Ligge på hjul

Nope, det er motsatt. Den klassiske dråpeformen, rund i bunn og spiss på toppen, er omtrent slik dråpen ser ut da den slipper taket og har tilnærmet null fart. Når den får opp farten så vil den som sagt tidligere bli flatere i bunn og rundere på toppen, hvis den er stor nok.

Her er et annet bilde som viser en dråpe som akkurat slipper taket:



At dråpen her får motsatt form, rund nedtil og flat på toppen er selvfølgelig bare et resultat av elastisiteten. Den har fortsatt minimal fart og dermed liten luftpåvirkning.

Ohh??? Antingen er det noe jeg misser helt eller så er det du skriver bare helt fel.

Jeg er ialle fall helt sikker på at et långt og smallt legme har mindre luftmotstand en en kule med samme samme masse og tetthet. Du kan også tex få mindre luftmotstand gjenom at setta på en fairing på et rundt rør, dvs både mer yta og masse.

Har ingen peiling på hur din link backar opp noe du har sagt hittills.

En kule har ikke spesiellt bra luftmotstand og mye som bestemmer formen på vann dropper beror på ytspeningen.

"The classic shape associated with a drop (with a pointy end in its upper side) is actually an optical effect due to light reflections and the drop's rapid movement. The shape of a drop falling through a gas is actually more or less spherical. Larger drops tend to be flatter on the bottom part due to the pressure of the gas they move through.[6]"

Från http://en.wikipedia.org/wiki/Droplet

Du formulerer deg litt feil, tror jeg. I den linken du referer til har kule C=0,47 og tåre C=0,09.

Uansett er jo den klassike dråpeformen mest aerodynamisk, det er det jo bare å se på hvordan tempohjelmen er utformet.

Ikke tale om!

Du greier jo ikke en gang trekke riktig konklusjoner basert på artikkelen du linker til.

Her er et spørsmål til deg. Du tar 200kg isopor. Ett tog får isoporen anbrakt på taket i form av en kule med diameter 78 cm.
Et annet tog får isoporen anbrakt på taket i form av en sylinder som er 10cm i diameter og 254 meter lang. Du aksellerer begge togene til 250km/t og måler drag. For hvilket legeme tror du at du får den høyeste målingen?

Hvorfor er det da mange små groper på en golfball?

Det er ikke helt relatert, men likevel;

"Dimples" på en golfball er der for at strømningen langs grensesjiktet på ballen skal gå over fra laminær til turbulent tidligere. Dette skaper i sin tur lavere trykk-drag ved at det turbulente grensesjiktet separeres senere.

litt offtopic dette og, men Mythbusters prøvde å lage en bil med golfballoverflae (de la et lag med leire på, testet med og uten groper) og fikk 11% forbedring i bensinforbruk!!!

Jeg lurte også litt da jeg så dette. Slik jeg leser tabellen så er jo en kule langt ifra det optimale.
Men samtidig så er jeg uvitende på emnene aero- og fluiddynamikk, så jeg spør ydmykt; er drag og luftmotstand to sider av samme sak?

Det er det samme etter hva jeg forstår.

Jeg tenkte at drag er luften som dras etter et legeme. Mulig jeg misforstår på bakgrunn av blanding engelsk/norsk og/eller betydingen av uttrykk innen fagfeltet aerodynamikk som jeg ikke kjenner.
Likevel; når jeg så uttrykket drag, så tenkte jeg på en kube som beveger seg med den ene flaten mot fartsretningen, og et annet legeme med samme flate mot fartsretningen, men med en mer aerodynamisk gunstig bakside av for eksempel type tempohjelm.

Har disse to lik luftmotstand og likt drag, altså like aerodynamiske egenskaper? Uavhengig av svaret; misforstår jeg betydningen av begrepet drag?

Jeg tror at luftmotstand er den motstanden som forårsakes av tverrsnittet av legemet, og at drag er det som skjer langsmed og bak, men det er muligens for enkelt?

Luftmotstand og drag er det samme:

http://en.wikipedia.org/wiki/Drag_(physics)

Hmmmm, google og sjekke kilder ... ække det litt juks?

Fint, da er det notert.

Hvilken form en regndråpe har på vei mot bakken har ingenting med hva som er mest effektivt aerodynamisk å gjøre.

