Hvert år forteller Kaggestad under TdF at nummer 3 i en gruppe på 4 ligger lettest, dette er testet på bane i Storbritania (om jeg ikke husker helt feil).
Noen som vet hvor mye man sparer på å ha en liggende på hjulet, feks ved 35-40 km/t, når alternativet er å sykle alene?
Er det merkbart eller er det bare "tull"? Dette er kanskje litt sært, men de som ikke er interessert behøver jo ikke lese her.
Det nesten umulig å gi noen eksakte verdier på hvor mye energi en sparer på å ligge på hjul. Anslagsvis 30-40%. Teoretisk kan en syklist bli nesten helt skjermet for fartsvinden og kanskje få redusert det totale draget med over 70%. Som GFX nevner har syklisten forran i feltet fordel av feltet bak. På samme måte som laksen står og hviler foran en stein i ælva. En kule er den geometriske formen som har minst vindmotstand (derfor er fallende regndråper kulerunde). Et stort lag som ønsker å redusere luftmotstanden mest mulig bør forme et tett sirkel. De sterkeste plasserer seg i front (av fartsvinden, ikke kjøreretningen) og de nest sterkeste på sidene bak. Kanskje litt upraktisk kjøreformasjon... Så hvorfor flyr ikke gjess i en slik formasjon? For de dem er individualister. En hver gås søker de beste fordeler for seg selv. Forreste gås prøver hele tiden å få noen andre foran seg. Samme mønster følger sykelister i et stort felt.
Det nesten umulig å gi noen eksakte verdier på hvor mye energi en sparer på å ligge på hjul. Anslagsvis 30-40%. Teoretisk kan en syklist bli nesten helt skjermet for fartsvinden og kanskje få redusert det totale draget med over 70%. Som GFX nevner har syklisten forran i feltet fordel av feltet bak. På samme måte som laksen står og hviler foran en stein i ælva. En kule er den geometriske formen som har minst vindmotstand (derfor er fallende regndråper kulerunde). Et stort lag som ønsker å redusere luftmotstanden mest mulig bør forme et tett sirkel. De sterkeste plasserer seg i front (av fartsvinden, ikke kjøreretningen) og de nest sterkeste på sidene bak. Kanskje litt upraktisk kjøreformasjon... Så hvorfor flyr ikke gjess i en slik formasjon? For de dem er individualister. En hver gås søker de beste fordeler for seg selv. Forreste gås prøver hele tiden å få noen andre foran seg. Samme mønster følger sykelister i et stort felt.
Jeg mener bestemt at regndråper har dråpeform, altså de er runde nederst og spisse øverst. Om de har denne formen på grunn av et 'behov' for ærodynamik er ikke så viktig, men en dråpeform er rimilig ærodynamisk. Vitsen med den spisse enden er at den hindrer virvler. Og der ligger nok også grunnen for at den som ligger midt i et felt har mest fordel. Den slipper å flytte på så mye luft og slipper virvler bak fordi luften strømmer lettere forbi hvor det først oppstår hvirvler bak sistemann i rekka. Den som drar har også nytte av å ligge i felt fordi den også slipper virvlene som ellers oppstår bak ryggen til en syklist.
Regndråper har dråpeform gitt, det same etterstrebes med tverrsnittet på en aerofelg også.
Når det gjelder gjess er det vel ikke helt sammenlignbart, da de jo ønsker oppdrift og ikke bare lav motstand.
At de er individualister var vel ment som en spøk. Min barnelærdom gikk ihvertfall utpå at det var ledergåsa som fløy forrerst, så var det da også den som bestemte når man skulle pause !
I dag var det et bilag i Ringerikes Blad angående Ringerike GP. Der var det intervju med en professor i termofysikk(?) som mente man tjente en god del på å ha noen BAK seg i tillegg til foran. Han begrunnet det med at syklisten som ligger foran bryter vinden, dermed blir det et undertrykk, altså et sug. Ved å ha noen liggende rett bak ble dette undertrykket mindre.
Jeg mener bestemt at regndråper har dråpeform, altså de er runde nederst og spisse øverst.
Jeg beklager at jeg med dette innlegget må knuse barndommens visjon av regndråpers form. Trykket i en dråpe er omvendt proporsjonalt med dråpens diameter, hvilket betyr at små dråper har høyt indre trykk, er stabile og tilnærmet runde. Større dråper blir flattrykte i horisontalplanet på grunn av luftmotstanden (får form som en bønne med krumning oppover), og vil over en viss størrelse rives i stykker til mindre dråper. Dersom noen lurer på hvorfor regndråper blir kjempestore i forbindelse med tordenvær kan jeg svare på det også
"Regndråper har ikke den karakteristiske dråpeformen som de fleste ser for seg, men derimot en sfæreform for små dråper (lave hastigheter) og en mer flattrykt (på grunn av luftmotstanden) fra bunnen form (hamburger-fasong) for store dråper (høye hastigheter). Maksimal regndråpestørrelse er opp til omkring 5 mm, fordi luftstrømmen vil ødelegge større dråper"
At regndråper har den mest aerodynamiske formen er bare tull. Dens form gir turbulens i bakkant av fartsretningen.
