Hva er "kulturen"?

Du kan jo prøve, men tviler på at du kommer lenger enn litt opp i trappa. Fint med adgangskontroll.

Nå er uansett de aller færreste man møter på jobb når de er ute og sykler, så jeg ser ikke helt at sammenligningen din holder vann.

Og når det er sagt så er det under tre meter bort til de to som gjør akkurat det samme som meg. Kan ikke si jeg plages nevneverdig av det.

nice one

har selv opplevd en dude som uten og si ifra når jeg passerte han med god margins fart(om det kan snakkes slik) hadde tråkka seg opp i rygggen min, men det visste ikke jeg og vips slengte jeg ei snørr/slim/slafse klyse ut til høyre med god motvind og en gikk jo direkte bak over:p hadde han idet minste sagt ifra att han hang seg på hadde jeg ikke gjort detta der:p men jeg bare gassa på to knepp til og så aldri noe mer til fysaken....

henge seg på uten og si ifra er en uting, men og spørre om lov, allerhelst tilby noen ryggen sin om man ser de er noeget slitne og man paserer med liten farts margin. jeg liker og ligge først og dra uannsett vær så min rygg er ledig bare man spørr

Jeg jogger en del så jeg lurer på om det samme gjelder der, eller er vi syklister litt i overkant hårsåre. Sikkerhetsmargin for å unngå ulykker er jeg helt med på, men ha nå litt toleranse da gutta. 3 meter, 10 meter - spiller det noen rolle?

PS
Jeg hilser på joggende med hjelm - av ren og skjær frykt.

Jeg må innrømme at jeg er så "barnslig" at om noen legger seg bak meg og holder samme tempo som meg så prøver jeg så hardt jeg kan å kjøre dem av hjulet. Klarer jeg ikke det når jeg begynner å nærme meg for mye melkesyre så senker jeg tempoet så mye at vedkommende fyker forbi. Så kommenterer jeg "du vant, godt jobba" når vedkommende passerer.

Hvem er egentlig den verste fysaken, her? En som slenger snørr i fleisen til noen og gasser på?

Jeg har vært uheldig å snyte meg med noen som plutselig var på hjul selv, men har i det minste gitt uttrykk for at det var et uhell og beklaget at jeg ikke så personen.

var nok dumt gjort men og ligge klin på hjul uten og si ifra er dummere i mine øyne.

Hjelm eller ikke hjelm. Det kommer helt an på hvilket perspektiv man ser det fra. Dersom hjelm blir påbudt vil færre sykle. Det vil føre til at den samfunnmessige helsenytten blir negativ.

Selvsagt finnes det situasjoner på indevidnivå også hvor hjelm tar liv istedet for å redde liv. Ekempelvis små barn som ikke tar av seg hjelmen når de ikke sykler og blir kvalt fordi dem henger seg fast i trær og klatrestativer. Jeg kjenner personlig en som reddet livet fordi han ikke brukte bilbelte. Han ble kastet ut gjennom frontruten og unngikk dermed å bli spiddet av en lite bjørk som gikk rett gjennom frontruta og gjennom setet der han skulle sittet. Spørsmålet blir til slutt hva som er mest plausiblelt scenario i og med at man ikke kan vite scenarioeet på forhånd.

Man kan ikke på insistere på at alle som ikke bruker hjelm er idioter fordi det er så mye farligere og så samtidig snakke om folk er hårsåre når vi ikke vil ha noen tre meter bak uten å være klar over det. Det er mye farligere, og på toppen av det hele, folk som ikke bruker hjelm skader bare seg selv hvis noe får galt, folk som sykler tre meter (eller nærmere) bak uten å si ifra skader potensielt andre.

Jeg fatter ikke at det skal være så vanskelig å enten: spørre om det er greit, eller: legger seg 10-20 m bak.

Anekdoten var ikke ment som et "bevis", men som er innledning til hvorfor jeg kom i snakk med denne nakkespesialisten. Han mente for øvrig at man burde finne seg en hjelm som har så smal profil som mulig, dvs så tynn som mulig, for å minimere nakkevridninger og skader ved fall. Poenget mitt var for øvrig ikke å si at man ikke skal bruke hjelm, bruker det som regel selv. Poenget var at jeg synes det er for drøyt å ikke ville hilse på syklister som ikke bruker hjelm fordi man er for sneversynt til å se at andre kan ha andre meninger enn en selv.

