Terrengsykkelrittet 2010

Jeg tok en runde over Gardfangeråsen i dag med kamera for å få oversikt myrhullene og slik vurdere omfanget av mulige forbedringer. Bildeserien med kommentarer kan du ser her: http://picasaweb.google.com/rune.rosten/TSRGardfangerasen24Mai2010#

Å gjøre hele åsen om til en flytsone er neppe mulig eller ønskelig, men det er uansett mye arbeid som bør gjøres.

Jeg rakk også å sykle en variant over Gardfangeråsen som går litt lenger øst. En perle av en sti, som anbefales sterkt. Men ikke ta med deg 1.000 mann dit samtidig.

Men det er vel endå så at det er mye vanligare at syklister bryter en konkurranse en vad som er fallet i andre liknande aktiviter som langrenn?

Sjelvklart må folk bryte ibland men tror ikke denna diskusjionen handler om dem utan om dem som virker bryte når de har en lite dårlig dag.

takk runer, morsomt å se løypa "dagen derpå". Mye gammal moro! Som du og flere har sagt, ikke mulig å gjøre hele Gardfangeråsen syklebar for "hordene". Men å lage klopper over de verste høla kan gi et løft med mindre gåing og mer gøy.

Et par av de stein-kloppene som er lagt ut (og som du har bilde av) synes jeg fungerte skikkelig bra. Et par smale klopper (kun to planker parallelt) synes jeg blir for smalt. Man ser jo tydelig i de høla at de fleste har kjørt utenfor, og da er man like langt. Så heller noen færre, men skikkelige klopper. Enten solid steinsatt, eller tre-fire bord i bredden.

Stiller gjerne på dugnad, bare de varsles i god tid. Både kveld og helg kan gå bra.

Langrenn varer jo veldig mye kortere da.

Er vel ingen kultur at bryte långlopp på ski heller? Men tenkte på samme sak sjelv så møjlig at det er en relevant orsak.

Tror nesten vi fra gamle ærverdige kloppleggerskolen, for lengst nedlagte Befalskolen for Ingeniørvåpenet får ta reunion i TS-løypen.

Øk materialbestillingen med 50% neste gang forresten. 2 i bredden ble for snaut for syretunge lår. 3 er bedre.

Jeg tipper at flere hadde brutt om ikke korteste (raskeste) veien til mål hadde vært i løypa. Tror ikke det hjelper spesielt mye å brute Vasaloppet halvveis. Da må du hvertfall ha tilgjengelig transport. Hadde raskeste veien til mål vært i løypa hadde jeg naturligvis fullført på lørdag jeg også

Morsom tilfeldighet i dag: Jeg ble påspandert en Kvikk-lunsj av tre hyggelige karer som jeg tilfeldigvis endte opp med å guide litt rundt ved og i løypa. Inne i Kvikk-lunsj papiret står det:

Jeg kan også skrive under på denne.

Er det den stien som tar av til venstre en liten stund før nedkjøringen til Skytten begynner? Den som går parallelt med Valstadløypa (skiløypa) og kommer ned ved Skråbakkhølet? Testet den i såfall i fjor på vei til Sandbakken. Fin sak. Men første delen av Garfangeråsen blir man vel uansett nødt til å passere? Ser forøvrig av turkartet over Østmarka at skiløypa over Garfangeråsen følger noe som tydeligvis har vært en traktorvei. Noen som kjenner til om den er inntakt og mulig å sykle?

Diskusjonen rundt bryting av konkurranser begynner å bli tåpelig for lenge siden. Langrennsløpere er generelt flinkere enn norske terrengsyklister til å IKKE starte hvis de er forkjøla eller hvis kroppen er ubrukelig den dagen. Derfor står det faktisk mer respekt av syklistene som starter for å se om kroppen funker likevel, noe den sannsynligvis ikke gjør, enn av skiløpere som IKKE starter renn fordi de er litt shabby. På en annen side er kroppen mer mottakelig for dritt i kulde enn i kort-kort vær

Mest synsing men jeg tror ikke mange langrennsløypare vil bryta et renn og at det handler om at bryte eller ikke handler mye om kultur.

