Fortsatt ondt i ankel, 7 måneder gammelt benbrudd.

Skulle ikke forundre meg om det var noen på o`store allvitende forum som har greie på dette også, så here goes.

Fikk et brudd i ankelen 29.August 2009. Fint lukket brudd, 6 uker i gips. Var relativt kjapt oppe og gikk igjen etter at gipsen var av, begynte å jobbe og hverdagslige aktiviteter gikk greit. Merket stor fremgang de første ukene på at bevegelighet og smerter ble bedre fra dag til dag, men så stoppet det opp.

Klarer fortsatt ikke løpe, kun noen få haltende skritt. Gåing i bratt motbakke er ubehagelig, må konsentrere meg skikkelig for å ikke gå på tærne. Går relativt greit å sykle og spinne, og gått en del på ski men tar jeg i litt mye gjør det vondt. Virker som vinkelen i ankelleddet har mye å si for hvor vondt det gjør. Snowboard går sånn passe, men orker ikke mange timer i strekk og ved noen vridninger hugger det til som helsike.

Vært hos fysoterapeut en gang for en 2-3 uker siden, men hun kunne ikke finne noe direkte problem. Kjente vel kansje noe redusert bevegelighet, men ikke noe voldsomt.

Så hva sier folket, er det helt vanlig at et brudd tar så lang tid før alt er bra igjen? Eller er dette tegn på at noe ikke er helt på stell? Bruddet var i den "kulen" på innsiden av venstre ankel (fibula malleolene, hvis jeg ikke husker feil), se bildet.

Det er ikke sikkert alt blir bra.

Leser at det er stor usikkerhet rundt den type brudd du har, (Pilonfraktur, AO-klass. B, distale tibia) og høy rate av komplikasjoner, både til gipsbehandling og til operativ behandling.

Bruddet ditt har laget en spaltelinje igjennom mediale malleol, og ned til leddflaten. Det er vanskelig å se hvordan leddflaten ser ut, på et vanlig røntgenbilde, og her har du bare gitt oss bilde i et plan. Får å se og vurdere leddflateaffeksjon, tar man gjerne CT-bilder.

Dersom du skal gjøre noe med bruddet etter den første vurderinga, dersom man allikevel skal operere og ikke gipse, er den første bruddkontrollen viktig, hvor man ser hvordan dette vokser. Nå vil bruddet ditt ha grodd, og man må meisle for å få det opp og operere, dersom dette er aktuelt. Alternativt kan det ha glippet opp under gipsbehandlingen, og ikke grodd skikkelig, det er helt umulig å si over nettet.

Dersom du ikke er trygg på vurderingen legene har gjort, og informasjonsarbeidet, så be fastlegen din om å henvise deg til en ny kontroll, og sørge for at det blir tatt nye ct-bilder av ankelen. Kanskje vil man også gjøre artroskopi. Kanskje vil man ikke gjøre noe som helst, dersom bildene viser at stillingen på bruddet er god, og det ikke er stort step i leddflaten. Da vil det neste året vise hvor langt smertene går tilbake. Om du ikke oppnår god bevegelighet og at smertene går tilbake, så har du bare hatt uflaks. Det er i utgangspunktet et stygt brudd du har, og ikke den vanligste formen for ankelbrudd. Det er ikke uvanlig å ha smerter i etterkant, men det er ikke mulig å vurdere om behandlingen er max av hva man kan få til kun iflg smertene. Kan ikke svare noe bedre enn det.

Takk for svar! Da husket jeg feil ja, og jeg som trodde jeg husket noe for en gangs skyld :-) Var på innsiden hvertfall. Ikke noe CT nei, kun vanlig rønken før gipsing, og ingenting etterå. Legen mente at bruddet var så lukket og fint så det ikke var noe behov for det... Men det var kansje dumt. Jeg håper jo det blir bra igjen, kan jo ikke gå resten av livet å ha vondt?

