Streik og vikarierende argumenter

Enig.



Tydeligvis ikke.

Personlig syns jeg studiet i seg selv var litt banalt, da mye går ut på sunn fornuft og folkeskik. Mange egner seg dog ikke å bli sykepleiere. Men å si at utdanningen ikke er krevende er for dumt.

Har du sittet en hel nattvakt og holdt en døende i hånda?
Syns du det er lett å vekke en pasient som nettopp har amputert begge beina?
Vet du hva som trengs for å gå inn i intimsonen til en som nettopp har blitt syk?
Hva gjør du i et rom fullt av kaos, blod, og skriking?

Osv osv.

Tror ikke mange går igjennom denne utdanningen uten å forandre seg som menneske, og den som tror det er lett vet ikke hva han prater om.

Jeg er helt enig med deg og din oppfatning Polarbike. Jeg også har oppfattet at utdannelsen kanskje er som du sier: litt banal. Og ikke veldig krevende.

Yrket kan jo være krevende på mange måter og en del ganger er det en del ansvar innvolvert. Selvfølgelig er det ikke alle som passer til å bli sykepleiere.

Jeg husker også mange campingturer fra 80-tallet. To foreldre og fem unger i en Lada 1800 stasjonsvogn. Jeg og bruttern satt på soveposene våre i bagasjerommet, med ryggen mot fartsretningen.
Siden vi holdt til så langt nord gikk ikke turene til Danmark, men over til Sverige. Frösö Zoo har sett min glade familie mer enn én gang.
Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å ta med min (eventuelt framtidige) familie på lignende turer, men følelsen av alltid å måtte ta til takke med den billigste løsningen ønsker jeg at mine unger skal slippe.
Når det er sagt tror jeg ikke at jeg heller hadde vondt av litt trange kår i oppveksten. Det har i hvert fall gitt meg en forståelse av verdier som jeg ikke tror jeg ville hatt med ubegrenset tilgang til penger og ting.
Om jeg får unger vokser de nok opp til å bli like *kremt* sjarmerende som meg selv, men de vil i hvert fall bli lært opp til å sette pris på verden rundt seg, og ikke måle alt i penger.

LJ
-idealist

Bytt ut "en del ganger" med "alltid" og bytt ut "en del ansvar" med "mye ansvar".


Snorre
Spl. hjertemedisinsk avd.

Forholdet mellom tilbud og etterspørsel - rett og slett. Lønn ligger ikke på det nivået folk fortjener etter hvor stort ansvar de har og hvor mye de har lagt ned i utdannelse. Den ligger på det nivået der arbeidsgiveren får dekket sine behov.



Dette er et godt poeng, men det gjelder alle yrker. Dersom alle yrkesgrupper skal heve lønnen for å øke kompetansen, ender det bare med at alle får bedre lønn uten at kompetansen øker i noen yrker.

Som sagt: Det offentlige er godt fornøyd med hva de får igjen for det de betaler for sykepleierne og da er de nok så kyniske at de ser på tillegg over det som ren veldedighet.

Misforstå meg rett. Jeg har hatt langt mer interaksjon med sykepleiere i mitt liv enn jeg ønsker, og er stum av beundring hvordan mange av dem går langt utover det man bør kunne forvente på en lønn som ikke på langt nær står i forhold til den verdien de tilfører samfunnet. Men - inntil vi innfører kommunisme i Norge, er en delvis markedsstyrt avlønning noe vi må leve med - dessverre.

Det er jeg ikke enig i. De få gangene jeg har vært på sykehus har mye av hjelpen jeg har fått vært å gi meg mat, drikke og hjelpe meg på do. Det er ikke det jeg mener er mye ansvar. Det er heller ikke spesiellt krevende å gi pasienter en tablett med blodfortynnende, smertestillende eller sovemedisin.

Jeg er klar over at dette ikke er hverdagen til alle sykepleiere, men allikevel er det en del av hverdagen til mange.

Dermed er jeg ikke enig i at det alltid er mye ansvar innvolvert.
Jeg prøver på ingen måte å rakke ned på sykepleiere, de har en viktig jobb i dagens samfunn akkurat slik som hjelpepleiere, politfolk, brannvesen, vernepleiere, lærere, førskolelærere og barnehageansatte.

Dette undres jeg over også. Som sykepleier har du svært begrenset mulighet til å velge arbeidsgiver og må ta til takke med den lønna han velger å gi deg.
Hva om de kunne true med å gå til konkurrenten?
Det er jo dette som har drevet lønnsutviklingen i mange andre bransjer.

