Når er det for seint å snu?

Gjetning på grunnlag av erfaring er vel i stor grad det vi bedriver her inne? Jeg vil si det er en stor berikning av forumet at vi gjør slikt.

Helt klart, akkurat som vi da i stor grad driver med generalisering.
Jeg punkterer ofte på en type dekk og gjetter/generaliserer meg fram til at disse dekkene da punkterer oftere enn andre. At det skal sette sinnene i kok å bli beskylt for generalisering når det å gjette liksom er greit synes jeg ikke er grunnlag for en kranglete debatt.

Enig.

Det er vel slik at om man ønsker en krangelete debatt, så tar man de mulighetene som byr seg.

Når det gjelder generalisering:

Å generalisere er slik jeg oppfatter det, og også Caplex, å "trekke allmenngyldige slutninger på grunnlag av enkelttilfeller."

Det Geir her gjør er vel strengt tatt det motsatte av dette.

Generalisering:
Jeg så en bortskjemt unge hyle og skrike fordi han ikke fikk viljen sin. Alle unger som hyler og skriker er bortskjemte.

Ikke generalisering:
For meg så hørtes han ut som et bortskjemt produkt av foreldrenes manglende grensesetting.

Jeg mener nå tolkningen at guttens manglende oppførsel skyldes foreldrenes manglende grensesetting er resultatet av nettopp den generaliseringen du viser til.

Denne gutten skriker og bærer seg. Når gutter skriker og bærer seg på den måten så er det et resultat av foreldrenes manglende grensesetting. Jeg kaller det gjetting og generalisering.

Min tolkning av guttens opprør på flyet var forresten en helt annen og mer trist.

Gutten har det veldig dårlig sammen med familien sin. Kanskje er faren av den mindre snille typen. Å da dra på ferie til et sted uten noen kjente steder å gjemme seg fremstod for gutten som et mareritt. Pappaens siste måte å redde ansikt på, før sannheten om at han ofte tyr til ufine midler for å disiplinere sønnen sin kom for en dag, ble å stoppe flyet.
Min gjetning, kan godt kalles generalisering, selv om jeg ikke har noen erfaring som bekrefter teorien, annet enn guttens sterke angst.

Kan jeg forslå for debattantene å møtes til en kopp kaffe, på denne kafeen?

http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Aktuelt/Sprakkafeer/

Legg merke til 3 - tre - smilefjes! Kan dere gjette/gjøre en slutning av om jeg har, eller ikke har, et glimt i øyet når jeg skriver dette?

Da bruker du ordet "generalisere" feil. Gjetning, ja, generalisering, nei. At Geirs konklusjon kan være et resultat av en generalisering er en mulighet, men det han skriver er ikke generalsering.

Jeg vil for øvrig karakterisere din gjetning som noe mer søkt enn Geir sin. Spesielt med tanke på detaljeringsgraden i det du skriver.

Uff, nå fikk jeg vondt i magen :-( Tror dessverre det er en god del familier hvor dette er tilfellet og ingen utenforstående forstår at det er mors eller fars fysiske og/eller psykiske vold som er grunnen til ungens oppførsel.

Vil ikke foreldrenes kuing av barnet da heller medføre det motsatte av det man ser i dette tilfellet (for så små barn)? At barnet definitivt gjør som foreldrene sier nettopp fordi det er redd for konsekvensene?

Jeg har i allefall observert en rekke familier der "Nei" betyr "hvis du bare maser litt til, så får du viljen din likevel". Symptomene av denne uklarheten og inkonsekvensen fra foreldrene er i sin verste form ikke helt ulik den beskrivelsen vi fikk servert innledningsvis.

Da denne tråden ser ut til å være sterkt preget av kranglefanter, syns jeg det er på sin plass at jeg og bidrar med noe totalt irrelevant.

Det kan umulig ha vært over 200 misfornøyde mennesker på dette flyet da Norwegian sine 737 tar opp til 189 personer.
Selv om man tar med crew, folk på klappsete og noen småbarn på fanget så kommer man ikke opp til mer enn ca 197 personer.

Så det så!

Nei, det er vel strengt tatt ikke en generalisering, men det vil jo likevel lett oppfattes som det når en oppegående mann som Geir så bastant skriver hva han gjetter. Han har jo både oppdratt barn, og kjørt mye fly, så da må det vel være mye riktig i det han skriver ...



Poenget er vel at det ikke er noe galt i å gjette og ha sine meninger om saken. Men noen ganger kan det kanskje være greit å holde dem for seg sjøl.

Jeg er verken sosionom, pedagog eller psykolog så det aner jeg faktisk ikke. Men jeg vil tippe at mye avhenger av ungens personlighet. Noen reagerer nok med å bli usynlige, andre kanskje ved å opponere enda sterkere. Poenget mitt er at oppførsel som av oss utenforstående kan tolkes som en følge av manglende oppdragelse eller som vi ser på som irrasjonell tvert i mot kan være resultat av "for streng" "oppdragelse" og være helt rasjonelt for barnet. Det er rett og slett en overlevelsesstrategi.

Jeg er enig i at Øs gjetning kanskje ikke er den mest sannsynlige, men gitt at han hadde rett. For et barn med et sterkt overlevelsesinstinkt og kampvilje er det mest rasjonelle å prøve å hindre ferien i å finne sted. Han vil hjem der barnehagen og nabokona er hans trygge havner... (Spekulasjon...)

Ikke uten å bruke tid på det, men forskning er nevnt.

Hva gjelder spekulering har den ofte kun verdi når der er et vist faktagrunlag.

Et langt liv hvor du har observert mange familier og barn? Er det grunnlaget?
Du har jo i denne tråden fordømt riktig så mange familier..Hva om du går mot strømmen.
Og er vi sikre på at strømmen går riktig vei da?

