Male panel - Trenger hjelp

Setter min lit til at det allvitende forum vet hvordan man skal pusse opp et hus. I første omgang hvordan man skal gå frem for å male panel, og helst en metode som gjør at resultatet blir bra. Har fått litt ulike råd, så tenkte jeg skulle lufte spørsmålet her også.

Saken er at jeg skal male panel. Det er ubehandlet panel av gran, som er originalt fra husets byggeår (1978). Noen mener at 32 år gammelt panel ikke trenger så mye behandling før det males, mens andre mener man må behandle gammelt panel som nytt. Og det er jo en omfattende prosess med vasking, kvistlakk, sparkling, grunning og så maling. Håpet mitt er at vask + grunning er nok, men hvis det kreves mer for et godt resultat så gjør jeg selvsagt det.

Så ser jeg også at det er litt om og men hvis man velger vannbasert maling. Har lyst til å bruke Sens-malingen til Jotun da den er tilnærmet lukt- og avgassfri, men hvis andre typer er bedre egnet må jeg revurdere malingstype.

Hva gjør man?

Jeg driver å pusser opp en leilighet nå og har valgt å kjøre på med kvistlakk og sparkling. Hovedpoenget med de to tiltakene er å skjule ujevnheter. Så du må ta en vurdering på hvilket resultat du ønsker deg.

Blir det dårlig stemning hvis kvister og andre særegenheter i panelet kommer litt tydligere frem så bør du vurdere kvistlakk. Det er ikke garantert at det skjer, men noen plasser vil du nok oppleve det.

Ønsker du helt jevne overflater uten spor etter spiker og andre hull så må du sparkle. Sparkler du ikke spikerhullene så vil de være synlige etter maling, uansett hvor mange lag du går på med. Med sparkel og en stødig hånd kan du skjule det meste.

Det kommer jo an på hvor fint/moderne du vil ha det?

Jeg malte gammel panel fra det glade 80tallet nå nylig.
Pusset med sandpapir for å få heft og sparklet de mest horrible kvisthullene, og dro på med to breiale lag maling. Rustuikk preg på en meters avstand, ser normalt ut ellers.

Er panelet fra 1978 er det vel overhengende fare for at Fru Øyvind V om noen år vil ha nye vegger. Så da er det kanskje ikke noe poeng i å legge så mange tusen i denne mellomstoppen?

På så gammelt panel hadde jeg glatt droppet kvistlakken, da kvistene sikkert er ferdige med å svette. Kvistlakken skjuler jo ikke kvister, den bare forsegler de så de ikke klemmes ut/svetter kvae. Mest aktuelt på ferskt treverk. Du sparer deg for mye arbeid og utgifter.

Er det fint treverk så puss over det og bruk transparent maling. Enkelt og greit.

Da det er temmelig mye panel som skal males hadde det vært veldig greit om jeg slipper runder med kvistlakk og mye sparkling. Hadde sett for meg at vask, sparkling av de verste hullene (hvis det er noen), grunning og to strøk maling kom til å bli bra. Litt "rustikt" utseende (eller tsjæbbi tsjikk som de sier i Trondheim) er kurant, men jeg ønsker heller at det ser nytt og fint ut, og aller mest at det ser ordentlig ut.

Som Knirkekne er inne på så er det smått sannsynlig at panelet ryker om noen år. Jeg skal male nå fordi det er den rimeligste og raskeste løsningen.

BTW: Hvis noen er interessert i en super leilighet på riktig side av byen, 200 meter fra Bymarkas snasne stier, har jeg tilfeldigvis en til salgs. 74 kvadrat, 2 soverom, nytt bad, nytt kjøkken, integrerte hvitevarer, vaskemaskin på kjøpet, masse bodplass, stor og solrik veranda, og bare 6 sykkelminutter unna BB...

Har akkurat hatt et kobbel proffe malere i huset for å ta seg av 100m2 ubehandla panel fra sent 80-tall. Fremgangsmåten var som følger:

Sparkling av hull
2 runder med kvistlakk
2 strøk sperregrunning (uten dette trekkes gulfargen fra gammelt panel gjennom)
2 strøk finsish

Resultatet ble strøkent. Vi hadde antagelig brukt årevis på å bli ferdig med hele jobben sjøl, og det med mye dårligere resultat.

