Forrige tråd
Neste tråd
Print tråd
Side 2 av 3 1 2 3

Referat fra Bikepacking Around Norway 2021

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2683376 01/10/2021 18:03
Registrert: Nov 2015
Innlegg: 313
K
KER Offline
Entusiast
Offline
Entusiast
K
Registrert: Nov 2015
Innlegg: 313
Ser frem til neste etappe!

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2683980 06/10/2021 18:06
Registrert: May 2008
Innlegg: 6,973
Anders A-R Offline
Søk hjelp!
Offline
Søk hjelp!
Registrert: May 2008
Innlegg: 6,973
Stor underholdningsverdi i dette altså, og ikke minst enorm innsats. Med fare for å sabotere tråden med spørsmål (jeg har mange)

Det jeg lurer mest på er egentlig (ved siden av slitasje på knær og akilles, samt generelle vondter) er hvordan tilstanden til skinka og andre vitale deler er underveis i et sånt opplegg? Verdens beste chamois kombinert med gjennomherda sitteknuter?


| Styreleder i NOTS Bærum | Skribent Stibyggerhåndboka | "I don't have a bucket list but my bikeit list is a mile long"
Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: Anders A-R] #2684041 07/10/2021 10:38
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
Sitat: Anders A-R

Det jeg lurer mest på er egentlig (ved siden av slitasje på knær og akilles, samt generelle vondter) er hvordan tilstanden til skinka og andre vitale deler er underveis i et sånt opplegg? Verdens beste chamois kombinert med gjennomherda sitteknuter?

Det er ekstremt individuelt hvordan skinka reagerer. Og man vet det ikke før man er der. For min del ble det værre og værre i tre dager før det stabiliserte seg på et nivå som var til å leve med. Det var kanskje litt bedre på slutten. Jeg hadde to shortser med litt forskjellig utforming som jeg vekslet mellom. Inntil den ene forsvant et sted i trøndelag (kommer i neste episode). Hadde også med Assos' chamois som jeg brukte hver morgen.
Det kan være greit å vite at når man sitter i tempobøylene reduseres presset på sete med ca 15%. Det er vesentlig å være bevisst på. Dette må likevel balanseres mot nakkevondt som kommer gradvis når man sitter så lavt.

Redigert av sun flyer; 07/10/2021 10:40.
Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684047 07/10/2021 10:59
Registrert: Sep 2009
Innlegg: 1,745
C
Cerberus Offline
Ivrig
Offline
Ivrig
C
Registrert: Sep 2009
Innlegg: 1,745
Nyskjerrig på hva cruisefarten i omtrent flate partier uten for mye motvind (ikke snittfarten over dagen) ligger på når man sykler så vanvittige distanser. Triller man jevnt og trutt i rolig tempo, eller klarer man å holde noe særlig fart?

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684054 07/10/2021 12:35
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
Er det flatt går det vanligvis i ca 30km/t. Skal jo helst ikke over sone 2. Sykkelen min veide 20kg uten vann/mat.

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684068 07/10/2021 15:16
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
Etappe 7
Jeg våkner etter en brukbar natts søvn på et dyrt hotell. Prøver å unngå å tenke på om det er verdt det for å tilbringe 8 timer der. Men pakker fort og tar sykkelen med ned i lobbyen der den kan stå til jeg har spist frokost.
Vel avgårde er det bare noen hundre meter før man begynner på Ørnesvingene. Her har jeg vært før, så jeg vet det er et godt stykke opp. Også forrige gang var det med full oppakning og jeg husker det som veldig seigt. Går det bedre denne gang? Egentlig ikke. Farten er dårlig men nå er jeg bedre forberedt så jeg lar ikke det gå ut over humøret. Er egentlig ikke så begeistret for sunnmøre. (sorry..) Vet ikke hvorfor, men det kan ha å gjøre med hvordan man føler de prøver å suge penger ut av en. Men mulig det bare er jeg som er i dårlig humør denne morgenen. Ikke alltid like lett å skille.
Uansett, når ørneveien er ferdig er resten av turen til Eidsdal barneskirenn. Jeg ser flere mulige overnattinger som jeg burde gamblet på i går kveld..
Nede i Eidsdal er det en kort fergetur der to ferger trafikkerer sambandet, så det blir ingen venting her. Bra!
Jeg får meg en gratis(!!!) dotur på fergen og spiser litt påfyll fra en matpakke jeg smurte på hotellet. Er visst snart tom for vann men vil ikke ha vannet fra kranene i båten. Satser på at jeg kan fylle på en campingplass som jeg vet kommer etter få kilometer.
Den er i Valldal (1895km), men vannkranen er forbeholdt «betalende gjester». Så jeg fortsetter oppover. Nå skal jeg gradvis spise meg oppover til trollstigen fra «baksiden». Det går i rykk og napp. Men ingen problemer. Ved Gudbrandsjuvet (1911km) er det en nydelig kafè. Jeg vet det er alt for tidlig å stoppe, men klarer ikke å la være. Får meg et kortreist kakestykke og en litt lengre reist cola. Lite energi, så går over i turistmodus og lar ritt være ritt.
Kommer meg etterhvert videre. Det er ikke langt til trollstigen, men det varierer mellom falsk flate og reell motbakke på 5-10%. Man får aldri følelse av at man faktisk spiser mil. Frustrerende!

Men etterhvert tynnes skogen ut og man er på fjellet. Motvinden river litt i forhjulet. Morsomt at i den siste kneiken før nedstigningen får man tilløp til applaus fra utenlandske turister. Ingenting å hente fra de Norske ICON_WINK
I løpet av en 3400km lang sykkeltur vil man ha både oppturer og nedturer. Det er noe man bør være inneforstått med. Dette er rittmessig den svakeste delen av løypen for meg og humøret er deretter. Tar nesten ingen bilder. Men akkurat i trollstigen stopper jeg litt, for jeg oppdager jo at det er sjelden man sykler på sånne spektakulære steder. Det går opp for meg at jeg er veldig heldig som faktisk kan gjøre dette og har en kropp som tåler det. Sånn noenlunde iallefall.
[Linket bilde]
Vel nede er det noen kilometer til Åndalsnes (1949km). Michael har lagt løypen på venstre side av elven gjennom en campingplass for å unngå trafikken på Romsdalsvegen, E136.
Når jeg nærmer meg sentrum treffer jeg en lokal idiotbilist som skal demonstrere at jeg ikke skal sykle over en fotgjengerovergang. Så selv om en bil fra venstre stopper og vinker meg over velger han fra høyre å kjøre foran meg og stoppe på stripene mens han ser stygt på meg og rister på hodet. Takk skal du faen meg ha.. Det hjelper ikke at jeg er sulten med lavt blodsukkernivå. Nå burde jeg bare stoppet på en bensinstasjon og kommet meg videre, men jeg triller ned til byn og bestiller en pizza på den lokale kebabsjappa. Det er folk overalt med utekonsert og greier. Tror ikke de har hørt om Korona her. Jeg fyller også opp snackslageret før jeg kommer meg videre.
Nå får jeg først 5 kilometer med motvind, så en mil med medvind. Så litt kupert før jeg ender opp ved Langfjorden (1981km) Rauma kommune. Her går en ferje som alle som kjører til Molde tar. Kjøper meg en is ved ferjeleiet. Det er alltid litt stygg bilkjøring de siste kilometrene før en ferge og dette er ikke et unntak. Så videre inn fjorden er det rolig, idyllisk og alt mulig. Terrenget er greit, vinden er snill og jeg får et par billige mil. I Vistdal (2007km) er det en coop som stenger om 5 minutt. Så jeg stopper og kjøper kveldsmat av den vanlige sorten. Også er det offentlig toalett som er gratis! Ferdig med Sunnmøre, altså...
Videre kommer en lang bakke som man lett kan undervurdere. Man skal klatre opp til ca 500 meter før man triller ned til Eresfjord (2028km). Jeg kjenner endel til den ene akillesen. Det har jeg gjort en stund. Når man sykler langdistanse reiser man seg opp ganske ofte for å avlaste musklaturen og eventuelle sittesår. Men nå er det sånn at når jeg står og trår må jeg unngå å legge vekt på venstrefoten. Det er litt foruroligende. Så nå havner jeg i overlevelsesmodus og tenker at jeg må finne meg et sted å overnatte. Kvelden faller på og temperaturen blir lavere. På vei nedover er det faktisk kjølig. Men vel nede er det varmt igjen. Her virker det som man har en viss sykkelkultur. Det står malte retrosykler overalt og det virker som det arrangeres noen ritt i området. Hyggelig.
Bestemmer meg for å lete etter et sted å sove og ta det første og beste som dukker opp. I Eidsvåg (2043) er det et hotell som ser nydelig ut. Men det er likevel ganske billig, så jeg tar inn der på et gammeldags rom uten eget bad. Tar meg en dusj og tenker at jeg må restituere, for kroppen fungerer ikke som den skal.
[Linket bilde]
Nå tenker jeg at først og fremst må jeg komme meg til Trondheim. Og hvis jeg ikke får kontroll over akillesen kan jeg bryte der. Sjekker trackingen og ser at Erik Phalet tar innpå men Bjørn S er langt foran. Dette går ikke så bra nå... Bare 18 mil idag. Det er bare litt over halvparten av planen. Uff. Legger meg med en dårlig følelse. Svak dag.