Da jeg ikke kjenner deg og din bakgrunn er spekulasjonen verdiløs ja, men en viss underholdningsverdi har den jo

??

Generalisere: trekke allmenngyldige slutninger på grunnlag av enkelttilfeller

Spekulasjon: tanker om hvordan noe er, fundering

Etter mitt skjønn snakker vi her om en typisk spekulajon.
Vil også påstå at spekulasjon er like mye verdt i forskning som generalisering:-)

Jeg mener å ha hørt at flyselskapene blir ilagt mange tusen kroner i gebyr hvis flyet av en eller annen grunn blir forsinket.

Og hvis det er riktig, er det da den skyldige (feks passasjerer som kommer for sent) som må betale?

Vet virkelig en fireåring at han/hun klarer å forhindre en ferie ved hoppe ut av stolen å springe ned midtgangen på et fly?

Ja, det kan h*n. Finnes mange oppegående unger der ute, vi undervurderer ofte unger pga. alder tror jeg. Det finnes unger som må ta ansvar for familien sin fra de er veldig små, f.eks. ved foreldres sykdom, omsorgssvikt osv. At en 4-åring klarer å forstå at ferien ikke finner sted om han løper ut av flyet tror jeg er meget mulig. Og om han ikke forstår det er det likevel rasjonelt å stikke av. Han er et sted han ikke vil være, ting han ikke ønsker er i ferd med å skje: ergo han stikker av.

Interessant. Håper det også kommer et tilbud for oss som ønsker å unngå høylydte voksne som insisterer på at det aldri er for tidlig å drikke sprit, så lenge den er billig og serveres i plastglass.

At en fireåring ønsker å stikke av fra foreldrene hvis vedkommende er utsatt for mishandling/omsårgssvikt er meget mulig. Og jeg er klar over at barn ofte forstår langt mer enn hva vi voksne tror.

Men det jeg ikke forstår er hvorfor det nærmest er tabu å knyte barnets oppførsel til manglende grensesetting. Hvorfor må denne oppførselen knytes mot at barnet er utsatt mishandling/omsorgssvikt?

Er det i det hele tatt noen igjen på en charterreise da?

Det var det da...

Fordi denne situasjonen, der et barn fikk en hel familie til å forlate et fly ETTER at det gikk fra gate, er så ekstrem at jeg har vanskelig for å tro at det bare er dårlig oppdragelse.

Det kan være flere årsaker, utenom dårlig oppdragelse, til at et barn oppfører seg slik og gjør at familien velger til å avbryte en reise. Jeg syntes først og fremst at det vitner om at de går til ekstreme tiltak for at ungen skal ha det bra. Jeg forutsetter da at det ikke dreier seg om misshandling.

Å knytte denne situasjonen til dårlig oppdragelse er å sette foreldrene i bås. Jeg mener at det er helt feil i dette tilfelle. Hva jeg tror det kan være er likegyldig og jeg kommer ikke til å spekulere her. Jeg ville bare lede tankerekka mot at det er mye annet enn dårlig oppdragelse som rammer barn og som foreldre er helt uskyldige i. Jeg vil også be om dere husker på det neste gang dere "ser" at et barn har dårlig oppdragelse.

(ikkje eit svar spesielt til zero)

Er det ikkje mulig at kapteinen "kasta av" familien, pga av hendinga med guten som sprang i midtgangen rett før takeoff -av hensyn til sikkerheit?

På den andre sida, kan det vel tenkes at familien til guten valde å gå av flyet av hensyn til resten av passasjerane?
Ein sta fireåring kan lage mykje og langvarig lyd når han/ho ikkje får viljen sin.
Det er ikkje så lett å seie kor mange av passasjerane som heller ville hørt på feks ein time 100db hyling foran å vente ei stund ekstra.

Jo, det er godt mulig at kapteinen valgte å returnere til gate pga denne hendelsen. Kapteinen er "enerådende" i slike situasjoner. Jeg har selv opplevd nesten tilsvarende, men da var det ei dame i 50-årene som nektet å følge pålegg fra besetningen mht. seterygg og belte og ble hysterisk over å bli irettesatt.
Og det Arnebv nevner med hylingen; vi hadde ca 8*1 time med hyling fra småbarn t/r Thailand i fjor. Antagelig pga små barns manglende evne til å aktivt utjevne trykkforskjeller ved avgang/landing.
Slikt må det gå an å bære over med, i min bok. Når det gjelder unger i 3-års alderen og eldre kan det være greit å ha i mente at det kan være mange årsaker til "uønsket oppførsel". Mener å huske et ordtak om å ikke dømme noen før du har gått tusen mil i vedkommendes sko...
Men at GeirK er inne på noe vesentlig mht manglende grensesetting og inkonsekvens i moderne "barneoppdragelse" er helt åpenbart ut fra mitt ståsted som far til fire (med samme kone )

Sikker på at det var Du som opplevde dette og ikke en eller annen komedie? Jeg har sett dette i en film skjønner Du :-)
Husker ikke hvilken, men gi meg litt tid så finner jeg det ut ;-)

???

Denne skjønner jeg heller ikke, kan du utdype?

Egentlig ikke så interessant.....Dine fordommer kan du jo jage selv
.
.
Men påstander som at en hvilken som helst far er sterk nok til
å holde beltespenna på setebeltet til skiltet med "fest setebeltet"
er slått av samt at du presiserer å ha observert en rekke
familier der "Nei" betyr "hvis du bare maser litt til, så får
du viljen din likevel" og bruker dette som faktagrunnlag på
din spekulasjon rundt det faktiske hendelsesforløpet beskrevet av OP.

Ja da tør jeg nesten fremme den påstand at du fordømmer ganske
mange som i usikkerhet eller med rette gir sine barn viljen