Streik og vikarierende argumenter

Oi - Per, jeg ser nå at jeg kan oppfattes nedlatende i mitt første innlegg. Spørsmålstegnet var ikke om DU kunne finne noe på www.unio.no, men OM det fantes noe på UNIO sine sider. Sorry!

For de aller fleste andre er det noe uforståelig at lengden på utdannelsen skal være en mer avgjørende faktor i lønnsutmåling enn det allerede er idag.

Velger man arbeid i det offentlige kontra det private velger man trygghet framfor litt høyere lønn. Velger man en jobb der det er konkurranse mellom offentlige og private arbeidsgivere velger man litt høyere lønn enn en sektor uten konkurranse. Lærere, førskolelærere, sykepleiere, leger, osv. har, rent lønnsmessig, alt å vinne på økende privatisering av disse tjenestesektorene. Det offentlige som plikter å tilby tjenestene har alt å tape.

Men en kloakkvinkelutregner jobber ikke i det private, Tony ...

Det er altså ikke mellom det offentlige og det private dette foregår, men internt i det offentlige. De i det private næringsliv kan tjene hva pokker de vil for meg.

Noen av de som jobber i det offentlige har faktisk goder/lønn som langt overgår det de kan oppnå i det private, simpelten fordi det å produsere minimalt knapt har konsekvenser.

På den annen side får de som yter langt over gjennomsnittet svært lien økonomisk uttelling for det (hørt hvor godt begrepet "trynetillegg" klinger i mange miljøer?).
Der i gården vurderes det meste ut i fra titler, koder, rammer og år, hva de produserer betyr nada.

(og ja, det er fullt mulig å måle produksjon/ytelse i det offentlige, også i undervisning, helse og omsorg).

For kloakkvinkelutregnerne må det offentlige konkurrere med det private om å tilby de mest attraktive vilkår, ergo litt høyere lønn.

Økt privatisering av helsetjenestene vil føre til at det blir høyere lønn også for de som jobber i disse tjenestene.
(men staten sitter igjen med svarteper da de private tjenestetilbyderne kun vil ta de pasientene/prosedyrene som gir høy kroneuttelling og kun holde på effektive ansatte, mens de offentlige institusjonene sitter igjen med vanskelige pasienter/prosedyrer og ineffektive ansatte)
Ditto med privatisering av utdanningsinstitusjoner.

Om det offentlige både skal være en trygg, god, og hyggelig arbeidsplass, fortsette å ha verdens beste arbeidsvilkår, og samtidig gi lønninger på nivå med det private vil vi til slutt ende opp med sør-europa-tilstander i økonomien vår.

Projeksjoner om at i framtida vil halvparten jobbe i helse/omsorg er bare tull, vi vil aldri kunne opprettholde samme offentlige tjenestetilbud som idag når olja forsvinner og det er 5 helsearbeidere pr ingeniør.
For å opprettholde dagens oljefyrte velstandssamfunn om 20-50 år må flere skape verdier i samfunnet vårt(entrepreneurs(i den engelske betydningen)forskere, ingeniører), og flere må dyrke jorda vår.

Å kreve mer når de alle fleste har mer enn nok til salt i såret og smør på flesket har ingen kredibilitet og vitner om egoisme og manglende innsikt i samfunnsutviklingen.
(hver gang noen krever høyere lønn stjeler de fra sparegrisen i nordsjøen for å øke sitt allerede høye forbruk, på sine oldebarns bekostning, men det er kanskje greit om oldebarna våre kommer til å sulte så lenge vi kan tylle i oss vin og cognac?)
t

Dette vil jeg gjerne sett noen tall bak.



I såfall er det enkelte utrolige markedsprinsipper som har gått UNIO hus forbi. Jeg nekter å tro at ledelsen i en fagforening ikke har forstått sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel.


Er det rettferdig at en som helst vil bo i Trondheim må betale mer per kvadratmeter for en bolig enn en som helst bor på Støren? Dersom man synes at fysioterapeutlønna er en drittlønn i forhold til kloakkrørvinkelberegnerlønna, så må man jo ta konsekvensen av det og heller bli kloakkrørvinkelberegner.


Hvilke studier har UNIO gjort rundt tilgangen på helsearbeidere i fremtiden kontra lønnsutvikling?

Som sagt - så lenge streiken pågår må du spørre UNIO. Jeg kommer gjerne med egne synspunkter etter konflikten er avblåst.

Jeg presiserer - jeg er ikke her for å forfekte mitt synspunkt, men for å referere det UNIO har som argumenter.

Men like vel må jeg tillate meg å si at rekruteringen til helsesektor nå er så dårlig at fylket har satt i gang en egen "rekruteringspatrulje" som reiser rundt på ungdomsskoler og forteller om hva en helsearbeider gjør. Alle som har søkt på Helse- og sosialfag de siste årene har kommet inn på dette (videregående utdanning). Det er IKKE fordi vi har for mange skoleplasser der ...

