3D-printede sykler fremtiden?

TU har en sak om 3D-printede sykler.
https://www.tu.no/artikler/syklene-i-karbon-skal-3d-printes-tilpasset-kjoperens-storrelse/497140
https://superstrata.bike/
At vekten blir lav fordi rammen kun veier 1,3 kg er vel et argument dette forumet stusser over, men det til side, 3D-printing vil utvilsomt gi mange muligheter. Mulig det gjelder for landeveisykler også, men jeg tenker at det er terrengsyklistene som nå får oppfylt sine drømmer om optimale vinkler og lengder.

Atherton-teamet har jo relativt nylig startet med tilnærmet 3D-printede rammer. De har vel kun skjøtene/vinklene i ramma i 3D-printet titan med karbonfiberrør imellom. Stod en sak på Pinkbike (https://www.pinkbike.com/news/photo-story-atherton-bikes-from-the-beginning.html) for litt siden om hvordan de brukte teknologien og produksjonsteknikken til å teste ut flere rammedesign i utfor-verdenscupen.

Jeg tenker vel 3D-printede terrengsykler ikke er så dumt, men det er jo fortsatt mye jobb å produsere custom sykler selv om de er 3D-printet. Jeg gjetter det tar sin tid å modellere til forskjellige størrelser og preferanser osv. En av fordelene med 3D-print er vel også at man kan designe mer komplekse rammer med f.eks. mindre materiale og kompliserte støttestrukturer inni rammen.

Foreløbig så er 3D printing relativt dyrt og begrenset til et fåtall materialer
Bilindustien har begynt å bruke det for å kunne lage enkelte komplekse strukturer som ikke er mulig å støpe eller maskinere.

På sikt så vil 3D printing ta av og vi vil se helt nye og mye bedre kinstruksjoner på en del områder, men når det gjelder rørkonstruksjoner som sykkelrammer er jeg mer usikker. Mulig vi vil se helt nye ramme løsninger om 10-20år

Men... "Alle" produsentene snakker jo om sin helt spesielle kompetanse på å legge karbonfibrene i riktige vinkler og mengder. Hva er det egentlig som 3d-printes? Er det fortsatt karbon, eller er det mer en form for plast? Jeg trodde mye av styrken til karbonet lå i fiberstrukturen?

Har ingen tro på disse syklene, da mye av karbonsyklers egenskaper ligger i orientering av karbonfibrene, og at de har litt lengde. Skjønner ikke hvordan de skal få til dette med 3D-print.

Atherton "overtok" ingeniører og teknologien til Robot bike, som la inn årene etter litt trøblete oppstart. De koster mye, men det er mulig å få rask prototyping og custom geometri, hvilket er bra. De er veldig interessante, men jeg har blitt glad i metall av resirkuleringsgrunner. Men jeg har veldig tro på teknologien.

Mye av greia med 3D printing er bruk av nye materialer og ny design,
etterhvert vil vi se en helt ny design

Er vel ikke noe problem for en printer å legge fiber i alle mulige retninger. Vil tro en printer får det til mye bedre enn et menneske klarer. Mulig man da kaller det en 3d-vev. Jeg tror ikke jeg blir å treffe på så mange printede sykler på stien de neste 10 årene. Men det er en spennende teknologi. Er enig med baronKanon at man kanskje skal ha en sunn skepsis når det gjelder karbonfiber som materiale i sykler sett fra et miljøperspektiv.

Vet ikke helt hvordan denne 3D-printeren deres fungerer. Tviler på at det er samme måte som andre typer. CNC-fiberlegging er kanskje riktigere.

Guerilla Gravity kjøre 100% maskinlagte karbonrammer, men de er i en form.

Tom Sturdy har primært fokus på landevei, men det er elegante deler han 3D-printer av titan. Elegant presentert også:
https://www.sturdycycles.co.uk/fiadh

3d-printing i titan er jo noe helt annet. Det er veldig bra. Atherton bikes bruker det, og Ralph Holeis brukte det for sin Moorhuhn-sykkel i The European Bike Challenge

Sjekk også ut Kingdom Bikes, de har nettopp lagt ut en lang utlegning om deres nye Void prototype som bruker 3D printing av titan i langt større grad enn vanlig.

https://kingdombike.com/pages/the_void_part1

Nå har jeg kjøpt meg "den siste" ramma mi, og da må man slutte med å dingle slike fristelser foran øynene mine!

Fabelaktig flott sykkel og deler, men jeg stusser alltid litt på dem som kan si:


og så presenterer en landeveissykkel med litt ekstra dekklaring. Da driver man ikke med så mye variert sykling. Man må nå i hvert fall innrømme at man må ha minst en terrengsykkel og minst en bukkestyre-sykkel. Deretter kommer spørsmålene inn - kan man klare seg med en stisykkel, eller må man ha endurosykkel og rittfulldemper?
På bukkestyre-sykler kan man nok slippe unna med en sykkel til alt fra Gran Fondo-ritt med tusenvis av høydemeter til grussykling md 35 mm dekk, og det er vel det Tom Sturdy sikter til her.

Det er vel den vi får en gjennomgang av her:

La ikke merke til det utsagnet. Det preller vel bare av på meg.
Samtidig, men allemannsrett og lett tilgjengelig utmark på nær sagt alle kanter er vi terrengsyklingsglade nordmenn heldige.
Hvis jeg derimot bodde i Storbritannia, kan det fort hende jeg hadde nøyd meg med en bukkestyresykkel eller to. Eller, jeg måtte nok hatt to, ja. Skjønt, da hadde kanskje ikke sykkelinteressen hatt så gode vilkår hos meg fra barne- og ungdomsåra i utgangspunktet.