Jeg har kjørt sti med helt opp til 4 kg på styreveskene (dry bag og toppbag) det ble litt mye, men gikk overraskende greit. Rundt 2 kg går helt fint. Greia er å balansere vekten litt.
På den lange turen min startet jeg med følgende, det ble i overkant på teknisk sti, men på grus og kjerrvei/smooth sti gikk det fint.
Her er kjelen som pleier å være med på tur. Det er en Evernew Teapot på 0,8l i titan. Lett (130 gram med lokk) og solid. Liker at den nederste delen er avrundet. Er man på alenetur er den fin å bruke som talleken også. Skjeen følger bunnen og man får meg seg alt. En 230 grams gassboks passer inni. Skjeen er en lett tursak i stål, eller en skje fra bestikkskuffen. Spork i plast knekker før eller siden. Samme med sånne sammenleggbare greier. Sikkert fint, men jeg ville ikke stolt på det på lang sikt.
Kom hjem i går kveld etter ny tredagers tur i Nordmarka/Krokskogen. Tok toget til Grua. Asfalt opp til Mylla og videre bort til Tverrsjøstallen. Her syklet vi feil og prutselig var vi halvveis nede ved Jevnaker. Opp igjen og inn på rett grusvei ned Store Sindera. Her startet stien, og for en sti! Høyfjellsti med småstein i bunn. Her er Sverre igang med å rydde vekk noe nedfall. Gir en bedre opplevelse til nestemann.
Sverre forsverer en bekk like nord for Spålen.
Campet ved Spålens nordvestside. Var flatt og fint, masser av tørt trevirke i nærheten og ferdig bålplass som ventet på oss. Vi tok med noen overraskelser hver. Tok med en weissbier til Sverre. Jeg fikk en fransk, grønn øl. Var godt sammen med Superbra Byggotto. (Forøvrig godt og smaksrik mat. Men man må ha parmesan og smør i).
Fløte i kaffen hører med.
Jeg tok med Ek Moccapudding til dessert som tydeligvis falt i smak.
Morran etter kokte vi havregrøt og stekte skogsbacon på bålet.
Hjemmelaget brownie til frokostdessert.
Så startet vi endelig syklingen etter nesten fire timers frokostbål...
Spålsætra var første attraksjon. Jeg mått selvfølgelig innom dassen.
It was a nice day for pushing.
Meg, midt i myra.
Skogen rundt Spålsberget består av urskog som er krevende. Flott å se hvordan det blir når skogen ordner opp selv. Mer dytting.
Platået på toppen. Klarte selvfølgelig ikke å ta noen fotos fra toppen, men utsikten er kjempebra.
Så ble det litt grus før vi tok sti inn mot Tvetjerna. Her var stien våt, teknisk og hadde store innslag av myr. Veldig slitsom altså. Brukte også lang tid på dette strekket.
Fra Viksetra og helt ned til Damtjern var det grov kjerrevei, sti og grus. Nesten bare nedover. Ankom demningen akkurat idet solen gikk ned. Kameraet eller fotografen er ikke god nok til å fange virkeligheten.
Så asfalten nedover fra Damtjern og opp Gaupskarveien og videre stien opp mot Gyrihaugen. Hardt, bratt og fint.
Et bilde av Sverre et godt stykke oppi lia.
Vi la oss under tarpen inntil hytta/huset på toppen da det var endel vind her. Eneste stedet det var le. Men det var utsikt og stjerneklart. Fy fasan for en utsikt.
Morgenen etter var det tåke, men den forsvant etterhvert.
Vi trillet ned til Mørkganga. Til tider veldig bratt selv uten sykkel på vei ned. Her er jeg ved kanten. Majestetiske omgivelser.
Syklet så stien videre til Skardtjernet og grusen videre til Lommedalen, Bærums Verk og videre hjem til Oslo.
Noen tips på merker? Og hva er lett/kompakt når det kommer til sovepose og liggeunderlag? Koser meg stadig inne på http://www.equipnorshop.no sine sider. Mye fett der, men det er muligens litt vel overkill med mye av feltutstyret deres?
Jeg ville også tatt en titt på de polske/europeiske produsentene. Mye bra dunprodukter fra USA, men stort sett til en høyere pris enn hva vi får her hjemme. Listepriser i Europa er jo i tillegg gjerne inkludert moms som vil bli trukket fra (før norsk moms legges til).
Merk at eksempelvis nevnte Western Mountaneering importerer dun fra Polen. Materialer ellers står heller ikke tilbake fra hva de mer kjente produsentene benytter.
For oss som enten er høyere, feitere eller begge deler enn snittet av befolkningen er det kjekt å ha soveposer med ekstra plass. Det finnes soveposer som er noget større enn snittet.
Et alternativ er å bruke en expander. Blant annet Sportsnett selger dette.
Sverre og megselv har vært på overnattingstyr igjen. Denne gangen i Vassfarets øvre del.
Vi parkerte ved Strøen, syklet over demningen og ned grusveien Trytetjernvelta hvor stien startet.
Stien bar preg av svært lite bruk og forsvant til tider i terrenget. Mye myr gjorde sitt. Sverre skuer utover det trolske landskapet. Fjellet Bringen ses i bakgrunnen.
Men vi fant også lommer av gull innimellom.
Dette er ved Buvasselve. Sverre forteller med stor iver om den gangen han raftet ned her i en gummibåt fra Ringo.