Noen som vet hvor mye man sparer på å ha en liggende på hjulet, feks ved 35-40 km/t, når alternativet er å sykle alene?
Dersom jeg kjører sammen med noen og jeg ligger i front og pulsen da er ca 160 slag og jeg så legger meg i rygg vil pulsen som regel synke ca 15 slag. Dvs. en endring på ca 10% Men her vil variabler som terreng, underlag og ikke minst med- eller motvind også spille inn.
Dette minner meg litt om Mythbusters-episoden der de tester bensinforbruk ved kjøring av pick-up og forskjellige varianter av luke-plassering. Der beviste de at det er aerodynamiske forskjeller på om luken på lasteplanet var åpen/igjen/borte, og således varierende bensinforbruk.
Ikke overraskende er det best å ha luken lukket både mtp aerodynamikk og bensinforbruk. Dette for å unngå "oppsamling av vind" bak kupèen, på lasteplanet, som gir en slags bremseeffekt.
Så at det vil gi en liten gevinst å ha en mann bak seg er sikkert ikke så dumt! Og dette vil jeg bruke som argument neste gang jeg skal forklare hvorfor jeg helst vil ligge bak
Mener å huske at Kaggestad under TdF de siste årene har referert til en test gjort på bane i England med fire ryttere. Dersom de ligger på linje vil nummer tre i bruke minst krefter. Dersom jeg husker tallene rett så ville nummer tre bruke 63 eller 68 prosent av det rytter nummer 1 brukte. Det vil sikkert variere avhengig av fart, vil tro at banesyklister i England som tester dette ligger med bra fart.
Det som overrasket meg var at det var lettere å ligge som nummer tre enn nummer fire.
Dette er sånn jeg husker/forstod det, dersom noen husker/vet noe annet så korriger meg gjerne.
Det jeg har hørt er at det blir "turbulens" der bakhjulet slutter. Ved å ha en på hjul blir denne turbulensen flyttet til rytteren bak deg, derav lønner det seg å ha en på hjul
Det jeg har hørt er at det blir "turbulens" der bakhjulet slutter. Ved å ha en på hjul blir denne turbulensen flyttet til rytteren bak deg, derav lønner det seg å ha en på hjul
Det er helt sikkert riktig, men vil det være merkbart lettere å sykle med en på hjul i forhold til å ikke ha noen på hjul? Noen som vet noe om det?
Hvis vi antar at det er kanskje 2% forskjell i effekten en må yte for en gitt fart, betyr det at han som ligger nest sist i eksempelet med fire ryttere må bruke typisk 5-10 W mindre enn sistemann. Det merkes over tid, og det merkes hvis man kjører f.eks 4000 m bane, men jeg tror ikke det er direkte "sansbart".
Da har jeg antatt en effekt på 4-500 W og relativt høy hastighet. Ved lavere hastigheter utgjør luftmotstanden en lavere andel av den totale motstanden en må overvinne, og effekten av å slippe separasjon i bakkant av eget hjul er nokså sikkert mindre.
Jeg beklager at jeg med dette innlegget må knuse barndommens visjon av regndråpers form. Trykket i en dråpe er omvendt proporsjonalt med dråpens diameter, hvilket betyr at små dråper har høyt indre trykk, er stabile og tilnærmet runde. Større dråper blir flattrykte i horisontalplanet på grunn av luftmotstanden (får form som en bønne med krumning oppover), og vil over en viss størrelse rives i stykker til mindre dråper. Dersom noen lurer på hvorfor regndråper blir kjempestore i forbindelse med tordenvær kan jeg svare på det også
Her er et bilde jeg tok av en dråpe - ganske rund:
Jeg syklet Re-tempoen forrige onsdag, 3-mannslag. Det virket faktisk lettere å ligge som nr.2 enn som nr. 3. Det kan også ha med å gjøre at det koster litt ekstra å komme inn som bakerste, mens på vei opp i front igjen er man litt i "flyten".
Jeg husker fra min tid i forsvaret at de testet artellerigranater med en brenner bak på granaten. Dette var for at mye av luftmotstanden kom fra vakumet som ble bak. Med denne brenneren ble vakumet borte.
Jeg husker fra min tid i forsvaret at de testet artellerigranater med en brenner bak på granaten. Dette var for at mye av luftmotstanden kom fra vakumet som ble bak. Med denne brenneren ble vakumet borte.
Motto er derfor: spar fjerten til spurten kommer!
Jeg leste først: Spar fjerten til spruten kommer...
En kule er den geometriske formen som har minst vindmotstand
Prøv å dra en kule gjennom vann. Prøv deretter å dra en tynn kryssfinerplate med samme volum gjennom vannet og sammenlign kreftene som skal til for å oppnå samme hastighet.
En kule er en helt håpløs fasong både hydro- og aerodynamisk fordi den ikke tillater laminær strømning, men bryter strømmen opp i turbulens på baksiden.
Kulens egenskap er at den er den geometriske formen med minst overflate i forhold til volumet. Derfor samler væsker og gasser seg i kuleform når de ikke påvirkes av ytre krefter - ref vanndråper med liten hastighet, appelsinjuice i vektløshet, planeter etc.
"The more false we destroy, the more room there will be for the true." - Robert Green Ingersoll