Husker når Gunde Svann ramlade og brøt armen i holmenkollen før mange år sen men fortsatte til mål før at han aldrig ville bryte et renn. Var nog dumt gjort men viser ialle fall på hans instilling. Brødrerna Aukland skrev om Bryte IL i sin bok men husker ikke vad de skrev...

Angående Vasaloppet så tror jeg ikke det er några problem at også komme raskt til mål hvis en i eliten bryter med tanke på at de har folk som gir drikke veldig ofte og de følger løparna. Sen er vel ikke det viktigaste at komme raskast møjlig til mora hvis man faktiskt bryter på grund av at det skulle slita før mye på kroppen før at fortsetta.

Men jeg er ikke så insatt i noen av sporterna men synes endå det er lite kjedlig at mange bra namn savnas i resultat listen i et av de ritten som borde ha høg status før mange av syklisterna.

Stemmer. Skal man teste den nå anbefaler jeg ankomst fra motsatt side (altså via Gullsmeden) og at man sykler tur-retur. Den er uansett kjempefin begge veier. Litt tungt opp mens man er i TSR-traseen, men uansett mye bedre enn å gå i gjørme fra andre sida. Stien tar av rett før langlangmyra.

Jeg hadde min første OTB her på lørdag, så jeg kan også bekrefte aat denne er dyp!!

Jeg for min del har ikke ytra et eneste ord om funksjonærer som ikke har stålkontroll, jeg er blant dem som synes det er fantastisk at det er løypemannskaper som er der og peker ut retningen og eventuelt stopper trafikken. Å kritisere dem for å ikke vite hvor langt det er igjen er bare tull, og hvilke beslutninger hadde forresten spørsmålsstilleren tenkt å ta basert på denne informasjonen?

Når det gjelder øvrige avsporinger om bryting så kan vi godt ta debatten i en annen tråd, avsporinger av tråder er jo noe vi slett ikke driver med i dette forumet :-)

Dessuten er ikke dette brytegreiene syting. Dette er bare kritikk av noen veldig gode syklister som har feil holdninger, og siden de ikke skjønner det sjøl må vi andre øse av vår livsvisdom og hjelpe dem litt. Det er de som er noen sytekopper, ikke jeg. Og til dere som forsvarer å bryte når kroppen protesterer; det er jo helt greit å bryte hvis man er sjuk eller har andre helt klare symptomer på at noe er galt, men jeg tror bare ikke på at dette vanligvis er problemet. Det kan da virkelig ikke stå så dårlig til med eliten i sykkelnorge at over halvparten, som det faktisk var på lørdag, har en kropp som bare ikke funker denne dagen???

Og det er jo litt artig at en rytter som med full klaff maksimalt kan greie å bli blant de ti beste plutselig gir blanke i å ta en 15. plass siden han ikke samler på slike. Da lurer jeg på hva som er målet med idretten. Jeg velger å sette den meldinga på kontoen for feilskjær, jeg husker jeg også hadde noen feilskjær i første halvdel av tjueåra.

ydmyk hilsen
sv

Hoho, det var kanskje litt idiotisk sagt av meg. Men med 6 x 11. plasser ifjor så føler jeg ikke det behovet for å fullføre til en 15. plass bare fordi det (ifølge noen) er god sportsånd å fullføre til enhver pris. Da velger jeg å bryte for å stille bedre forberedt på neste ritt (som etter løypa å bedømme er et bra ritt for meg).

At andre mener det er feil/tullete/idiotisk/dårlige holdninger (stryk gjerne det som ikke passer, eller bruk alle ) bryr jeg meg svært lite om. Jeg kan hvertfall si at jeg trener ikke 800 timer i året (ved siden av fulltidsstudium og 50 % jobb) for å samle hederlige plasseringer. Jeg kommer aldri til å vinne WC/VM/EM/OL eller noe i den duren, men så lenge jeg satser så ønsker jeg å bli best mulig. Etter det så skal jeg bare sykle sti i Fredrikstad for moro skyld

Nå blei det voldsomt mye bla-bla om bryting av ritt man starter i her...

