Forskjellen på menn og kvinner er...

... at kvinner ALDRI hilser, nikker, smiler eller på noen måte gir uttrykk for takknemlighet hvis man slipper dem frem eller viser fleksibilitet i trafikken. ALDRI!!!

Trodde helsesøster hadde en grei gjennomgang av forskjellen på menn og kvinner da du gikk på barneskolen?

Jeg mener at hilseforskjellen er mye mer fremtredende enn noen usle fysiologiske forskjelligheter.

he he.. stått opp med feil bein idag eller?

Eller er vi litt premenstruelle idag?

Det spørs om ToHee kommer til å oppleve det motsatte om han setter den andre foten i gulvet først. Så stor påvirkningskraft har foten hans neppe på kvinnelige trafikkanter.

Med andre ord: Dette er en faktisk observasjon - den er antakelig helt uavhengig av trådstarters humør.

Korrekt, påstanden er basert på observasjoner over lang tid. Ble bekreftet i dag morges da jeg så at det ble rødt lys lenger frem, og valgte å slippe motgående biler som skulle til venstre i et kryss over. to mannlige og to kvnnelige sjåfører. Begge mennene nikket, kvinnene så rett frem og ignorerte min gest totalt.

Enten er kvinner rett og slett uhøflige, eller så forstår de ikke hvordan ting henger sammen i trafikken, kassakøer osv.
Kanskje de mangler evnen til å forstå årsaken til at de slipper frem?

Har observert det samme selv, kvinner i trafikken takker ikke, de sitter der med små snurpelepper og stirrer intenst rett fram.
"Har ikke tid til deg Mister, om jeg later som om du ikke finnes så slipper jeg å være hyggelig, best sånn."

Kanskje det er fordi de konsentrerer seg så fælt om å ikke kjøre bilen. Eller at de gruer seg til de må rygge bilen inn i en parkeringsplass at de ikke har overskudd til å hilse. Hva vet jeg vel, jeg bare kommer med forslag.

Stilig. Eg har observert den same forskjellen.

Og om eg enten slepp fram, eller vert slept fram, så helser eg alltid; og som regel litt "for ofte" ifht. situasjon. Madammen på si side vert flau når eg helsar, og spør som regel "kvifor".. (Og helser sjeldan når det er ho som får fordeler når ho køyrer..)

Det må alltid være noen som sier seg uenige i slike tråder, denne gangen blir det meg. (Selv om) jeg er jente, hilser og takker jeg alltid om noen er snille mot meg, spesielt i trafikken. Forøvrig er jeg nokså enig i ToHees observasjoner. Dog er det fryktelig mange menn i "altfor-dyr-bil" kategorien som også hever seg over oss andre, og nekter å hilse/smile/nikke. Kanskje de, som mange kvinner, forventer å bli sluppet fram av oss vanlige dødlige?

Godt poeng. Det er mange femti-sekstiåringar i dyr Merche, Haudi og Be-Em-Ve som trur dei har forkøyrsrett, og konsekvent ikkje helser etter å ha vore sleppt inn..

Men det morosame er at "folk flest"(tm) har større respekt for dyrare bilar. Eg merkar forskjell på om eg køyrer gamal, rusta Polo med knust bakrute eller om eg køyrer nyvaska Saab 9-5 med breie hjul og dyre felgar..

Jeg tror dette er mer kjernen til problematikken, heller enn uhøflighet. Kvinnelige sjåfører, ett stort flertall i hvertfall, ser rett fremover, og ingen andre steder, når de kjører bil.

