, asfalt er hardere ja men skal jeg først gå for full maraton så må det bli nå mens jeg føler motivasjonen er topp. Hvis jeg klarer treningstur på 30 km blir det nedtur å løpe kortdistansen.

Jaytee, Frawol og dere andre her på forumet som skal løpe langt i år; oppdater gjerne tråden med treningstatus og resultater til inspirasjon for andre long-runners.

Jag tror att träning för maraton beror väldigt mycket på hur bra kroppen tål löpning. Träning på hög intensitet är nog inte så viktigt i början (framför allt inte om man tränat eller tränar i andra aktiviteter).

Läste föresten Olympiatoppens nya bok och det var rätt mycket om löpning i den. På elit nivå löp de många mil i veckan, 20-25 mil vilket ju är mycket träning. De hade dock mest korta pass på kanske en timme men då många av dem. Mycket av löpningen var också på låg intensitet.

En motionist bör kanske också ha många kortare pass istället för några få långa? Dagfink skrev också något sådant tidligare på forumet. Kanske begynne med att dela upp långturen i två pass samma dag?

Einig med FredrikS (som jo også er einig med meg!).

Spring så ofte som mogleg. Langt og hardt bør vera eit godt stykke ned på prioriteringslista.

Ein til to månader før maraton kan det sikkert vera lurt å leggja inn nokre skikkelege langturar (25–30 km), men ikkje stress med det. Det er betre å stilla undertrent enn overtrent til slike distansar. Ikkje tren deg heilt nedåt dei siste par vekene før maraton. Dersom målet er sub 4 t (~5.40/km), bør det vera mogleg utan spesielt mykje intervall og fartstrening. Sykkel gir ein god base for å halda på lenge.

Du blir ikke krøpling av et maraton. Du har snedig ganglag et par dager og det går ennå noen dager før beina er villig til noe trening. #denfølelsen....

Jeg kommer sikkert til å løpe Tordenskiold jeg også siden halve bygda her skal det, men er usikker på om jeg skal gi jernet eller om jeg skal labbe rundt i maratonfart siden planen min sier 4 timer løping søndagen før (restitusjonstiden til en revmatiker er litt uforutsigbar).

Etter Oslo Maraton løp jeg ikke en meter før uken etter Bussbirken. Løp da 3 turer og ca 30 km. Denne uka har jeg 5 turer og 57 km. Dette skal økes progresivt til 120 km siste uka i juli. Så ifølge denne så dør jeg snart.....

For min del blir syklingen satt litt på hold denne sesongen. Har veldig lyst til å sykle Trans Østerdalen og Ultrabirken, men begge går helgen etter et ultraløp så jeg vet ikke om det har noe for seg. Det er jo en mulighet å da det som en tur!

Jeg har kombinert løyping på sti med terrengsykling i alle mine 20 år som terrengsyklist. I fjor høst løp jeg maraton i Berlin (fantastiks løp). Det var min andre tur på asfalt i fjor. Løp 10 km under Oslo Maraton helgen før Berlin. Du får litt ekstra vondt i beina når du løper terreng hele tiden, men du verden så mye bedre det er. Løper en til to ganger i uka gjennom hele året.
Nå har det vært en periode med en del mil på landeveien, da løsner det opp i beina med turer på 1-2 timer med stiløping.

Skal også løpe Tordenskiold (10km)i mai og plan om Trondheim halvmaraton i september. Har en tendens til å lugge på utsida av kneet når løpeturene overskrider 13-14 km, typisk runners knee.
Tenker å øke distansen på øktene mer gradvis enn tidligere.
Prøver ellers å fordele treninga med 1/3 styrke og 2/3 kondisjon. Sistnevnte fordelt på løping og sykkel alt etter vær og føre.
Burde trent mer intervall...

Skulle løpe 12-15 km i dag, men så kom godfølelsen og det ble 21,2 km istedet, klokket inn til rett under 2 timer. Hevder derved å være i rute, har snaue 6 mnd på å klare samme tempo på dobbel distanse. Absolutt ingen umulighet da jeg ikke gikk helt i kjelleren i dag, kunne tatt noen 3 km runder til i samm tempo.