De aller beste gutta i landet definerer jeg som toppidrettsutøvere: De trener enormt mange timer i året, og mange av dem jobber gjerne redusert for å få tid til all trening. Når hverdagen dermed blir så idrettslig resultatorientert, kan jeg godt forstå at man bryter for kjappere å restituere seg, hvis kroppen ikke funker slik de ønsker. Husk også at disse kjenner sin egen kropp bedre enn oss mosjonister, og de veit hva som kreves for å nå toppen.

Noen er tydeligvis opptatt av at Håkon Austad brøt i helga. Håkon er jevngammel med meg, men likevel har han vært hatt en liten heltestatus hos meg siden midt på 90-tallet, da han som tenåring begynte å hevde seg i europatoppen. Hvis han har dagen, havner han fortsatt på toppen av pallen her i landet. Han har vært toppsyklist halve livet nå, og jeg synes han (som et eksempel) kan tillate seg å være litt kresen på plasseringer. At folk gidder å henge seg opp i dette, og gjøre det til et stort poeng, er for meg en stor gåte.

Jeg synes folk heller skal la seg begeistre over de beste, og hvor gode de faktisk er - fyttikatta!

Uten å mene å framstille meg selv i veldig fint lys: Jeg har null langturer i beina i vår, og var "dum" nok til å melde meg på i eliten i mitt første ritt av året. Som vanlig tullete ivrig i starten, og jeg hadde real krampe i begge lår på toppen av Fjellstadbakken på førsterunda. På førsterunda, ja. Det er ingen god oppskrift i Terrengsykkelrittet. Likevel gleda jeg meg til å gi gass ned fra Skullerudåsen, og syntes det var såpass gøy at jeg prøvde å fokusere på det da jeg la ut på andrerunda.

Jeg synes alle deltakere og arrangører skal gi seg sjøl et klapp på skuldra, og alle som fullførte fortjener all skryt: Terrengsykkelrittet er tøffe saker. Jeg tenker lite på dem som ikke fullførte, men de fleste av dem tenker sikkert "skitt, det var dumt, men neste gang går det sikkert bedre".

Generelt var stemninga god, og sykkelgelden var absolutt med på å prege Haraløkka og Østmarka i helga, til tross for mye gjørme og slitne bein. Det er kult.

Helt enig med Gautet!

For to-tre år siden lå den (i likhet med NC Rundbane) i prinsippet i respirator med noenogtyve deltakere i eliteklasser.
Nå er det dobbelt så mange på startstreken og den puster for egen maskin.
Når vi målet, som er å komme opp mot 100 deltakere, vil jeg påstå den er høyst levende.

For øvrig forstår jeg godt at toppidrettsutøvere i utholdenhetsgrener som sykkel og langrenn må velge sine slag. Går det til hel... på et ritt er det ingen vits i å pine seg gjennom to ekstra timer på terskel (i verste fall med sykdom i kroppen). Da er det bedre å "trykke på reset-knappen" og konsentrere seg om å komme best mulig rustet til neste ritt.

Dette var veldig godt skrevet! Dette er nok også mye av grunnen til at folk mener at det blir litt for enkelt å bryte, og at DNF'inga muligens har litt negativ effekt sån generelt.

Her var det mye kyllingfakter. Bryting er kun for pyser!






:-)))))))

Appropos det å ta seg ut og IKKE bryte, les denne om Geir Liens opplevelser i Birken-VM.

http://www.sykkelmagasinet.no/no/terreng/Geir+Liens+verste+ritt.+Landslagsdebuterte+som+38-%C3%A5ring+i+MTB-VM!.9UFRjI2R.ips

Kan jo hende han har et poeng at man bør prøve å disponere kreftene bedre.

