Sølvstufosstittet

Jeg fikk låne pumpe av en som ikke syklet rittet rett etter slalombakken, men fikk aldri levert den tilbake. Hvis du med pumpa ser dette, eller noen vet hvem det er, så kontakt meg på pm!

Jeg skal innrømme at jeg var ironisk. Vår både skitten og sliten ved målgang og nøt noen herlige kramper i det ene låret. Brukte lengre tid enn jeg har brukt på noe annet ritt jeg har syklet inklusive Birken, Terrengsykkelrittet, Grenserittet og Bukkerittet.

Gleder meg allerede til neste år (selv om mypartiet etter slalombakken gjerne kan tørke opp noe mer for min del)

En liten reportasje fra helgens ritt på abcnyheter:

http://www.abctv.no/tv/abctv/100802/manengen-vinner-norgescupen

Au-au-au. Håper det går bra med deg, og at du er på sykkelen før sesongen er slutt.

Hadde varmet opp i slutten av løypa, så jeg var forberedt på siste stipartiet. Greidde å tenke at "dette er siste bakken, lurt å holde igjen litt, dumt å tryne når det er 1 km til mål....". Likevel gikk det i hopp og sprett nedover den bakken, glemte jo at jeg hadde mistet trykket på bakbremsen ved cirka 55 km....

Å ikke si ifra at man har brutt er ikke veldig smart, det skal man selvfølgelig gjøre.

Men jeg skjønner ikke dette "hatet" mot de som bryter. De fleste av, ja også ganske mange av oss som sykler eliten gjør dette for morro skyld. Vi får ikke en krone betalt og mange av oss har heller ikke sponsorer og betaler absolutt alt utstyr, startkontingent m.m. selv. I beste fall får vi (som meg selv) hyggelig priser og topp service samt prioritet på verksted (ikke at jeg fortjener mer, det er ikke poenget).

Dermed forbeholder jeg meg retten til å stå av på en dag når jeg etter kort tid (eller en god stund) finner ut at dette bare er hat og ikke det spor morsomt.

At jeg velger denne løsningen fra tid til annen syns utelukkende er opp til meg selv og ingen andre. Faktisk vil jeg mene at det tidvis er utrolig dumt å fullføre bare for å fullføre. Det er sånn man blir sjuk, skadet og får resten av sesongen ødelagt.

Jeg syns heller ikke det er gøy å stå av, men noen ganger er det den beste løsningen (og jeg har fullført mange ritt på dårlige dager, med drittvær, dårlig resultat og ødelagt utstyr bare fordi jeg allikevel, etter eller annet sted fant noe å gelde meg over).

Helt enig med Sigmund her! Mange av oss sykler fordi vi synes det er moro, så når kroppen ikke fungerer og det er hat å fullføre sparer jeg heller kroppen til neste anledning. Personlig synes jeg Sølvstufossrittet var en veldig kjedelig løype også, så da fant jeg ikke noe glede i å dra ut på en ny runde.

Det blir for enkelt å si at det er pinglete å bryte! Hvem har forresten slått fast dette?

Jeg er tildels enig med to siste talere. Bryter man av frykt for helsa. Helt greit. Men samtidig blir det for dumt hvis man bryter fordi man ikke har mulighet for å vinne. Noe jeg mistenker enkelte av og til gjør. Det fratar litt glansen for de som fullfører inn til et bra resultat.

Kjedelig løype? Du er den første jeg hører det fra. Hvilke løyper i Norge er det som er morsom enn denne da? Muligens en 2-3 stk. kanskje. Greit nok at det var vått og glatt. Men under tørre forhold er det mye rock'n Roll og høy fart i denne løypa. Den er veldig variert og blir egentlig aldri kjedelig. Men trolig kan man gjøre en forbedring ved å gjøre runde nr. 2 mindre lik runde nr. 1.

Kanskje jeg endelig kan bryte uten å frykte for å bli hetset på nett

Forøvrig tror jeg det er svært få som bryter fordi de ikke har muligheten til å vinne, for hvor mange er det som står på startstreken og tror de kan vinne?

Edit: Jeg synes forøvrig runde 2 var bedre enn runde 1. Det kan sikkert skyldes det vanvittig lange partiet med overvann og gjørmehull som ikke var på runde 2, heller ikke skibakken synes jeg var så fantastisk morsom som jeg hadde forventet. Hadde heller tatt en fin sti, men det kan også skyldes vannmengdene.