Løp 3 km runder med snitttempo og snittpuls som følger:
5:36 - 73%
5:43 - 74%
5:36 - 77%
5:40 - 77%
5:36 - 78%
5:36 - 79%
5:33 - 80%

Ser ut fra denne at jeg bruker mer krefter gjennom høyere puls etterhvert som kroppen (beina) blir sliten. Hva er fornuftig åpningsfart/puls på en helmaraton? Synes selv dette var en fornuftig fart for heldistansen, men mulig jeg kan tørre å starte enda hardere?

PS: ikke helt etter læreboka å kjøre på med denne distansen så tidlig i sesongen. Men dama er 3 dager over termin, plutselig rykker jeg inn på fødestua, vil heller sitte der overtrent enn undertrent.

Så lenge beina dine takler det, er det jo ikke farlig å løpe halvfort og halvlangt.

Er helt vanlig at pulsen stiger såpass. Å løpe maraton, handler om å tørre å åpne pinlig rolig. Jeg brukte denne til å beregne farten til frøknene på Oslo Maraton, og bomma med 54 sek. Jeg tror ikke de kunne løpt så mye fortere enn det, men i starten møtte jeg nesten holde de fysisk igjen. Selv for meg som løp i labbefart, skjedde det noe med beina etter rundt 34 km, de ble helt suppe. Det sies at maraton handler om å ta seg billigst frem til 3 mil; det er da løpet begynner.

Takk for fin link Jaytee! Ser at åpningstempoet der er ganske så lavt med 6 min/km, men puls på 75%. Puls øker til 80% ved 5 km, 85% ved halvmaraton og over 90% siste 7-8 km. Synes dette var tøft løp, men mulig det er der man må ligge for å ta ut potensialet. Har jo tilsvarende selv på lange skirenn, men TROR jeg kommer til å ta det litt roligere for ikke å gå på en storsmell på mitt første maraton.

Treningsopplegget mitt neste månedene blir en +20km hver 14.dag, ellers blir det fin miks av stigningsløp, langdrag under terskel og intervall/bakkeløping. Tordenskjoldsløpet 13.mai neste test, skal under 50 minutt der.

Hvordan gikk det på Tordenskiold?

For meg skulle dette være en fin treningsøkt, men dette var dagen for tabber. Første tabbe var å stille seg langt bak. Det tok jo år å dag før en kunne løpe i et noenlunde tempo.

Jeg hadde bestemt meg for å løpe de første 3000 m på følelse og resten på puls siden ultraløp i terrenget er vanskelig å løpe etter pace. Vel, startnummer på brystet, et velutviklet konkurranseinstinkt og adrenalin var en dårlig kombinasjon. Da jeg hørte pulsklokken pep for tredje gang, kikket jeg på den og det sto 172. "Ahh, brillefint. 10 slag under terskel, jeg har massevis å gå på". Tabbe 2 var at jeg hadde kødda til visningen med kalorier. Realiteten var at jeg var et par slag over. Når jeg passerte 4 km viste den 230 og jeg skjønte noe var feil og fikk justert meg inn. Men etter 7 var det slutt på kreftene og km 7-9 vil jeg helst glemme. Kom inn på 47 min, vel 10 min bak velmaktsdagene på 90-tallet.

For min del ser Trondheimsløpet ut til å bli neste utfordring.

Noe som ville vært helt i tråd med selve tur-ritt konseptet

Ble desverre ingen Tordenskiold på meg, nattevåken baby og sliten mor (og far) gjorde at jeg desverre måtte stå over. Tok en 10 km treningstur i begynnelsen av måneden på 48 minutt/snittpuls 85%, usikker på hvor mye hurtigere jeg kunne løpt men noen få minutter raskere kunne vært innenfor rekkevidde. Siste ukene har det kun blitt 2 løpeturer i uka, så akkurat nå er et 1/2 maraton like sannsynlig som fulldistansen.
Løper nå fordi jeg synes det er morro uten å ha den store planen, så får vi se hva det blir til slutt.