Der har du et godt poeng. Mitt hovedpoeng, imidlertid - som jeg burde ha fått fram litt tydeligere - er at det er synd om oppmerksomheten rettes mot dem som av ulike grunner ikke fullførte. Jeg synes det er mye annet, og langt mer positivt, å fokusere på, f.eks. hvor store tekniske framskritt vinneren Lars Ragnar Manengen har gjort, eller på hvor herlig brei appell dette rittet har, eller på hvor bra nivået på våre beste jenter er.

Et annet poeng som er verdt å vurdere er at det er stor forskjell å sykle 25-30 ritt i løpet av en sesong og det å være med på 5-7 ritt, eller enda færre. Det er klart det blir viktigere å fullføre hver gang hvis man sykler få ritt.

Men Øivind som har mål om topp ti plasseringer bør i hvert fall ikke gi opp hvis det ligger an til 15. plass. Da blir det får ritt du får lyst til å fullføre.
De gangen jeg ligger litt dårligere an enn ønskelig og får lyst til å gi opp kan det hjelpe å tenke på at det sikkert er flere foran som kommer til å bryte fordi det er kaldt, gjørmete, steinete, langt, beina er vonde eller lignende. Da kan fort en kjip 20. plass bli til en overraskende 11. plas.

Jeg er enig. Det er SVÆRT mye positivt med dette rittet, og det er veldig imponerende av de tre i teten. Spesielt positivt overrasket er jeg over Manengen i denne løypa, samt Ola Kjøren på hardtail. Fagerli visste jeg at var god i denne løypa.

Så jeg er enig, viktig å ta med seg det positive. Samtidig må det være rom for å kommentere det som kan bli bedre uten å bli plassert i sutrebåsen. Og for ordens skyld; min glede over dette arrangementet overskygger med god margin min irritasjon over pinglete innstilling hos mange gode syklister. Dessuten fikk jeg skikkelig dreis på et par utforkjøringer som sitter i kroppen enda, dette overskygger helt frustrasjonen fra gjørma i første parti .

sv

Dette var meget bra skrevet!
Jeg har fulgt med tråden men skulle egentlig ikke blande meg opp i det.

På lørdag virket det for meg litt sånn som om rytteren som hadde sjanse på tredjeplassen ikke orket å kjøre inn til et ”nederlag”. Jeg kan godt ta feil her, men argumentet at ”girene mine funket ikke” hørtes litt flat ut for noen som sier av seg selv at de er deres egen sykkelmekaniker. Vennligst IKKE les dette som en kritikk – det var bare en følelse jeg satt igjen med. Tekniske problemer lar seg ikke alltid fikse under rittstress, og jeg ser poenget i å ”spare” seg for neste ritt, spesiell hvis man har et såpass tett rittprogram som den potensielle bronse vinneren har. Jeg sier det igjen: dette er ikke kritikk på en person. Det handler om mine følelser – jeg har jo lyst til å sykle fortere enn ALLE, og klart har jeg lyst å slå mine sterkeste konkurrenter. Nå sitter jeg jo igjen med: … kanskje hun hadde vært sterkere? (ALDRI!!! … haha, wishfull thinking ;-)).

I TS 2009 lo jeg på første plass, men mista luft ut av begge hjulene (min egen feil, monterte slangeløs dagen før). Brukte en skum boks, tre patroner og stoppet ved runding for å låne en annen pump. Hadde et velt der bakgiret mitt ble såpass ødelagt slik at jeg syklet på tre gir de siste 10km. Måtte hoppe av mange ganger for å plassere kjedet slik at bakgiret ikke vridde seg helt. Jeg kom da selvfølgelig ikke først i mål ;-), men jeg kom i mål. Hvem vet – hadde det skjedd tidligere i rittet, så hadde jeg kanskje gitt meg jeg også?
Resultatlisten viser jo ikke at jeg hadde styr med utstyret, resultatlisten viser for alle andre at hun som kom først i mål var sterkere. Det er bare jeg som vet at jeg hadde klart det.
Årets ritt skulle altså rette på dette inntrykket :-))))
På Å i Heiane fikk jeg en pinne i bakgiret og dermed girøret delt i to. Jeg hadde håp at det var ikke langt igjen til langingen, slik at jeg løp i hele 30min før jeg bestemte å ta det med ro, lage meg en singlespeed sykkel og ta direkte vei til mål.
Jeg vil jo si av meg selv at jeg ikke bryter så lett, men det er rare tankeganger som møter en når man sykler ritt.
Det er jo kanskje også en slags selvbeskyttelsesmekanisme – kanskje man kan tilgi seg et avbrutt ritt bedre en ”jeg kom 15min bak så og så”??