Når det gjelder fremmede som henger seg på hjul, opplever jeg dette neste bare fra folk på terrengsykkel som blir forbikjørt og så på død og liv skal henge på innover i Maridalen og Sørkedalen. En annen, og egentlig ganske irriterende variant, er syklisten som har bestemt seg for å ta deg igjen og kjøre forbi, og fyker forbi i et voldsomt tempo før vedkommende stivner fullstendig og ender opp på samme eller litt lavere tempo enn du sykler i. Resultatet er at man tar innpå vedkommende igjen, kjører forbi i rolig tempo, for så å tilbringen resten av turen med en Bjørndalen-style siklende og pesende kar på hjul. Han slipper selvsagt aldri da. Noen ganger har jeg økt tempoet gradvis for å se hvor lenge han holder, litt dårlig gjort men billig moro!

Sånn oppsummert er jeg enig i at det er litt sneversynt å ikke hilse på folk som ikke har hjelm. Men nå forsøker jeg å hilse på alle på sykkel også da.

Hva angår syklister som ligger rett/noenlunde rett bak er det for tiden en ukjent problemstilling da jeg blir forbisyklet av eldre damer med tre gir og kurv på sykkelen, samt små barn på trehjulsykkel som blir dyttet av mor eller far(eller et eldre søsken). Kanskje jeg kan avansere til en sånn siklende "påhenger" med litt mer trening? Jeg er uansett borte ved første bakke.

Det hender (ganske ofte faktisk) at jeg er ute på tur alene, nettopp fordi jeg vil være ute, ALENE. Om du er helt innstilt på å være alene, er det noe dritt med en kar like uforutsigbar som en vårkåt veps, som mener lufta er for alle og at han kan ligge på hjulet ditt så mye han vil.

Jeg setter meg ikke ned ved bordet til vilt fremmede mennesker på café, bare fordi de også har kaffe?

Hehe.. Diskusjonene rundt dette her på forumet har fått meg til å hilse på alle syklister også. Det har satt seg så i ryggmargen at jeg smiler og hilser på fotgjengere også.

Dette har en litt morsom effekt: De som ikke vet at jeg hilser på grunn av felles interesser (bevegelse uten motorkraft) setter opp et meget forundret uttrykk som helt klart sier: "Kjenner jeg deg?"

Så humrer jeg videre vel vitende om at vedkommende kommer til å fundere resten av dagen på hvem denne rare fyren som hilste var.

Fantastisk. Så merkelig at jeg opplevde noe lignende i går, bare at jeg var den andre syklisten ... Var dette i på Heimdal? I så fall er det meg du omtaler. Og i så fall er dette min versjon:

Greia er at jeg kjørte på helt jevn wattbelastning, noe du ikke gjorde. I motbakken suste du forbi på noe jeg vil anslå til godt over 300 watt, på flata gjennom Heimdal sentrum tok jeg deg lett igjen, selv om jeg lå under 200 watt. Jeg hadde intet annet valg enn å passere deg så sakte som du plutselig sykla. Jeg kjørte HELT jevnt når jeg etterpå passerte med deg med stor fartsdifferanse, men likevel akselerte du så du utlignet farta mi og la deg på hjulet mitt. Jeg økte faktisk farta noe i et forsøk på å unngå å ha deg på hjul, men da økte du også farta (Lettvindt når du ligger i dragsuget mitt, sant?). Er det da noe rart at jeg sier fra at jeg ikke ønsker å ha deg på hjul?

Hils ved å banke deg på hjelmen

hehe...landeveisfyrer ass...
"Du fåkke lov å ligge bak meg nei gå vekk sier jeg! Jeg sier det til stilpolitiet altså!"

Hva er kulturen spør dere?
Dere har ingen kultur. Dere har ikke stil. Dere er en gjeng med gnellkuker i Rapha. Dere er ekvivalenten til Syden-Svein i en litt for trang Armani.

Hey, dude! Kan jeg få ha illusjonen min om at jeg er veltrent og sexy i fred? På forhånd takk?

Ikkje faan.

Tur i Østmarka idag:
Prøvde å hilse på lycragjengen med birken i blikket og helt rene sykler,null respons.
De ser tvers igjennom meg. Helt greit egentlig,godt å få bekreftet fordommene mine. Det er uansett ikke mine folk.

Baggyfolket derimot,vi gjenkjenner hverandre på søla og stålet i blikket. Hilser alltid, og stopper for en tsjætt hvis vi har lav nok puls og skal ta den lengste veien hjem.
Stibrødrene har stil og kultur.