I Oslo, så ville det vært utenkelig å ikke hatt kontrollrøntgenbilder av bruddet ditt. Jeg mener ikke da å dolke den enkelte legen som har behandlet deg, men av forskjellige systemårsaker er den generelle policyen på kontroll av brudd varierende i landet. I Oslo kontrolleres helt vanlige og greie brudd på utsiden av ankel etter 10 dager, mtp å fange opp forskyvelser. Du burde absolutt presset på for å få en lege til å vurdere CT-bilder, og dersom disse viser forskyving i leddflaten, må en ortoped gå inn med kamera for å se om noe skal meisles opp. Dersom du har uflaks, så er det en forskyvning, men du har i så fall gått så lenge med dette at det ikke er sikkert at en operasjon vil kunne rette opp en eventuell degenerering av leddflatene. Da vil du faktisk gå resten av livet å ha det vondt. Det er ikke sikkert du kan unngå uansett. Det er å krisemaksimere, det kan også tenkes at alt er fint og vil bli bra. I utgangspunktet er det sikkert lurt å ikke operere, ettersom det er høy infeksjonsfare ved disse ankelbruddene, og høy komplikasjonsrate, ut ifra det lille jeg har lest. Ting kan fort gå fra ille til verre når du opererer, det er ikke så innlysende, jeg har alltid trodd at man må operere for at ting skal bli bra (kirurgi gjør deg fri).

Det som ikke er fint, er at du ikke har fått røntgenkontroll. Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke har fått tilbud om røntgenkontroll. Jeg har selv opplevd at nære familiemedlemmer har fått for dårlig ortopedisk behandling, og at oppfølgingsapparatet svikter. Jeg blir så jævlig oppgitt av sånt. Få fastlegen din til å gi deg en henvisning til ortopedisk kontroll av bruddet ditt, og spør om ikke fritt sykehusvalg innebærer at dette kan gjøres ved rikshospitalet, ullevål eller ahus, og ta deg en tur inn til Oslo.

Tusen, tusen takk for et MEGET utfyllende og godt svar! Han legen jeg var hos som gipset beinet var en pussig skrue, men når man ikke har greie på slikt så vet man jo ikke hva man skal forvente eller forlange. Og når han sier, at neida, trenger ikke noen ny røngten på dette, ja så stoler man på det. Spørs vel om jeg ikke får ta en tur til fastlegen, eller kansje jeg rett og slett skal ta direkte kontakt med han som la gipsen? Har drøyd og drøyd i det lengste med å gjøre noe, regner liksom med at det skal gå over av seg selv... Fikk ikke røngtenbildene med meg, tok bare bilde med mobilen på det som bruddet syntes.

Da er time hos fastlegen bestilt, jeg sa at han som gipset meg var en litt pussig skrue (nevnte navn og de visste godt hvem jeg snakket om), og det var de helt enige i....

Da har jeg vært hos fastlegen, fått rek. til røngten, og vært og tatt rønken. Utrolig at det går ann å få til alt det på en dag innen sykehusverdenen :-) Fikk allernådigst se røngtenbildene, med en MEGET uofisiell uttalelse fra han som tok de om at alt så bra ut! Bruddet var så godt som usynlig/var usynlig, og overhode ikke noen forskyvelse.

Men fastlegen min sa jo en litt interresant ting, når jeg forklarte at bruddet kom som følge av et hardt direkte slag nedenifra. Han så det som meget sannsynlig at det er leddbrusken som har fått seg en skikkelig smell, og det er jo ikke helt heldig, og kunne (hvis jeg ikke husker feil) bruke LAAANG tid på å bli bedre. Det positivie oppe i dette er jo at bruddet er grodd fint, og det er ikke noe "mekanisk" feil. Så tror hvis jeg konsentrer meg om å gå og belaste benet riktig, at det kan bli mye bede enn det er. Har hatt en lei uvane til å vri det vonde benet utover, for å slippe å bøye ankelleddet pga smerter, og tror det kan ha gjort at jeg har belsatet det feil, med smerter pga dette...... Mye spekulasjoner her nå men...