Så, nå har jeg snakket om mine følelser.
Jeg fordømmer ingen som bryter, og jeg skal heller ikke ha en mening om denne saken.

By the way: FANTASTISK at det er folk ute der som allerede tenker på neste års ritt, trase utbedring osv.. Stå på!

Jeg synes forøvrig at jenteduellen mellom deg og Elisabeth var ganske kul i år. Moro at du har beste klatre og utfortid, men at Elisabeth tok deg totalt likevel.
Så blid som du er rundt i løypa unansett føre bør i hvertfall kunne fungere rekrutterende på flere jenter.

Jeg har vært tilskuer ved brua over Elvåga ved to av rittene.
Tilsammen har det vært behov for ambulanse tre ganger når jeg har vært der.
Det første året kom ambulansen seg fram til brua men det var veldig nære at den ble stående i gjørma flere steder.
I år kom de ikke fram fordi det var for gjørmete.
Det ble aldri noen krise, men særlig en av de skadde på lørdag ble liggende l e n g e med et veldig stygt kutt under kneet.
Han ble til slutt frakta bort bakpå en motorsykkel, som en siste utvei.
Jeg tror det ville være en idé å sjekke muligheten for å ha en båt stående på Mariholtet. Det vil forbedre beredskapen betraktlig for den innerste delen av rittet.

Dagens helt var forøvrig motorsyklisten fra Norsk Folkehjelp som ordna opp i stor stil.

Terrengsykkelrittet er jo helt tydelig en JENTE løype, eller?
Dette må markedsføres!!!
Jeg synes at alle jenter som gjennomfører rittet (1 eller 2 runder) burde ha navnet sitt i en slags ”hall of fame” som publiseres i bladet og gjerne også i Birkebeiner nyhetene!!

Det var MANGE blide syklister i løypa. Ikke snakk om å ikke la oss passere - det var noen gutter som nesten hoppet i buskene for å gi oss plass! Jeg takket der og da, men jeg gjentar det gjerne en gang til: TAKK.

Jeg synes også at duellen var kul - men det syntes jeg ikke underveis. Og i hvert fall ikke da hun stakk ifra meg i den siste bratte bakken. Haha.
Hun er råsterk, kjørte utrolig bra og ga seg aldri. Jeg var ganske så sliten på andre runden, og syntes det var helt grusomt at hun plutselig var der igjen - helt alvorlig ;-). Jeg hadde ikke syklet så fort hadde ikke hun jaget meg.
Det var en velfortjent seier.
Konklusjonen min er at jeg må slanke meg … Watt per kilo. Det er cirka 10kg forskjell mellom oss…
Og jeg som er så glad i mat.

Jeg har for øvrig virkelig bruk for de fine saker jeg vant med utforprisen. Jeg har en Nerve ES9 stående hos mormoren min. Da passer 2.4 dekk perfekt (altså til sykkelen, ikke mormoren).
Rensemiddel og olje for både tørre og våte forhold trengte jeg også.
Kule greier!

Elisabeth har snekret sammen en video av den berømte bakken Nina "Moose" Gässler omtaler :o)

Avgjørelsen av Terrengsykkelrittet 2010, kvinner senior

Stillbilde på slutten av videoen: Kristoffer Gleditsch