Hele feltet i enhvert proffrittsykler på det sponsoren bestemmer. For sykkelprodusenter innbyr titanrammer til mange untfordringer: lav tilgjengelighet på rør til sykkelrammet da flyindustrien tar 99% av all produksjon, kompliserte sveisemetoder som er kostbare, liten mulighet til å manipulere ramme og rørform mm.
Det siste er jo en krise for markedsføringen da det tydeligvis kreves at rammer går ut på dato etter maks to sesonger for å bli avløst av en ny modell som er 8.2% stivere og 3.7% mer aero og ikke minst " stiff yet compliant".
Tyskere er flink med analytisk tilnerming men det følelsesmessige aspektet mangler de desverre målefaktor på. Setter man journalister som sykler stort sett hele tiden på karbonsykler vil en forkledd karbonsykkel være det nærmeste de kommer det de forventer av en ramme og de vil oppleve en titan eller stålsykkel som mange kompromisser på dette.
En analog er jo vårklassikerne der proffsyklstene nå går helt bort fra lavprofilfelger da de ikke gir den stive, ukompromiterende kjørefølelsen karbonhjul gir. Lavprofilhjula blir rett og slett for komfortable. Og du kan nok tro at hjulprodusentene er lei seg
(bort sett fra Ambrosio da, som antageligvis bare kommer til å levere til oss gamle nisser nå som proff-stempelet visner hen)
Hovedpoenget å ta med videre er at det finnes gode og dårlige sykler og hva rammematerialet er er likegyldig så lengenden som fabrikerer ramma vet hva de holde på med. At ramma er i karbon er heller ingen garanti til at du får en lik sykkel det det proffene stiller på.