Jeg tror det Snorre hinter mot er at det alltid er et stort formelt ansvar knyttet til jobben. Om du jobber som brannmann, og tilbringer en kveld på vakt med å se på TV, spise vafler og drikke kaffe har du fortsatt et stort ansvar knyttet til jobben din, da du forventes å stille opp når det trengs.

Der er kanskje mer krevende enn du tror?
Å følge noen på do er så mye mer enn bare å åpne døra, det er en gylden mulighet til å vurdere pasientens balanse, hudfarge, mentale status, evne til å hjelpe seg selv, funksjonsbortfall, bedring, forverring etc.

Det er også mye mer krevende å gi en pasient en tablett enn du tror: Det skal være rett medisin, i rett form, i rett dose, i rett mengde, til rett tid, til rett pasient. Man skal så vite hvordan medisinen virker, evaluere effekt, og være klar over interaksjoner og bivirkniner, slik at man kan intervenere hvis pasienten reagerer, enten pga feilmedisinering, interaksjon, overdose, allergi etc.

99,99% av gangene går jo dette bra, så jobben ser kanskje lett ut, men de gangene det skjer noe skal man ha hodet kaldt og vite hva mans skal gjøre og hvorfor. Dette krever kunnskap og er et stort ansvar.

Helt riktig. Du er en gluping.

Det er også andre grupper du kunne utvidet dette utsagnet til å omfatte, hva må vi smøre deg med for å holde kjeft? ;-) En indremedisiner fortalte meg at det er fint bankene ikke vet hvor utrygg situasjonen er for sykehusleger, som går i vikarierende stillinger i de store byene, i lang, lang tid. Lege er et statusyrke, og studenter kjenner ikke de totale rammebetingelsene rundt yrket. Jeg ville tro at du kunne få både sykepleiere og leger langt, langt, billigere, ettersom tilgangen bare øker, til tross for karakterpress og dårlige arbeidsbetingelser.

Det som hindrer de røde rosene i å sette ned lønna til leger, er at befolkningen er uvitende, og sannsynligvis at man da kan mobilisere motstand mot partiet som foreslår dette ved å hyle om hvor helsefarlig politikerene agerer. Det er ingen enkeltpolitiker som tør det, i de partiene som er mer opptatt av makt, og mindre av ideologiske skylapper. Sagt med andre ord, en Rødt-politiker kan foreslå slikt mens det lyser av øynene, mens en arbeiderparti-politiker må forsøke seg med andre metoder, f.eks innføre ordninger som forplikter legene til å gjøre mer av andre tjenester for det offentlige. Man må snike seg til ting i skjul.


Moralsk sett ingenting. Jeg FORETREKKER derimot av egeninteresse systemer, som lar lønnsnivået avgjøres av individuell hestehandling, og ikke av retorisk diskusjon på sentralt plan, hvor maktmennesker må overbevises. Jeg føler det som veldig frustrerende å ha med kakefordelingsmennesker å gjøre. Også fordi lønns"fordeling" er et alle-mot-alle spill, noe også de råtne rosene skjønner, men selvfølgelig jobber for å unngå å måtte nevne.

Da kunne vi kanskje i samme slengen listet opp alt det sykepleiere gjør, som i andre land pga lovverk må outsources til leger, og hvor stor del av jobben sykepleiere egentlig står for, når man må behandle en pasient som hverken er ung, psykiatrisk, eller akutt dødssyk (forutsatt at dette ikke var innleggelsesårsak, da )

Det var sikkert bare deg på avdelingen, så du utgjorde ansvarsområdet til spl. der.... Eller kanskje ikke? ;-)
Det er forresten riktig at den fysiske handlingen, overlevereing av tablett fra spl. til pasient, er enkel. Vurderingene bak er litt annerledes.


Desto mindre man vet om en ting, desto enklere virker det som regel å være. Du vet åpenbart lite/ikke noe om sykepleievirksomhet. Ikke vondt ment fra min side, bare min betraktning.

For eksempel vet jeg lite om kontorarbeide, men det synes å være fint. Mye smultringspising og surfing på terrengsykkel.no. Men som sagt, hva vet vel jeg. :-D

AMEN! At nokon i Noreg i de heile tatt kan finne på å klage på løna si synest eg er pinleg.

Jeg har aldri ment at sykepleiere har spesielt enkel jobb eller lite ansvar på noen måte.

Jeg har nevnt ett konkret eksempel fra jeg var på sykehus, og min opplevelse av det. Jeg fikk god behandling av sykepleiere og hadde lite å utsette på noe.