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684069 07/10/2021 15:33
Registrert: Jan 2003
Innlegg: 705
ktodnem Offline
Avhengig
Offline
Avhengig
Registrert: Jan 2003
Innlegg: 705
Takk for ny rapport! Din svake dag er 10km lengre enn min årets lengste tur ICON_LAUGH

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684073 07/10/2021 18:13
Registrert: Jun 2020
Innlegg: 114
S
saktetur Offline
Tørr bak øra
Offline
Tørr bak øra
S
Registrert: Jun 2020
Innlegg: 114
Da ble det en hyggelig lesestund på torsdagskvelden. Takk for turen.

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684079 07/10/2021 18:44
Registrert: Aug 2006
Innlegg: 7,043
Oddefa Offline
Søk hjelp!
Offline
Søk hjelp!
Registrert: Aug 2006
Innlegg: 7,043
Nydelig beretning om lidelse og gjennomføring. Var faktisk i Åndalsnes i helga og da sykla vi rundt Langfjorden og Vistadalsheia motsatt vei som deg. Nydelig vei og lite trafikk (frem til fergeleiet på Åfarnes). Og ja, Eresfjorden er vel sykkelbygd nr 1 i Romsdal, og Nesset Sykkelklubb var jo en klubb å regne med på nasjonalt nivår i gamle dager. Nå er både klubben og bygda en del av Molde omengn. Mest kjent er jo KA Arvesen. Min samboer telte alle syklene langs veien mellom fjorden og toppen av Visdalsheia, var ca 30.

Spm om sykkelvekt. 20 kg er jo "mye", men ca hva veier sykkelen din i "naken" tilstand med pedaler og flaskeholdere. Tror du din sykkelvekt var standard blant deltakerne ?

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: Oddefa] #2684087 07/10/2021 20:52
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
Sitat: Oddefa

Spm om sykkelvekt. 20 kg er jo "mye", men ca hva veier sykkelen din i "naken" tilstand med pedaler og flaskeholdere. Tror du din sykkelvekt var standard blant deltakerne ?

Jeg vet egentlig ikke hva sykkelen min veier i "tom" tilstand. Den står fast med skjermer og bagasjebrett for tiden. Og dynamohjul/lykter er fastmonterte. Men tiagrakranken er kanskje en god slankemulighet. Men leste for en tid tilbake vinneren Will Vousdens referat med utstyrsliste.. Der skriver han at sykkelen hans var over 20kg. Han kjørte jo i snitt 360km pr dag. Så jeg kan ikke skylde på tung sykkel... Jeg veide den med utstyr på en gammel kjøttvekt som stod utenfor haukeliseter.. Det var jo på vei til oslo før start, så mulig den var litt lettere på startstreken da jeg la igjen etpar sko og noen sivile klesplagg på et lager som arrangøren hadde leid.

Redigert av sun flyer; 07/10/2021 20:56.
Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684089 07/10/2021 21:18
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
Etappe 8
Hotellet i Eidsvåg (2043km) fungerer også som innkvartering for utenlandske arbeidere. Så da er det en ganske tidlig, enkel frokost allerede fra kl 7. Jeg spiser og smører matpakke. Erik har både holdt på lengre i går og er allerede i gang. Får en «oppmuntrende» sms fra fatteren om at nå har han hentet meg inn. Rasker på og når jeg setter meg på sykkelen er han bare et par kilometer unna. Så i løpet av to-tre dager har jeg gått fra å sloss om andreplassen til å slite med å unngå å bli nr 4.

Utover mot Molde er det småkupert men mye flatt. Jeg kjenner på kroppen og lurer på om det faktisk er en bedring på gang. Beina løsner litt og jeg holder bra fart. Erik skal iallefall ikke få det gratis i dag. Sjekker trackingen i fart og ser at jeg sakte men sikkert klarer å få en liten luke. Det er søndag, så ingenting er åpent. Men jeg har mat for ca 15 mil. Etter 5 mil er jeg ved molde flyplass (2093km). Der tar jeg til høyre oppover en litt lengre bakke.
[Linket bilde]
Etter en stund skjærer trafikken av til en tunnel mens jeg må sykle rundt. Høyeste punktet er ved noe som heter Skaret (2100km). Her er det hotell og det virker som om dette er et skisted om vinteren. Burde jeg kjørt hit i går? I så fall ville jeg ikke vært her før i 24-tiden.
I natt har jeg tenkt litt på hvorfor energinivået noen dager har vært lavt. Har sett nå at de dagene med best flyt er de dagene jeg har vært flinkest til å få i meg mat på sykkelen. Så nå settes en timer som sier i fra hver 30 minutt. Min oppgave er å putte et eller annet i kjeften.. Samme hva det er bare det er noe spisende. Ned går nektariner, snickers, en og annen sjokolade og halve skiver fra matpakka. Det ser ut til å fungere for nå virker det som at flyten er bra.
Milene forsvinner og etterhvert kommer jeg til Elnesvågen der det skal være noe å kjøpe. Men bensinstasjonen som google anbefalte er nedlagt og de andre stedene er ikke åpnet. Tar litt fra matpakka i stedet og sjekker at Erik ikke tar innpå. Nå har jeg kjørt brukbart i forhold til han. Luken er noe større.
Videre går løypa utover forbi Farstad og nordover til atlanterhavsveien. Vi lå i Bud etpar dager på fjorårets seiltur, så jeg føler dette er kjent, enkelt terreng. Det er godt å kjenne lukten av sjø, salt, tang og tare igjen etter alle dagene på fjellet. Ekstremt frisk luft her.
Vi skal altså sykle over atlanterhavsveien til Averøy (2152km). Der snur vi og sykler tilbake. Jeg satser på å spise på averøy der det er bensinstasjon som er åpen. Derfor tar jeg av setevesken så jeg får noe lettere sykkel over broene fram og tilbake. Det er en liten mil hver vei, ikke mye å snakke om. Men fin følelse å få av litt bagasje. Setevesken er irriterende og tar bort all snert i sykkelens egenskaper. Det er deilig å oppdage at jeg har en ganske bra sykkel. Målet nå er å komme frem og tilbake før Erik dukker opp. Hvis jeg klarer dèt er nok luken mellom oss blitt over en time igjen. Er så effektiv som mulig med maten. Og så vet jeg jo at det er 15 mil til Sunndalsøra der neste mulighet for å kjøpe mat er. Så fyller opp vannet og kjøper masse drittmat på bensinstasjonen. Vel tilbake til bagasjen får jeg montert setevesken igjen og sykler kontrollert videre. Uten å møte Erik, så jeg har økt mye på han.
Videre innover fjorden skjer det ikke mye. Det føles ganske typisk å få et så øde område med lite butikker på en søndag. På veien innover tar jeg igjen en annen syklist med litt bagasje. Så han henger med et stykke, noe som hjelper med å få tiden til å gå på dette litt kjedelige området.
Ved Høgseth skal han dog på broen og svinger av. Så da er jeg alene på det mest øde strekket. Vi passerer Batnfjordsøra (2209), Torvikbygd, Angvik (2243), Raudsand, og Øksendal (2277). Fra Øksendal er det en tunnel som ikke er for oss. Så ruten går rundt der gamleveien er i ferd med å gro igjen. Det er stengt av for biltrafikk. Det går sakte i oppoverbakke og jeg er egentlig tom for mat. Men naturmessig litt spennende gjennom tett vegetasjon på en rasfarlig, forlatt vei.
Etterhvert kommer er vi forbi toppen og kan trille ned til Sunndalsøra(2291km). Greit å ta farvel med denne delen av ruta.