Nå har jeg lest http://unio.no/kunder/unio/mm.nsf/lupgraphics/Unios_notat_om_likelonn.pdf/$file/Unios_notat_om_likelonn.pdf og det er på det rene at UNIO har forstått markedskreftene. Imidlertid kvantifiserer de ikke mangelen på rekruttering.

Vi står overfor store utfordringer med å rekruttere og beholde kompetente og motiverte medarbeidere i helse-, omsorgs-, oppvekst- og utdanningssektoren i årene framover. Da er det
viktig at virksomhetene tilbyr attraktive arbeidsplasser: arbeid organisert rundt heltidsstillinger, gode fagmiljøer og gode lønns- og arbeidsvilkår. Mangelen på kompetent rbeidskraft i disse yrkene skulle ut fra tradisjonell markedstenkning bety økt etterspørsel og dermed økt lønn. Imidlertid ser vi gang
på gang at dette ikke fungerer slik for kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor, noe som også
ble påpekt av Likelønnskommisjonen.

Bare av nysgjerrighet - hva skjer den gangen alle beregner vinkler på kloakkrør, og ingen fikser de såre ryggene deres? Mener du at alle yrkesgrupper som sliter med rekrutering skal dø ut? (Nei, jeg vet at du ikke gjør det, men jeg setter det på spissen).

Da går lønna til ryggfikserne opp fordi det er så vanskelig å få tak i dem og lønna kloakkberegnerne ned fordi det finnes fem per kloakkrør. De arbeidsledige kloakkberegnerne vil heller jobbe for god lønn enn å heve 60% arbeidsledighetstrygd av en dårlig en og går tilbake til å fikse rygger.

Det vil si - det skjer en løpende justering som forhindrer at scenariet oppstår i det hele tatt. Nå har jeg skummet gjennom Likestillingskommisjonens rapport http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2008/nou-2008-6.html?id=501088 kapittel 9 og 10 og må si at UNIOs konklusjon at "markedskreftene ikke fungerer" kanskje skal tas med en neve salt.

Og det vi prøver på nå er å få lønna til ryggfikserne opp fordi de er så vanskelige å få tak i/beholde. Men det skal vi altså ikke gjøre? Der mistet du meg, egentlig ...

Dette hører jeg. Jeg etterlyser dokumentasjon på manglende tilgang på arbeidskraft. Jeg finner det rart at arbeidsgiverne sitter med hendene i fanget og ikke gjør noen ting for å bedre rekrutteringen.

Det syns jeg óg. Ikke bare rart, men synd. Og irriterende.

På min arbeidsplass skyldes det på mangel på stillingshjemler, som skyldes dårlig økonmi, som skyldes politikerne.

I mine øyne er det bare mangel på vilje.

Og da vil en økning av kompensasjonen for disse stillingene føre til at ...?

Men det er jo det jeg sier noen poster lengre opp - fylket har en "special force" ute til alle 10.-klasser for å rekrutere til Helse- og sosialfag på videregående.

Forøvrig kan du kose deg med denne: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6961394

Jeg er ikke sikker på om jeg skjønner spørsmålet, men om vi får flere stillinger vil ihvertfall arbeidspresset gå ned, sykemeldinger likeså, kvaliteten på pleien vil øke, arbeidsmiljøet vil bli bedre (mange hyggelige mennekser der, men det er mer fruktbart og lærerikt å jobbe i et høyt kvalifisert team), som igjen vil gi oss et bedre rykte og inspirere flere unge i bygda å utdanne seg.
Ikke vet jeg, men jeg tror det har mange positive ringvirkninger.

I samtale med min leder og kommunesjefen, som begge sier de ikke klarer å skaffe sykepleiere, har jeg tilbudt meg å skaffe ti stk hvis de bare lager stillinger. Intet har skjedd.

Du nevner noen konkrete grunner til mangel på arbeidskraft som overhode ikke henger sammen med UNIOs teori om at vi får flere sykepleiere dersom vi øker lønna deres.

Jeg overså den. Beklager.

Har man problemer med å fylle helse- og sosialfgskursene i videregående skole, altså?

Verden er kompleks gitt!

Nå er ikke jeg organisert, og kjenner ikke så godt til UNIOs teorier, men det er jo et velkjent argument på gulvet at verden er så enkel at alt løser seg med mer penger. Ikke bare på gulvet heller forresten, sjefen tror jo det også.

Det kan nok øke antallet sykepleiere om lønna går opp, vil hva slags sykepleiere får vi?

Studiet må bli tøffere, kravene strengere, kvaliteten høyere, og da vil vi gjøre oss fortjent til mer/bedre lønn.