Et meget uklokt forsøk på å slå Strava-rekord i nedoverbakke tidligere i sommer gav meg diffuse knesmerter i høyre kne, rett under kneskåla. Hadde selvsagt ikke vett til å ta noen rolige uker, så etter en middels aktiv sommer havnet jeg på krykker i slutten av juli. Voltarol salve hjalp ikke, og fikk en Votarenkur av legen, som mente det ikke var hverken jumper eller runners knee. Hører med til historien at kneet var skadet etter ei MC ulukke i 2008, men har siste årene kun kjent dette ved at kneet ikke liker harde støt - hard trening har vært uproblematisk.

Har blitt noe bedre, kan gå relativt normalt på korte distanser men er langt fra helbredet. Blir jo depressiv av å ikke kunne røre på meg og savner spesielt jogginga. Hadde løpt flere gode 20-25 km i år, og gledet meg til halvmaraton i sept. Skjønner nå at dette ikke går. Sykling på vei og korte økter på rulleski går bra, men selv epilipsemaskin er smertefullt etter 15 min. Stisykling tør jeg ikke ennå, både fordi det blir mye vridning og stående sykling, og et fall til venstre vil bli meget smertefullt.

Men hva kan jeg gjøre? Smøre meg med all mulig tolmodighet og håpe å bli frisk til neste år? Hjelper det med nok en Voltarenkur? Er det noe annet som hjelper uten resept, feks tigerbalsam eller Ibux gel?

Tenker på løping, intervaller og tempodrag hver dag, så hvis noen har vært igjennom det samme tar jeg gjerne imot alle tips og erfaringer.

Hva med å prøve å svømme av seg utålmodigheten? Da er du i gang med triatlon til neste år...

Au Det er en stor jobb som må gjøres i leddene/senene dine for å takle en maraton, og de månedene du hadde fra april til september tror jeg bare såvidt ville ha vært nok UTEN skader.

Ingen skam i å utsette helmaraton til neste år, men jeg ville vært litt sikker på at leddene taklet det før jeg stilte til start..

Voltaren og tilsvarende virker mest på symptomene - mindre på selve problemet. Da trengs det gjerne spesialisthjelp. Ville tatt en runde med naprapat eller fysioterapaut.

Jeg er litt i samme situsjon bortsett fra at jeg har syklet på meg bl.a kneproblem. Alt for kort og intens oppkjøringsperiode og for dårlig satt opp sykkel til Transalp er årsaken. Opprinnelig plan var å løpe Ultravasan i morgen, men jeg har ikke løpt en meter den siste måneden.

Jeg ble rådet av to leger og en fyiso til å hoppe av Transalp, noe jeg selvfølgelig ikke gjorde og jeg har fått streng beskjed av legen her hjemme om å holde meg i ro (jeg fikk svømme. Den dagen jeg får plass i Norseman så skal jeg vurdere det.), noe jeg selvfølgelig ikke har gjort. Det vil si jeg begynner å få det travelt med å bli frisk nok til Oslo Maraton.

Har du fått en eksakt diagnose på hva det er?

Dette var en god ide, ønske om Triatlon har også vært en del av "40 års krisa"

En liten utfordring at jeg ikke kan crawl, men svømmer generelt bra på bryst så kan sikker dele opp økta i intensivt bryst med litt strukturert forsøk på å lære seg crawl på hver økt. Må sjekke åpningstider på div svømmehaller i Trondheimsområdet, som SATS medlem kan Elixia sluppen være løsningen.

Kjører en 3 dagers Voltarolkur nå i helga, så håper denne gjør kneet bedre. Så får jeg prøve å holde meg så mye i ro som jeg klarer. Etter dette så fortsetter prinsippet om at hvis treninga ikke gjør vondt, så kan den gjennomføres.