Fra bildet ser det ut til at du har en type 1 pilonfraktur men man må ha sidebildet også for å kunne uttale seg sikkert om leddflaten, samt å være sikker på at det ikke er noe brudd på utsiden av ankelen. Slike brudd kan med fordel gipses fremfor operasjon, forutsatt at det ikke er noen feilstilling i leddflaten. (det ser fint ut på ditt bilde)

Hvilepuls har rett når han sier at bruddet skulle vært kontrollert med røntgen, ikke nødvendigvis CT.(I allefall dersom du hadde vært på legevakten i Oslo, jeg kan ikke uttale meg på vegne av andre institusjoner)
Du skulle også ha byttet gips under forløpet, da den første garantert ble slarkete etter et par uker. Det er også mulig at du hadde fått en skinne til bruk etter gipsingen (Aircast).

Skademekanismen ved pilonfraktur er vanligvis et kraftig slag der kreftene går gjennom helen og over i leggen der benet sprenges av. Mellom bena ligger det sårbar brusk, og det vil alltid være en grad av bruskskade. Dersom det kommer til å bli helt bra vil det nok uansett ta lang tid. Dessverre er denne typen skader forbundet med risiko for nedsatt funksjon i ankelen på livstid. Vanligvis har man problemer med å bøye ankelen mot overkroppen i samme grad som tidligere. Det er dessverre også en økt risiko for å utvikle slitasjegikt på lengre sikt. Det finnes selvfølgelig en del pasienter som blir hel bra også, men risikoen for langvarige plager i større eller mindre grad er stor.

Det ser ut til at du har fått grei behandling. Du skulle kanskje vært til kontroll, men dersom du var flink til å ikke belaste foten den første tiden er det liten sjanse for at kontrollbildene ville vist noen forskjell. Jeg tror plagene dine kommer i fra brusken, eventuelt fra bløtvev rundt ankelleddet. CT-bilder kan tildels avdekke ujevnheter i ankelen, men vil ikke kunne si noe om brusken din. En MR vil kunne visualisere brusken i leddet men det er lite trolig at man vil gjøre noe kirurgi uansett hva svaret er. Dersom ankelen fortsetter å plage deg kan du få fastlegen til å henvise deg til en ortoped for videre undersøkelser. Det bør være en ortoped som bestemmer hva slags bilder som skal tas, etter at han har snakket med deg og undersøkt det. En hvilken som helst ortoped kan dette. Fredrikstad, som jeg tipper du sogner til, er helt sikkert flinke nok. Ullevål har nok lang ventetid, men de er veldig gode på fot, dersom Fredrikstad vil henvise deg videre. Dessverre er det kun fritt sykehusvalg på samme nivå, så du kan nok ikke alltid ønske deg til et Universitetssykehus.

Det er godt mulig du kunne hatt nytte av en Aircast av denne typen http://www.aircast.com/index.asp/fuseaction/products.detail/cat/1/id/6
Fåes kjøpt på noen apotek og i ortopediske forretninger

Forøvrig må du huske på at pussige skruer godt kan være gode leger. De beste legene jeg kjenner vil nok mange karakterisere som "pussige skruer"...

Må bare få takke så mye for kjempesvar fra to tilsynelatende meget kompetente personer her! Helt suverent! Skal til fastlegen min etter påskenå, så får vi høre hva han har å si.

Hatt tre dager på snowbord nå i påsken, og det var ikke bare moro. Gikk stort sett greit, men noen bevegelser var kjempevonde. Gikk greit på formiddagen når løypene var nypreppet, men utover dagen når det ble ujevnt og klumpete, var det ikke noe behagelig. Måtte ta en del pauser idag, og gi meg en times tid før resten av gjengen jeg var på tur sammen med. KJEDELIG!!! Men kan ikke merke noe spesielt nå, ikke mere (eller mindre) vondt i benet nå etter 3 dager på brett, så virker som det er smerter der og da ved "feil" bevegelse/belastning, og så er det ok rett etterpå...