Det har man hatt, ja. Men det har bedret seg i det siste. Dog er det enda for få som søker i alle fall her i fylket, i følge inntakskontoret her i Trøndelag. Og behovet må dekkes nå, ikke når problemet allerede har oppstått. Litt tall og data er det her:

http://www.helseogsosialfag.no/Rekordmange+s%C3%B8kere+til+helse-+og+sosialfag.b7C_wJDY47.ips

Og litt info til:

http://www.forskning.no/artikler/2003/august/1061470596.88

Hva mener du med det? Synes du ikke at dagens sykepleiere fortjener mer lønn?

Søster, jeg har ikke noe imot mer lønn, men mer lønn er ikke løsninga på alle våre utfordringer i helsevesenet.
Vi må øke veriden av oss selv, gjennom holdninger og kvalitet, så vil vi nok få mer lønn aom et resultat.

Bror David, gammel Haukelandssøster.

Der er jeg nok ikke enig med deg.
Jeg mener ikke at mer lønn er svaret på alle utfordringer i helsevesenet. Til det er det altfor komplisert og sammensatt. Jeg tror vi kan "øke verdien av oss selv, gjennom holdninger og kvalitet" så lenge vi bare gidder uten at lønna dermed vil stige. Som mange før har nevnt så bor vi i et samfunn der lønnsomhet i kroner og øre settes foran mennesket. Vi produserer ikke noe som i samfunnets øyne er lønnsomt nok. Skal det skje noe med lønna vår er det samfunnets holdning til oss som må endres.
Vet ikke om det var du som nevnte yrkesstolthet, men det har jeg og jeg kjenner utrolig mange flinke og kvalitetsbevisste sykepleiere som med stolthet utøver jobben sin på en måte som i høyeste grad ivaretar kravet til både holdninger og kvalitet. Jeg tror ikke det er mangler ved holdninger og kvalitet som gjør at de har lavere lønn enn andre med tilsvarende lang og krevende utdanning.

Undervisning? Spennende - fortell, fortell!

Sykepleiere har vel gjerne en del mer kveldsarbeid enn en siviløkonom. Og mer helgearbeid. Noen jobber også om natten.



Lønnen følger tariff. Vernepleiestudiet er en bachelorgrad, og lønnen følger altså tariff for 3 års høgskoleutdanning, og den er på cirka 310'000 for en uten ansienitet.

Jeg var i prosessen med å forfatte en tordentale her nå, så det var bra at du fikk avverget dette

Men spøk til side, så tok jeg dette kun som en oppfordring, og ingen nedlatende sådan.

Dette var god lesning - og kronikkene artikkelen linker til setter skapet på plass, synes jeg.

"Så lenge de nøyer seg med å ødelegge dagen for barn og gamle blir det ingen lønnsnemd."

Per Valebrokk:
En plate med enda flere hakk i, er den om at det er store inntektsforskjeller mellom kjønnene for likt utført arbeid. Det er feil. Menn og kvinner velger ulike bransjer og yrker, og fordi kvinnene ofte søker seg til lavlønnsyrker, tjener de i snitt mindre enn mennene. For menn og kvinner i samme yrke og i samme bransje, har ingen til nå klart å dokumentere lønnsforskjeller som skyldes kjønn.

Sykepleiere, lærere og andre kommuneansatte lykkes dessverre alt for godt i å gjøre tvilsomme påstander til vedtatte sannheter. Det hadde vært mer ærlig om de enkelt og greit krevde mer fordi de hadde lyst på mer.

Hanne Skartveit, Politisk redaktør i VG om "Den store likelønnsbløffen"
Hadde det vært flere arbeidsgivere som konkurrerte om sykepleiere og hjelpepleiere, ville antagelig lønningene deres gått opp. Her ligger også paradokset. Fagbevegelsen, med Fagforbundet i spissen, kjemper hardt mot ethvert forslag om konkurranseutsetting. De ønsker flest mulig av velferdssamfunnets tjenester utført av offentlig ansatte. Og de ønsker mest mulig av lønnen fastsatt i sentrale forhandlinger. Dermed er det lite spillerom for andre løsninger.

Når man er så dum at man graver sin egen grav og klager over at man går på trynet i den, burde man nesten ikke ha lov til å streike en gang. Hvis man synes at det gjør vondt å slå seg selv i hodet med en hammer, bør man slutte å slå seg selv i hodet med en hammer.

Og nå er det også økonomiske hensyn som hindrer strengere straffer for vold: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10008264

Bommet litt på årstallet, men likevel:

I perioden 1959-1977 hadde lærere – i likhet med de fleste andre yrkesgrupper – en kraftig reallønnsvekst. Dette gjaldt allmennlærere, adjunkter og i særdeleshet lektorer. Lønnsveksten sammenfalt med reformer som økte behovet for lærere blant annet innføring av obligatorisk 9-årig grunnskole i 1969.

http://www.duo.uio.no/publ/okonomisk/2009/92591/MasteroppgavenxDuox.pdf

(Graf side 27)

Så ikke utelukkende sprøyt