Eller kanskje det er slik at mange i eliten sykler såpass mange ritt i løpet av en sesong at det fremstår som totalt meningsløst å fullføre et ritt som ikke lenger er det spor morsomt som med litt uflaks kan ende i skade eller sjukdom sånn at man får ødelagt de neste fire, fem rittene som kunne ha gitt masse glede . For egen del brøyt jeg Terrengsykkelrittet fordi løypa passet meg enda dårligere enn forventet, jeg hadde en eksepsjonelt dårlig dag og det sto langt ned på lista over mål for sesongen 2010.

Jeg fullførte derimot maraton NM (noe jeg mener bør diskvalifisere meg fra enhvver pingle liste til evig tid) på tross av at også denne løypa passet meg (slik forholdene ble) eksepsjonelt dårlig, jeg syklet 8 - 10 min feil slik at enhver mulighet til anstendig plassering ihvertfall gikk fløyten, men jeg hadde en brukbar dag og dette var et av sesongens mål.

Det er ikke pinglete å bryte innimellom, det er derimot ekstremt dumt å alltid fullføre.

Antakelig ikke jeg alene, men jeg vært en del av apeberget som har slått fast at det er pinglete å bryte de gangene en ikke har en god grunn. Dersom en risikerer at det går på helsa løs så skal en selvsagt bryte, og noen ganger lar det seg ikke gjøre å fullføre fordi utstyret ryker. Jeg kommer også til å bryte når det en gang skjer. Jeg er jo ikke fanatiker heller, jeg påpeker bare at jeg synes det er litt snodig at blant de 50 best trente her i landet så har stadig vekk 30-40% av dem en kropp som ikke fungerer. Jeg har aldri opplevd dette selv, og stiller meg litt undrende til at denne gruppen opplever det så ofte. Jeg har derimot hatt en del ritt der det har gått ganske tungt, og jeg har sykla fem-ti minutter dårligere enn jeg burde ha gjort. Jeg har fullført likevel, også fordi jeg stadig vekk hører at konkurranser er den beste måten å kjøre seg i form på. Gjelder dette bare de gangene en gjør det bra?

Og siden jeg ikke tror på at disse toppatletene så ofte har en kropp som ikke fungerer så tror jeg det finnes andre grunner til at de bryter. For eksempel at det er litt enklere å bryte enn å bli stående på resultatlista med et dårlig resultat. Og det er dette jeg ikke synes noe om, fordi jeg synes det bryter (!) litt med idealet med å drive idrett, og antakelig er jeg en litt naiv idealist. I tillegg synes jeg det er respektløst å ikke gidde å ta 8. plassen når det samtidig er folk som stuper over mål for å greie 37. plassen, og jubler hvis de klarer det.

Men det er altså ikke alltid pinglete å bryte, og jeg må nesten le når jeg tenker på hvor mye tyn jeg kommer til å få den første gangen jeg gjør det selv, for før eller siden ryker jo jeg også.


sv

He,he... Kan ikkje dy meg. Sit her med plate og skruer i kragebeinet, les foruminnlegg i staden for å vere ute og sykle, og konstaterer at eg forhåpentlegvis kan leve opp til svegar sin standard sidan eg sykla til mål den siste kilometeren på Sølvstufossrittet med hjernerysting og brote kragebein fordi det hadde vore så jævlig irriterande å ikkje fullføre eit ritt som eg følte gjekk temmeleg bra. Berre for å sjå kva for seeding eg ville fått Birken om ikkje anna... Og gleda meg faktisk over å konstatere at formen ikkje var så verst, sidan eg rykte fram frå pulje 15 til pulje 7, før eg overlot startnummeret til ein kompis. Ganske ironisk... Men, eg er i alle fall motivert for ein haustsesong med rulle, spinning og basistrening, så får vi håpe at ambisjonane gir seg utslag i betre grunnlag til neste vår enn årets kontorkropp som fekk sjokk når sykkelsesongen starta opp i april.

Lukke til med resten av sesongen, karar! (Og damer) Det viktigaste er å komme til mål, ikkje sant?

Velkommen i klubben, og god bedring. 5-6 uker så er du back in business :-)

Noe helt annet;

Er så smått i gang med forberedelsene til neste års event med NM og turritt.

Er det noen av dere som har et GPS-spor fra årets ritt?

Har lagret sporet men redusert antall punkter ved lagring på Pc. Sjekk PM