Jeg løper til og fra jobb hver dag. På veien må jeg krysse ett gangfelt eller to. Når jeg står og venter på klar vei, og det kommer en bil, har jeg gjort meg følgende observasjoner:
- dersom sjåføren er mann, er det en viss sjanse for at han stopper. Ikke veldig stor sjanse, la oss si ca 20% for å ta ett tall. Men felles for de fleste mannlige sjåfører er at de ser at jeg er der - jeg ser dem inn i øynene, og blir som oftest møtt med ett olmt blikk som sier "så så, lille venn. Husk at dette er en lek for store gutter, her må du nok pent vente på tur". Enkelte tråkker til og med inn gassen i det de ser meg, de tenker vel "den rekker jeg!" eller noe.
- dersom sjåføren er kvinnelig, er sjansen absolutt 0% for at hun stopper, med mindre jeg allerede er ute i gangfeltet, midt foran bilen hennes. Jeg lykkes aldri med å oppnå blikkontakt med kvinnelige sjåfører på vei mot ett gangfelt fra sidelinja - de har bestandig blikket helt stivt rettet fremover.

Hvis du ville fått de kvinnelige sjåførenes oppmerksomhet, burde du kanskje kjørt frem til du sto front mot front mot dem, smilt og nikket, og så rygget tilbake og sluppet dem frem?

Enig med TS. Helt til i dag tidlig: Jeg kom inn i en rundkjøring nær Svartdalstunnelen, der det på morran ofte er en "flettepraksis". Holdt litt igjen og vinka på neste bil. Der satt det en dame bak rattet, som smilte/vinket idet hun ga gass. En hyggelig start på dagen :-)

Jeg tror kvinner hilser på kvinner, men ikke på menn fordi de tror at vi altid er interessert i dem (sett evolusjonmessig sammenheng osv...) og de vet at vi feiltolker hvert ikkeverbalt signal som en invitasjon til noe mer. De forsøker derfor å ikke sende ut noen signal i det hele tatt. Dette er selvsagt generalisert og satt litt på spissen.

Forskjellen på menn og kvinner blir da kanskje at menn på terrengsykkel.no diskuterer kvinners bilkjøring, men kvinner på terrengsykkel.no ikke diskuterer menns bilkjøring?

La nå dette ikke bli en diskusjon om kjønnenes evner innen føring av bil, men en diskusjon om høflighet og hvorfor vi forventer at vi skal belønnes med takk og blomster hver gang vi er hensynsfull, aktpågivende og varsom i trafikken.

Så i tillegg til å være uhøflige er de innbilske også. Makan.

Høh, tvilsom påstand, spør du meg... Jeg takker alltid hvis noen slipper meg frem i bil, hvis biler stopper for meg når jeg kommer på sykkel over et gangfelt, eller lignende, og sist jeg sjekket hadde jeg visse trekk ved kroppen min som tilsier at jeg er kvinne...

På vei til Rikshospitalet i går skulle jeg krysse en liten gangbrom hvor det ikke er plass til to i bredden. Så en syklist som kom et stykke bak meg, og stoppet opp og ventet i 4-5 sekunder, slik at han kunne passere først. Takket han i det hele tatt? Neida, peiset forbi i lycraen sin, og med blikket stivt festet i bakken. Men det betyr jo ikke at alle menn i trafikken er idioter, det betyr at HAN var en utakknemlig fjott, og de finner du blant begge kjønn...

Jammen det er sånn lycrasyklister er, tror det er kjønnsuavhengig, de hilser aldri og tar heller ikke hensyn, de er faktisk verst i klassen.

Selvfølgelig finnes det idioter av begge kjønn og også menn som ikke viser hensyn i trafikken. Innlegget mitt var kun relatert til mine personlige observasjoner av "hilse-og-takke-atferd" i trafikken. Det jeg har observert er at det er påfallende stor forskjell på menn og kvinner akkurat når det gjelder dette.

Lettforståelig - ikke tid til annet. i deres travle verden der all deres gjøren og laden må publiseres på FB. Hun satt nok og spekulerte på neste hatinnlegg i "drep en syklist_for_dagen_tråden"

Jeg liker å opperere med motsatt holdning. Kjøre mer passivt når jeg møter biler hvor et eventuelt sammenstøt bare vil generere nok en bulk/skramme som forsvinner i mengden.

Ellers tilsier mine obersvasjoner at det er mye mindre sjangs for å få respons når jeg hilser på kvinnelige syklister jeg møter.

