Hvordan er Farrisrunden?

Lurer på hvor hard Farrisrunden er. Min mann har lyst til og melde seg på ritt i år. Siden vi ikke kan stille til start på samme ritt, pga barna, kunne han gjerne ha tenkt seg Farrisrunden. Han har ALdri syklet ritt før. Fint om noen som har erfaring fra dette ritte kunne kommet med råd

Farrisrunden er et fint ritt, men det er ganske hardt. Løypa er kuppert, med litt lett teknisk terreng. Jeg syklet rittet for første gang i fjor og ble veldig overrasket over de ganske korte, men tøffe bakkene. Veldig bra med start og mål på samme sted.

Farrisrunden er veldig kupert. Det er en del lange og bratte bakker. Rent teknsikt er runda ikke så krevende, med mindre det er veldig vått. Men ja, den er hard. Det er få, enn om noen, terrengsykkelritt i Norge som har flere stigemetere...

Farrisrunden kart og høydeprofil

Javel?

Litt kupert, ja men Farrisrunden er et maratonritt med relativt få høydemeter (1075?) og kort kjøretid (løyperekord på 2.10) samtidig som over 1/3 av løypa har fast dekke (asfalt/oljegrus).

Av de større maratonrittene er det meg bekjent bare Grenserittet og Nordsjørittet som har færre høydemeter (men de har lengre kjøretid). De andre rittene har betydelig flere.

Jeg syklet Farrisrunden ifjor, og det er et godt organisert ritt hvor det ikke stilles alt for store krav til teknisk kapasitet. Det stiller dog krav til å disponere krefter Det er ikke de lange, sugende stigningene som i f eks Birken, men det er ekstremt mange mindre. Særlig på slutten, hvor undertegnede gikk på en smell.

Det er noen nedkjøringer som er steinete og/eller bratte hvor det gjelder å ha tunga i rett munn, men det er bare å holde til høyre og slippe forbi, så kan man kjøre ned i det tempoet man selv ønsker.

Takk for svarene!! Jeg tror kanskje at det blir en smule hardt for han med Farrisrunden. Men han får velge selv .

Farrisrunden er et supert ritt! Inneholder det som et ritt skal inneholde. Masse flott natur og start og mål på samme sted. Selvfølgelig er det noen utfordringer, men ingen som er uoverkommelig for en som er glad i å bevege seg litt. Men han hadde helt sikkert hatt glede av en gjennomkjøring et par uker før rittet, slik at det blir lettere å disponere kreftene på selve rittdagen. Om han er litt trent og i sin beste alder tipper jeg han kommer i mål på 3 1/2t, litt sliten og lykkelig for å ha fullført sitt første ritt

Farrisrunden er ca like kupert pr. km som Birken (ca 1100 m på 7 mil er ikke så langt unna 1450 på 9). Jeg synes egentlig Farris kjennes hardere, fordi en betydelig del av disse meterne kommer i siste halvdel av rittet, mens Birken jo er unnagjort ved Storåsen.
Og grenserittet er helt flatt... noe jeg synes er diskriminerende mot oss under 65 kg! Er ikke mange steder vi har det moro, da...

900 klatring på 70km er jo ikke voldsomt mye da. Terrengsykkelrittet har over 700 på 30 km (og da over 1400 på to runder).

Farris er et fint ritt å starte med. Trassen er ikke spesiell hard, men her som alle andre steder kan det bli hardt.. Spørs bare hvor hardt man gir på. Ingen spesiellt lange bakker, mye grus og asfalt. Bare å hive seg med.

Etter fjorårets lille omlegging fikk vel Nordsjørittet rundt 200 ekstra høydemeter. Ut i fra sporloggene jeg har sett ligger det nå på tett oppunder 1200 høydemeter. Fortsatt ikke så alt for mye, men da tydeligvis mer enn på Farrisrunden.

Fordelen med Nordsjørittet er at mesteparten av høydestigningen kommer før halvkjørt ritt.

Se der ja, det hadde jeg ikke fått med meg.
Det forhindrer dog ikke det faktum at Farrisrunden (i likhet med Grenserittet) er relativt snillt og raskt, og fint som nybegynnerritt.

Det er ikke hardere enn du gjør det til selv, selv setter jeg alltid snittrekord på pulsen i Farrisrunden, men det er bare min egen skyld og ikke selve traseen som egentlig er veldig grei.

Grugleder meg heller til Sølvstufossrittet etter hva jeg hører.

Jeg er ikke helt enig med oleKrutt, men smaken er som baken.

Min opplevelse av Farrisrunden er at det er en "vondere" trasée enn f eks Birken, fordi det er småkupert hele veien, og ikke de lengste partiene hvor man får hvile. Men, har kun syklet FR 1 gang, og hadde en plan om å gønne på max fra start for å se hvor langt det holdt. Det holdt ikke spesielt langt, så det kan ha noe å si for mitt inntrykk av rittet

Jeg har sinnsykt lyst til å sykle FR selv i år. Har startnummer og alt det der, men har kjøpt ny bil og den leveres kl 16 på fredag. Det vil si at jeg tidligst kan være i Sandefjord kl 23:30 natt til lørdag.

Det er vel strengt tatt ikke den beste oppladningen man kan ha. Så da er mitt dilemma, skal jeg heller bli her nede og trene godt, eller skal jeg dundre opp og sykle FR ?

Selvfølgelig. Selv setter jeg snittpulsrekord på 10km flat tempo...
(jo kortere jo lettere)

Det jeg forsøker å antyde er at et ritt som Farrisrunden & Grenserittet er langt lettere å gjennomføre for en nybegynner med begrenset treningsgrunnlag (både med tanke på utholdenhet og teknikk) enn f. eks Bukkerittet.

Det er mere og glede seg over enn grue seg til...Du vil bli sliten...Er jo ett terrengritt.

Som Hekta sier, det er bare slitsomt hvis du insisterer på å sykle fort.
FR er en variert og fin løype, med noen seige partier og generøst med transportstrekk på flat asfalt mellom disse, der man kan hente seg inn igjen. Og 7 mil er ikke ufyselig langt når det ikke er spesielt mye sti. Dette var faktisk det første terrengrittet jeg var med på, og det var så moro at jeg kjøpte pulsklokke og treningsbøker og havna på XC-kjøret.

Mimre... dette var i 2003 og jeg stilte på en '91-modell DBS med stålramme, skjermer og stiv gaffel. Jeg kom nesten sist i klassen, men segnet lykkelig om etter passering.

Åssen er FR i forhold til Drammensrittet og Montebellorittet?