Sunndalsøra virker jo som en storby nå. Her er det gatekjøkkenmat å få kjøpt. Bestiller en stor pizza. Spiser ca halvparten og tar resten med i en pose. Det er også søndagsåpen dagligvare, så nå fylles lagrene. Jeg er tungt lastet på vei ut av «byen». Oppover mot Oppdal begynner jeg å tvile litt på dagens plan som egentlig er å kjøre gjennom natten til i morgen. Solen forsvinner og det kommer tunge skyer samtidig som temperaturen synker gradvis. Det er nå jeg skulle hatt masse selvtillit. Smertene i foten er tilbake etter en god dag. Og jeg merker at jeg ikke tør å trå klampen i bånn enda. Regnet kommer også samtidig som mørket faller på. Ved Gjøra (2325km) er det en campingplass. Der har jeg vært før, så jeg tar turen innom for å prøve å finne en hytte. Dessverre er det fullt, så det er bare å fortsette. Like etter krysses grensen til Trøndelag fylke. Det er jeg godt fornøyd med.
En til campingplass finnes på Lønset (2340km). Men nå er det blitt så sent og bekmørkt så jeg finner ingenting ledig. Mange av de mindre campingplassene har sånt enkelt opplegg der de lar nøkkelen stå i døra, så kan man bare komme og betale på vipps. Men det virker ikke sånn her. Stopper på en busstopp og tar på meg alt av klær sånn at jeg er klar for evt nattsykling.
Merker at energinivået går ned. Det er egentlig noe som hører med når det blir mørkt. Men ser også at jeg ikke klarer å følge med spiserutinen. Glemmer å få innpå mat. Syns jeg har pizza til halsen, men det er lenge siden Sunndalsøra nå. Prøver meg også på Bresgård camping. Men alt er dødt og ingen folk i resepsjonen. Slukøret triller jeg videre og funderer på meningen med livet. Like før jeg skal ta til venstre mot Nerskogen dukker midtbygda skole opp. Jeg finner meg et hjørne under tak der jeg blåser opp liggeunderlaget og legger meg til for litt søvn. (2354km). Da har jeg tross alt fått 310km i banken og kan si meg fornøyd med dagens etappe. Erik Phalet er nå over 5 mil bak, mens Bjørn Sverre er ca 7-8 mil foran. Ser fremdeles ingen mulighet til å ta han igjen.
[Linket bilde]
I ettertid har jeg tenkt masse på om dette var en tabbe. Intuisjonen sa at jeg skulle fortsatt gjennom natten, men jeg hadde ikke nok selvtillit til å stole på at det ville holde..

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684091 07/10/2021 21:19
Registrert: Aug 2005
Innlegg: 4,693
runermm Online
Besatt
Online
Besatt
Registrert: Aug 2005
Innlegg: 4,693
Fin rapport igjen! En slik tur er en berg- og dalbane rent mentalt forstår jeg. Du er bra seig når du tråkker i vei etter så mange dager i sadelen og vet at mye fremdeles venter.

Det hotellet i Eidsvåg har jeg bodd på, da jeg sykla Aursjørunden. Greit at ruteleggeren ikke la turen innom om Aursjøen…

Hotellet så bra ut, men var l praksis et dårlig drevet b&b. Anbefales ikke, men det får vi sikkert vite mer om i neste episode.

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684132 08/10/2021 10:47
Registrert: Aug 2006
Innlegg: 7,043
Oddefa Offline
Søk hjelp!
Offline
Søk hjelp!
Registrert: Aug 2006
Innlegg: 7,043
Herlig, Farstad er hjembygda mi og har en del turer t/r Atlantershavsveien (for de som lurer på en tur hit så er det en fin kuppert runde på noen mil på Averøya også). Imponerende med å sykle 31 mil etter noen døgn med mye hm.

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: Oddefa] #2684151 08/10/2021 12:25
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
Sitat: Oddefa
Herlig, Farstad er hjembygda mi og har en del turer t/r Atlantershavsveien (for de som lurer på en tur hit så er det en fin kuppert runde på noen mil på Averøya også).

I fjor når vi var her med seilbåt tok jeg en runde rundt Averøya med utgangspunkt Bud. Veldig fin runde!

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684196 08/10/2021 19:12
Registrert: Jun 2020
Innlegg: 114
S
saktetur Offline
Tørr bak øra
Offline
Tørr bak øra
S
Registrert: Jun 2020
Innlegg: 114
Blir bare mer og mer imponert over det du presterer, både med kroppen og hodet. Dette er helt rått! Takker så mye.

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684361 10/10/2021 20:27
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
[Linket bilde]Etappe 9
I 4-tiden våkner jeg etter 3,5 timer i ro ved Midtbygda skole. Man merker at man er i Trøndelag på at det blir mye tidligere lyst her enn lenger sør. Så det er vel en av grunnene til at jeg våknet.

En annen er at jeg var dritkald på hendene. En tredje grunn var at jeg måtte på do. Det var ikke noe åpen do på skolen, så det måtte jeg løse på «den naturlige måten». Ikke fortell dette til noen som jobber der..
Jaja, kald men våken kommer jeg meg ut av soveposen. Bruker litt tid til å tømme liggeunderlaget for luft og generelt få alt opp i den Jæ**a setevesken. Det gjelder å ikke glemme noe nå.

Jeg er ikke spesielt erfaren med å sove ute. Kanskje direkte uerfaren. Så denne gangen gjorde jeg også etpar tabber. Den første var sannsynligvis å stoppe i det hele tatt.. Men bortsett fra dèt var det å sove med hendene utenfor soveposen. De ble aldri normale igjen i løpet av turen og fremskyndet nok nummenhet som fremdeles ikke er borte (vi snakker slutten av september nå). Det kan diskuteres om jeg burde tatt av meg sykkeltøyet når jeg krøp inn i soveposen. Men jeg gjorde faktisk ikke det. Tror ikke det var et problem. Men skoene burde jeg nok ha tatt av meg. Hadde jo fått litt vondt i begge beina, men spesielt den venstre. Burde heller hatt på meg et par ullsokker og latt skoa stå utenfor. Dette var også ca 600 meter over havet, så det ble kaldt. Den siste tabben var nok å ikke sørge for å ha en bivvy. Soveposen skulle visstnok funke ned til 4-5 grader, men det er mulig at det kun gjelder dersom man ligger i et telt eller en bivvy. Det var rett og slett ikke varmt nok til ordentlig søvn.

Men jeg hangler meg nå avgårde og setter kursen for Nerskogen. Nå skal jeg fortsette å klatre litt opp til ca 900 moh. Det passer bra så jeg får produsert litt varme i skrotten. Toppen nås i det solen står opp over fjellsidene. Nydelig utsikt selv om det er veldig annerledes enn de mer rå fjellene lenger sør.
[Linket bilde]
Men alt er ikke fryd og gammen. Det er veldig vondt i venstrefoten. Det kjennes som at skoen presser mot akillesen bakfra. Mulig foten er hovnet opp noe. Heldigvis er det nedoverbakke med billige kilometre nå. Når jeg kommer til selve Nerskogen (2375km) er det en butikk og benker utenfor. Siden solen er oppe tenker jeg det er på tide med noe lettelse i antrekket. Av med ekstrajakke og skotrekk iallefall. Og så litt restepizza fra Sunndalsøra. Med en gang skotrekkene er av funker foten litt bedre. Fremdeles vond men ikke i samme grad. Hvis jeg holder meg unna å stå funker det brukbart. Teorien min er at det stramme skotrekket gjorde at skoen presset på akillesen bakfra. Dette førte til at fra regnet kom i går kveld til nå har jeg hatt unødvendige smerter her. Dette stemmer også med at venstrefoten min er operert og skrudd sammen etter et komplisert ankelbrudd for 15 år siden. Den er derfor litt større enn den høyre, så det kan forklare hvorfor skoen presser på feile steder. Så da er det bra at værmeldingen er grei for dagen. Bestemmer meg for å slutte å bruke skotrekkene for resten av turen. De er uansett noe herk å ta både på og av med litt numne hender.
Var det dette som gjorde at jeg ikke turte å sykle gjennom natten? Det kan være.
Tidligere i rittet tok jeg jo sånne sjanser og lykkes godt. Og det er godt mulig jeg hadde kjørt denne natten hvis jeg var smertefri. Eller helt smertefri er nok ingen på dette tidspunktet men iallefall hvis jeg bare hadde hatt de mer «normale» smertene. Men det er også en annen måte å se det på. Jeg tenker også på nattsyklingene som en slags «joker». I løpet av en sånn distanse vil man kunne bruke disse jokerne, men hvor mange har man? Det vil alltid straffe seg litt dagen etterpå og kreve litt ekstra restitusjon neste natt. Så har vel tenkt at to til tre i løpet av 10 dager er maks for meg. Og så vet jeg at det lønner seg å ha en på lager til avslutningen, så ved å ta denne natten ville jeg allerede ha brukt tre. Da er det ingen selvfølge å kunne ta en fjerde lengre nedi ruten. Så da ble det som det ble. Sånn som jeg følte meg denne morgenen var det vel mer som valget mitt førte til en tap-tap situasjon der jeg verken var restituert eller hadde tatt mil innpå Bjørn S.