Jeg har jo også sagt at jeg ikke vet spesielt mye om yrket da jeg selv ikke er eller har vært sykepleier.
Allikevel mener jeg (fortsatt) at yrket ikke er i en særstilling i forhold til en del andre yrker når det gjelder ansvar og eller arbeidsoppgaver. Særlig om man sammenligner med politi f.eks.
Jeg forstår jo også at sykepleiere må ta en del beslutninger og at det ligger mye vurderinger bak disse. Men det gjør det jo også i andre yrker.

Folk er ikke nødvendigvis misfornøyd med hva de har råd til, men hvor mye mer naboen har råd til, og arbeidskollegaene. Lønn viser hvor verdsatt du blir.

Enig i ditt siste innlegg.

Her kommer anonymous13 inn på noe jeg brenner for: yrkesstolthet!

Sykepleierforbundet kan takke seg selv for at yrket i dag fremstår som en gjeng slitne pensjonsklare maskopper. Dette hjelper ikke akkurat på rekruteringen, eller kravene som stilles for å bli sykepleier.

Jeg prøver alltid når jeg veileder studenter å formidle engasjement, glede over jobben og en slags stolthet over å være sykepleier. Det er noe nobelt og ærefyllt i en god gjerning som ikke lenger har status i vårt samfunn. Penger har.
Synd da at streik ikke er et virkemiddel for å å øke yrkesstoltheten blandt sykepleiere.

Det er nå ellers utrolig vanskelig å vurdere hvilket ansvar som ligger bak enkelthandlinger så lenge man ikke ser annet enn nettopp enkelthandlingene, på samme måte som at det er umulig å se hvilke resonnementer og tankerekker som ligger bak de ulike handlingene.

Litt flåsete sagt kan det jo se ut som om mye av arbeidet til en intensivsykepleier består i å notere tall på et ark med jevne mellomrom.


Utover det, så synes jeg ikke at jeg tjener så verst.

Det var en forholdsvis trist beskrivelse av det å være sykepleier. Kjenner meg overhodet ikke igjen, verken i forhold til å ha det fælt på jobben eller å tjene usedvanlig lite. Å syte er heller ikke poenget mitt. Budskapet var bare at hvis man ønsker å møte sykepleiere med stor kompetanse og kunnskap den dagen man selv blir syk så vil det være lurt at det faktisk kreves litt for å ta en slik utdannelse. Kvaliteten på lærerstanden var vel heller ikke på topp den gang "alle" kom inn på lærerskolen.
Personlig har jeg en super hverdag som sykepleier. Jobber 40 % privat og 60% offentlig. Jeg klager verken på lønn eller arbeidsforhold, men må si at jeg har stor respekt de som jobber på vanlig sengepost og har det slik noen sykepleiere over har beskrevet. Ikke fordi jeg synes synd i dem, men fordi de håndterer et stort arbeidspress og ansvar i en krevende hverdag hvor stadig færre personer skal gjøre flere oppgaver.
Selv om det kanskje ikke er gunstig kan "døde ting og abstrakte begreper" vente til i morgen, det kan ikke de 30 pasientene en postsykepleier kan ha ansvaret for gjøre. Jeg mener likevel ikke at sykepleierens jobb dermed er viktigere enn ingeniørens, men at den er krevende på en annen måte.

Et poeng som du da glemmer er at det du omtaler som ikke gunstig fort kan innebære et saftig økonomisk tap for bedriften. For mange ingeniører snakker en fort om millionbeløp hvis leveranser blir forsinket.

Det betyr ikke at alvorlighetsgradene kan sammenlignes, men nå er det nå en gang lønn vi diskuterer. Dermed er det ganske naturlig at potensiale for store økonomiske konsekvenser øker viljen til å betale mer.

Edit: Redigeringen din gjorde poenget mitt enda klarere, ansvarene inenfor ingeniørbransjen er i mye større grad knyttet opp mot økonomi. Da er det naturlig at denne forskjellen gjenspeiles i lønnsnivået og.

Satt på spissen så betaler samfunnet mer for økonomiske konsekvenser enn syke mennesker?

Private ingeniørbedrifter betaler i et forsøk på å minimere økonomiske konsekvenser. Rett og slett fordi de kan.

Det offentlige betaler mer for ingeniører fordi de må for å kunne konkurere om arbeidstagerene.

Så, sånn helt på spissen, ja.

Samfunnet straffer også hardere for økonomisk kriminalitet enn for vold.

Penger er mer verdt enn mennesker.