Pause like etter fossen. Konfekt hører med.
Her bommet vi på stien, eller mangel på sti. Og fordi det var mye knot, dytting, myr og bæring på vestsiden, bestemte vi oss for å vade over til østsiden. Da jeg har gått i Vassfaret før, visste jeg at det ikke blir noe enklere nedover mot Olssonheimen. Så vi krysset elva like nedenfor Suluvann, ved Dreparhølen. Sverre gikk barbeint uti elva. Halvveis uti mistet han motet og sa oppgitt: "Dette går ikke". Men han kom seg over. Jeg beholdt ullsokkene på, og det gikk mye bedre.
Klokka var bare to-tre, så vi syklet stien nedover mot demningen mellom Øvre og Nedre Grunntjern. Her var stien helt annerledes, mer nordmarkspreget. Sverre coaster.
Grusveien tilbake tilbake til Dreparhølen og finfin sti opp til nordenden av Suluvannet hvor det er en super teltplass.
Vi avsluttet i tussmørket.
Så var det ut og finne noe ved til bålet. Det lå en halvt oppkuttet (med motorsag), diger trestamme like borti høgget. Vi sagde opp en del, kløvde veden og hadde ved nok til kvelden og til den neste gjesten ved bålplassen. Lammekoteletter og poteter til middag. Popkorn til dessert.
Morran etter begynte det å blåse i sekstiden og det bar lite trivelig en stund. Vi bestemte oss uansett for å bli og lage frokost på bålet. Etter en tid løyet vinden og sola tittet frem. Ble riktig så trivelig.
Hva med at folk skriver opp noe av utstyret de bruker? Selv bruker jeg følgende.
Surly Pug "Ops" og Salsa Fargo Revelate rammebag, Sweet Roll, Viscacha setebag og Gas Tank. Noen ganger en Camelback Charge LR på ryggen hvis jeg trenger mye vann. -Telt/tarp/husly: Big Agnes Copper Spur UL1, uten innertelt på vår/høst/vinter. Da er vekta 850 gram, med "gulv". Ca. 1050g med innertelt, kjekt når det kryr med insekter. -Nr 2: Hilleberg Akto, dette brukes mest på turer på 1 natt eller ved veldig dårlig værmelding. Bombesikkert men litt tungt på rundt 1.5kg. Hengekøye: Hennessy Explorer Deluxe Asym Zip. 1428g, pluss tarp. Har ikke brukt denne så mye når det er kjølig pga jeg ikke har passende underlag eller underdyne. Mye varme som forsvinner "under". Superkomfortabel på sommeren, skal eksperimentere litt mer. Western Mountaineering sovepose står på ønskelista.
Soveposer; Mammut Sphere Spring, komforttemp på ca 0 grader, veier rundt 500g og komprimeres til nesten ingenting. Mountain Equipment Titan 650: Funker fint mellom +15 og -10, litt tung, men tilnærmet vanntett og meget komfortabel.
Liggeunderlag Exped Synmat 7 UL (elns). Lett og superkomfortabelt ned mot 0 grader. Må ha med lappesaker da det er litt for lett å punktere. Exped Downmat 7. Varmt, komfortabelt og tungt, tror det veier over en kilo.
Kjøkken: -Primus ETA Solo på korte turer -Hjemmesnekra opplegg med Trangia fuelbrenner og gryte/kopp i titan. Ellers er jeg tilhenger av å lage bål når det er mulig.
Re: Sykkelekspedisjon. Tur- og utstyrstips?
[Re: pblind]
#170956405/11/201311:46
Western Mountaineering sovepose står på ønskelista.
Jeg har to stykk av disse. De anbefales på det varmeste.
Så lenge man er beskyttet av skog så kan man bruke veldig lette telt. zpacks har noen bra (som jeg ikke har prøvd). Til fotturer bruker jeg mitt prøvde (cuben fiber) heartlitght-telt.... ellers har jeg et Hilleberg Anjan 2 og et Hilleberg Allak. Sistnevnte bruker jeg kun som vintertelt.
Every man is guilty of all the good he did not do.
Jeg begynner å lande på et oppsett på soveutstyret. Det blir som følgende: Telt, Helsport Ringstind ultralight 1-2 Sovepose, Western Mountainering Versalite Liggeunderlag, Exped Downmat 7 Dette utstyret vil veie rundt 3 kilo samlet og kan pakkes veldig kompakt.
Crocks er genialt på tur. Veier så og si ingenting. Kan få la føttene lufte seg samt at sykkelsko/fjellsko blir lufta/tørka. Kan også brukes når man må vade over elver for å holde vanlige sko tørre. Det bør man ikke gjøre barbeint, det er kjedelig å skjære seg under foten om man er langt til fjells.
Håkon. Insta-Håkon 2012 Ibis Mojo HD 2012 9:Zero:7
Som H.Iversen sier. Crocks er geniale biuvak sko. Deilig å kommet av sykkelskoene etter en lang dag i sadelen. Mistenker jeg litt kjølig vær slenger jeg med noen vindtette sokker.
Stian Benkø Produktansvarlig sykkeldeler og tilbehør Sport1 www.sport1.no, www.xeedbikes.no
Re: Sykkelekspedisjon. Tur- og utstyrstips?
[Re: chalshus]
#173071506/01/201421:08