Hmm, rart at du skulle ha vondt så lenge etterpå, kan kjøpe den at brusk evt bånd kan ha en skade også. Fikk mallole brudd + leggbeinet, dvs brudd i begge leggbeina. Bruddene var "fine", fikk selv velge om jeg vil operere eller kun gipse. Jeg sa operer før legen fikk snakket ferdig. Angrer ikke på det. Gikk langrenn med moderate smerter etter halvannen måned, alpint en måned etter det igjen med påfølgende topptur. Samtidig begynte jeg å løpe også. Langrenn funket faktisk bedre en gåing/løping.
Skal også si at jeg var flink å trene inne med sykkel (først 1 bein, deretter også det skadde), og eplipse maskin (eneste gangen det ikke ser teit ut er når en trener seg opp etter skade, MEN den er til gjengjeld suveren hvis du har ankelskade. Tredemølle ble også brukt mer og mer.

Skal også si at jeg var foran skjema i forhold til hva fysion min mente (han måtte holde meg igjen hehe, noe han måtte medgi at han ikke klarte). Men for raskt restitusjon er jeg ikke i tvil. Velg Operasjon, er jo ikke noe stor frekevens på at det ikke går bra. Skruene/platene tok jeg ut etter ca 11 mnd.

Lykke til framover!

Da har jeg vært hos fastlegen og fått lest opp dommen fra en ortoped som har sett på bildene.... Tror ikke fastlegen min har sett bildene engang? Anyhow, var visstnok en del av brusken som hadde halveis løsnet, og som lå og beveget seg? Og det rareste var at det var ikke sikkert at den hadde løsnet som en følge av bruddet???? Men det synes jeg bare hørtes ut som skikkelig tullball, har aldrig hatt vondt i ankel før etter bruddet... Bestilte hvertfall videre kontroll hos spesialist på Sykehuset Østfold ved en eller annen avdeling. Så da er det bare å vente og se. Mulig det blir en liten operasjon for å fjerne den løse biten, virket ikke som det var noe veldig dramatiske greier...

Det kan nok høres ut som tullbal, men bare dersom det er bruskbiten som er årsaken til plagene dine Mao er det ikke sikkert det er den som er synderen. Det er mange andre strukturer i området som kan være årsaken til smertene. Inngrepet, dersom du må fjerne bruskbiten, er lite og enkelt, så lenge du ikke får infeksjon.
Vent og se. Blir spennende å se hva som skjer videre.

Som takk til dere som skrev meget informative og detaljerte svar på mine pørsmål her, legger jeg nå ut epikrise på hva som har vært gjort i denne saken. Opererte for 4 uker siden.

Diagnose: M93.2 OCD venstre talus
T93.2 Ankelfraktursequele

Bakgrunn/Indikasjon
Han hadde en veltilhelet medial malleolefraktur som har etterlatt vedvarende smerteplager på ankelens innside. Røntgen og MR mistenker en osteochondral lesjon på mediale tallusskulder. Grunnet vedvarende plager har man funnet operasjonsindikasjon i form av en ankelskopi med henblikk på kartlegging og eventuell mikrofraktur teknikk. Han er kjent med forestående prosedyre, forventet resultat og mulige komplikasjoner hvilket han forstår og ønsker å gå videre med kirurgi.

Prosedyre
Strekk, 5kg. Ankelen entres gjennom anteromedial portal med ankelen dorsaflektert. Anterolaterale portal etableres med skopet inne og under hensyntagende til forløpet av den overfaldiske nervus peroneus nervegrenen. Bra oversikt, noe anterior synovitt mot både lateralt og medialt som taes ned. Upåfallende i laterale gutter, tillat fjæring i syndesmosen. Tibiaplafonden uten anmerkninger. Talussdomen ikeså. Mot medailt og da i overgangen til mediale malleol påtibiaplafonden er det noe bruskforandringer trolig som følge av malleolfrakturen. På mediale tallusskulder er det noe løs og oppflosset brusk der hvor man ser lesjonen på MR. Lenger ned i mediale gutter er dt fritt. Man sonderer grundig med krok før man detter ned i et hull i brusken. Man kommer der rett ned i en cyste. Alt cystevev tømmes ut med shaver og skarp skje. Siden gjøres mikrofrakturering av cysteveggen med Steadmanns syl. Blir tilsammen fem hull. Man slipper opp blodtomheten og ser litt resterende blødning fra lesjonen. Man har oppnådd bra containment og omkringliggende brusk er nå fastsittende. Prosedyren avsluttes. Marcain uten Adrenalin i leddet. Portaler sutureres. Elastisk komprimerende bandasje. Blodtomt i 34 minutter.