Jeg hadde en gang en diskusjon med en som mente at man kunne drepe en forbipasserende med å kaste ut en 10-øring fra Eiffeltårnet. Han mente at den automatisk ville stille seg på høykant siden det var den mest aerodynamiske posisjonen og således få voldsom fart. Han ga seg ikke før vi gikk opp i 3. etasje og slapp en mynt ut av vinduet.

Akkurat det er vel en ganske kjent myte?
Hvorvidt det er sant vet jeg ikke, men jeg tør påstå at det i beste fall er rimelig ubehagelig å få en gjenstand i hodet fra en sånn høyde.

Med forbehold om jeg ikke har noen matematiske bevis forhånden og at uten jeg kan vise til konkrete avhandliger for øyeblikket, mener jeg likevel at en regndråpes form har mye å si for hva som er mest aerodynamisk. Men helt bombastisk skal jeg ikke være.

Jeg gjorde nettopp en enkel beregning for å vise at en kule har lavere luftmotstand enn en halvkule, når volumet er det samme for begge. Resultatet ble som forventet at kula hadde minst luftmotstand, til tross for at halvkula har lavere drag-koeffisient. Jeg tror ingen form har lavere luftmotstand enn en kule, gitt at volumet er likt. (jeg legger gjerne ut utregningen hvis noen er interressert)
Jeg har ikke regnet på andre former ennå, så hvis noen har lyst til å bevise at en annen form er mer aerodynamisk så ville det vært fint.

Alvarligt talt så er det klart at du ikke vet vad du snakker om.

Hvorfor jemfør du med en halvkula og ikke en mer aerodynamisk form som dropp format eller en lang og small form?

En lang og small aerodynamic form har både en mindre tversnitt area og en mindre drag coefficient og då følger det at luftmotstanden er mindre.

Sen finnes det ikke heller noen lov om at en droppe ska ha den formen som er mest aerodynamisk.

edit: Om du ser på streamlined body i din link så kan du ha en sådan med et tværsnitt area som er ca 10 ganger større en før en kule. Borde vel vare klart at den også har større volum en kulan?

Nei, men problemet her er definisjoner. Hvis man med dråpeformet mener en gjenstand som har formen av en fallende dråpe så snakker man om høy luftmotstand. Hvis man derimot med "dråpeformet" mener den klassiske stiliserte dråpeformen, rund foran og spiss bak, så snakker man om lav luftmotstand.

Åpenbart at du er helt på viddene, ja........ Skjerpings!

Selvsagt har en halv sfære med samme volum som en hel sfære større drag... Den halve sfæren vil da ha tredjeroten av to ganger radien til den hele, og frontarealet vil bli tredjeroten av to opphøyd i andre, altså 2^(2/3) ~ 1,59 ganger frontarealet for hele sfæren.

Men det er egentlig et uinteressant eksempel, siden vi alle kan være enige om at en halvkule ikke har noen optimal aerodynamisk form....

Jeg lurer på hvorfor ikke en dråpeform som er spiss i BEGGE ender er mer aerodynamisk enn en vanlig dråpeform.

Det er den selvfølgelig, men man må ha lange kjøretøy for at det skal lønne seg med spiss form i begge ender, i forhold til volumet.

En "dråpeform" som er spiss i begge ender er vel ingen dråpeform

Jeg slår et slag for Dan - dette blir for mye flisespikkeri pga. uklare definisjoner/ulik tolkning av begreper.

Med to av disse dråpeformede togene liggende på hjul, vil det første toget tjene på å ha et annet tog rett bak seg?

De kaller det jo et spurttog så jeg er ganske sikker på at det du sier er riktig.

Akkurat dette skal du nok være forsiktig med, ref WADAs initiativ mot "pressurized doping" og testen som er utviklet for dette: Flatulence Abundance Recognition Test (FART).

Ikke nok med at rytteren som benytter seg av dette vil få et unaturlig kraftig rykk, konkurrentene vil også få en vesentlig ulempe av å puste inn en ikke-optimal gassblanding i kjølvannet av gassdoperen. Kilde: Eurosport: Rykter om motorisert doping, kommentar nr 8

Til tross for at artikkelen du linket til motsier den teorien noe så grundig? Fortell!

Sammenlign kula di med en sylinder der tversnittet er en milliontedel av lengden. Strømingen skjer parallelt med sylinderen.

Dette ser ikke akkurat aerodynamisk ut, nei: