Jeg har nå skjønt at sykkelister er utspekulerte!!!
På min lille ferie tur til Otta fikk jeg en utfordring for uka etter, hvor jeg skulle til Sjusjøen. Utfordringen var å sykle opp Hafjelltoppen, og ferdig ved Ilsetra. Jeg sa ja uten å tenke på hva jeg egentlig hadde sagt ja til, og på vei ned fra Otta måtte jeg innom Hafjell og kikke... Hjem, og jeg hadde et par dager på å grue meg. Derfor var det godt å nyte et glass vin hos gode naboer kvelden før jeg skulle dra. Vinen kunne ikke smakt bedre i dette glasset, nervene blei også roet
Kvelden før utfordringen blei bakken inspisert i bil, både opp og ned. Jeg satt i bilen halvt epatisk og halvt sjokkskadet, hva hadde jeg sagt ja til???? For en jæ... bakke, 11 km med bra stigning.. Jeg så ikke for meg at det var gjennomførbart, i den formen jeg er i! Jeg blei bare mer nervøs og fikk nesten litt vondt i magen.
Klokka 10 dagen etter var jeg "klar". Tenkte jeg får gjøre mitt beste og kanskje litt til, jeg skal hvertfall ikke gi meg med det første!
De første 300 meterne gikk pulsen rett opp i 180 og jeg hadde laaaaaaaaaaangt igjen til toppen! Inne i mitt hode fikk jeg store bokstaver "Dette her kommer ikke til å gå!" Den smilende sykkledaten var utrolig oppmuntrende og var flink til å beskrive at det straks "flatet litt ut" og muligheter for litt "hvile". Mens jeg lå stort sett i 170 (ja, jeg er i dårlig form) lå han i 114
Det blei kikking i asfalten og biting av tenner, maaaaaange tråkk, litt leeing og risting på hodet, dette er det sprøeste forslaget jeg noen gang har fått!
På en skala fra 1-10 lå jeg på en god 8 i hvor vondt det var, men jeg skulle søren ikke gi meg!! Jeg kom opp, utrolig nok og var kjempehappy, tror det er den svetteste klemmen jeg noen gang har gitt!! Hadde det ikke vært for at sykkledaten var så positiv og hadde en stor dose humor oppover bakken, ja da hadde jeg nok vært der ennå
Dagen etter var det party på hytta og fikk "lurt" han til å sykle fra Lillehammer og opp til Sjusjøen. Så nedover at han kom i utrolig bra driv, en times tur og ingen sone 1 trening denne turen
Tok i mot en svett sykkelist og han fikk en kald cider syntes han fortjente det. Klemmen måtte han vente med til dusjen var unnagjort
En artig kveld med masse latter og humor. Jeg angrer litt for at jeg sendte han på sykkel ned igjen halv full midt på natta. Jeg skulle ringe han etter en tim for å sjekke at han hadde kommet seg ned og ikke lå i en eller annen grøftekant. Jeg sovnet, uansvarlig, men det gikk bra og jeg er tillgitt!
Han har fått utfordringen med å bli med på ridetur. Da rir jeg bak og tar med lang pisk, snatzchhhhh og full gallopp i skauen. Blir like fin utfordring for han som den jeg fikk
Ferien er straks over for i år. En god ting er at vi ikke bor så langt fra hverandre, så vi får se hva som skjer
Forresten, pent par
Ser jeg bør lære meg bilderedigering. "Forresten, pent par" er ment som kommentar til syklene