---
Erlend

Vi arvet et hus for 8 år siden, bygget på 50-tallet og totalrenovert på slutten av det trehvite 80-tallet. Vi har malt mye panel, og på flere forskjellige måte. Første gang gikk vi for full pakke; vasking, sparkling, kvistlakk, grunning og 2 toppstrøk. Etter hvert har det blitt til vasking + 3 strøk billig maling (butinox), det første strøket med uttynnet maling. Dette har fungert brillefint for oss. Gangen ble malt sånn i 2005 og denne juksingen har hverken ført til kvistutslag, krypsprekker eller avskalling.

Vi dere ha liv i treet, gjør det enkelt. Skal dere ha det moderne og sterilt, kjør full pakke.

Erfaring viser at personer med to X-kromosomer ikke liker panel.

Bruk akrylfugemasse ved sparkling. Tørker meget raskt. Puss over med sandpapir og vask godt.
Maskering er greit om man ikke er ninjagod til å male. Husk å ta av maskeringen så tidlig som mulig slik at den ikke limes fast av malingen.

Jeg hadde grei erfaring med malingsrull, samt en rund pensel for mellomrommene.

Vi brukte 2 strøk med sperregrunn (Harmoni sperregrunn, fås bla. på maxbo). Denne gjør jobben til både grunning og kvistlakk. Vi malte 15-20 år gammel takpanel for et år siden og det er null tegn på gjennomslag. To strøk meg sperregrun og to strøk med toppmaling blir temmelig bra.

Dersom panelet ikke er helt jevnt i skjøtene ville jeg tatt meg bryet med å sparkle - om ikke, og du maler med lys farge, så vil du se dem særdeles godt i ettertid når du ser panelet fra den ene siden.

Jeg har forresten både prøvd finsparkel og silikon (?) til dette og resultatet etter en tid er mye bedre på sparkel. Dessverre da det er en kjip jobb å sparkle panelskjøt.

"Sperregrunn" høres jo lovende ut, og jeg tar heller to runder med noe sånt enn å gå i ukesvis og lakkere kvist...

Skjøtene (hjørnene?) tenkte jeg å bruke fugemasse på; smeise på, glatte ut med fuktig svamp. Planen er å male nesten-hvitt, så det er viktig at skjøtene ikke blir så synlige etterpå.

Har du tenkt å få alt glatt, uten at det er spor av panel? Som en strievegg?

Tenkte det ja

Neida, da hadde jeg heller bygd nytt hus... Det skal se ut som det er panel ja, men jeg tenkte at skjøter i hjørnene blir veldig synlige når panelet blir hvitt. En tynn stripe med fugemasse der var planen.

EDIT: Ser for meg handlevogna på OBS bygg; søtten tilitringer med fugemasse og sparkel

Fant nå en "oppskrift" som synes å passe både ambisjonsnivå og mine ferdigheter som hændimæn:

* Vask med egnet rensemiddel.
* To strøk sperregrunning (Gjøko et hett tips).
* Se an behov for sparkling/sliping.
* To lag toppstrøk.

Legg i hvit akryl i sprekkene. Både i hjørner og på selve panelet. Funker helt fjell. Kan selvsagt males over, er elastisk og beveger seg sammen med resten av huset, og ikke minst - det er enkelt å jobbe med.

Jeg har malt ferdigpanel med Sens, og det gjør jeg ikke igjen. Jeg ble alvorlig stresset av hvor fort den tørket.

Liten tilleggsinfo,
Jeg gikk for dette valget for halvannet år siden på mitt panel Mix av gammelt og nytt,

Jeg vil fortsatt anbefale kvistlakk på nytt panel, da min erfaring var at gammelt panel ble fint og nytt panel ble kvistene gule etter ett år. nå er jeg igang med og pusse ned kvistene for så og gjøre jobben skikkelig.,



-jonathan

Mulig denne tråden har maxet ut sitt potensiale for malingstips nå. Så da kupper jeg litt og spør:

Har kjeller, 90% under bakken. Det er murvegger og ingenting annet.

JEg vil fore ut litt og isolere gulv og vegger.

Noen som har tips og triks til hva man bør tenke på da?

Jeg ville tenkt på å spørre en snekker..

åff kårs, men siden jeg er en kløpper med saga skal alt gjøres selv.
Jeg trenger bare en halv huskeliste ang det som skal kles inne og ikke vises. fuktsperrer, isolasjon etc.

Fuktsperre hvis du er sikker på at det ikke trekkes opp kapilærfukt fra sålen. Bruk varmekabler (gjerne i matteform), tynnavretning og ønsket gulv. Veggene kan lektes ut, legg fuktsperre mellom mur og treverk. Så lenge du har varme god luftgjennomstrømming der nede i bunkersen blir det bra.