Uansett så kom det nå en periode som gikk litt lettere. Terrenget er er også ganske snilt her. Trivelige Trøndelag ICON_SMILE Ruten snirkler seg litt rundt elven Orkla med koselige broer.
[Linket bilde]
Jeg har fremdeles ikke fått pusset tenner eller tatt noen form for morgenstell. Så jeg er på jakt etter et sted for denslags. Det gjør definitivt ikke noe om det kommer en butikk heller...
Løsningen kommer i Jerpstad (2413km) der den lokale butikken har stort flott toalett og ganske ferske bakervarer. Det blir tannpuss, ny dose rævkrem samtidig som jeg konstaterer at det ikke lukter spesielt friskt av meg. Jeg spiser en tilnærmet ordentlig frokost på en benk i morgensolen. Etter dette klarer jeg å holde skjemaet for påfyll av energi, så det går relativt jevnt fram til Orkanger og så videre til Klett (2483km). På en måte fint å komme til sjøen, men da vet jeg at tiden for lange nedoverbakker er over for en stund. Tar en liten timeout på bensinstasjonen på Klett. Først får jeg en melding fra en kjenning i Trondheim som vil sykle med meg et stykke. Det er lov men jeg advarer om at jeg nok vil måtte ta en middag der, så det kan ta litt tid. Så sjekker jeg trackingen og oppdager at Bjørn Sverre har vært i ro lenge i Hommelvik. Håper at alt er ok med han. Et ulogisk sted å stoppe, men han var visst så trøtt at han måtte legge seg ned i et skur for etpar timer. Typisk, så hvis jeg hadde kjørt nonstop i natt ville jeg vært ajour nå..
Etter en baconpølse er jeg avgårde. Ruten går den ytterste veien rundt byneset som er en typisk runde for syklistene i Trondheim. Første del er ganske kupert og jeg tenker dette kunne vært gøy om man hadde en sykkel uten bagasje og gode bein. For meg går det uansett sakte. Men jeg kommer meg fram og begynner etterhvert på den flatere delen som passerer ferjeleiet Flakk-Rørvik. Som vanlig litt irriterende med stressede bilister når man nærmer seg ferjeleiet. Men nå er det ikke langt igjen til byn.
Plutselig dukker Runar Værnes opp bakfra. Han er kollega som jobber i Luftforsvarets musikkorps i Trheim. Der avtjente jeg en gang verneplikten min. Like etter kommer også Tore Samuelsen som jobber samme sted. Han har el-sykkel så han klarte ikke å ta innpå på flatene her. I motbakkene derimot suste han forbi. Da har jeg selskap helt inn til sentrum. Det gjør at jeg glemmer flere av vondtene og får opp farten litt. Veldig bra! I sentrum må jeg konsentrere meg om å følge streken på gps'en. Men Runar har lest igjennom løypen så han vet nøyaktig hvor vi skal. Rett før Nidarosdomen dukker også Tor Hovland fra Randonneurs avd Trondheim opp. Vi stopper opp utenfor og tar en liten fotosession og prater litt. Det hjelper på psyken så jeg er ved godt mot i fortsettelsen. Ikke aktuelt å bryte nå.
[Linket bilde]
Runar sier videre takk for seg og mens Tore skal samme veien som meg. Han tipser meg om hvilken bensinstasjon som har den mest usunne burgeren på østsiden av sentrum. Så da ble det XY Rosendal. Det tok sin tid å få klar den burgeren, men den dryppet av fett og dressing, så Tore visste hva han gjorde når han sendte meg dit..
Videre utover mot Hommelvik er kroppen treg etter burgeren. Men det er veldig lett terreng så kilometrene går greit. Trondheim er kanskje ti ganger så bra som Bergen på sykkelveier.
Etter en stund dukker også en annen kjenning fra Luftforsvarets musikkorps opp. Det er Øystein. Han bor i området og vil gjerne bli med en stund. Diskuterer overnattingsmulighetene med han. Jeg er sliten og trenger litt kvalitetshvile etter den relativt mislykkede natten utenfor midtbygda skole. Mellom Hommelvik og Selbu skal er det en litt slitsom bakke husker jeg. Så først ringer jeg Hotellet i Selbu for å spørre om rom. Der er det fullt. Så prøver jeg campingen og der har de en rimelig hytte. Det betyr at jeg får skikkelig god hvile. Tanken med dèt er å ha en slags langspurt etter Selbu. Det er defensivt både i forhold til Bjørn Sverre som viste noen svakhetstegn og Erik som bare jobber på. Jeg vet at jeg vil risikere å havne på fjerdeplass i løpet av dagen/natta; men vurderingen er at jeg må sørge for at kroppen er i stand til å fullføre med stil. Da må det hviles litt.
På toppen av bakken sier Øystein takk for seg og jeg triller alene ned til Selbu (2591km). Ved overnatting på hytte må man kjøpe frokost selv, så heldigvis er det også matbutikk der. Kjøper det vanlige; rundstykker, rekeost og spekeskinke. Vel på plass i campingen tar jeg en tur i fellesdusjen og ser over utstyret. Finner etpar pizzastykker som stammer fra Sunndalsøra, de varmes i stekepanna som kvelds. Så sender jeg en melding til organisator Michael om at jeg tar en tidlig kveld. Så det kan se ut på trackingen som om jeg skal bryte, men jeg bare hviler vondtene litt før avslutningen. For nå har jeg også fått kraftig nummenhet i hendene, mens akillesen har stabilisert seg. Han svarer med en gang og syns det høres fornuftig ut. En til DNF er nok det siste han trenger nå som vi bare er 4 igjen.
Jeg vasker shortsen som har vært i bruk i 2 dager og henger den til tørk. Tipper ræva vil foretrekke at jeg tar den andre i morgen. Det ble 240km i dag. Litt lite, men ok.
Sjekker trackingen. Bjørn S har roet tempoet litt. Erik tar natten i Trondheim, tror jeg.

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684363 10/10/2021 20:36
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
Etappe 10
Eller, trodde jeg. Morgenen etter når jeg står opp er Erik hakk i hæl. Jeg får kjapt i meg frokost og kommer meg avgårde. Må stoppe på bensinstasjonen og levere nøkkelen til hytta. Når jeg drar videre er han maks 2 km bak meg. Så det er bare å kjøre på lenge før første pause. Klærne jeg vasket i går kveld er ikke tørre, så de stroppes fast til setevesken for tørking. Været er nydelig. Nå skal jeg veldig gradvis oppover langs elva Nea. Det kan godt hende at de som kjører her ofte syns at strekket er kjedelig. Men jeg syns det er nydelig.

Selv om det er oppover finner vi også lange tempostrekk. Det er en aning motvind. Selv om jeg ikke liker det, ser jeg at jeg gjør brukbart fartsmessig i sånne forhold sammenlignet med andre. Så det gjør meg ikke noe. Nummenheten i hendene har ikke blitt bedre i natt, så det blir mest mulig tid i bøylene. Til og med stående i lette motbakker bruker jeg dem. Det ser nok ganske rart ut. Jeg tenker tilbake til 1990-tallet på TvShop. Der solgte de noen helsprø treningsapparater. Tipper det ser ut som jeg er på en sånn...
Drar fra Erik igjen. Grensen krysses til Tydal. I kommunesenteret (2636km) er det en matbutikk, så jeg investerer i tidlig lunsj og mat for fortsettelsen. Har økt bra i forhold til Erik, men Bjørn er langt foran. Registrerer at Shortsen jeg hang til tørk er borte. Kjipt da den var min favoritt.
Nå er det videre til Stugudalen (2658). Litt til oppover og når jeg kommer opp er det motvind langs vannet. Men det er veldig fint her, syns jeg. Stugudal ligger 630 meter over havet, sier gps'en. Pent!
Når vannet slutter skal det klatres igjen. Veien stiger ganske gradvis, og til slutt er vi over 900 moh. Der er det Dyreliv. Koselig. Men ingen tid å miste, så det blir ikke tatt bilder, bare etpar korte filmsnutter.