Postopertivt regime
Høytleie i tre døgn etterfulgt gradvis mobilisering til krykker. Paracet 1g x 4 foruten Nobligan 50mg opptil 3 ganger daglig som smertestillende. Bør unngå bruk av NSAID preparater som Voltaren og Ibux, idet disse kan forsnke ben-/brusktilheling. Så fort smerten tillater det begynner han med opp ned bevegelser i ankelen. Forøvrig tillates maks 10-15kg de første seks ukene. Siden gradert belastning i løpet av en ny fire ukers periode.

Så oppsumert, vi (legen) at smertene mest sansynligvis er et resultat av "løs" brusk og dette hullet/cysten ned i benet som nå er skrapet ut og "borret" opp. Tanken bak det er at hullet skal tette seg/gro igjen av arrvev.

Forresten, narkose er genialt, stemmer det at man blir gitt morfin før man får narkosesprøyta for å bli rolig og slappe av? Var skikkelig deilig hvertfall :-D

Dette ser bra ut! Vær fryktelig påpasselig med å ikke belaste mer enn du skal. 15kg er mindre enn du tror, så sjekk med den syke foten på ei vekt med jevne mellomrom. Ja, de fleste får litt beroligende før de får full narkose. Det er digg. Det er derfor du får kjøpt samme sorten på plata. Eller kanskje det er Karl Johans det skjer nå..?

Lykke til og hold oss oppdatert!

Bare å ta av seg hatten for hva man kan få hjelp for på cyberverdens beste nettsted...

Er VELDIG forsiktig med benet ja, trår ikke på det i det hele tatt, bare legger det så vidt i bakken, slik at jeg skal ha bevegelsen i det. Er sykemeldt, har en relativt fysisk jobb med mye (kun) gåing og ståing så får holde meg hjemme. Blir lange dager, men det verste er at tiden begynner å gå fort. Og så får jeg lov av legen og trene, så blir en del overkroppstrening om dagen :-)

Hvordan går det?
Fortell fortell!

Begynte i jobb igjen 16. Desember, prøver å ta det pent med benet, og unngå tyngste bæringen og sånn. Men ikke så lett alltid, så kjenner innimellom at benet kan være litt vondt på slutten av dagen, men ikke noe voldsomt plagsomt. Litt varm følelse på kvelden, men ikke noe hevelser. Visse bevegelser gjør fortsatt veldig vondt, men det er vel ikke annet å forvente. Var på kontroll hos legen i begynnelsen av Des. og han sa at jeg kunne regne med at det ville bli sukksessivt bedre i 1-2 ÅR fremover. Ellers har jeg spinnet litt, funker bra. Prøvd en liten langrennstur, ikke fullt så bra! Og tror nok snowboardet må få samle støv litt til desverre, tror ikke ankelen er klar for det enda.

ankel kan ta laaang tid, for meg tok det nesten 2 år før jeg ikke kjente noe etter bruddet i ankel.
Bruddet hos meg var i sene feste på fremsiden av foten, fra leggen til rista.
Kan faktisk kjenne antydninger nå også en svert sjelden gang 5 år etter skaden.

Høres bra ut!
Brusk tar lang tid, men dette virker å gå etter planen!
Lykke til!

Utrolig spennende og lærerik lesning. Utrolig hva man finner på nettet når man søker etter folk med samme skade. Jeg har nesten knust det som er i ankelen (nedre del tibia og fibula mot tallus) etter en skiulykke i mars 2007, og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

MR-bilder av min ankel ser ut som en krigssone nå, og de anbefaler ikke videre operasjon pga infeksjonsfare med mer. Fortsatt en fin fin skrue etter operasjon, selv om de fjernet mesteparten av skrotet for 2 år siden. Det blir veldig artig å høre og håper du oppdaterer oss, på videre fremgang etter din "opprenskning" i fjor.