Er kjelleren tørr burde det gå bra å isolere og lekte gulv og tak. Bruk den blå knotteplasten mot murgulvet og teip skjøtene. Tips: sag lektene du legger gulvet på halveis av med ca 1m avstand, da tar du vekk spenninger i treet. En grei måte er å sette opp en "ny vegg" i tretom eller lignende. Bruker du plast må denne ligge under innvendig kledning, husk å tette overganger( skjøter, hjørner, overgang tak).

Så hva om jeg legger knotteplast på veggen også, og ikke tetter øverst samtidig som jeg kun fester utlektingen i tak og gulv? Vil dette sørge for grei lufting?

I en normal grunnmurkonstruksjon ligger knotteplasten på utsiden av grunnmuren med dreneringsrør i bunn. Er skeptisk til å legge plast på innsiden av grunnmur da du "lukker" konstruksjonen. Er kjelleren tørr trenger du ikke noe mellom isolasjonen og innvendig grunnmur,du kan bruke vindtetting for å bedre isolasjonsevnen men dette er ikke nødvendig og ganske knotete å få festet. Som du sier er det lurt å feste Utforinga/veggen kun i gulv og tak. Trekk den litt inn så du har noen cm klaring til grunnmuren så sparer du degg selv for mye tid på oppretting. Bruk minimum 2"x3" for å få veggen stiv nok. Er kjelleren din fuktig ville jeg gravd ny drenering eller muligens gått for en puss og støp løsning hvis problemet ikker er altfor stort.

Kjelleren er tørr, og det er ikke så mange herrens år siden dreneringen ble utbedret.

Så da mener du tipset er:

Fore ut - Isolere - (Plast, valgfritt) - Panel?

Riktig.Er Resten av huset oppført Med plast mot yttervegg, bruker du plast mot yttervegg og tak i kjellern også. I teorien brukes plast innvendig for å stoppe varm og fuktig inneluft fra å trenge inn i veggkonstruksjonen der den vil avkjøles og miste sin evne til å holde på fuktighet og derme skape kondens. Vindtetting på utsiden har som oppgave å hindre konveksjonsvarmetap da det i teorien vil være noe bevegelse i lufta i de ytterste cm av isolasjonen. Vindtetten er pustende. Dropper du å bruke plast Vil man i praksis se at det danner seg kondens mot flater som den varme lufta treffer. Jo tettere og kaldere denne flaten er jo mere kondens, og da spesielt i takflatene der varmen og fuktigheten er høyest. Jeg bor i et hus fra 1800 tallet. Taket er isolert med 20cm glava med papp uten plast på innsiden. Denne konstruksjonen er såpass pustende at kondensen luftes ut med den naturlige utluftingen. I og med at du sier 90% er under bakkenivå vil jeg tro den naturlige tempraturen på grunnmuren (leca?) ikke blir så kald at kondens blir noe stort problem hvis du dropper plast.

Takker og bukker!

At den er tørr nå betyr ikke at den er det etter at du flytter duggpunktet innover
Dersom betong under terreng: max 50mm isolasjon, stendere (på innsiden av isolasjonen/frittstående bindingsverk), vindsperre og panel. Ikke noe plast.

Går kanskje an å spandere på seg en pdf-versjon av f.eks. SINTEF Byggforsk sin "727.113 Innredning av oppholdsrom i eksisterende kjeller".

quote]
At den er tørr nå betyr ikke at den er det etter at du flytter duggpunktet innover
Dersom betong under terreng: max 50mm isolasjon, stendere (på innsiden av isolasjonen/frittstående bindingsverk), vindsperre og panel. Ikke noe plast.
[/quote]

Der jeg kommer fra isolerer vi mellom stolpene/bindingsverket:)
Kondenspungtet eller duggpungtet er i konstant bevegelse avhengig av inne/ute tempratur. men gjør seg etter min erfaring først gjeldende i praksis når luftstrømmen treffer ei nedkjølt overflate. Man får f.eks ikke kondensproblemer i en laftevegg selv om duggpungtet er inne i veggen.

Enig i at det er vanlig i trevegger over terreng.

En vanlig problem med etterisolerte betongvegger under terreng er at man flytter duggpunktet til å ligge på innsiden av betongen. F.eks. forer ut, isolerer mellom stendere og legger en dampsperre før panel/plater. Da kan man få sopp/råteproblemer og evt lede fukt oppover i gulvet til etasjen over.

Men selvsagt, alt kan gå bra. Og det er et større problem i kalde områder (større temperaturforskjell mellom utside og innside).

En laftevegg tørker godt både utover og innover.

Kom over litt lokal info:
Adressa: Unngå fukt i kjelleren