Etter toppen er jeg nede ved Aursunden (690moh). Det er et stort regulert vann som er mest kjent for å være kilden til Glomma, Norges lengste elv. Ruten går vestover langs nordsiden av vannet. På vestsiden ligger bygda Glåmos (2711km). Der har de butikk og jeg tar en lunsj her. Det er varmt og jeg trenger påfyll av vann. Fortsettelsen er på vestsiden av elva der vi havner på en relativt lang grusveg; Rørosgårdveien. Jeg er veldig glad i grusveier, de har som regel nesten ingen trafikk og er ofte i god stand. Akkurat denne er ikke så bra. De har nylig fylt på med pukk, men og det er veldig tørt og hardt, så den ligger oppå. I tillegg er det endel trafikk, så jeg kan ikke ligge på det reneste sporet hele tiden. Mine 30mm landeveisdekk er egentlig ikke så begeistret. I tillegg skyer det veldig til og det blir regn.
Vi passerer vest for Røros og kommer inn på asfalt igjen. Og så er det Fv30 til Tolga (2753km). Nå er det lyn og torden som på dag 1. Jeg legger meg i bøylen og kjører. Er ikke innstilt på dette været. Dette er en travel vei, så jeg stopper ikke for å skifte. Heldigvis er det nå litt nedover, så farten er ok. Utrolig nok gir regnet seg i Tolga. Jeg spør noen lokale om hva de tror om været. Alle mener det blir regn resten av dagen. Tar en pølse på bensinstasjonen. Fikk et bedre inntrykk av stedet nå enn i 2019.
Herfra går veien videre over broen og på østsiden av Glomma. Her er det øde og 2-3 mil til neste silivisasjon. Kjedelig strekk langs elva med mest skau, tømmer og mygg. Etter 25 km kommer vi til Tynset. Nå må jeg ha middag, så jeg jeg finner et nydelig spisested i sentrum selv om det er en km omvei.
[Linket bilde]
Alt har egentlig gått veldig fint idag. Så tanken var å kjøre på litt langt. Men siden regnet er tilbake for fullt får jeg litt kalde føtter. Både bokstavelig og billedlig. Det er uaktuelt med skotrekk.. Så jeg feiger nok en gang ut og bestiller rom på Øiseth hotell nede i rendalen. Det er ti mil unna, og jeg har bodd der før. Det betyr at denne etappen blir helt lik tilsvarende etappe i 2019. 4 timer senere er det kveld og i ferd med å bli mørkt. Jeg sjekker inn, skyller shortsen og t-skjorten, spiser noe kvelds og legger meg. Her er det også arbeidere som bor, så det er fullt mulig med tidlig frokost. Stort pluss til dette stedet. Heldigvis gav regnet seg siste timen, så det er faktisk ikke alt som er vått. Det ble 270km i dag. Hvis man skal øke distansen må man nok sove mindre.
I følge trackingen er Erik på trygg avstand bak og jeg har tatt innpå endel på Bjørn Sverre som nå bare er 5-6 mil foran meg. Dette var en ganske bra dag!

Redigert av sun flyer; 10/10/2021 20:37.
Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684368 10/10/2021 21:25
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
Etappe 11/Finale
Jeg står opp i 7-tiden, kler på meg og laster alt klart på sykkelen. Kjedet får tilogmed noen dråper olje. I gangen står det noe frokost til arbeiderne og meg. Mens jeg spiser sjekker jeg trackingen. Erik er i gang, men er fremdeles 3 mil bak. Bjørn har stått opp midt på natten og er nesten 10 mil foran. Ikke bra.
Jeg har de siste dagene hatt problemer med å få min batteribank til å ta til seg lading. Det er akkurat som den aldri fylles opp. I går kveld brukte jeg den ledningen som jeg egentlig har hatt til å lade opp gps'en med. Og nå ser den oppladet ut. Da får jeg sette den ledningen til å holde batteribanken oppe via lykten, og så setter jeg Bryton gps'en på den andre ledningen. Den skal jo ikke ha spesielt mye strøm. Dette er viktig å få til å stemme nå, for jeg bestemmer meg for å ta resten uten å sove. Det er ca 540km igjen av ruten, men det er etpar alternative ruter som gir rom for å tenke litt strategi. Jeg gjorde det ca sånn i 2019, men da måtte jeg ta meg en god time med hvile på natten da jeg var i ferd med å slukne.
Jaja, etappen starter med 12 km veldig flatt langs Storsjøen før den knekker over i en bakke. Etter bakken triller man ned til Koppang (2873km). Videre går det 26 km nordover langs glomma til Atna (2899km). Her er også halvparten av distansen på grus. Her er grusen bortimot like fin som asfalt. I Atna er det kafè, men den var ikke åpnet enda, så det ble litt snacks fra coop'en i stedet. Så begynner ting å skje.
Vi krysser Glomma over en sjarmerende bro. Så er det over veien og innpå en liten vei som går til Ringebu. Den går over et lite fjell. Men det er ikke så lite heller... Vi skal opp til 1000moh og så ned litt og så videre opp til 1100moh. Veldig fint, men det er seigt og går sakte. Men jeg jobber på.
[Linket bilde]
Det er tilogmed veiarbeid der som gjør at jeg må vente på tur i regn og vind. Sånn er livet..
Men etterhvert kommer jeg meg over toppen og får trille nedover til Ringebu (2953km). Der får jeg meg en pølse som sikkert holder til Vinstra der jeg tenker å ta middag. Når jeg kommer ut til sykkelen har gps'en skrudd seg av. Så jeg går inn igjen og kjøper en ny ladekabel som installeres. Etter dette funker det som det skal bortsett fra at gps'en altså må stå på lading fra batteriet mens batteriet da står på lading fra dynamolykten. Komplisert? Irriterende å ikke få hele etappen på en stravafil, men sånn er det...
Fra Ringebu til vinstra er det egentlig kjempelett. Meen Michael har selvfølgelig valgt en vri der vi sykler på vestsiden av Gudbrandsdalslågen. På kartet heter denne Baksideveien. Det er treffende. Først går det bratt opp, så skifter det til Grus. Før det etterhvert blir asfalt men ganske kupert. Det blåser mye og er regnbyger. Varmt med en gang solen kommer og surt ellers. Når jeg ankommer circle c stasjonen på Vinstra (2981km) er det sol og varmt. Her har de faktisk pizza, så jeg kjøper en. Den tar sinnsykt lang tid på å bli ferdig men jeg spiser ca halve og pakker resten i en pose. Da er den viktigste nattmaten sikret...

Så er det videre. Nå skal jeg over til Valdres og Beitostølen. Her kommer et strategisk valg. Hovedruten går over Valdresflya og da er det 10 mil Bygdin. Men man kan også velge kortere variant via Skåbu og så jotunheimvegen/mjølkevegen som er en fin grusvei. Da blir den samme distansen bare 7,5 mil. En grusvei er jo aldri like rask som en på asfalt, men 2,5 mil er mye, så jeg tenker at dette er en nobrainer. I tillegg er det coopbutikk på Skåbu som stenger kl 18. Så jeg trenger ikke handle mer mat/drikke her. Da er jeg også i rute til å fint rekke coop'en på beitostølen som stenger kl 22.
Naturlig nok går det endel oppover mot Skåbu. Mens Vinstra ligger på 270moh er Skåbu 870moh. Så det går selvfølgelig ganske sakte i begynnelsen. Men så kommer et flatere parti der man kan få litt mer fart. Her møter jeg en skuffelse. Akkurat når farten var i ferd med å ta seg opp viser det seg at veien der er stengt. Det er heldigvis skiltet omkjøring, men den er på en grusvei med småkneiker på 12-13 prosent. Da er jeg redd for at fordelen med denne snarveien er borte. For å holde fart i doningen i så bratte bakker på grus må man brenne av endel energi. Det er umulig å klatre 12 prosent på grus med oppakning samtidig som man holder sone 1. Sånn er det bare, man kan bestemme seg for å ta det rolig men det er ikke alltid dèt er mulig når man skal ha «styrefart».
[Linket bilde]
Jeg jobber meg forbi dette partiet, men det er noe frustrerende at det går såpass sakte der det skulle ha gått fort. Men til slutt svinger veien ned på hovedveien igjen. Det var 150 ekstra høydemetre som bonus. Videre oppover går det bedre, men klokka er 17:55 når jeg kommer til coop'en. Det er helt greit, ikke mye jeg trenger her. Kjøper bare en juicekartong og noe snacks.
Mjølkevegen går på langt nær så høyt som valdresflya, og det var noe av grunnen til å velge dette kuttet. Og når Skåbu er såpass høyt som 870 meter skulle man kanskje tro at mesteparten av klatringa var ferdig. Men niks. Etter Skåbu stuper veien nedover til gps'en sier 500 moh igjen. Så når jeg er i starten av mjølkevegen så må det klatres opp 600 høydemeter til. På grus. Jeg har likevel troen på at jeg ikke taper i forhold til Bjørn Sverre på dette. Det er mulig jeg tar feil. Etterhvert kommer jeg iallefall opp. Og når jeg passerer tregrensa er dette nydelige mil. Jeg har et stopp der oppe hvor jeg spiser kald Pizza som ikke er spesielt godt. Eller holder jeg hjulene i gang og tar noen bilder og filmsnutter mens jeg sykler.