Jepp, det var nok meg ja rasmusic Tenkte jeg måtte høre med Forumet hva som er kulturen i forhold til dette. Dersom jeg skal driste meg til å prøve å oppsummere hva som er kulturen så er den;
"Dersom du ikke spør om lov til ligge på hjul, bør du så raskt som mulig legge deg minimum 20-30 meter etter syklisten du har blitt forbikjørt av"

Det kan se ut som Forumet ikke gir noe unntak fra denne regelen for hjelmløse eller folk som setter seg ned ved vilt fremmede mennesker på cafè.

Når det gjelder din beskrivelse av situasjonene i går, stemmer den helt sikkert. Jeg har ikke noe watt måler, så jeg vet ikke hvilken watt jeg kjørte i. Men like etter at jeg passerte deg, vil jeg tro at farten min ble betydelige redusert. På de neste 2 km så kjørte jeg ned fra en fortauskant, passerte ett lyskryss, gjennom ei rundkjøring, tok i igjen 3 biler i det ene krysset, passerte 2 fotgjengeroverganger og gjennom et x-kryss, så jeg hadde sikkert en watt som knapt hadde gitt utslag på en wattmåler.

Du passerte meg på gang-/sykkelveien mens jeg sykla på bilvene, sant? Jeg er en av disse som hilser på andre syklister over ei lav sko, men det var vanskelig å hilse på deg når du ikke vendte blikket i min retning ... Når jeg tok deg igjen kunne jeg gjerne sykla sammen med deg, for jeg er også en av disse syklistene som gjerne blir kjent med andre syklister på langtur, men jeg ble litt oppgitt når du kjørte så ujevnt, derfor orka jeg ikke innlede noen samtale når jeg passerte. Men neste gang kan vi jo heller sykle en bit sammen, så slipper du legge deg 15 meter bak?

Jepp, hyggeligere å sykle side ved side enn 20 meter bak ja

Denne tråden gikk fra mørket til lyset synes jeg, nesten litt Hollywood avslutning! Forventer en rapport fra første tur sammen!

Her på Hedemarken hilses det stort sett! Noen ganger kommer en ensom sjel og ville sykle sammen og det er stort sett ok det!

På Hedmarken slår man vel av en prat med alle, sykkel eller ei?

Tror vi er flere om det....

Noe annet som er lite belyst her er faren for "påhenger'n" når han foran ikke er oppmerksom på at han har fått en gjest klistret på bakhjulet.

Har en episode fra Mallorca; På slutten av en langtur la en klubbkompis seg "i hemmelighet" tett på to skravlende tyskere. Han ene nappet i bremsen og bråsvingte rundt et hull i veien (noe du normalt ikke gjør om du VET du har en på hjul). Resultatet for vår mann ble ufrivillig nærkontakt med bakhjulet, brukket kraveben og spolert vårsesong.

Min kone sier at det var et helvete å gå i Storgata i Hamar med min svigerfar da hun var barn.

+1. Minst.

Pøh, jeg hilser på alle, men det ellers vennlige stifolket er stive i blikket når jeg sykler på hardtail med flaske i ramma og computer på styret. For en gjeng oppstylta snobber!

Sant det, aldrig opplevd at en sti-syklist hilser eller stopper når jeg har på meg tempodrakta i skogen og kjører fra de på sti med HTèn, men derimot når jeg sykler gyngehesten og har på meg fjørå så er de hyggelige og vil drikke kaffe rundt vær en sving.

Et triks (for gruspumpere i lycra) er å plaske gjennom det første gjørmehullet på grusturen, så man får møkket til sykkel, legger og rygg - da får du cred i skogen med en gang, (selv om det gjørmehullet var det eneste stipartiet som ble forsert). Ulempen er selvsagt at det kun er forakt å hente fra Rapha-adelen, når man svinger ut på asfalten igjen.

Nei, jeg prøver å hilse på alle jeg møter (bortsett fra de som trener uten hjelm - uten at vi behøver å ta den diskusjonen igjen...) - men når de ikke hilser tilbake (noe som skjer overraskende ofte), velger jeg å tro det skyldes;
a) jeg så ikke at de hilste tilbake
b) de var for slitne til å ense at jeg var der
c) de var for konsentrert (på stien/i trafikken) til å tørre å hilse

Hvis noen som møter meg opplever at JEG ikke hilser, så skyldes det iallefall en av de 3 alternativene over.