Selv veldig aktiv på ski/topptur, klatring og fjellturer, men nå har mye smerter tatt gleden totalt bort fra lange tinderanglinger og frikjøring. Bevegelighet i ankel og konstante smerter ved gange og vridning, gjør slag og lange turer til noe dritt. Klatring og terrengsykkel har blitt greia. Klatring - kontrollert fotplasseringer (isklatring - glem det). Sykling - lett med pedaltråkking.

Ankelskader og brusk er som nevnt tidligere, noe skikkelig dritt og man kan ofte regne med smerter livet ut. Det er bare å tilpasse seg, og ikke vri foten utover som du gjorde i begynnelsen. Dette gjør jeg også innimellom, og det har nå flyttet seg opp i kneet (les: brennende ubehag i kneledd). Er fortsatt hoven etter 4 år.

Det samme med den snikende leddgikten. Den kommer nok, da det er mye bein-mot-bein, så jeg sørger for å slite ut beina mine på lystbetonte ting. Foreløpig har ikke legene kommet frem til gode ankelproteser, i motsetning til for hofter og knær. Men hvem vet - kanskje vi en dag om 30 år sitter med den feite titan protesen i ankelen og er sprekere enn den spreke og løper rundt i fjellheimen på jakt etter topper man har siklet på i et langt liv.

Avstiving er også en utvei, men for funksjonsfriske (delvis) unge som oss så anbefaler de ikke det. Enda... Da blir man pinne stiv, men HELT SMERTEFRI. Fristende, men pokker hell.

Narkose er fett. Har hatt noen av dem, det var ikke bare ankelen som røyk den gangen......

Hold oss oppdatert

Mvh
Chr

Jeg er født med klumpfot og gjennomgikk masse operasjoner i ankelleddet som liten (en behandlingsform de for øvrig har slutta med for lengst). På tross av svært stivt ankelledd har jeg vært aktivt hele livet og drev blant annet med masse håndball i yngre dager, hvilket ikke er kjent for å være ankelvennlig. Har også stått mye på ski, noe som er ganske snilt mot anklene.

De siste årene har likevel den ene ankelen blitt nær kronisk vond og jeg forventer ikke at den blir bedre. Slalåm fungerer greit i moderate mengder og hvis det er løssnø eller pent preppa, mens f.eks trapper unngår jeg hvis mulig.

Heldigvis går det veldig bra med sykling og de siste 4-5 åra har det bare blitt mer sykkel, sommer som vinter. Dårlige ankler gir også ekstra motivasjon til teknikktrening. Å gå medfører raskt smerter, holder jeg meg i pedalene kjenner jeg nesten ingenting. Fjellsykling gir også ekstra mening for meg ettersom jeg kan oppleve steder som i praksis er utilgjengelig til fots for meg. Gåpartiet i Ultrabirken hata jeg nok litt mer andre, men kom igjennom og fant tilbake godflyten etter Sjusjøen.
Moral: Ankelsvake bør få statsstøtte til å drive med sykling

"runermm for President"!!! Sitat: ankelsvake bør få statsstøtte:-):-) Enig!!!

Takk for innlegg

Siden sist innlegg er jeg godt igang med spinning, men kjenner at det er "noe" der enda. Tar meg selv ofte i å løfte hælen når jeg tråkker ned, altså trå med tærne ned, må jobbe med å la være det. Ellers "klarer" jeg fortsatt ikke løpe noe særlig, prøvd tredemølle. Ubehagelig og vondt. Gå går ganske greit, men hogger til som helsikke innimellom, spesielt ved vridning. Snowboard går passe greit, vesentlig bedre enn ifjor (altså før operasjon) men ikke som det var før jeg brakk beinet. Langrenn går ganske bra nå! Det som er trøtsomt nå er at jeg er skikkelig plaget av et arr etter et dypt kutt i den ANDRE foten som jeg fikk i sommer, så halter litt på begge bena nå! Godt en ikke er hest .-D