Når man først har kommet opp på ca 1000-1100 meter er veien ganske flat og farten ok. Men det er ganske langt grusparti. På slutten når man skal innpå hovedveien (rv51) er det en liten knuser av en bakke. Så da er det greit å kunne trille helt til Beitostølen. Eller? Neida det er ikke så enkelt. Først ned til Bygdin; så skal man opp 150 høydemeter enda en gang før det går nedover. Nå er det i ferd med å mørkne og begynner å bli kaldt. Men jeg lar det bare stå til og ser for meg en pause i Beitostølen. Det er ganske langt ned dit, føles det som..
Men etterhvert lander jeg på Coop'en på beitostølen (3097km). Der blir det en velfortjent pust i bakken. Jeg handler mer snacks og tar meg en god tur på toalettet. Der skifter jeg også til nattmodus klesveien. Alt går på.. Sjekker trackingen og ser at Bjørn Sverre er omtrent på gjøvik. Det betyr at han er laaangt foran; 15 mil.
Sender han en melding om at det er på tide å roe ned ICON_SMILE Han svarer med en gang. Sliten nå. Han legger seg i Gjøvik. Men 15 mil? Han vil jo garantert våkne før jeg kommer dit, så jeg tenker ikke mer på dèt.
Nå er det bare å komme seg nedover mot Fagernes ca 40km nedi veien. Dette er den letteste delen av gjenstående løype. Eller; når det er 12 km igjen har Michael valgt gamleveien. Så det er det opp og ned igjen. Men likevel; dette gikk greit.
Etter Fagernes (3135km) er Dokka det neste «ordentlige» stedet. Klokka er nå 00:30 og det begynner å bli kaldt. Nå er ruten på en liten vei som går oppover forbi Fagernes Lufthavn til Steinsetfjorden; et vann som ligger 700moh. Fagernes er på 360.. Så nå går det sakte. Jeg har vært på veien siden kl 08, så det er ikke mye krutt i beina. Det er også bare sporadisk belysning. Veldig mørkt, altså. Temperaturen kryper ned til 4-5 grader der oppe. Jeg tar det veldig pent og rolig. Setter på musikk for å holde meg våken. Kilometerne går sakte. Av og til passerer jeg små tettsteder det største er Bruflat som visstnok har 240 innbyggere. Hvis det hadde vært lyst ville jeg nok satt pris på dette strekket. Mye dårlig asfalt gjør at jeg må bremse endel nedover. Nå er jeg så nummen i venstrehånda at det stikker oppigjennom armen når jeg girer opp på storeskiva. Lite å gjøre med. Av og til velger jeg å bokse inn giret. Andre ganger velger jeg å betjene det med høyre hånd. Kanskje jeg skulle hatt di2 likevel?
Videre kommer jeg ned på Fv33 som er en stor fin vei. Kjenner igjen denne fra Oslo-Lærdal rittet. Dokka kommer kjapt. Eller, neida. Michael har lagt ruta på en alternativ vei på sørsiden av Elva. Det er en kupert grusvei som er i dårlig stand. Nå gjelder det egentlig kun å ikke punktere.. Og jeg får varmen tilbake i kroppen. Men tungt igjen. Det er også morgentåke, som kommer og går. Klokka blir 5 om morgenen når jeg kommer til Dokka (3210) . Da er det også begynt å lysne skikkelig. Tar en unødvendig runde gjennom sentrum for å se etter et toalett. Ingenting å finne. Sløste vekk 10 minutt, kanskje. Finner tilbake til sporet og setter kursen for Gjøvik. Å sykle fra Dokka til Gjøvik er egentlig lett. Spesielt på natten. Men Michael har unngått den fine veien og har lagt ruten på småveier om Landåsbygda og Mustadroa. Det betyr klatring opp til 600moh nok en gang. Siste gang på ruta? (nja..) Akkurat i det man tror at det er å trille ned til Gjøvik kommer en km grusvei med 13% stigning bare for å suge ut den siste energien. Ikke det jeg trenger etter 23 timer på veien. Må ta en liten timeout i veikanten.

Det skyer over sånn at jeg ikke får solvarme i nedkjøringen til Gjøvik. Trøttheten melder seg kontant. Når man triller nedover i 50 km/t og tenker «det gjør vel ikke noe om jeg lukker øynene etpar sekunder innimellom svingene?»; da er det på tide med en pause. Heldigvis kommer jeg mot sentrum der folk er våkne og skal på jobb. Livet får igang hjernen igjen. Men jeg hangler meg uansett inn på circle c-stasjonen (3252km) som er stor og har VELDIG fine sitteplasser. Begynner med en «solid» tur på toalettet. Er blitt litt rar i magen av all helsekosten, så «ting» tar tid. Så blir det bagett og pølse/cola. Sjekker trackingen og ser at Bjørn Sverre bare er etpar mil foran. Det er ca en time det..
Prøver å tenke litt strategi for her kan jeg velge den vanlige ruten som er ganske flat og ca 160 km til oslo; eller jeg kan ta en alternativ rute på 125km. Men denne går via Eina, Brandbu og Nordmarka. Denne er altså tøffere med flere høydemetre og ca 50% grusveger. Realisten i meg sier at jeg neppe vil klare å hente inn en hel time på Bjørn ved å sykle samme vei som han. Spesielt når han har sovet i 5-6 timer og jeg har vært på veien 24t. Så jeg gambler på «snarveien». Var dette lurt?

Etter nok en dotur kommer jeg meg avgårde. Motbakkene ut av Gjøvik smeller i beina og egentlig hele kroppen. Allerede etter 4-5 km skjønner jeg at dette ikke funker. Farten er altfor lav. Mens Bjørn cruiser langs mjøsa sliter jeg meg over åsen for å komme til Eina. Innimellom går det fort, men det er mange bakker der jeg må ned i lav fart. Sjekker trackingen og ser at dette ikke funker. Blir litt demotivert. Motivasjon er uansett oppskrytt har jeg bestemt meg for.
Etterhvert blir det likevel en fin tur. Mener jeg har syklet her før en gang. Tror det var i 2016. Jeg spilte en konsert i Gjøvik, overnattet der og syklet til Brandbu der konsert nr 2 skulle være dagen etterpå. Fullt opplastet på sykkelen. Husker fra den gang et grusparti fra Einafjorden til Brandbu. Og jammen skal jeg over det samme partiet idag.
Ikke spesielt imponert over kvaliteten på grusdekket. Og bakken var lengre enn jeg husket... Sånn er det gjerne. Man glemmer ting. Vel oppe er det lagt et lag med pukk på grusen. Så da må jeg være forsiktig med mine etterhvert velbrukte landeveisdekk. Selv i nedoverbakkene ble det da lav fart. Slukøret tusler jeg inn på circle c brandbu for en ny pølse. Ser på trackeren at det går mye fortere med Bjørn S, så slaget om andreplassen er definitivt avgjort. I randonneurs norge kalles circle c for hovedsponsoren.. Overprisede pølser som har lagt leenge på grillen.

Videre går ruten ut av Brandbu og langs Jarenstranda noen kilometer. Ganske greit, men så er det Gran der det går tregere igjen. Så er det litt knoting langs gamle rv4 inntil man blir tvunget ut i trafikken på den ordentlige rv4. Og det er mye av den. Så da er det bare å lege seg i bøylene og tråkke på. Men det er motvind og vanskelig å holde farten. Ingen veiskulder og man føler seg virkelig feilplassert. Så er det Lunner og litt på en sidevei igjen. Puh...
Litt videre kommer jeg til Grua. Da tar jeg av til høyre for å begynne klatringa opp til Mylla og Nordmarka. Mylla er den nordligste delen av Nordmarka og her har jeg bare vært midt på natten på et sært arrangement som man ikke skal snakke om... Oppover går det sakte men likevel ganske greit. Det er akkurat som om akillesen har gitt opp å plage meg fordi den skjønner at jeg ikke gir meg uansett. Det er ikke som at jeg har gode bein eller noe, men de gjør jobben så lenge man ikke prøver på noe eksplosivt. Oppe ved Mylla er man på 500moh. Så teoretisk sett er det da nedoverbakke de siste 5 milene til oslo. Men jeg vet bedre. Først er det litt nedover vestbygdvegen som er en bred grusvei. Før man ved svartbekken P-plass tar opp til høyre gjennom en bom. Nå er veien mye smalere og med dårligere dekke. Og det går bratt oppover igjen med ca 12 % stigning et stykke. Så får vi et litt idyllisk skogsparti.