Jeg tror det koker ned til at alle arbeidstakere i Norge, private så vel som stat og kommune betaler det det koster å få oppgavene utført - uansett om oppgaven er å hjelpe syke mennesker, sette slemme mennesker i fengsel eller tjene penger. Prisen de betaler bestemmes av tilbud og etterspørsel.

Det er en forhastet konklusjon, synes jeg. Vold går utover mennesker. Økonomisk kriminalitet går utover mennesker.

Vold går som oftest ut over mennesker langt mer direkte enn hva økonomisk kriminalitet gjør. Konsekvensene for de som blir rammet er ofte langt større også.

Da sammenligner jeg underslag av for eksempel 10.000.000 i et børsnotert selskap mot å banke opp noen på by'n slik at de får varige mén.

Jeg tror straffen i økonomiske saker er høyere fordi faren for å bli tatt er mye lavere.

Jeg skal ikke uttale meg for mye om saken all den tid jeg er organisert i et forbund som er i konflikt. Men noe av essensen i kampsakene kan jeg kanskje prøve å trekke ut?

-UNIO mener at det skal verdsettes høyere enn i dag å jobbe i yrker som ikke genererer direkte inntekter (eller ikke begrenser økonomisk skade?). Det er for UNIO noe underlig at en ingeniør med fire års utdannelse skal ha bedre betalt for å beregne vinkler på kloakkrør enn hva en førskolelærer med tilsvarende lengde på utannelsen får betalt for å ta seg av ingeniørens barn mens denne er på jobb. Mye av utfordringene i fremtiden ligger innen helse og omsorg. En av ti trengs i dag i slike yrker. Om 20-30 år trenger vi trolig en av FIRE! Rekruteringen er elendig, vi mangler folk og mange av de som i dag er i slike yrker jobber deltid eller reduserte stillinger. Tradisjonelt er det kvinner som søker til disse yrkene også. UNIO ønsker at lønen sal heves for å øke lysten og viljen til å søke seg til slike utdanninger og yrker. Det tror jeg egentlig de fleste her inne også ønsker, slik at vi kan bli tatt vare på av en helsearbeider når tiden er moden for det, og ikke en ingeniør som heller ville regne ut vinkler på kloakkrør ...

-Det er et ønske fra UNIO å få utjevnet den forskjellen det er mellom mannsdominerte yrker og kvinnedominerte yrker i stat og kommune. Dette er også nedfelt i Soria Moria II. Kommunenes Sentralforbund (KS) har fått penger til å gjøre dette - en såkalt likelønnsmilliard. Problemet er at KS vil sende dette til de lokale forhandlingene, ikke ha en sentral linje på dette. UNIO er en organisasjon som omfavner mange vidt forskjellige yrkesgrupper, og man vet av erfaring at ved lokale forhandlinger blir det splitt og hersk mellom KS og de ulike forbundene innen UNIO. Tanken er ganske enkel - hva tror dere forskerforbundet med sine 12 medlemmer i Trondheim kommune får ut av den milliarden i forhold til Utdanningsforbundet med sine 4000(?)? UNIO vil derfor ikke ha lokalpotter til denne utjevningen.

-Stat og kommune har fått like stor pott til utjevning av lønn. Staten har ca 3000 kvinner ansatt, kommunen har ca 30000 kvinner. Hvordan kan da en like stor pott gjøre lønnen mer lik?

-Med den fra KS foreslåtte løsning vil det ta ca 25 år før en fysioterapaut tjener like mye som en kloakkrørplanlegger med like lang utdanning. Eller sykepleier. Er det rettferdig?

Summa summarum - UNIO vil at det skal verdsettes at man jobber med mennesker og de svake i samfunnet for at man også i fremtiden skal ha noen som velger slike yrker. UNIO ønsker også at man innser at det er behov for en lønnsheving for å få dette til.

Sånn cirka det UNIO sier. Hva jeg mener er mindre interessant, men jeg kan gjerne uttale meg om det etter streiken. Eventuelle kommentarer, spørsmål o.l. kan dere jo rette til UNIO.

Jeg trodde straffen i økonomiske saker først og fremst var høyere der staten var forulempet. Jeg trodde litt av årsaken til dette var at det er lett å skyve analogien staten = deg og meg, og mangel på kjennskap til sånne som deg og meg som har fått alvorlige problemer med staten hvor de har kommet i ufrivillig interesseskvis.

Det kommer an på hva som er det viktigste målet, og hva som er mest sannsynlig at fører frem. Jeg vet ikke om sykepleiere får så mye mer lønn av å framheve hvor bra de har det.