Jeg har hørt så mye negativt om lycra her på TS at jeg måtte gå og sjekke hva mine sykkelshorts er laget av. Hvordan kjenner man lycra på flere meters avstand i løpet av noen få tideler av sekundet? Og hva som er gale med den?

Heisann - trafikk, kvinner og menn....det er alltid gøy å diskutere!

For å ta det viktigste først: alle andre er i utgangspunktet idioter i trafikken. Det står over alt i slike diskusjoner, så da er det vel sant...
Så må jeg si meg til dels enig med trådstarter, at det er lite med hils og nikk fra kvinnelige sjåfører. Jeg har en idè om at det er flere kompliserte årsaker til dette, bl.a:
- de er redde for å bli oppfattet som lette på tråden
- de tror bilen kjører best når de holder hardt rundt rattet
- de har erfaring med at ved å slippe den ene hånden fra rattet, så svinger bilen
- hvis de ser litt lengere fram enn panseret, så blir det veldig mange inntrykk å fordøye
- de kjører kun til fest (når mannen har tatt en akevitt e.l.), og er derfor stive av skrekk, også i blikket
- trafikken er pr definisjon en skummel ting

Menn i trafikken....de har andre ting som kjennetegner dem.
F.eks...ja, det er mye, jeg kommer ikke på noe akkurat nå. Det er rett og slett for mye.

Avslutningsvis kan jeg nevne i en bisetning at jeg er kvinne som hilser og takker, men også river kjeft og tuter på alle idiotene...

Jeg får i allefall høre at jeg IKKE hilser på kjente (inkludert min ektefelle) når jeg kjører bil eller sykler. Da har jeg tunellsyn og har kun øye for det jeg MÅ forholde meg til for å best utføre oppgaven det er å føre et kjøretøy. Jeg takker dog når noen er ekstra hensynsfulle.

Kona, derimot, får med seg det meste som utspiller seg av sosial interesse rundt henne når hun beveger seg fra A til B.

Jeg fikk heller aldri noen slik gjennomgang når jeg gikk på skolen.
Hvordan foregikk det? Var det bare deg og søster tilstede?

En ting er at man ikke nødvendigvis skal speide etter kjenntfolk langs veien, men det kan jo være greit å registrere det hvis det faktisk er folk der.

Enig. Jeg registrer biler og personer som trafikkanter jeg må forholde meg til, men jeg bruker ikke energi på å identifisere dem.

Det

Støtter trådstarters observasjon (selv om generaliseringen er dratt litt langt...).

Vil i tillegg legge til at det virker som om kvinner på gang-/sykkelfelt, fortau eller nordmarkaveier, er mye mindre OBS på at det kan komme folk bakfra som ønsker å gå/jogge/sykle rolig forbi de.

Aner ikke hvorfor, men det er påfallende...

Det trengs en liten oppklaring her. Det er veldig dårlig gjort å hilse på eller på noen annen måte forvente reaksjon til en kvinne som sykler eller kjører. De har kun evne til å konsentrere seg om en ting av gangen, og risikerer å forvolde seg selv eller andre ulykke hvis de feks prøver å vinke mens de sykler.
Når det nå er oppklart; menn har muligens et bredere reportoar vedr simultane handlinger, men motivasjonen er neppe bedre. Det går en tjukk, feit rød tråd gjennom nesten alt vi/dere klager på i dette forumet, og det er mangelen på oppmerksomhet for sine omgivelser (jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige). Jeg har faktisk prøvd et par ganger, og konsekvent ikke gi plass til andre mens jeg rusler gjennom byen. Fordi jeg opplever at ingen andre gir meg plass. Da kræsjer man mye, og det er nesten umulig å overgå det fårete "hva-behager" blikket man blir møtt med. Jeg klarer det såvidt hvis jeg er forberedt og skjerpa. Unge jenter med mobil er nesten like ille som barnevogn-trillerne. Det er bare å resignere.