Jeg tenker da at snart er jeg på toppen, men så enkelt var det ikke. Det kommer skilt om skogsdrift og veien blir gradvis dårligere. Så hører jeg motorbrøl og skogsmaskinene fra helvete sperrer hele veien. Jeg må vente 5 minutter for å få lov å passere. Irriterende men ikke noe jeg kan gjøre noe med. Etter passering er veien såpass ødelagt at jeg ikke klarer å sykle med mine slitne bein og litt for smale 30mm landeveisdekk.
[Linket bilde]
Nå tenker jeg de rister på hodet inni byn når de ser hvor tregt det går.
Etter en stund kommer det seg og jeg kommer til trillestien ved gjerdingen. I begynnelsen går det greit å sykle over klopper, men etterhvert må jeg trille sykkelen ca 100 meter.
Drevne terrengsyklister sykler nok over hele dette strekket. Jeg er ikke der..
[Linket bilde]
Ved gjerdingen (450moh) foregår det storstilt modernisering av demningen. Dette er et regulert vann som leverer til Maridalsvannet som er Oslos drikkevann. Det betyr 100meter mer trilling før jeg får kommet på på sykkelen igjen. Men da løsner det litt. Første delen er litt dårlig grusvei som svinger mye og går både opp og ned. Men etter en 4-5 km løsner det og grusveien fremstår som en lettsyklet motorvei. Farten går opp og jeg kan cruise sørover i tempostilling. Fint nå!
Så kommer jeg til en liten knekker. På strava heter den dødarebakken. Jeg må stoppe og samle meg litt i bunn av bakken. Husker denne som en seig sak. Når jeg starter skjer underet; Det er ingen problem bare å jobbe seg opp. Ingen vondter som plager og jeg kan sette fart igjen. Da går det som en lyn videre forbi Bjørnholt. Jeg passerer syklister med ujevne mellomrom.
Jeg krysser Skjærsjødammen og skal bare trille ned til maridalen. Da viser det seg at det er masse ny pukk på veien. Så her må det tas litt hensyn med landeveisdekkene.
Det går greit5 ned og fra Maridalen går farten opp. Her er jeg godt kjent så jeg tråkler meg gjennom byn og til operaen veldig fort. Så fort at når jeg er ved operaen sier trackingen at jeg er ved Bjølsen.
Der står Grethe og venter. Alex er der også. Michael derimot er borte en stund. Han så hvor sakte det gikk oppi marka, så han trodde at dette ville gå sakte på slutten òg. Men når han kommer er både MatthewNorway, Kai Barstad og flere innom. Veldig hyggelig og jeg følte jeg hadde masse energi igjen. En fantastisk tur er slutt.
[Linket bilde]

Nå er det gått en stund og jeg har evaluert innsatsen min. Det var litt irriterende å havne to timer bak andreplassen og det er mange steder jeg burde tatt inn disse. Men hovedsaken var jo at jeg kom inn et døgn senere enn planen.
Første del av turen gikk helt etter planen til tross for problemene med skoen og perioder med lite energi. Ved passering Bergen var jeg allerede et døgn foran 2019 og lå fint på skjema for 11 dager. Så hadde jeg en dårlig periode fra sogn til sunnmøre. Det var ikke så uventet. Det som overrasker meg litt i ettertid er at jeg ikke klarte å kjøre opp dagsmålet når jeg kom til lettere terreng fra nordmøre til rendalen. Etter det gikk jeg jo i langspurtmodus og gjorde en fin avslutning. Men den var jo egentlig den samme som i 2019, så fasiten ble jo at jeg ikke klarte å ta mer tid fra Bergen til mål. Som er litt skuffende. Jeg har dermed funnet følgende punkter å ta tak i:

camping.
Alle hotellene stjeler tid (og penger). Det er stressende å føle at man må booke ting tidlig på dagen og å google etter overnattingsmuligheter. En skikkelig tidstyv. Selvfølgelig fr man bedre hvile på hotell, men det er vanskelig å komme ned i 6-7 timer på et hotellstopp. Realiteten er heller at man ender på 8-9 timer da. Jeg har en følelse av at dersom man er komfortabel med å sove ute i sovepose/bivvy så får man like god hvile da. Så å redusere avhengigheten av hotellene står høyt på agendaen videre.

Mentalt.
Man får virkelig gjort et dypdykk i egen psyke. Og da oppdager man at ting er ikke like enkelt når man står oppi det som når man planlegger (bombe). Hvis man ser at det eneste riktige er å sykle gjennom natten så er det lett å bestemme seg for tidlig på dagen. Og så holder man på planen kl 08, 12, 16 osv. Men kl 21 begynner tvilen å komme. Og så hopper man gjerne inn på første og beste hotell. Eller ender opp med noen dårlige avgjørelser som er tatt for sent. Å gjennomskue sin egen psyke er noe man godt kan ha fokus på. Det går helt sikkert an å jobbe med dette.

Inspirasjon og motivasjon er oppskrytt.
Det nytter ikke å basere seg på at dette skal være gøy og inspirerende. Inspirasjon varer ikke lenge. Det er gøy ofte men andre ganger suger det. Det som gjelder er å kjøre videre og holde seg i bevegelse. Da vil alle tanker forandre/utvikle seg. Så når du er nede vil du komme opp igjen. Men når du er oppe vil du også komme ned igjen. Dette er viktig å være bevisst på.

I løpet av 10-14 dager får man livserfaring for mange år. På alle måter. Hjernen finner på utrolige ting som kan gjøre deg til følelsesmessig vrak. Vær forberedt på dette. Det er mye som blir mellom meg og meg selv her. Ikke alt egner seg for andre. Det kan være nedtur å komme tilbake til det normale livet etterpå. Men det er verdt det ICON_SMILE

Det var dèt. Jeg kan nå eventuelt si noe om utstyr; hva som funket og ikke. Men det har jeg jo også sagt litt om i innleggene. Det er bare å spørre om det er noe.

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684383 11/10/2021 07:12
Registrert: Jun 2020
Innlegg: 114
S
saktetur Offline
Tørr bak øra
Offline
Tørr bak øra
S
Registrert: Jun 2020
Innlegg: 114
Gratulerer med vel gjennomført ritt og en fantastisk fin rapport. Ja dette likte jeg.
Vi forstår av teksten at det er både opp og nedturer, og at virkeligheten inneholder så uendelig mye mer både fysisk og psykisk.

En god del av stedene du har syklet i dette rittet, har jeg også syklet, men i feriemodus. Når blodsukkeret er lavt og det meste er dritt har jeg slått opp telt og lagd meg mat og er nullstilt og klar neste morgen.
Og det er noe helt annet, enn å prøve å få kontroll over situasjonen der og da og bare gønne på videre.

Dette var inspirerende og lærerikt, så takk for 11 fine etapper. Stor respekt for deg og de andre deltakerne i Around Norway .

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684405 11/10/2021 08:38
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
Takk for tilbakemeldingen. Det er nyttig for meg å sette ord på det så er det iallefall en mulighet for at jeg klarer å forbedre noe til en eventuell neste gang..

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684409 11/10/2021 08:52
Registrert: Aug 2002
Innlegg: 2,054
Gullars Online
Ivrig
Online
Ivrig
Registrert: Aug 2002
Innlegg: 2,054
Fantastisk morsom lesing og imponerende gjennomføring, gjennom opp og nedturer.

Takk

AG


40+ and still climbing......
Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684411 11/10/2021 08:55
Registrert: Apr 2010
Innlegg: 547
esv Offline
Avhengig
Offline
Avhengig
Registrert: Apr 2010
Innlegg: 547
Tusen takk for referatene! Virkelig spennende å lese :-)
Imponerende hvor hardt og langt dere sykler.

I en del av referatene dine omtaler du hvordan du ligger an i forhold til andre konkurrenter, og hvordan du tar valg basert på dette. Eksempelvis at du kutter ned på hvile eller stopp for å komme foran/ikke bli tatt igjen/øke avstanden. Litt overrasket over at du (iallefall i min tolkning av tekstene dine) lar dette ha innvirkning på taktikken din såpass tidlig i eventyret, ville trodd at mantraet var å "kjøre sitt eget løp" nettopp for å kunne optimere stopp, overnattinger, mathandling, ferger etc. Men det har kanskje en positiv innvirkning på "motivasjonen"/driven til å presse seg?

