Litt arr og sånt er vel ikke til å unngå etter noen år på sykkel. Stort sett kjører jeg etter evne, men fra tid til annen inntreffer det jo en og annen act of god eller force majeur som rykker meg ut av komfortsonen.
Jeg har så langt bare tre permanente arr på legemet etter sykling. Det første er et asfaltutslett etter at jeg tømte innholdet i framdekket i et hull i veien. Da jeg forsiktig forsøkte å manøvrere meg inn mot veiskulderen, forvandlet fremdekket seg til en uhåndterlig gelé under felgen, og før jeg visste ordet av det lå jeg på asfalten.
Den andre skaden var en kvist som traff meg på øyelokket. Hele pupillen ble fylt av blod og jeg kunne så vidt skimte lyset da øyenlegen lyste med lykt inn i øyet mitt. Synet kom tilbake etter hvert, men jeg så mye dårligere på det skadde øyet. Dvs, helt til jeg gikk til optiker for linsekontroll. Der oppdaget jeg at skaden hadde endret synet mitt fra -4.25 til -2.25, og grunnen til at jeg hadde sett så dårlig var at linsene ikke var tilpasset mitt nye skarpsyn. Dette kan altså være et alternativ til kostbare laseroperasjoner.
Den ferskeste skaden er et lavautslett fra Tenerife. Vi var en liten gruppe som syklet ned fra Teide. Guiden og fyren foran meg satte utfor på den løse lavagrusen, og jeg tenkte at de antakelig visste hva de gjorde, så jeg satte etter. Nå viste det seg at guiden var "Freeride profi" som naturligvis hadde syklet denne turen mange ganger før, og den beskjedne tyskeren som kjørte som andremann (og som etter eget sigende "ikke syklet så veldig mye"), drev med Enduro-motorsykler og konkurrerte på nasjonalt nivå i Tyskland. Man lærer visst ett og annet om å håndtere freeridesykler av å kjøre enduro også. I alle fall, jeg fant snart ut at jeg var in over my head. Da jeg forsøkte å få kontroll over riggen, gikk det som det måtte gå. Det var ikke noe dramatisk krasj, men i et front-til-front sammenstøt mellom lycra og lavastein, så vinner lavasteinen.
Resten av turen holdt jeg følge med tredjemann i gruppa (som forresten er kjent fra internett og sykkelpressen som Alpen-Zorro), og lot de to bajasene kjøre i front. Jeg knuste dem forresten i oppoverbakkene, så det så!