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684536 11/10/2021 19:32
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
Ja, si dèt.. Det var mest sånn at de dagene jeg følte meg bra sjekket jeg trackingen ofte og prøvde å være i racemodus. Mens de tyngre dagene sjekket jeg bare ståa før jeg tok kvelden. Jeg tror ikke jeg ville kjørt spesielt annerledes om jeg bare hadde kjørt mitt eget løp. Har sett på stravaen til han som vant og farten på sykkelen er egentlig ganske lik min egen. Så forskjellen besto i hvor lenge han holdt det gående hver dag. Jeg har veldig mye å hente på å få flyttet overnattingene ut av hotellene og inn i soveposen ICON_SMILE

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684549 11/10/2021 20:24
Registrert: Aug 2007
Innlegg: 401
M
mob Offline
Entusiast
Offline
Entusiast
M
Registrert: Aug 2007
Innlegg: 401
Sitat: sun flyer
Jeg tror ikke jeg ville kjørt spesielt annerledes om jeg bare hadde kjørt mitt eget løp. Har sett på stravaen til han som vant og farten på sykkelen er egentlig ganske lik min egen. Så forskjellen besto i hvor lenge han holdt det gående hver dag. Jeg har veldig mye å hente på å få flyttet overnattingene ut av hotellene og inn i soveposen ICON_SMILE


Først: Takk for veldig fine og spennende rapporter! Du skriver godt.

Men: Hadde du syklet fortere/lenger hvis du sov kummerligere? Kanskje det var nettopp overnattingene og frokostene som - muligens ubevisst - gjorde at du kunne holde tempoet du holdt?

Traff en franskmann på campingplassen i Namsos i sommer som hadde syklet fra fødelandet, mener han skulle til Lofoten. Mens vi koset oss på campinghytta, balet han med enmannstelt og primus i striregnet. Han så ikke pigg ut neste morgen.

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684577 12/10/2021 08:20
Registrert: Aug 2006
Innlegg: 7,043
Oddefa Offline
Søk hjelp!
Offline
Søk hjelp!
Registrert: Aug 2006
Innlegg: 7,043
Fasinerende og inspirerende. Synes det er veldig bra at du har med konkurranseinstinktet for tenker det er naturlig og en drivkraft. Både i forhold til seg selv og andre. Og konkurransen mot venner, bekjente er jo også mer givende en "random" person. Synes du beskriver flott både dine utfordringer, styrker og svakheter som som gjør at en kan kjenne seg igjen selv om det du gjør er langt unna de vi andre driver med. Men har selv stått og forbannet milevis (eller det føles slik he he) med nygrusa veier hvor både framdriften nesten ikke er tilstede, tennene nesten ramler ut, stilt spørsmålstegn om sykkelen egentlig er så allsidig, eller at en punkterer når som helst, sol og vakker natur hjelper ikke. En bare forbanner den som har gruset (ganske egoistisk tankegang når en vet at dette er noe som må gjøres for veiens skyld) og hopper desperat fra side til side da den andre siden av veien ser bedre ut, problemet er at når en skifter spor så ser den andre siden bedre ut igjen. Og man priser seg ettervært lykkelig at en er hjemme om 5 mil. Mens du har 50-60 mil igjen, da skal du jobbe bra med hodet.

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: mob] #2684677 12/10/2021 21:18
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
Sitat: mob


Men: Hadde du syklet fortere/lenger hvis du sov kummerligere? Kanskje det var nettopp overnattingene og frokostene som - muligens ubevisst - gjorde at du kunne holde tempoet du holdt?

Det er et poeng. Men hvis de en konkurrent starter to timer før meg, får han over 40 km forsprang på morgenen. Det tar man ikke igjen på litt større fart. Så man må tørre å eksperimentere med hvor lite søvn kroppen tåler. Neste år blir det sansynligvis Northcape 4000. Så får jeg testet om jeg har lært noe.

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: Oddefa] #2684678 12/10/2021 21:20
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
Sitat: Oddefa
...selv om det du gjør er langt unna de vi andre driver med.

Det er mange her som kunne klart å gjøre dette. Så det er bare å melde seg på. Ultradistanse er et felt med økende interesse så det er mye å velge i for neste sesong.

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684715 13/10/2021 08:19
Registrert: Feb 2014
Innlegg: 6,043
larsdx Online
Søk hjelp!
Online
Søk hjelp!
Registrert: Feb 2014
Innlegg: 6,043
Har ingen erfaring med sånne turer i likhet med de fleste her på forumet, men sovet en del i telt og under åpen himmel fra mye turliv før jeg fikk barn. Det er altid verst første natta og pleier gå seg bra til i løpet av en tur. Hadde jeg skulle deltatt på noe sånt som dette (noe jeg ikke skal) og satset på å sove i bivvy ville jeg kanskje vurdert å akklimatisere meg noen dager på forhånd, sånn at restitusjon under konkurranse ble bra.

Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684723 13/10/2021 09:12
Registrert: Aug 2020
Innlegg: 193
T
torbus Offline
Tørr bak øra
Offline
Tørr bak øra
T
Registrert: Aug 2020
Innlegg: 193
For det første: Utrolig fin tråd.

Jeg lurer på hvordan du trener til denne typen ritt? Kjører du stort sett spesielt lange turer til vanlig (av typen 20+ mil)? Eller er det hovedsakelig under rittene du kjører så langt som disse etappene? Jeg ser at du varmet opp med en langtur, men er langturer det du vanligvis driver med?

Og hvor bevisst er du på å holde deg i sone 1 på denne typen turer? Jeg får inntrykk av at du i stor grad gir gass etter dagsformen, men siden dette er noe du har drevet med lenge (så vidt jeg forstår av teksten), kjenner du kanskje kroppen så godt at du vet hvor lenge du kan kjøre hardt før du ødelegger dagsetappen eller restitusjonen til dagen etter? Eller er du veldig bevisst hva wattmåleren viser, hvor mye kalorier du bør dytte innpå i timen, osv?

Redigert av torbus; 13/10/2021 09:13.
Re: Referat fra Bikepacking Around Norway 2021 [Re: sun flyer] #2684738 13/10/2021 09:53
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
S
sun flyer Offline OP
Ivrig
OP Offline
Ivrig
S
Registrert: Aug 2010
Innlegg: 1,512
Oi, det kan være et langt svar på sånne spørsmål.. Om trening; der er jeg skoleeksempel på hvordan man ikke skal gjøre det. Jeg bare kjører på med flest mulig kilometer i hverdagen (pendling) og så tar jeg en langtur de fleste helgene. Så prøver jeg å få inn en full brevetserie i løpet av våren (200, 300, 400 og 600km). Av og til klarer jeg å få inn en 200km hver måned, men ikke alltid. Hvis jeg ikke får tid til langtur i helgen legger jeg inn en hard, kort grustur med mange 15% knekkere. Kortversjonen er bergen-rundemanen (570moh), som er fort gjort. Ellers har jeg en løype på Totland i bergen som kjøres. Samme lengde som ring4 i oslo, men mye brattere.

Jeg er bevisst på å holde igjen første dagen. Etter tre dager med 300km er beina såpass trege at pulsen uansett ikke kommer høyt. Så da regulerer det seg selv. Jeg tenker at 5 mil = 1000 kalorier, men klarer ikke å regne så mye på hva jeg spiser. Så lenge jeg får inn en bit av et-eller-annet hver halvtime holder jeg vanligvis i +-4 timers bolker før jeg stopper på en butikk/kafè/bensinstasjon og kjøper meg noe litt større. Jeg bruker verken wattmåler eller pulsbelte og tar det på følelsen. Men det er en ting som er viktig; lette nok gir. Når man skal sykle opp sognefjellet vestfra i sone 1 med 20 kilo sykkel trenger man ekstremt lette gir. Jeg hadde 34 foran og 36 bak som letteste og det var egentlig i overkant tungt. Det kan ikke sammenlignes med hva man bruker på vanlige turritt.

Det skal også sies at dette bare er hvordan jeg har gjort det til nå. Alt er individuelt og under utvikling. Hvis du vil nerde litt anbefaler jeg å lese igjennom bloggen til Will Vousden som "vant" med 360km pr dag i 9 dager. https://vousden.me/ Hans overnattinger var 6 Busstopp, 1 venterom til ferje og 2 kirkegårder. Han bruker wattmåler òg.

Side 2 av 3 1 2 3

Terrengsykkel utgis av Fri Flyt AS | Postboks 4767 Nydalen, 0421 Oslo | Tlf: 22 04 46 00
Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Redaktør: Kristoffer Kippernes Utstyrsredaktør: Øyvind Aas
Salg og marked: Alexander Hagen | Daglig leder: Audun Holmøy Røhrt
Nettsiden er utviklet av Fri Flyt Byrå